Hei Belle, min skjønnhet av flere ledd. Sammen har vi blitt samboere denne uken, hvordan syns du det har gått?
Din fagre, skjønne kropp, ditt hårete, usosiale kryp. Om natten er du aktiv, om dagen sover du så søtt.
Du kryper frem og tilbake i ditt bur av glass, og følger med meg selv når jeg går inn på dass.
Spindelvevmonsteret i deg kan ingen måle seg opp mot av mine andre venner, bare du kan det.
I mine øyne er du intet udyr – Kast skam på de som mener og sier det – De er bare uvitne!

Ikke noe vondt ligger i deg, du spiser sirissler og andre mindre kryp for å overleve, akkurat som meg.
Nei, Belle, vi er vist ikke vegetarienere, du liker insekt og jeg spiser gris. Dyr begge deler.
Måtte du ikke få lov til å dø fra meg for tidlig, måtte du vare i minst åtte lange år, åtte fine år!
Jeg elsker ditt vesen, og de som hater deg kan bare henge seg i et tau, de liker vi ikke!
En ting er å ha respektfull frykt for deg, noe annet er å hate deg.
Så vidt jeg vet har du jo ikke gjort noen noe vondt, og da er eventuelt hatet bunnløst grunnløst.

Vi kaster oss inn i nye dager sammen. Vi lever hver våre liv, noen øyeblikk deler vi.
Jeg skal aldri gi deg grunn til å være redd, jeg skal gi deg trygghet til døden tar deg fra meg.
Tirsdag 10. april krøyp du inn til mitt blodfattige, frosne hjerte, der er bare du, og noen få til.
Sammen med mine beste venner skal du alltid være i mitt hjerterom, du er en av mine nærmeste nå.
Du kan alltid kunne be meg om noe, lag en lyd mot ditt glass om det er noe – Noe som helst!
Omså jeg sover en mørkkledd natt skal du bare si ifra – Vi er samboere vi to, og verdens trådevenner.
Kakk, kakkelakk – Nå er mine ord utspinnet for denne gang – La oss avslutte med en liten sang.
Min sangstemme tar vi privat, den trenger ikke deles. Takk for at du ville flytte inn hos meg,
min lille Belle Virginia <3
(Aylar Von Kuklinski, 12. april 2012)