Lille Tims vei til et nytt sted
En skjønn liten gutteunges skolestart er snart i gang. Tikk, takk, tikk takk, uret tikker en liten sang.
Gledesfull og spent han i sin seng ligger nå, en flott første skole dag han håper på å få.
Lille Tim sover ikke, får det ikke til. Så spent på å få nye venner, spenningen gjør tankene vill.
En brå bevegelse blir gjort når klokken ringer. Opp av sengen, og mot matet han springer.

Pusse tenna i en fei, Lille Tim ser seg selv i speilet – Hei på dei!
Frokosten kjøres ned på rekordtid, og maven er nå full. På med ramselen, ikke noe tull.
En innpåsliten mamma må klemmes varmt. Så nå ut på skoleveien, været er også klamt.
Venstre, høyre, frem, venstre og litt på skrå. Lille Tim er et gledesbarn, munter som svært få.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Sprek og lystig løper et lite barn. Et nyvasket, lyst hår av ekte, menneskelig garn.
Løpe, løpe, klokken er halv ni. Anpusten og spent – Å du store ti!
Minuttene nærmer seg, steg for steg. Ingen skal komme å si, at Lille Tim er treg.
Forfjamset og aktiv, snart er han der. Nyvasket hår, og helt nye klær.

Men som alt annet, er det lett å glemme seg bort. Noe unikt kom bort, så alt for fort.
Et smell hørtes plutselig over hele gata. Nå ligger han der, ihjelblødd på flata.
En grå Chevrolet rakk ikke stoppe. En tragedie skulle denne skoledag toppe.
Lille Tim rakk aldri skolen, hans sjel fant et annet sted. Nå sitter han der oppe, og har fått evig fred <3
(Aylar Von Kuklinski, 14. april 2012)