Det har tatt en tid siden jeg i mai i fjor skrev diktet “Jeg er stygg”.
Da jeg skrev det hadde jeg på forhånd ingen forventninger av hvilken populæritet det skulle få, noe det fikk.

Mange facebook-likes, og flere kommentarer. Diktet skrev jeg rett etter at to fjols av noen jentunger hadde blitt tatt på fersken da jeg overhørte noe den ene av de hadde sagt om meg.
Småjenter riktignok, men jeg valgte likevel å ta det videre, ta dritten de hadde om meg, forså å gjøre det om til noe, et dikt!

Man skal ikke se bare det negative i det negative, og man skal ikke alltid se bare det positive i det positive heller.
Desto flere sider man ser, og lærer av, desto mer vokser vi som mennesker.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg lærte egentlig ikke noe konkret da jeg skrev det diktet, annet enn at det er flere som ikke mener jeg er stygg. Men noe jeg lærte var at det var to “venninner” som ikke var venninner av meg likevel!
Nok om fortiden. I denne beskjedne mai-natta, snart ett år senere har jeg nå valgt å filmatisere diktet “Jeg er stygg” som jeg skrev den 18. mai 2011.

Filmatiseringen er kanskje enkel, men den er likevel veldig meg!

Dersom noen ønsker å lese det diktet selv, kan dere klikke her!
Men da skal jeg se ferdig en Valentinspessiall-episode av “The Muppet Show”!

Vi reblogges!

– Mens jeg kravler meg opp
Rastløs og utemmelig ville jeg seire deg
Ville så fryktelig kapre deg og dine venner
Jeg stormet med mitt og stormen kom tilbake
Det ble kjølig en periode, så stilnet det igjen
Stormen blåste bort noen, ikke alle står igjen

Noen nye vant veien til meg i stormen
Skulle kanskje ikke gjort det
Men gjort er og blir gjort
Vokteren dens vakter fant meg til slutt
Min straff måtte jeg ta
Den svidde, og jeg kjenner kløen fremdeles

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ordene kom så alt for brått
For noen ble det alt for rått
Ikke alle tålte det
Noen ville ikke høre det igjen
Nye handycap ble jeg iført
Nå har utfordringen blitt større

Kanskje, og bare kanskje skal jeg seire
Jeg trenger at du tror på meg
Og at du ikke går din vei
Jeg kan rope høyt og bråke fælt
Bare ikke løp din vei
Ikke la meg sitte igjen forjeves

Vi lever ikke i en verden ment for behag
Ubehag er noe vi alle må takle
Du som jeg, jeg som deg, du som alle andre
La oss ikke tre bein på oss selv
Jeg vil ikke miste enda et lem
Desto færre hender, desto tyngre blir konkurransen
Men en gang ligger jeg der, høyt oppe
Det er bare snakk om tid
Det er bare snakk om tid..
Det er bare snakk om tid…

Aylar Von Kuklinski, 27. april 2012

Tålmodigheten i meg har vart lengre enn forventet. Årlig uvane har det blitt å tråkke på miner.
Sommeren gir meg en naiv følelse. Jeg løper mot minefeltet, uredd. Steg for steg mot årets eksplosjon.
Deretter skal jeg bruke en hel høst på å sy meg sammen igjen. Til våren er jeg igjen lappet og klar – Klar for en ny smell.

Mennesket i meg er ikke det det engang var. Rovdyret har tredd i min sjel.
Kom hit, kom hit, jeg skal være din venn. Men kom deg ut igjen før varulven våkner.
Om dagen er jeg sløv og snill, men om natten er jeg farlig som få. Skinkestek skal det også bli i år.

Du sa at du elsket meg, jeg ble loddrett forført etter dine ord.
Nå er det du som kryper om nåde. Rollene er byttet om.
Du er min ynkelige slave. Så ynkelig, så ynkelig.

Selv om jeg har satt deg fri for lenge siden – Du kryper for meg enda.
Jeg sier du kan gå, men du er fremdeles her. Sårene dine legger seg ikke i demonens hule.
Så lenge du blir hos meg, noe som er frivillig – Vil du alltid være en skygge av fortapelsens sjel!
(Aylar Von Kuklinski, 25. april 2012)

Lille Tims vei til et nytt sted
En skjønn liten gutteunges skolestart er snart i gang. Tikk, takk, tikk takk, uret tikker en liten sang.
Gledesfull og spent han i sin seng ligger nå, en flott første skole dag han håper på å få.
Lille Tim sover ikke, får det ikke til. Så spent på å få nye venner, spenningen gjør tankene vill.
En brå bevegelse blir gjort når klokken ringer. Opp av sengen, og mot matet han springer.

Pusse tenna i en fei, Lille Tim ser seg selv i speilet – Hei på dei!
Frokosten kjøres ned på rekordtid, og maven er nå full. På med ramselen, ikke noe tull.
En innpåsliten mamma må klemmes varmt. Så nå ut på skoleveien, været er også klamt.
Venstre, høyre, frem, venstre og litt på skrå. Lille Tim er et gledesbarn, munter som svært få.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Sprek og lystig løper et lite barn. Et nyvasket, lyst hår av ekte, menneskelig garn.
Løpe, løpe, klokken er halv ni. Anpusten og spent – Å du store ti!
Minuttene nærmer seg, steg for steg. Ingen skal komme å si, at Lille Tim er treg.
Forfjamset og aktiv, snart er han der. Nyvasket hår, og helt nye klær.

Men som alt annet, er det lett å glemme seg bort. Noe unikt kom bort, så alt for fort.
Et smell hørtes plutselig over hele gata. Nå ligger han der, ihjelblødd på flata.
En grå Chevrolet rakk ikke stoppe. En tragedie skulle denne skoledag toppe.
Lille Tim rakk aldri skolen, hans sjel fant et annet sted. Nå sitter han der oppe, og har fått evig fred <3
(Aylar Von Kuklinski, 14. april 2012)

Hei Belle, min skjønnhet av flere ledd. Sammen har vi blitt samboere denne uken, hvordan syns du det har gått?
Din fagre, skjønne kropp, ditt hårete, usosiale kryp. Om natten er du aktiv, om dagen sover du så søtt.
Du kryper frem og tilbake i ditt bur av glass, og følger med meg selv når jeg går inn på dass.
Spindelvevmonsteret i deg kan ingen måle seg opp mot av mine andre venner, bare du kan det.
I mine øyne er du intet udyr – Kast skam på de som mener og sier det – De er bare uvitne!

Ikke noe vondt ligger i deg, du spiser sirissler og andre mindre kryp for å overleve, akkurat som meg.
Nei, Belle, vi er vist ikke vegetarienere, du liker insekt og jeg spiser gris. Dyr begge deler.
Måtte du ikke få lov til å dø fra meg for tidlig, måtte du vare i minst åtte lange år, åtte fine år!
Jeg elsker ditt vesen, og de som hater deg kan bare henge seg i et tau, de liker vi ikke!
En ting er å ha respektfull frykt for deg, noe annet er å hate deg.
Så vidt jeg vet har du jo ikke gjort noen noe vondt, og da er eventuelt hatet bunnløst grunnløst.

Vi kaster oss inn i nye dager sammen. Vi lever hver våre liv, noen øyeblikk deler vi.
Jeg skal aldri gi deg grunn til å være redd, jeg skal gi deg trygghet til døden tar deg fra meg.
Tirsdag 10. april krøyp du inn til mitt blodfattige, frosne hjerte, der er bare du, og noen få til.
Sammen med mine beste venner skal du alltid være i mitt hjerterom, du er en av mine nærmeste nå.
Du kan alltid kunne be meg om noe, lag en lyd mot ditt glass om det er noe – Noe som helst!
Omså jeg sover en mørkkledd natt skal du bare si ifra – Vi er samboere vi to, og verdens trådevenner.
Kakk, kakkelakk – Nå er mine ord utspinnet for denne gang – La oss avslutte med en liten sang.
Min sangstemme tar vi privat, den trenger ikke deles. Takk for at du ville flytte inn hos meg,
min lille Belle Virginia <3
(Aylar Von Kuklinski, 12. april 2012)

Fridderiet til fortapelsens ark
En sjalatanns hjerte er hardt og vått, det vil fryse deg ute om nødvendig.
Du kan søke fred og støtte i denne mannens åsted, men ikke forbli der.
Før eller senere vil han ut av sitt hjerte rive deg løs, rota rives med tærne.
Han vil såre deg når han en gang er gått lei, klippe av deg skam, men også
livsglede, ære og motivasjon til å vandre videre.

Horribelt at enkelte aldri lærer sin svartekunst om å ikke gro av sine feil.
Det er de samme skallebanka fjolsa stort sett hvert minutt for timen,
pervers kan nærmest derres glede for selvfortapelse av tidens vann virke.
Den mindreverdte som bruker en eneste time av sitt liv på hans luftslott,
fortjener selv å bli blåst i lufta som en fastbundet kylling, med avskjært hals.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Forblør du i natt er det ingen som vil senke sin tårekanal for deg!
Alt for lenge har du danset med din egen falskhet for å bli hans venn,
du ante lite da om at du hadde sett djevelens sorte blikk, men desperasjonen
for å bare ha èn som hørte på deg en tid, uansett hva det var.. Den lot den falle.
Nå gikk han lei deg – Han klarte omsider kle deg naken for de løyner du serverte.
Fremsto som en bedre gjorde du for å bli godtatt av han, nå kan du kladre deg selv!
For da han forsto at du ikke var den vennen du gjorde deg til,
bare for å få hans støtte, tid og akstept, gjorde deg atter en gang forlatt,
når han nå gjennomskuet ditt usselige, desperate vesen mot godkjennelse!

Om du bare hadde spilt deg selv, så hadde du i alle fall hatt han der nå.
Råtten og stinkende er ditt vesen blitt, du drikker for å glemme,
sminker deg for å forsvinne i en annens perfekthet.
Dumpet i en pose er du blitt som det avfallet du er,
nå drar han seg ut bakgården, snart fôres du din hundene.
Smerten i deg og lengselen har fått deg til å glemme,
blødende ligger du igjen som et null av påtrengthet, løyndom og dumskap.
Djevelens fåregård ble din siste rute – Snapp, snipp, snute – Du er ute!

Skulle du mot all formodning blitt skydd tilbake i live på nytt!
Fortsett i den drakten du døde i, for noe annet vil ingen gjennkjenne deg i,
du valgte som alt for ung din rolle som noen annen, og noe annet vil du ikke bli.
Du er fortapelsens datter, ei lita hore av falskhetens løyner etter å bli sett og hørt!
Ingen vil denne natten høre deg skrike, dine venner kjenner ingen samvittighet,
for de var aldri dine venner, de var din rollefigurs venner – Deg kjenner ingen!
Noen som ingen har kjent, vil noen gang bli sørget over – Du drepte deg selv!
Du går igjen som et sjeleløst vesen med pusten i behold, men vesenet ditt,
det ga du noen andre! Originaliteten var ikke helt deg, du valgte kopi av andres
forventninger, og stumpte deretter!
Takk, for ditt utslipp, hvor vil du fortsette din aller siste natts reise?
(Aylar Von Kuklinski, 4. april 2012)

Billebille-veggiss
Lille bille på veggen der, hvem har mest klær i landet her?
Ikke svar, jeg driter i det – Jeg vet det ikke er meg så!
Lille bille, et litte trykk fra meg, og du er død – Død, død død!
Lille bille, lille bille, du som kryper i kjelleren min. Fårikål til lunsj?
Lille bille, skal jeg ta den nåla i jakka mi og stikke deg?
Du dryper som en liten søppelvogn bortover et torg,
redd for å bli most av den store, stygge bilen!

Med dine små bein kommer du deg unna, som et svin.
Hey bille, du er et svin – Uten pote, hale og pels.
Billebillebillebillebillebille – Kryp oppover mine lår!
Billebillebillebillebillebille – Skrap min gåsehud!
Kryp i min nabos kjeft i natt, dypt inne i mørket!
La hun kveles – Og kom ut av rævhølet som en gjenfødt!
Billebillebillebillebillebille – Hva faen får meg til å gidde?
(Aylar Von Kuklinski, 2. april 2012)

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Døden er korridoren jeg vet at mange har flyktet inn i, og aldri kommet ut igjen.
Nøyaktig når vi ble kjent, det vet jeg ikke, men tiden har ikke vært lang.
Da jeg kontaktet deg første gang, fryktet du det verste – Ventet på kritikk.
Men, av meg fikk du aldri kritikk. Jeg så ditt mesterverk, ditt talent.
Innen teknisk kreativitet er du en Gud – Kjenner ingen bedre.

Lei er du, sliten er du.
Vi har så vidt rukket å bli kjent,
og nå vil du bare gå din vei.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Felles har vi det at vi har blitt sviktet av våre venner.
“Jeg bryr meg masse om deg” – en dag,
“Farvel, jeg orker deg ikke mer”, neste dag…
Slike venner har vi hatt felles, det har vi funnet ut.

Godt forstår jeg at du ikke orker mer.
Jeg har vært der selv, med utgansknappen like ved.
Akk og ved så bittert at vi bor så langt unna.
Vi har ikke en gang møttes.

Kanskje har du hørt det meste jeg har å si,
fra andre før, fra folk som senere har sviktet deg.
Og lite hjelper det at jeg også sier at jeg vil ikke det,
for du har opplevd det før, de gode ordene,
senere det vonde sviket.

Du har ringt meg en natt, da ble det en time.
Vit at du skal kunne ringe meg igjen, drit i klokka!
Jeg vil ikke se deg reise vekk, jeg vil ikke lese om det.
“Hvil i fred” x ukjent antall på facebook,
jeg vil ikke finne din vegg sånn!

Fordi at jeg bryr meg om deg, sier jeg nettopp dette;
Meg kan du ringe til, komme til skrive til;
alltid!

Og jeg vet du har hørt det fra andre før, som ikke holdt ord:
Men jeg vil aldri forlate deg!
Fordi, jeg er glad i deg <3
(Aylar Von Kuklinski, 27. mars 2012)

Papir
På et hvitt ark kan man skape en ny verden.
Med helt blanke ark, kan du skrive det enestående.
Krystaller og luftslått, blodhunder og trampoliner, alt finnes der.

Ord korte som få, utvikler seg til milelange strå.
Ord blir til setninger, setninger blir til linjer.
Kjærlighet, glede, hat, tomhet, fullhet, – alt har plass.
Husker du det du skulle huske i går, ikke?
Bra du skrev en huskelapp, den henger på kjøleskapet.

Pennen hos deg skriver et brev,
ett gammeldags ett, men med nylig glede.
Ikke på lenge har din gode venn fått noe mer personlig,
hva er vel elektronisk mail i forhånd?

Noen har ord som rimer, noen har ord som griner,
andre har ord som smiler, mens noen har ord som forvirrer,
skremmer, gir intet menning, gir masse mening,
gir sånn middels mening..

Papir er ikke bare papir som en gang har vært et tre.
Hvis ett papir ikke veier noe,
hvorfor veier da 100 papir noe?

Noen regner på det på jobben,
andre skriver på det på skolen,
og han minsten, tegner på det
hjemme.

Papir er papir, men så mye mer.

Papir er kart, papir er en skisse,
papir er en drøm, papir er kunst,
papir er regnskap, papir er kunskap.
Papir er brev, papir er innpakkelsen
på julaften og bursdagen.

Intet er det papir ikke kan være.
Papir kan være selvskadingsvåpenet,
papir kan være livredningsmiddelet.

Papir kan være din personlige tørke-anus-slave,
er det noe mer det skal være før det stenger i aften?
(Aylar Von Kuklinski, 12. mars 2012)

Du feite, dinglende, nedsyra – God natt!
Vil du gifte deg med meg?
Du har allerede forgiftet meg.
Vi har vært venner lenge, og vi er den fremdeles.

Ikke missforstå, men vi burde kutte litt kontakt,
du er ikke bra for meg, du er alt for oppfyllende.
Mester på forskjellige former har du blitt,
mitt liv tok du helt forgitt.

Du tok mye av min tid,
og ga meg en del tilbake,
på godt og vondt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi møtes hipt og ofte,
du har vært både hard og våt,
myk og seig, salt og kvalmende.

 Leger og sneglefilosofer vil ha deg forminsket,
og til en grad har de smertelig rett.
Du skader tennene mine,
du skader min hud.

Likevel, jeg lar deg etse meg opp,
som en syre i fritt lekeland.

 Kanskje er du skapt i djevelens laboratorium,
enten du kommer fra Freia eller Coca Cola,
Kims, Stabburet eller noe helt annet!

For mye av deg er ikke sunt,
du er overmettelig, giftig og humørvariert.

Vi har elsket og lidd, du har kommet inn og ut av kroppen min.
Som godteri, brus eller annen junkfood først,
deretter som bæsj i kloakkens avgrunn.

Frukt og sunt er ikke din mest identiske bror,
men nå må broren din likevel få slippe mer til.
Slapp av, jeg vil aldri kutte deg helt,
jeg elsker deg for mye.

 Men jeg må ignorere deg litt fremover,
for at du ikke skal rive kroppen min for tidlig,
for at du ikke skal fortykke blodet mitt, og gi meg propp,
for at du ikke skal senke mitt hjerte,
og også meg!
(Aylar Von Kuklinski, 11. mars 2012)