Kort eller kontant? – Det er fremdeles penger!
Uvitene kan lett si at har du penger så har du alt. Jeg klorer meg i hodet, og undrer fortvilet hvem som er foreldrene til vedkommende.
Så flytter jeg fokuset bort fra han, og dirrigerer det mot meg selv. Med penger har jeg i løpet av årene kjøpt mat, drikke, godterier og andre usunnheter, filmer, musikk, et sted å bo, klær, renslighetsprodukter, sminke, bøker, møbler, pynt… Ja, listen er uvesentlig i det store bildet.
Poenget mitt er at etterhvert ser jeg tilbake på den gangen jeg ikke tjente noe. Den gangen jeg ønsket meg veldig mye, nå har jeg så og si alt det jeg ønsket meg før; egen pc, eget sted å bo uten foreldre, en musikkdings med jæææævlig mye musikk, min egen klesstil, ja også igjen er eksempler uvesentlig. By the way, jeg savner litt den tiden jeg kunne drømme om alt dette før jeg fikk tak i det!

Jeg har kommet til det punktet at når jeg har fått tak i noe så ville jeg om ikke da, så i alle fall senere bare ha noe nytt igjen, eller bare enda mer.
Pc`en jeg har nå var en av de beste jeg kunne skaffe meg i sin tid.. Nå vil jeg bare ha en ny.
Desto dyrere mine ønsker har blitt, desto vanskeligere har det blitt for meg å motivere meg til å fått kjøpt de, desto lengre tid det har tatt, desto mer deprimert og frustrert blir man.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jojo, men dette hadde jo ikke vært noen sak dersom du hadde vært enda rikere, tenker du?
Forskjellen hadde ikke vært så stor, jeg hadde da hatt en annen og bedre pc ved meg nå, men jeg hadde fortsatt senere bare ønsket meg noe nytt og enda flottere…

Jojo, men det hadde jo ikke vært noe problem dersom du hadde hatt enda mer penger til at du kunne få tak i det igjen?
La oss si at jeg hadde sum uendelig på kontoen min… Da ville jeg risikert å fått tak i alt jeg hadde ønsket meg som kan kjøpes, resultatet da hadde vært at jeg hadde ikke hatt noe mer å spare til lenger, og dermed mistet den gleden som for meg er tross alt noe betydelig for å leve.

Jojo, men ingen får sum uendelig?
Nei, men det var bare et eksempel på at jeg ikke tror store eller små summer på bok har noe vesentlig betydning.

Har du for mye og oppnådd “alt”, så savner du den tiden du hadde noe å drømme om igjen, har du for lite så kan det fort også bli en klage som skaper frustrasjon.

Med penger kan man kjøpe et hus, en hytte, en villa, et slott – Men det betyr ikke at man alltid kjøper et hjem? (Hva er egentlig et hjem?)
Ja, så kan man også kjøpe mennesker hvis man er diskrè nok – Men en venn?
For all del, ikke glem at man kan skaffe seg ei hore for sex, for penger – Kjøper du nødvendigvis tilfredstillelse på kjøpet?

Man SKAL ALDRI bli fornøyd, man skal ALLTID ha noe å strekke seg til. Har man alt kan man fort føle at man sitter med ingenting, fordi gleden til å gå fremover er brukt opp, da du har nådd toppen, og da er det alt gjort!
La meg oppservere noen ting jeg ikke har kjøpt for penger, men som har kommet likevel, og faktisk gitt meg en betydelig større glede en foreksempel tven, pcen og filmene mine.

Mine beste venner Sara, Camilla og Renate, de har jeg aldri betalt en eneste krone for å “eie” eller “leie”.
Likevel har de alle sagt ja til å være “mine”. Uten dem så hadde mange dager vært anderledes. Helst til det forværre.
Jeg har funnet flere mennesker oppover åra, som jeg rett og slett elsker, prissetter og er utrolig glad i – Mer enn noe av det jeg har funnet for salg.

Bloggen min, den kostet heller ikke noe å opprette, den har gitt meg veldig mye lærdom, liv og glede den også.
Jeg kjøpte aldri foreldrene mine, hadde det ikke vært for dem hadde jeg ikke fått leve som meg selv. Hadde jeg ikke fått leve hadde jeg ikke fått gleden av å dele disse ordene med deg og de andre rundt deg på denne planeten som måtte lese.

Hadde jeg ikke levet så hadde jeg ikke fått opplevelsen av å kjenne gleden av å ha grått, ha fått en klem, å ha blitt godtkjent, elsket og prissatt av andre. De beste tingene i livet jeg har snublet over, betalte jeg ikke for. Ikke de aller, aller beste!
Familie og venner når rangstigens topp av glede, forståelse, aksept, kjærlighet og varme – Det er mye mer enn pcen, Ipoden min, hybelen min, og alle verdens uendelige pengesummer noen gang kan gi!

Det man derimot kan handle med penger er ulykkelighet, terror og sår. Med penger kan vi kjøpe oss mennesker, vi kan handle våpen og krig, vi kan handle urettferdighet og desto mer grådighet hos oss selv og andre. Penger er et skummelt våpen.

Punktum, og dermed basta!
Vi reblogges!

Det kan hende at jeg er den eneste som er satt sånn sammen, men i såfall ikke så synes jeg følgende tema er interesangt.
Akkurat som hva du drikker og spiser kan påvirke fargen på urinen din, og antall rosiner øker sjansen for sprutbæsj fremfor hardere bæsj, så har jeg også funnet ut at mest sannsynlig så kan søtsaker og smågodt øke sjansen for tykkere og større sædproduksjon enn en del annen mat.

Mulig jeg er helt på vidda nå, men jeg har ofte erfart at jeg får større cumshots ved onani om jeg foreksempel har bøtta på med snop, enn om jeg nettopp har spist 6 knekkebrød med ost og skinke foreksempel. Er det noen her som kan si at jeg har rett i dette? Er fett, sukker og snop med på å skape mer sæd? Eller er det bare en fiks ide som jeg har fått?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Enda en grunn til at jeg tar opp spørsmålet; Jeg har kuttet veldig ned på godtespisingen og det har nesten virket som om sæddosene ved onani har gått ned i samme tid. Og at kvaliteten har svekket litt, da det hender at jeg har smakt på meg selv. Ikke noe sensur på dette bordet!
Så har jeg rett, eller danser jeg med forvirrede ulver på vidda?

Eksperter, sexmonstre og erfarne mennesker; Hva tror dere? Gir en økende godtepose en økende godtepose?
Vi reblogges!

Gi varme i varme stunder, lett på trykket i lette stunder
– så er det kanskje lengre til de kalde og tunge kommer.
Alle er så forskjellige fra en til èn

Noen trenger i denne stund sårt en klem.
Mens egentlig er det noe vi alle skulle hatt der og da.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For er det bare i kalde stunder vi skal gi hverandre varme?
Hvorfor ikke gi varme også i varme stunder?

Det er godt å snakke ut om ting når det svir som mest.
Men hvorfor ikke snakke litt der og da også under behag?

Hvorfor vente til det blir tungt for noen før du viser kjærlighet,
når du kan forsinke en eventuell tyngde med å lette litt når det også er lett?

Det er flott å ha noen som man kan prate med når det er noe,
men sunt er det også å ringe noen uten noe konkret å si,
for da er det kanskje lengre til neste gang at behovet for å må
snakke om noe spessielt negativt, blir et faktum.

Så lett på trykket også under lett nærbør,
ikke utsett det til den tunge tiden.
Krev en klem selv om du ikke føler spessiel grunn der og da.
Det verste vi kan risikere er å skape en bedre verden,
og er det egentlig så ille?

(Aylar Von Kuklinski, 6. april 2012)

Døden er det mange individer som rett og slett ikke liker å snakke om, og det er ikke helt uforståelig.
For når man er død så er det først og fremst for sent å gjøre alt man ikke fikk gjort, alt man utsatte og ikke turde gjøre.
Døden er slutten på noe, avslutningen på et liv som en gang var.

Akkurat som levende mennesker er det også forskjell på de døde, for det jeg har tenkt å sette et lite lys på nå er ensomme, døde mennesker som begraves uten noen som tar farvel med dem når de senkes ned i jorden. I løpet av 2011 gjennomførte Oslo kommune 73 gravferder, mens de i 2010 gjorde 57, i følge journalen.hio.no.
Dette var begravelser av døde mennesker som ikke hadde noen andre til å gjøre begravelsen for seg, rett og slett fordi de var for ensomme, for lite som visste av de, eller som eventuelt ville møte opp i begravelsen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En slags sermoni får alle som går bort i Norge uansett. Presten holder alltid en liten sermoni, men kvaliteten avhenger av hvor mye kunnskap de klarer å finne ut om vedkommende som der og da har falt fra. Man kan aldri ha noen 100% garanti for at man får en begravelse som man hadde likt noen lunde selv. Felles for mange begravelser er gjerne salmer, blomster og prestepreken, personlig ville jeg ikke likt det spessielt godt. Personlig så driter jeg vel mest i det selv, jeg personlig frykter ikke døden, for da er jeg død uansett. Samtidlig hadde jeg syntes det hadde vært fint om i hvertfall 5-7 personer hadde stikket innom begravelsen, eller minnestunden min.

Eller, konkret så skal ikke jeg begraves, det er noe jeg har bestemt meg for flere år siden at kroppen min skal kremeres og deretter skal asken sprees ett eller annet sted. Hva som skal stå på gravsteinen min (tror alle uansett begravelse eller kremasjon får en stein), det kan være totalt likegyldig for min del.
Men nå hadde jeg ikke tenkt at alt for mange avsnitt denne gangen skulle dreie seg om meg. Jeg hadde satt pris på noen nære venner i en eventuell minnestund, og at den helst ikke hadde blitt for a4, og at de med respekt for meg hadde droppet alt som har med kristne ting å gjøre, da jeg er på grensen av det satanistiske vesenet. Siste beskjed til alle som eventuelt skal delta i min avskjedsreise; Dropp alle slags vanlige og dritkjedelige ballader og salmer som “Deilig er jorden”, og egentlig alt som er av norske sanger. Og til eventuelle familiemedlemmer; ikke ta dette personlig, men jeg setter helst pris på om de mørkeste venna mine får den beste regien eventuelt, de som har litt peiling!

Tadda, tilbake til sporet:
Tomme begravelser! Ingen burde være alene og ensom, ingen.
Å avslutte livet alene uten å ha noen på slutten er helt ubegripelig trist, og nå tenker jeg ikke på at det må være noen akkurat til STEDE sånn sett på “åstedet” noen går bort, men at vedkommende har venner og bekjente som bryr seg, og at vedkommende selv vet det! For meg er det det samme om det er noen i rommet akkurat sekundet jeg dør, bare jeg ikke var venneløs sånn sett generelt! Der fikk jeg satt på plass poenget mitt, tror jeg.

Vi mennesker er veldig flink som oftest til å ta regi over vårt eget liv, og jeg syns rett og slett at vi kunne ta regi på vår egen begravelse også. Som levende bestemmer vi oss for hva vi skal bli yrkesmessig, hvilke venner vi skal ha og ikke ha, hvordan vi skal kle oss, hvor tynn eller tykk vi skal være (som regel kan de fleste bestemme det selv, men unntak finnes det).. Så jeg mener at man får ikke et fetere liv enn man lager selv, også at man får ikke en bedre begravelse/minnestund enn man lager selv. For om jeg mot all fornuft skulle ende opp ensom så hadde jeg i alle fall syntes det var ok om noen satt med et viss “manus” for hvordan jeg ville ha min avskjed.

Det finnes veldig lite tristere enn total ensomhet. Det faller en tanke ned i hodet mitt som sier at det er noe galt når et menneske forlater jorden alene, uten en eneste pårørende stedet de skal mimres/begraves. En avslutning uten så mye som en eneste venn.. Man møter bare opp i en begravelse dersom vedkommende betydde noe for èn. Jobb burde ikke være noe hinder. For var det en/ei som noen gang har betydd noe, man gjør absolutt det man kan for å være der den siste gangen før den døde skal “legges vekk”.

Til dere som eventuelt vil lese mer om dette kan jeg legge til at en av mine forbilder Kristopher Schau har skrevet en bok om ensomme begravelser – Folk som tar farvel uten en eneste pårørende.
Siden jeg selv ikke er noen god leseløve så har jeg ikke lest boken, har ikke den liggende en gang, men jeg vil likevel fortelle dere at om noen andre skulle ha lyst til å lese den så heter boka “På vegne av venner”, og kan bestilles foreksempel her!

Da håper jeg alle for en god, minnerik og ikke-ensom lørdagskveld. Ta godt vare på dere selv, og ta godt vare på og prissett deres venner og kjære! Og MØT opp dersom dere har kjent noen som nettopp har forlatt oss.

Vi reblogges!

Speil, speil på badet der – Hvorfor finnes det så store kontraster?
Som den utakknemlige nordmannen jeg er, kan jeg fint syte på denne bloggen her om hvor lei jeg er av ting som ikke klaffer, eller ting jeg ikke har fått til enda.

I går som i skrivende stund var en mandag, skjedde det noe som irriterte meg…
Tre stykker hadde lovet å møtes presis klokken 17.00 på Kiwi… Kun 1 dukket opp!
Bare en times tid før avtalt tid fikk jeg bekreftet at begge de to somlehodene som ikke dukket opp, lovet å komme presis… Resultatet var at ingen kom, og ingen ga beskjed verken før eller etter… Avtaler skal holdes dersom man lover å komme, i det minste skylder man å si ifra, slik at vi andre ikke blir sittende å vente – Mener jeg! Forbanna altså!!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så sitter jeg her, klokken er 03.05 når jeg nå skriver denne linja. Jeg orker ikke irritere meg, og får heller håpe på bedre resultat neste gang. Heldigvis har ikke dette ødelagt kvelden for meg, for til tross for en planlagt avtale som gikk i vasken. Jeg er veldig opptatt av at ting blir som planlagt, og at ikke noen planer forandres på. Asperger syndrom er en utfordrende diagnose på ting som faller utenfor rutiner, forventninger og sånne ting, men igjen-  Vi er alle forskjellige.

Tilfeldig bilde jeg tok da jeg var på dyrebutikken i går for å hilse på tarantellen jeg skal hente og betale for om noen dager. Bare måtte få tatt et bilde av disse søte, små godingene også.

Mandagskvelden ble som sagt heldigvis berget. Da jeg kom hjem igjen fikk jeg en telefon fra min gode venninne Siri som lurte på om jeg ville spise middag hos henne. Så da ble det kylling, potetmos og persille (tror det siste var persille, var nesten like bløtaktig som potetmos er). Vi så Politiskolen 1, 2 og 3 etter hverandre, har fra før ikke sett noen av dem jeg. Så det ble noen veldig fine og flotte timer hos Siri i nesten 5-6 timer 🙂 Også var det også kjempekos å komme hjem til nesten 30 nye kommentarer på bloggen siden jeg dro, 24 av de var navnforslag til den tarantell-edderkoppen jeg skal eie om noen dager! 🙂

Her kommer moralen seilende som noen østers i macaronipudding-saus..
Sammenlignet med mange andre, så bør jeg holde kjeft. Jeg kan til tider ønske å lenke enkelte til veggen og lemleste, skalpere dem, buksjære og likvidere enkelte når de gang på gang bryter avtaler, eller andre ting.. Men uansett hvor frustrerende hendelser jeg er gjennom… Omså jeg skulle klare å miste ett lass med glass og talerkner som knuses, omså jeg forbrenner middagen min, omså jeg skriver en milelang tekst som jeg mister fordi jeg glemmer å lagre den… Jeg har venner jeg! Faktisk, ja, jeg har det! Og selv om det til tider er tider hvor det er vanskelig å finne noen som har tid til noe, jeg har fremdeles venner.

Det er det ikke alle som har. I Norge finnes det de som ikke har noen.. De som sliter med stoffmissbruk, de som har blitt utestengt av familien før de fylte 15 år… De som har blitt kastet frem og tilbake av barneværnet… De som ikke tror på morgendagen, fordi hver eneste dag er en kamp om å overleve… Lørdag foreksempel, da jeg fikk møte min veldig unike Renate for første gang ansikt til ansikt… En 19 år gammel jente uten noe som helst for for sminke, uten noe spessielt hår på hodet, neste skallet. Likevel så utrolig vakker på både inn og utsiden. En jente som kanskje må sone noen dager i fengsel om en stund for diversje voldsaker som har dukket opp fra fortiden.. En jente som ikke en gang har fylt 20, som i løpet av 3 timer på lørdag fortalte meg en del episoder om vold, rusmissbruk, frykt, hat, sinne, ensomhet, svik og sorg som ikke en gang jeg i min fantasi kunne skrevet en dramahistorie om… Til tross for dette så var hun så utrolig god, optimistisk med tanke på situasjonen hennes, og veldig, veldig åpen.

Dette er mye mer enn jeg kan si om de fleste andre menneskene jeg har hatt med å gjøre. Hvis en jente som Renate kan syte så lite, til tross for at hun har så mange grunner for det… Hvordan kan da så utrolig mange andre i Norge syte, av de som faktisk har det så mye bedre til tross for at de kanskje er så “uheldig” å faktisk å foreldre som bryr seg om dem og gir de foreksempel en uke forbud mot pc og den slags som vi er blitt så avhengige av… Jeg blir kvalm av de fleste nordmenn i dag, unge som gamle!

Og jeg skjemmes også når jeg tenker på alt jeg har latt meg deprimere av selv. I motsetning til min kjære Renate, har jeg så lite å være missfornøyd over, likevel er jeg den som tenker mest på meg selv av oss to…
Trenger jeg si mer nå?

Vi reblogges!

Frem, tilbake.. Frem, tilbake!
“NEI STOPP MED DETTE, det går på psyken løs!”, skriker psykologer og forskere, enkelte, ikke alle.

Japp (ikke sjokoladen), fra og med i dag er det visst sommer. Om ikke sommer, så sommertid. Fra og med klokken 02 i natt var det meningen at vi skulle stille klokken. Fremover! Så da vi i to-tiden skulle stille klokken frem var det egentlig samtidlig i tre-tiden. Komplisert? Ikke mer enn man gjør det til selv!

Den offesielle og oppbrukte huskeregelen som man har lest så mange ganger før har jeg ikke tenkt å rusle frem igjen med, den beste huskeregelen er egentlig bare å huske å lese bloggen min, for jeg kommer sikkert til å skrive om det så lenge det banker og slår i meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vel… Dette er godt mulig ikke den beste huskeregelen å spre rundt, men på våren kan dere tenke at dere skal skru klokken “frem mot lysere tider”, mens mot høsten skal dere “trekke dere og også klokken” et hakk tilbake! Tadda! Det var mitt tips for å kunne huske retningen! 😉

Nå skal jeg opp og frem mot kjøleskapet, forså å skru noe mat inn i den forskrudde kroppen min.
Men du; husket å stille klokken før jeg “minnet deg” på det nå? 🙂

Vi reblogges!

Nettopp kommet hjem. Vært hos mamma og sett standup-showet “Ka e vitsen” på dvd med mamma, for hun har ikke sett den før, og jeg har hatt den liggende på dvd 2-3 år nå. Jeg kommer hjem til mitt noe rotete hjem, slår på pcen og logger meg på blogg.no.

Gud bedre så enkelt skuffende kommentarer jeg har fått. For siste innlegg gikk ut på at dere skulle finne en enkel feil på et enkelt bilde… Det er greit at tilfeldig nye lesere gjetter feil som Ajax og Ketsjup, som tydeligvis var det som skulle gjettes mest på… Men at det var bare 2 som gjettet rett på spritflaska hvor det står Kirow på!! Flere av de som gjettet feil har gitt inntrykk for å lest ALT ALLTID på bloggen lenge, og likevel er det bare 2 av i hvertfall 5-6 “faste lesere” som gjetter riktig. Eller egentlig kun en, og det er min kjære venninne bak bloggen vaniljeogpepper.blogg.no, da Sondre faktisk fikk vite om historien på forhånd og dermed jukset før han skrev, hehe 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jaja, godt å vite at dere i alle fall har troa på at jeg kan være mer enn en spennende avholdsmann innimellom i alle fall. Men jeg lover, jeg drikker ikke, og jeg synes at alle vennene mine er kjempeflotte venner. Men når de drikker er de bare mongo, og de siste jeg vil snakke med, hehe 😉 For folk som drikker er teit når de drikker, jeg tenker ikke på folk som bare drikker for å kose seg, jeg tenker på de som helst tar det lenger, og der kjenner jeg dessverre mest av de av den siste hodeløse sorten.. Men elsker de når de er edru altså, men når de drikker kan de bare ha det så godt, I dont care about them then! ;-p

Saken er at jeg cirka før polets stengetid fikk en telefon fra noen som lurte på om jeg kunne handle denne flasken, fordi vedkommende skulle bort og ikke rakk å innom polet selv, så da var jeg der for h*n. 😛 Tadda!

Så det så!!
Vi reblogges! 😉

Kunst. Et ord på fem bokstaver, rett frem; kunst!
Jeg stiller meg selv et spørsmål; Hva er egentlig kunst? Sånn, nå har jeg delt det med dere også.
Er alt kunst? Er kunst det mest ukonkrete ordet i verden fordi det nesten kan virke på enkelte som om alt kan være det?

Noen maler har jeg aldri noen gang vært, og kommer sikkert ikke til å bli heller. Men så ser jeg en sjelden gang malerier som visstnok er kunst. Hvis det da er kunst å fylle et papir med noe som ser ut som om du har most katta di mot og gnidd invollene utover arket, ja så kan jeg sikkert være en kunstner jeg også. Finnes det ingen grenser for hva som er kunst?
Samle sammen et stykke hybelkaniner i en krok, knips et bilde og vips har du kunst?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Er kunst så lite utfordrende og så pripent lett som bare det? Når jeg ser rumpa til Marianne Aulie sier min gjerne særegen mykporno, hun kaller det kunst. Kjønnshåra som Donald Trump har gnidd og limt oppe på øverste egg, er det også kunst?

Kort sagt, kunst er et veldig upresis begrep slik jeg oppfatter enkelte kunstnere. Og når jeg ser det skvipet som mange snåle apekatter har gnidd fra seg så tenker jeg; det er faen meg håp for meg også.
Det verste er at det finnes de som er så smakløs og kjøper det. Mona Lisa-bildet er for meg kunst, Skrik er kunst, og det finnes også en rekke totalt ukjente malerier som er kunst, hvis vi skal fokusere på tegning/maling. Men når en person over 30 fyller området med masse rare farger som godt kunne vært gjort av hans 3 år gamle avkom! Jada snakker vi fortsatt kunst!!

Om 5 år skal jeg satse på alkoholisme, forså å i min rus male en haug med dritt som jeg skal få solgt så grunnjævlig mye på at katta i nabolaget får musa i strupen!

Jeg elsker kunst, jeg er herved frelst! Hvem trenger støtteapparatet til Nav når man kan selge sin egen forferdelighet, fremfor å være avhengig av Nav`s elendige udugbarhet!!?

Vi reblogges!

En tåkelagt verden ble jeg født i. Et kvelende skrik som ikke ville holde kjeft.
Kastet brutalt inn i et tåkelagt freakshow kalt livet. Livet – Stien mot døden.
Utellelige fjols har jeg møtt på den midlertidlige vei. Ingen verdt å nevne,
sånn egentlig!

Herr. Schizofren Kollapsus er ulven i fåreklærne.
Den ynkelige ridderen som for lenge har tapt sin hest.
Bare små uvitende og usikre lam har har rundt seg nå.
Ikke la deg lure – Han kan virke som en snill ulv som forsøker sitt beste,
tørr du komme for nær hans tenner før du blir slukt?
Kollapsus, ulven med propaganda for å hjelpe de små grå.
Kjære barn, ser dere ikke at fåret du stoler på, og snakker med,
er den shizofrene ulven med selvutdopende hjerneceller?
Han forteller deg om demonene – Du lytter fortvilt,
demonene fra mafiaen – Demonene fra lekeland,
et lekeland laget av dop. Ikke syns synd på ulven,
den sliter med schizofreni, og voldsomt ego,
han liker de unge fårene,
ikke la han ete deg,
som dopet
spiste
han.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg vrikker litt på mine muskler, ute faller det flak av snø.
Et øyeblikk spørr jeg meg selv – Hvem kan man stole på i denne verden?
For det finnes flere steiner forkledd som mose – Trå varsomt på veien,
ikke la deg lure av det bratte terrenget – Det er lett å gripe feil stein på veien opp,
veien ned kan bli ditt siste nederlag. Så trå varsomt i livets terreng opp til lykkens gode sol.
Du kan fort la deg blende av forkledningen!

Egoplehene Rosà plukket meg opp som et lidende, forsvarsløst barn.
Dengang var jeg på randen av stupet, så intet lys, bare mørke.
Jeg hørte hennes stemme og den virket trygg, jeg la bare merke til lyset,
men så ikke at det blinket rødt – Et lys var det, jeg tenkte ikke over at det var rødt.
Var så lenge siden sist jeg hadde sett et lys, at fargen betydde da nonsens.
Men etterhvert som jeg lot henne binde meg til henne fant jeg ubehag,
den økonomiske støvsugeren. Sørlandsheksa Von Paranoia!
Hun tok mine penger – Hun krevde stadig mer, blendet som jeg var ga jeg etter.
Plutselig kom jeg til meg selv igjen, magien var brutt,
desperat skiftet hun form – Vips var hennes ynkelige luremus lett å se.
Jeg begynte å si nei – Hun begynte å rope jo.
På sine ridende hester falt hun i grus.
Truslene og hjernevaskingens
ordkunst tok til sist en slutt.
Helene Harefrøken,
aka E. Rosà;
heksa fra
sør.

Kynisk trer jeg meg langs nye ukjente veier. Varsommere har jeg blitt,
jeg kverner mine fortapte fiender – Sprer asken av lærdom utover landet.
Med denne tekst kommer et budskap fra èn som har falt før.
Hver forsiktig når du tar i mot en hånd, det finnes de som vil kappe den av,
og da ligger du der – Blødende, tom som aldri før.
Å skille mellom ulv og får er ikke alltid lett når du står i tåkens hete,
og du føler masse uvissthet og ikke kan skille det onde lyset fra det gode.
Tro meg, jeg har latt tosker lure meg, folk som fant meg svak, og dro meg vekk,
inn i en illusjon av godhet, ut av den eksisterende vondhet.
Men når illusjonen av en falsk drøm knuses, og vampyrene har fått sitt blod,
da skjønte du at de du forgudet og stolte på, ikke nødvendigvis alle var like god?

© (Aylar Von Kuklinski, 19. mars 2012)

Vi er alle så veldig forskjellige i denne verden. Takk for det.
Noen liker best å høre på blues, andre heller rosapop, noen opera, noen metal og noen vanlig rock. Og andre noe helt annet.

Smerter og gleder, vi er alle så ulike selv der. Mens noen har som hobby å henge opp kroppen sin etter kroker oppe i taket, finner vi dem som svimer av bare noen snakker om blod og smerte.
Jeg er ikke den som svimer av fortest under dialoger om tortur, lemlesting og sånne ekstreme ting, neida jeg svimer heller av hvis noen absolutt må snakke om piercing, tatovering og frisørrelaterte ting.. Der har dere meg. Bukspretting, klipping av involler, klippa langsomt av ei tunge og partering kan jeg fint se på.. Bare ikke begynn med de jævla kroppskunsttingene som folk flest foretrekker, da svimer jeg av, med mindre jeg faktisk bestemmer meg for å ikke prøve å spille for tøff for lenge, og faktisk bare går vekk.

A devils family.

Vi har de som holder igjen ting. De som er diskre, og helst bare snakker om personlige ting med nærmeste venner eller familie. Det er fort gjort å gjøre seg sårbar, det er klart. Og desto mer “svakheter” man legger ut om til flere, desto større sannsynligheter er det for at noen kan bruke det mot deg senere… Jadda, den fisevisa har noen også kommet til meg med. Advarsler fra folk som bryr seg, og er bekymret.. Men som en klok man en gang sa, det ligger i min natur å være så åpen og synlig. Ikke at jeg må være synlig og denslags. Men jeg sover mye bedre om jeg bare tømmer pungen for å si det sånn! Jeg gidder ikke være ei jævla bloggjomfru som sitter og sensurerer meg selv som en jævla prest som godt vet at de eventyra han forteller hver dag er jug! Ehm, ja..

Noen liker rosa, noen liker blått. Noen syns at kult er kult, og andre syns grønt er skjønt. Noen trives med mest mulig farger, feminimitet, frihet, lykke og rus, som en eller annen jævla hippie! Hey there, look at me, I am the black gay, jeg liker ikke farger, jeg er på grensen av å være emo. Og den patetiske lykkefargeklatten kan du godt stappe opp i den jævla rævva di! For jeg er en kølsvart jævel, med dyp, dyp bunn. Jeg tror ikke på evig fred, jeg tror bare på en bedre verden, så dytt i deg det du finner av rus, og dream on, becaus I belivied on the black truth!

Kort fortalt, jeg lever som alle andre i en verden med andre mennesker som alle er ulike meg selv. Noen kan jeg nesten ikke tåle tryne på. Noen deler jeg overhode ingen meninger med om verken politikken deres, livssynet deres eller, ehm, noe annet… Avholdsmann og jomfru foreksempel, mange, de fleste på min alder og gjerne mye yngre har ligget med et helt julebord og drukket en hel trailer alerede… Noe som gjør at det er mange temaer jeg har lite å skyte inn i, fordi jeg har verken drukket selv eller hatt sex. Sex og alkohol og festing er jo en stor del av det mange snakker om, også blant mine nærmeste venner, det syns jeg suger.. Men jeg har klart å leve med det uten å kutte opp blodårene enda!
Uansett hvor ensom man blir, er det en ting alle skal tenke på. Vi fleste føles oss nok mer ensomme enn mange gir uttrykk for. Kanskje kan det hende at nettopp de som er på fest og drikker med andre akkurat NÅ føler seg innerst inne mer ensom enn meg nå? Og en ting til desto mer forskjellige vi blir fra alle andre, desto mer unik! Tenker jeg! 🙂

Det finnes skjeive homser i Oppdal, og de som er mer rett! Akkurat slik er det med gatelysa også, her har vi et som skiller seg mer ut fra de “normale” og tydelig er skjeiv. Lurer på om det vet det selv? 🙂

Jeg er unik, du er unik! Vi er alle unike.
Og det er det som gjør denne rævkjørte verden så plastic fantastic hærlig! <3

Har noen spørsmål som jeg håper samtlige av dere kan svare på?;
Føler du deg ofte ensom? Vet du selv at du er unik på en god måte? Er du avholds, eller drikker du, cirka hvor mye og ofte? Har du noen fobier/tvangstanker som ikke er helt vanlige?

Vi reblogges!