Leppeløs marmelade
Leppeløs marmelade flyter over i gården.
Klissete og våte renner de, spasserende gjennom torget.
De fugtige leppene uten marmeladens spirit.
Vi kan høre de skrike etter fruktens forbudenhet.
Rennene renner regner inn i deres porer.
De leppene som ikke har smakt marmelade, på lenge.

Den forbudte frukt har ikke mettet dem på lenge.
Et skrikende monster angrep idyllen for litt.
De følsomme leppene ble brått revet opp.
Blod og avføring rant som blanda møkk.
Leppeløs marmelade flyter ensomt i mørket.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Onanistene som ikke har fått sine lepper.
De kåte mannehorene, sultne etter leppenes tilfredstillelse.
Svett, klamm og kåt, marmeladen vil fylle sine lepper.
De savnede lepper, de etterlengtende lepper.
Leppeløs marmelade glir inn i en sorgfull natt.

Bare to fingre kjenner sine lepper i natt.
Bare en ensom hand kjenner sin marmelade.
Skilt etter monsterherverket har de blitt.
Marmeladen får ikke lenger fylle sine lepper.
Kan du føle det sørgmodige teppestøv?
(Aylar Von Kuklinski, 12. mai 2012)

Skrev i går at jeg ikke skulle legge ut flere innlegg før 8 stykker hadde gjort det som står beskrevet i DETTE innlegget. Velger likevel å gjøre et lite unntak, når jeg nå i kveld har skrevet et lite dikt om tragediene som rammet Norge i fjorjuli.

77 flyvende duer på dag 22
I et land hvor ingen trodde det skulle skje,
kom til slutt stormens vindfulle terror.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I et land med barn av alle regnbuens farger
skulle en ensom, fargeløs demon legge tusen sår.

I et land hvor vi ikke har opplevd vind siden krigen,
stormet ynkelighetens sønn frem med brask og bram.

Tigerens by ble så brått offer for det utenkelige,
det brutale, det fæle og det minneverdige.

Åtte fredlige lam ble blåst bort
da Gud så en annen vei.

Hvem kunne det være?
Våre nye nordmenn?

I et land bygget på tillit og respekt,
skulle mang og enhver glemme seg bort.

I et land hvor fordommhet skulle vært et nei,
brang det nok en gang frem et ja.

I et land med flere tusen barn av regbuen,
ble skyldpåkastelsen brått satt i gang!

For hvem trodde det var en av oss selv?
Kun de færreste tenkte den tanken.

Akk nei, det kunne ikke være en nordmann,
tenkte vi – Fanden lo godt den dagen.

Helvete flyttet seg raskt,
fra et kvartal i sentrum, til en øy i fjorden.

Livredde unge barn forsøkte å rømme,
rømme vekk fra ulven i fåreklær.

Forkledd som et hjelpsomt lam,
sto en nådeløs ulv.

I et land hvor dette aldri skulle skje,
ble mynten for en dag lagt på den mørke siden.

Da vindens kraft tok slutt, la mynten seg om igjen,
og den skinte fra den dag, lysere enn noen gang.

Måtte de 77 herlige sjelene aldri bli forglemt,
aldri igjen skal noen få gjøre slik ugang.

Vi er alle barn av regnbuen,
etter regnet kommer som regel en sol.
(Aylar Von Kuklinski, 7. mai 2012)

Vik fra meg sommerens mor
Varmen brer seg over et landstrakt Norge
Våren har kommet, i alle fall for en stund
Den kalde far har lagt seg ned
Den varme mor viser igjen sitt ansikt
Russen er tidlig ute med feiringa si
Russ og rus går hand i hand
Fanden holder dem på veien
Forsøpling av tomflasker og annen drit

Bølgens hete er her i dag
Jeg føler den både med litt glede og hat
Den gir meg sløv mosjon mens jeg går i slow motion
Ikke kan jeg fatte hvor jeg skal gjøre meg av
Savner vinteren kjenner jeg
Nå er ser jeg flere folk ute i gatene
Jeg savner den mørke tiden
Jeg savner kulda
Jeg savner, mindre folk

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Skulle jeg flytte nordover kanskje?
Til tross for at mine venner er i sør?
Nei, vekk med skitpraten
La meg få be om litt mer regn i alle fall
Regn, regn, regn i døser og spann
La ikke sola skinne for mye
Det kan fort ta livet fra en ussel autist
Jeg er mørkets venn
Jag sola bort, langt, langt bort
For jeg vil ha mørket
Jeg vil ha mørket
Slukk lyset!

Jeg svetter, og jeg hater svette
Svette minner meg om gamle folk
Svette minner meg om fotballfreaks

Svette minner meg om sport.
Sport stinker, gamle folk stinker

Æsj..
Nei, gi meg vinteren tilbake.
I alle fall; la regnet strømme til!
Og slukk den jævla lyskasteren!!!
(Aylar Von Kuklinski, 2. mai 2012)

Det har tatt en tid siden jeg i mai i fjor skrev diktet “Jeg er stygg”.
Da jeg skrev det hadde jeg på forhånd ingen forventninger av hvilken populæritet det skulle få, noe det fikk.

Mange facebook-likes, og flere kommentarer. Diktet skrev jeg rett etter at to fjols av noen jentunger hadde blitt tatt på fersken da jeg overhørte noe den ene av de hadde sagt om meg.
Småjenter riktignok, men jeg valgte likevel å ta det videre, ta dritten de hadde om meg, forså å gjøre det om til noe, et dikt!

Man skal ikke se bare det negative i det negative, og man skal ikke alltid se bare det positive i det positive heller.
Desto flere sider man ser, og lærer av, desto mer vokser vi som mennesker.

Jeg lærte egentlig ikke noe konkret da jeg skrev det diktet, annet enn at det er flere som ikke mener jeg er stygg. Men noe jeg lærte var at det var to “venninner” som ikke var venninner av meg likevel!
Nok om fortiden. I denne beskjedne mai-natta, snart ett år senere har jeg nå valgt å filmatisere diktet “Jeg er stygg” som jeg skrev den 18. mai 2011.

Filmatiseringen er kanskje enkel, men den er likevel veldig meg!

Dersom noen ønsker å lese det diktet selv, kan dere klikke her!
Men da skal jeg se ferdig en Valentinspessiall-episode av “The Muppet Show”!

Vi reblogges!

– Mens jeg kravler meg opp
Rastløs og utemmelig ville jeg seire deg
Ville så fryktelig kapre deg og dine venner
Jeg stormet med mitt og stormen kom tilbake
Det ble kjølig en periode, så stilnet det igjen
Stormen blåste bort noen, ikke alle står igjen

Noen nye vant veien til meg i stormen
Skulle kanskje ikke gjort det
Men gjort er og blir gjort
Vokteren dens vakter fant meg til slutt
Min straff måtte jeg ta
Den svidde, og jeg kjenner kløen fremdeles

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ordene kom så alt for brått
For noen ble det alt for rått
Ikke alle tålte det
Noen ville ikke høre det igjen
Nye handycap ble jeg iført
Nå har utfordringen blitt større

Kanskje, og bare kanskje skal jeg seire
Jeg trenger at du tror på meg
Og at du ikke går din vei
Jeg kan rope høyt og bråke fælt
Bare ikke løp din vei
Ikke la meg sitte igjen forjeves

Vi lever ikke i en verden ment for behag
Ubehag er noe vi alle må takle
Du som jeg, jeg som deg, du som alle andre
La oss ikke tre bein på oss selv
Jeg vil ikke miste enda et lem
Desto færre hender, desto tyngre blir konkurransen
Men en gang ligger jeg der, høyt oppe
Det er bare snakk om tid
Det er bare snakk om tid..
Det er bare snakk om tid…

Aylar Von Kuklinski, 27. april 2012

Tålmodigheten i meg har vart lengre enn forventet. Årlig uvane har det blitt å tråkke på miner.
Sommeren gir meg en naiv følelse. Jeg løper mot minefeltet, uredd. Steg for steg mot årets eksplosjon.
Deretter skal jeg bruke en hel høst på å sy meg sammen igjen. Til våren er jeg igjen lappet og klar – Klar for en ny smell.

Mennesket i meg er ikke det det engang var. Rovdyret har tredd i min sjel.
Kom hit, kom hit, jeg skal være din venn. Men kom deg ut igjen før varulven våkner.
Om dagen er jeg sløv og snill, men om natten er jeg farlig som få. Skinkestek skal det også bli i år.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Du sa at du elsket meg, jeg ble loddrett forført etter dine ord.
Nå er det du som kryper om nåde. Rollene er byttet om.
Du er min ynkelige slave. Så ynkelig, så ynkelig.

Selv om jeg har satt deg fri for lenge siden – Du kryper for meg enda.
Jeg sier du kan gå, men du er fremdeles her. Sårene dine legger seg ikke i demonens hule.
Så lenge du blir hos meg, noe som er frivillig – Vil du alltid være en skygge av fortapelsens sjel!
(Aylar Von Kuklinski, 25. april 2012)

Lille Tims vei til et nytt sted
En skjønn liten gutteunges skolestart er snart i gang. Tikk, takk, tikk takk, uret tikker en liten sang.
Gledesfull og spent han i sin seng ligger nå, en flott første skole dag han håper på å få.
Lille Tim sover ikke, får det ikke til. Så spent på å få nye venner, spenningen gjør tankene vill.
En brå bevegelse blir gjort når klokken ringer. Opp av sengen, og mot matet han springer.

Pusse tenna i en fei, Lille Tim ser seg selv i speilet – Hei på dei!
Frokosten kjøres ned på rekordtid, og maven er nå full. På med ramselen, ikke noe tull.
En innpåsliten mamma må klemmes varmt. Så nå ut på skoleveien, været er også klamt.
Venstre, høyre, frem, venstre og litt på skrå. Lille Tim er et gledesbarn, munter som svært få.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sprek og lystig løper et lite barn. Et nyvasket, lyst hår av ekte, menneskelig garn.
Løpe, løpe, klokken er halv ni. Anpusten og spent – Å du store ti!
Minuttene nærmer seg, steg for steg. Ingen skal komme å si, at Lille Tim er treg.
Forfjamset og aktiv, snart er han der. Nyvasket hår, og helt nye klær.

Men som alt annet, er det lett å glemme seg bort. Noe unikt kom bort, så alt for fort.
Et smell hørtes plutselig over hele gata. Nå ligger han der, ihjelblødd på flata.
En grå Chevrolet rakk ikke stoppe. En tragedie skulle denne skoledag toppe.
Lille Tim rakk aldri skolen, hans sjel fant et annet sted. Nå sitter han der oppe, og har fått evig fred <3
(Aylar Von Kuklinski, 14. april 2012)

Hei Belle, min skjønnhet av flere ledd. Sammen har vi blitt samboere denne uken, hvordan syns du det har gått?
Din fagre, skjønne kropp, ditt hårete, usosiale kryp. Om natten er du aktiv, om dagen sover du så søtt.
Du kryper frem og tilbake i ditt bur av glass, og følger med meg selv når jeg går inn på dass.
Spindelvevmonsteret i deg kan ingen måle seg opp mot av mine andre venner, bare du kan det.
I mine øyne er du intet udyr – Kast skam på de som mener og sier det – De er bare uvitne!

Ikke noe vondt ligger i deg, du spiser sirissler og andre mindre kryp for å overleve, akkurat som meg.
Nei, Belle, vi er vist ikke vegetarienere, du liker insekt og jeg spiser gris. Dyr begge deler.
Måtte du ikke få lov til å dø fra meg for tidlig, måtte du vare i minst åtte lange år, åtte fine år!
Jeg elsker ditt vesen, og de som hater deg kan bare henge seg i et tau, de liker vi ikke!
En ting er å ha respektfull frykt for deg, noe annet er å hate deg.
Så vidt jeg vet har du jo ikke gjort noen noe vondt, og da er eventuelt hatet bunnløst grunnløst.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi kaster oss inn i nye dager sammen. Vi lever hver våre liv, noen øyeblikk deler vi.
Jeg skal aldri gi deg grunn til å være redd, jeg skal gi deg trygghet til døden tar deg fra meg.
Tirsdag 10. april krøyp du inn til mitt blodfattige, frosne hjerte, der er bare du, og noen få til.
Sammen med mine beste venner skal du alltid være i mitt hjerterom, du er en av mine nærmeste nå.
Du kan alltid kunne be meg om noe, lag en lyd mot ditt glass om det er noe – Noe som helst!
Omså jeg sover en mørkkledd natt skal du bare si ifra – Vi er samboere vi to, og verdens trådevenner.
Kakk, kakkelakk – Nå er mine ord utspinnet for denne gang – La oss avslutte med en liten sang.
Min sangstemme tar vi privat, den trenger ikke deles. Takk for at du ville flytte inn hos meg,
min lille Belle Virginia <3
(Aylar Von Kuklinski, 12. april 2012)

Fridderiet til fortapelsens ark
En sjalatanns hjerte er hardt og vått, det vil fryse deg ute om nødvendig.
Du kan søke fred og støtte i denne mannens åsted, men ikke forbli der.
Før eller senere vil han ut av sitt hjerte rive deg løs, rota rives med tærne.
Han vil såre deg når han en gang er gått lei, klippe av deg skam, men også
livsglede, ære og motivasjon til å vandre videre.

Horribelt at enkelte aldri lærer sin svartekunst om å ikke gro av sine feil.
Det er de samme skallebanka fjolsa stort sett hvert minutt for timen,
pervers kan nærmest derres glede for selvfortapelse av tidens vann virke.
Den mindreverdte som bruker en eneste time av sitt liv på hans luftslott,
fortjener selv å bli blåst i lufta som en fastbundet kylling, med avskjært hals.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forblør du i natt er det ingen som vil senke sin tårekanal for deg!
Alt for lenge har du danset med din egen falskhet for å bli hans venn,
du ante lite da om at du hadde sett djevelens sorte blikk, men desperasjonen
for å bare ha èn som hørte på deg en tid, uansett hva det var.. Den lot den falle.
Nå gikk han lei deg – Han klarte omsider kle deg naken for de løyner du serverte.
Fremsto som en bedre gjorde du for å bli godtatt av han, nå kan du kladre deg selv!
For da han forsto at du ikke var den vennen du gjorde deg til,
bare for å få hans støtte, tid og akstept, gjorde deg atter en gang forlatt,
når han nå gjennomskuet ditt usselige, desperate vesen mot godkjennelse!

Om du bare hadde spilt deg selv, så hadde du i alle fall hatt han der nå.
Råtten og stinkende er ditt vesen blitt, du drikker for å glemme,
sminker deg for å forsvinne i en annens perfekthet.
Dumpet i en pose er du blitt som det avfallet du er,
nå drar han seg ut bakgården, snart fôres du din hundene.
Smerten i deg og lengselen har fått deg til å glemme,
blødende ligger du igjen som et null av påtrengthet, løyndom og dumskap.
Djevelens fåregård ble din siste rute – Snapp, snipp, snute – Du er ute!

Skulle du mot all formodning blitt skydd tilbake i live på nytt!
Fortsett i den drakten du døde i, for noe annet vil ingen gjennkjenne deg i,
du valgte som alt for ung din rolle som noen annen, og noe annet vil du ikke bli.
Du er fortapelsens datter, ei lita hore av falskhetens løyner etter å bli sett og hørt!
Ingen vil denne natten høre deg skrike, dine venner kjenner ingen samvittighet,
for de var aldri dine venner, de var din rollefigurs venner – Deg kjenner ingen!
Noen som ingen har kjent, vil noen gang bli sørget over – Du drepte deg selv!
Du går igjen som et sjeleløst vesen med pusten i behold, men vesenet ditt,
det ga du noen andre! Originaliteten var ikke helt deg, du valgte kopi av andres
forventninger, og stumpte deretter!
Takk, for ditt utslipp, hvor vil du fortsette din aller siste natts reise?
(Aylar Von Kuklinski, 4. april 2012)

Billebille-veggiss
Lille bille på veggen der, hvem har mest klær i landet her?
Ikke svar, jeg driter i det – Jeg vet det ikke er meg så!
Lille bille, et litte trykk fra meg, og du er død – Død, død død!
Lille bille, lille bille, du som kryper i kjelleren min. Fårikål til lunsj?
Lille bille, skal jeg ta den nåla i jakka mi og stikke deg?
Du dryper som en liten søppelvogn bortover et torg,
redd for å bli most av den store, stygge bilen!

Med dine små bein kommer du deg unna, som et svin.
Hey bille, du er et svin – Uten pote, hale og pels.
Billebillebillebillebillebille – Kryp oppover mine lår!
Billebillebillebillebillebille – Skrap min gåsehud!
Kryp i min nabos kjeft i natt, dypt inne i mørket!
La hun kveles – Og kom ut av rævhølet som en gjenfødt!
Billebillebillebillebillebille – Hva faen får meg til å gidde?
(Aylar Von Kuklinski, 2. april 2012)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå