fjorårets vennskap så sitter jeg her igjen da, med denne følelsen hvor ble det egentlig av vårt vennskap? det bare forsvant ved høsten som kom, og gikk. jeg elsket deg den gang, jeg savner deg nå vi lo sammen, lo av andre og hverandre du tilkalte meg etter du var ferdig på jobb, vi skulle møtes igjen noen minutter
nå er du bare her, uten å svare meg mer jeg var dum og sa ting jeg ikke burde jeg angrer bittert på ting jeg sa da forelskelsen blendet meg, og jeg ble redd alderen oss i mellom gjorde meg så usikker hvorfor skulle alt bli sånn det ble?
ingen kunne klemme meg som du ingen kunne oppmuntre meg sånn plutselig skulle jeg bare ikke høre mer verken av din stemme eller sjarm vet du har dine forpliktelser jobb og familie som ikke jeg har hadde likevel håpet på et svar
om jeg bare fikk vite om det fortsatt er håp hva du tenker om vårt vennskap i dag vi hadde noe helt magisk vi to er all sanden bare glidd bort med vinden?
kjære venn, kan du hver så snill, hvis meg litt nåde.. jeg angrer, og har savnet deg et veldig langt år nå….
Avskummets tomsjel Blek som blekningsmiddel, motbydelig som brekningsmiddel. Ditt vesen er ynkelig, din tøffhet eksisterer ikke.
I skjulte spor titter du frem, anonymiteten skjuler deg litt. Dagens vitenskap vet bedre, jeg kan se ditt fallne liv.
Så stor og tøff bak dine venners skulder, så stor i ord gjennom den virtuelle skog. Men sannheten er svak og ærlig, du er bare en selvgod egoist.
Dame du har her og nå, men kjærlighet vet du ikke av. Når hun spenningen har gått lei, er du igjen alene.
Hakk på meg og mange andre nå, det er bare deg selv du bedrar. Liten, lyshåret og stygg liten guttunge, skinnet bedrar, og livet varer ikke evig.
Som en vis mann vil jeg råde deg frem, til tross for alle dine gale steg. Tråkk ikke over de som ligger nå, snart skal de alle reise seg, – Da blir ikke maken din til å overleve!
Hevnerens barn, barn 91 Som et lyn fra helvete dalte en sort tåke ned. Et barn kom til jorden sommeren 91. Det skulle bli elsket av sine kjære, så ble det sånn. Med årene har barnet vokst, utviklet sine evner. Det har begynt å huske hvem det en gang var. Det har begynt å skjønne hvem det er. Barnet lærte tidlig å føle mørkets krefter. Barnet lærte kvikt å leve alene uten andre.
Avhengighet falt som en svakhet. Det barnet ville ikke leve som svak. Men svakt ble det en stund, det bandt seg. Han bandt seg fast til idioter av Guds tivoli. Han bandt seg fast til følser fra hjertets tåpe!
All godhet og vennlighet rundt påvirket han. Styrken i de blodige årene stupte dramatisk. En gang kom en piskende påminnelse! Barnet ble igjen alene, og fant igjen sine røtter! Hatet ble barnets styrke, hatet ble dets visdom.
De som tråkket på han skulle snart brenne. Fordømt skulle de være i fortapelsens hage! Han klipte dem alle vekk fra plenen, en etter en! Hodene rullet, og blodet skulle renne!
Ingen skulle få knuse han igjen! Forhåndsreglene ble skapt med tiden. Og styrken ble gjennomfødt. Gjenskapt av hevnerens barn. Menneskehetens fiende nr.1.
Alt er et ork Alt er blitt et ork. Å stå opp er anstrengende. Å gå ut er kvelende. Direkte livsfarlig!
Butikken er et mindre mareritt. Så mange folk jeg føler meg utrygg på. Jeg er skjelven og skvetten, alt er så katastrofalt. Sikker på at alt skal gå til helvete. De glade parret der borte, sikker på at de ser på meg. Den gamle damen i hjørnet, hun kan komme bort til meg når som helst. Frykter at en vilt fremmed skal komme og snakke med meg. Avskyr virkelig å stoppe opp å prate med folk. Kan ikke folk la meg være?
Neinei, ikke han igjen… Han er alltid så pratsyk… Føler at irritasjonen er på topp. Positiviteten har nådd mørkets bunn. Ingen ting som skjer, likevel skjer alt når jeg ikke er til stede. Ingen venner, ingen venner – Alt er helt tomt!
Helt alene i en stor skummel bygdeplass. Helt alene fult av skumle mennesker. Det barnet der borte, sikker på at det vil meg vondt. Kjære vene, hva har jeg gjort for å fortjene den følelsen.
Personlige vendetta Jeg driter i deg. Jeg driter i hva som måtte skje i fremtiden. Jeg driter i hvor angrende du måtte være. Jeg driter i hvor dum du føler deg. Jeg driter i dine teite venner.
Du var aldri mer enn mas for meg. Et helvetes overflod med slaveri. Mine lenker er klippet, og du er så fuck`ed! Utrolig at jeg ikke har kastet opp. For ditt vesen var motbydelig.
Tenk deg så ensom at ikke en gang lysets hjerter kan fylle glede. Forgitt blir det meste tatt, i dag er det svakt å være deprimert. De som skriver om smerte ses på som oppmerksomhetssyke. Forfalt har de uvitendes moral gjort for veldig lenge siden. Vis en tåre til verden, og du er på egen hånd, ingen tørr hjelpe.
Kokkonøttforbundet gjør det påbudt å smile tross svidde hjerter. Et helvetes idiotiland blomstrer opp på stolthet og fordommer. Kle deg svart, og du skal utstøttes fra de andre enn deg selv. De sier; Hvis du går i svart, er det ingen vei tilbake! Takk om det stemmer, for jeg trives best alene! Heller alene, uten de blindes selskap.
Porselenshjertet Råttent mugg er over alt i kveld. Kan se mitt hjerte i et glassbur. Kommer jeg for nært knuses glasset Og mitt hjerte druknes i eget blod.
Barberkniven rundt mine fingre, klar til forsvar. Kom ikke for nærme en slagen mann. Jeg kan lett kutte deg i stykker – Ikke bare meg selv! Tro ikke at du kjenner min skjebne, du er ikke meg.
Mitt hjerte er som rustent porselen. Bitene kan fort rystes vekk fra hverandre. Helvete brenner av mine fingre, min skitne hud. Forbrent hud krøller seg oppover, livet stinker.
En sort røyk skapt av selvpåtennelse dekker et nettverk. Selvforaktens virus sprer seg i taperens årer. Klipp mine ledninger nå. Koble meg av!
Med djevelens vinger vil jeg bare fly bort. Bort fra den helsikkes planeten. Med mine fienders blod oppover knærne.. Mr. Sabotasje, Selvforaktelse og Ensom.
Hjertets gudinne – S.H.M.M Jeg kjenner ei jente så god og så varm. Ei jente man ikke finner maken til. Ikke har jeg kjent henne store tiden. Men hun er hele mitt hjerte for det. Rødlige hår fyller hennes snille fjes. Possere kan hun som få, se jeg smiler nå. I mai måned traff jeg henne endelig. Da hun dro igjen kom mine dyreste tårer. For intet gull på klodens jord vil jeg henne bytte. For meg er hun alt.
Håpet i meg sier jeg skal se henne igjen snart. Savnet lever daglig. Avstanden er så utrolig stor. En avstand som er vond å svelge. For meg er hun mitt dyrebareste gull. Min beste, mest uerstattelige venn. Jeg vil se henne bli gammel, aldri se henne dø. For henne vil jeg leve evig. Hun er mitt hjertes pumpemaskineri. Mine håps motiver, min gledesfugl.
Tvilen er for lengst tappet vekk. Støtte henne vil jeg alltid gjøre. Forskjellige fra hverandre er vi. Men jeg elsker henne dypt likevel. Ingen dag uten at jeg tenker på henne. Ingen natt uten et sjeldent savn. Måtte tiden ikke bli alt for lang. Jeg vil, jeg vil, jeg vil se henne igjen! Kjære du som jeg beskriver nå; – Hva har jeg gjort for å få deg som min venn? <3 Jeg elsker deg! (skrevet 18. juni 2012)
Djevelens godhet varmer nok En mann vil ikke falle for den han er. Han bør ikke falle for den han ikke er heller. Ti tusen fristelser omfavner han daglig. Fristelser i alle Lucifers farger. Foreldrene fortalte han å være sparsom og tålmodig. Ungdomstiden sa det motsatte. Han vandrer i en blomstereng. Hver blomst har en egen mening. Fargene har hver sin historie. Så også han. Han kjenner sin egen moral. Han føler sin egen trang.
En trang til å bryte grenser. En trang til å tenke nytt. Han er ikke udødelig. Han lever livets goder. Dødens synder gir han glede. Mer glede enn forakt. Han er kanskje på den sorte siden. Men føler mørket varmer han bedre. Tilfeldighetene lar han pisse på de uvitendes bok. Et varmt budskap renner. Natten har igjen falt på. Barføtt over tornekratt han vandrer hjem. Djevelens godhet beskytter føttene hans i natt. Bare unødig blod spreller ut. Intet ord i de blindes bibel kan hindre han i natt. Intet kristent vrak kan legge hinder. Han er i satanismens beskyttelse. Og den varmer mer enn noen gang. En helvetes god varme. En helvetes god natt! (17. juni 2012)
