2. Fortell ikke om dine plager eller beskymringer til andre uten at du er sikker på at de vil høre dem.
3. Når du er på andres eiendom, vis respekt eller la være og gå der.
4. Hvis en gjest på din eiendom irriterer deg, behandel han ondskapsfullt og vis ingen nåde.
5. Ikke gi seksuelle råd uten at du har fått riktige signaler.
6. Ikke ta ting som ikke hører deg til, med mindre det er en byrde for den andre personen, og han ber deg om å bli reddet.
7. Ta vare på magiens makt hvis du har fått den til og gjøre som du sier. Hvis du nekter magiens makt adgang eller å ha påkalt den, vil du miste den igjen.
8. Ikke klag over noen ting så lenge du ikke trenger og se på deg selv som et subjekt.
9. Skad ikke små barn.
10. Drep ikke umenneskelige dyr med mindre du blir angrepet eller trenger mat.
11. Når du går på åpent territorium, ikke plag noen. Hvis noen plager deg, be ham slutte. Hvis han ikke slutter, ødelegg ham.
De 9 satanistiske erklæringer:
1. Satan representerer fråtsing fremfor avhold!
2. Satan representerer vital eksistens fremfor tåkefylte drømmer!
3. Satan representerer ubesmittet visdom fremfor hyklerisk selvbedrag!
4. Satan representerer godhet mot dem som fortjener det, fremfor spilt kjærlighet til de uverdige!
5. Satan representerer hevn fremfor og snu det andre kinnet til!
6. Satan representerer ansvarlighet for den ansvarlige fremfor omtanke for psykiske vampyrer!
7. Satan representerer mennesket på likt et annent dyr, noen ganger bedre, men ofte verre enn de som går på alle fire, et dyr som på grunn av sin “guddommelige åndelige og intellektuelle utvikling” er blitt det grusomste av alle dyr!
8. Satan representerer alle de såkalte synder, ettersom de alle fører til fysisk, mental eller følelsesmessig tilfredsstillelse!
9. Satan er den beste venn kriken noensinne har hatt, da han har holdt dem travelt opptatt i alle disse årene!
Dette innlegger er ikke noe jeg har skrevet eller funnet på selv! Dette har jeg tatt fra LaVey-satanistenes bibel, som ble utgitt for første gang i 1969!
Snillhet kan være vel og bra, men det er ikke alltid at man kan bygge videre på det. Snillhet er for mange å holde kjeft om en mening man har. En mening som kanskje egentlig burde vært sluppet ut, for en stund siden.
Jeg syns det er flott med snille mennesker, men til tider er det grenseløst idiotisk hvor snill enkelte kan felle seg selv ved å være. Undertegnende er til tider blant de.
Skal man frem i verden, nytter det ikke å være snill all the time. Glem det! Bare glem det! Det er som i ordtaket; “Snille jenter kommer til himmelen, vi andre kommer så langt vi vil”!
Et par eksempel fra mitt eget liv er selvfølgelig på sin plass å dra frem. Og jeg tror forresten de fleste eksemplene er noe dere vil kjenne dere igjen i også. For det har seg sånn, et par ganger har det hendt at jeg har avtalt at noen skal komme og besøke meg… “Jeg vet ikke helt når jeg kommer, men jeg kommer i morgen ettermiddag en gang…” For dere som er oppegående, så kan en ettermiddag være så mangt!
Det er da jeg skulle vært flinkere på å si: “Unnskyld meg, men jeg har faktisk et jævla liv jeg også”! For det har jeg, tro det eller ei, selv om mye av livet mitt brukes til fasinasjon på døden og underjordiske interesser.
Vel, nok om det. Det hender at folk kommer med nokså ukonkrete meldinger på når de kommer. “Jeg kommer en gang i løpet av morgendagen..”.. “Ja, vel ok..”
Så blir man sittende, det er ikke akkurat slik at jeg kan gå noe sted, for jeg venter besøk… En eller annen gang den dagen det er snakk om. Og tiden går. Jeg har gjort unna de tingene jeg skulle gjort. Innnnnngen ting å ta meg til… Skal jeg ta sjansen på å innom en butikk i 5 minutter? Hva om h*n er på døra akkurat da?
Nei, snillhet kan til tider være upassende, kommer ann på grad. Andre eksempler er de jævla treigostene i vennegjengen. De som nesten ALDRI kommer presis. De som skal komme i 18-tiden, men som dukker opp halv ni i stede.. Og jeg sier det gang på gang; “Det går heeelt fint. Hadde ikke noe å gjøre utenfor hybelen likevel jeg”, etterfulgt av et smil.
Faren med dette smilet og disse replikkene er at det fort blir mer tillatt at dette kan gjenta seg. Dermed tar folk det fortere forgitt at de ikke trenger komme presis, men mer eller mindre AKKURAT SOM DE MOTHERFUCKING VIL!!!!
Jeg har et ønske for året. Kast snillheten på dør! Ønsker ikke å være den oversnille pusekatten! Jeg kveles av tankene! Det verste jeg vet er folk som er snill fremfor å sette foten ned. Man kommer ikke lange veier i verden med snillhet og sensur! Man MÅ være litt strengere, hardere, mer brutal og “fæl” for å faktisk bli et bedre menneske, etter min mening!
Snille mennesker kan til tider være totalt umenneskelige, mot seg selv! For de utsetter selv gjerne for at tiden deres blir ranet. Si ja til det du VIL si ja til, ikke si ja kun fordi at du ikke vil såre noen, eller virke streng!
For da lar dere assholene av noen upresise fjols ta over noe som er ditt eget! Nemlig kontrollen! Dersom noen skulle bli sure for at du krever at de kommer med noe mer presis, og at de skal holde det de lover, da er de ikke verdt å ha som venner! De vennene som er verdt å ta vare på er de som faktisk takler at du er ærlig, de som takler sannheten, de som forstår at du har et liv du også, de som forstår at klokken 18 er klokken 18 og ikke 21!!! F.eks!
Selvfølgelig kan det forekomme at det skjer noe. Det gjør det med alle. Og noen ganger skjer det!* Men jeg sikter nå til de som lar dette nærmest forekomme ukentlig!!
Så har vi også de som menger seg med flere mennesker de egentlig ikke har så mye felles med, innerst inne. Som dag inn, dag ut bruket tid på folk som tror de er bestevenner eller hva faen de tror, rett og slett fordi du er så snill og faker som om du mener det samme og blablablabla langt oppe i tarmene mine! Det er greit, ingen ønsker å være venneløs og ensom, men jeg vil heller være alene fremfor å menge meg blant folk som føler meg mer ensom! For slik er i alle fall jeg skapt, dersom jeg bare jatter med folk og er venn med folk kun for å være hyggelig, eller fordi jeg desperat skulle føle at jeg trenger venner, da vil jeg heller være alene!!!
Nei, atter en gang: Det nytter ikke å være snill bestandig. Snillhet stinker til tider, og snillhet er til tider jævlig identifiserende med DUMHET OG IDIOTI, AND RETARDNESS!
Takk for oppmerksomheten, for 999 gang, da dette her ble innlegg nummer 999 😉 (egentlig nummer 1001, siden 2 innlegg er blitt slettet mot min vilje i løpet av årene) Vi reblogges!
Terrorisme. Terrorister. Hva er terrorisme, hvem er terrorister? I følge wikipedia er terrorisme en beskrivelse på realiserte og målbeviste handlinger mot siviliserte mennesker/myndigheter. Av de mest kjente terroristene vi kjenner til i Norge har vi Osama Bin Laden og Anders Behring Breivik.
11. september 2001 skjedde det noe som så og si har berørt en hel verden. To store skyskrapere ble revnet ned til jorden på minutter, 2973 mennesker døde, og Osama Bin Laden pådro seg ansvaret/skylden.
22. juli 2011, altså i fjor, kom terroren til Norge. Helvete startet da en bombe gikk av i regjeringskvartalet. Ikke lenge etter ble det avfyrt skudd, etter skudd, etter skudd på Øtøya. Totalt 77 mennesker ble drept den dagen i Norge, av en og samme mann, Anders Behring Breivik.
De fleste i samfunnet i dag er enige om at Breivik og Bin Laden begge er terrorister, undertegnende blant de. Men det er noe jeg vil tørre å spørre om. La meg våge å plassere meg litt på en viss sidelinje… Hva om fremtiden hadde bydd på noe som hadde gjort at vi da skulle sette mer pris på det Breivik gjorde. Breivik utaler selv at han er bekymret for snikislamisering, og det stadig økende tallet med innvandrere. Uansett så er ikke slike ting som Breivik har gjort noe man skal gjøre, og det er en totalt umenneskelig, forkastelig og uaksebeltabel ting å drepe 77 mennesker uansett hvor god eller dårlig sak man vil forfremme!
Poenget mitt skal jeg tilbake til 40-tallet for å fiske opp. Jeg har gått gjennom terrorist-listen til Wikipedia to ganger. De fleste navnene er slike utenlandske navn som for nordmenn flest virker snåle og rare. Ali Baba og sånt, ja.. Ali Baba var bare et eksempel på tullete utenlandske navn, ikke noe mer enn det, hehe. Tilbake til poenget… En hver terroraksjon krever sitt manus, eller en plan. Apropo manus… Hvorfor er det så få som kaller og/eller har kalt Max Manus for en terrorist? Blant annet sto Max Manus bak en rekke sprengninger av kontorer med arkiver.. Sprengninger som kunne forårsaket flere tusen talls sivile tap. Ti tusenvis av unge, NORSKE gutteliv kunne gått tapt under de aksjonene.
For ikke å snakke om all båtsprengningen. Takket være at krigen gikk “bra” og Norge fikk sin frihet tilbake er Max Manus sett på som en helt. Terrorist? Nei, bare glem det! For Manus var aldri noen terrorist. Sprengte båter og kontorer med sivile i nærheten, ikke noe å tenke på. Det gikk jo bra, derfor er han en helt!
Joooda… Jeg vil et spessielt sted i kveld, med dette innlegget. Jeg vil frem til et poeng. Spessielt kontorene Manus var med å sprenge kunne tatt livet av sivile gutter, norske til og med. Er det ikke en terroraksjon egentlig å risikere sivile liv. Eller er det bare når det faktisk skjer at sivile blir drept i en aksjon at det er terror? Og ikke når det bare er en fare for det?
Jeg spørr dere.. Hvor går grensen mellom en helteaksjon og en terroraksjon?
Hva hadde skjedd om Breiviks terroraksjon resulterte i at Norge hadde blitt reddet for en eventuell fremtidlig overtakelse fra utenlandske, fiendlige makter. Som f.eks snikislamisering. Jeg er ingen rasist, og jeg er heller INGEN tilhenger av verken Bin Laden, Breivik, ELLER Max Manus for den saks skyld. For i mitt øye er Max Manus en terrorist, selv om han gjorde Norge en tjeneste, om jeg kan kalle det for det.
Jeg bare skyter noen spørsmål i luften, i håp om at noen svar skal falle dalende ned!
Hva skiller egentlig kreft fra terrorister? Jo, det er som følger – Terroristene har gjerne et mål eller en “mening” med sine operasjoner, da kreft som regel dukker opp enda mer grunnløst og meningsløst enn en terroraksjon. Og nå støtter jeg slettes ikke terror!!
På en annen side, kreft er en type terror det også. Eller skal vi bare bli ferdig med det, og faktisk si at kreft ER terror! Kreft er noe alle kan få. Jepp, til og med de friskeste helsejævlene i verden kan rammes. Jeg personlig er redd for veldig lite. Jeg er ikke redd for å dø, så lenge det får skje på en rask og smertefri måte.. Jeg er ikke redd for mørket, jeg er ikke spessielt redd for en eventuell krig, eller at det skal skje noe forferdelig akkurat der jeg bor, selv ikke etter 22. juli. Jeg er ikke redd for rotter, taranteller (skulle tatt seg ut ettersom jeg har ei), mus, insekter eller andre dyr. Bare enkelte hunder i såfall. De to fryktene som preger meg mest i livet er.
1. At noen av mine nærmeste venner skal bli syk og dø. 2. At jeg selv skal få kreft.
Igjen, det er ikke det eventuelle dødsresultatet for min egen del jeg frykter. Det er heller lidelsene jeg skulle gå gjennom fysisk og psykisk FØR jeg sendes inn i en helvetes varm ovn og kremeres til sot. Som nevnt ovenfor, så og si alle kan få kreft, nesten uavhengig av hvor mye du sitter i sofaen, eller hvor mye du er i skogen og løper spurt. Er du vegetariener eller kjøtteter, samme fuck: Kreften kan komme og tre seg utover kroppen din og banke sjela di ut likevel.
Kreft er noe som har rammet flere nære personer av meg enn hva som kan telles på en hånd. Enda flere vet jeg av som har hatt kreft. Av de jeg har visst om eller enda vet om så er det “bare” to stykker som har tapt kampen mot faenskapet. Men det er ikke helt beroligende det heller. Kreft er ikke noe jeg tenker på så veldig ofte, men det hender. Går man rundt og tenker for mye på sånne ting hele tiden så blir man jo i hvertfall syk på en eller annen måte.
Jeg håper at jeg er en av de i samfunnet som aldri rammes av kreft, og jeg håper også at mine nærmeste perr dags dato også ALDRI, ALDRI blir rammet, og i verste fall forsvinner som resultat av det. Men man vet aldri.
Et av mine største ønsker for samfunnet er at det skal bli funnet opp en eller annen medisin som masseutrydder ALL kreft i hele verden, enkelt og smertefritt. Så lenge det er liv er det håp, og vi må aldri gi opp håpet om en kreftfri planet.
Til alle som eventuelt skulle være rammet av kreften, eller kjenne noen som har blitt rammet av det vil jeg gjerne si; Jeg føler med deg, og jeg håper virkelig at du blir frisk igjen, for ingen fortjener kreft!
Til slutt vil jeg dele My Chemical Romance sin sang Cancer med dere<3:
Ord, meninger og betydninger er mer enn nok til å drive vannet fra en vidde og å drive noen til vanvidd. Falt plutselig for et ord som jeg oppdaget hvor usikkert det egentlig er og det er ordet Sikkert.
For hva er egentlig så sikkert med det ordet?
La meg demonstrere og aktivere et eksempel for dere alle… En masete lillesøster man helst har lyst til å hugge hodet av og mate til hundene til naboen spør deg.
“- Tror du det blir fint vær i morgen?”. “- Sikkert..”
Du svarer det du tenker, og du tenker at det blir det sikkert fordi det har vært fint vær de siste dagene. Og da blir det sikkert fint vær i morgen også, kort og enkelt.
Annet eksempel: Du og en venn møtes for første gang siden demonene vet.. “- Du skal vi prøve å få til en kopp kaffe i helga?” “- Ja, det kan vi sikkert”, smiler du tilbake..
Jeg slår opp i ordboken jeg har i hodet. Når jeg hører ordet sikkert, så tenker jeg på sikkerhet. Et ord som burde være en ganske sterk betydning for at dette er veldig sikkert. Mens i følgende eksempler ovenfor er det slettes ikke sikkert egentlig at det blir fint vær, eller at de to vennene kan møtes i helga. Poenget er at ordet “sikkert” er et ord som jeg mener er jævlig usikkert.
Det blir sikkert fint vær i morgen, det kan sikkert hende. Paul Ottar Haga har sikkert fin tiss han.. Jada.. Det er slettes ikke sikkert han har det, dersom du ikke har sett den? Er dette noe dere har tenkt på før? Altså, ikke om Paul Ottar Haga har fin tiss, men hvor usikkert ordet sikkert ofte kan være i en god del tilfeller?
Anders Behring Breivik, Anders Behring Breivik, Anders Behring Breivik… Et navn nevnt tre ganger nå – Et navn media har nevnt hundre tusenvis av ganger.
Folk er lei, folk vil helst ikke se trynet hans igjen, folk provoseres, plages og irriteres. I media kommer det stadig nye saker, på facebook kommer det nye statuser. “Åååå, jeg er så lei av det stygge trynet til Breivik nå”… Med etterfølgende kommentarer som at det ikke ville kostet staten en krone å sette en kule inn i skolten på han, også videre.
ABB er ikke den folk flest vil se trynet til, og han er også en fyr som veldig mange vil glemme, og ikke se eller høre om igjen. Skummel holdning synes jeg. Jeg er ikke noen fan av Breivik, ikke overhode. Men jeg tror også vi trenger å høre om han, lese om han, om ikke hele tiden (noe vi absolutt ikke trenger), men i alle fall noe der og da. Han trenger derimot ikke være på så mange forsider som han er, har vært og vil fortsette å være, men det er flott synes jeg at avisene har noen oppdateringer om saken i hvert nummer. Jeg tror vi trenger det.
Skal i skrivende stund sitere en norsk professor og forfatter kalt David Abrahamsen som en gang for flere tiår siden skrev boken om Jack The Ripper som jeg for øyeblikket låner. “Mord er et svik mot menneskeheten. Mord ødelegger det nettet av fellesverdier som gjør at vårt samfunn kan overleve. Det å kunne betvinge det kriminelle sinn ligger langt frem i tid. Vi må likevel prøve å forstå morderne, hvis ikke, tar vi til en viss grad del i deres mørke. Ved å de avdekke følelsesmessige sidene ved en forbrytelse, settes vi i stand til å se den mørke siden av vår egen adferd, og vi kan hjelpe til med å behandle og gjøre menneskesinnet friskt igjen”.
Med andre ord, det hadde vært synd om Breivik døde på Utøya, det hadde gjort 22. juli hakket verre. For nå som han er bak lås og slå kan vi prøve å studere vesenet hans mer, og dermed prøve å finne noe som kan være nyttig i kampen mot nettopp lignende tragedier igjen. Alle har noe å lære andre, selv terrorister og massemordere. Så jeg håper at vi skal fortsette å høre om denne saken, men media kan godt unngå det perversje behovet for å blåse opp bilder av han så ofte på forsidene, akkurat der syns jeg de har gått for langt i det siste.
Så rett og slett, i kampen MOT urettferdighet, MOT terror, MOT drap, vold også videre så kan vi ikke bare drepe de det gjelder som har begått forbrytelsene, vi bør heller fakke de i levende live, og høre hva de har å si, på godt og vondt, fornuftig og ufornuftig.
“- Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, sa reven!” Og det var et klokt sitat fra en god barnebok av Thorbjørn Egner. Og nei, jeg har ikke forandret meg over natta! Det hender fortsatt at jeg der og da (egentlig ofte) drømmer om å knerte slike som Breivik, og rett og slett jobbe for å utrydde disse menneskene med drap… Men innerst inne så vet jeg at det er en ond handling, og det ville ikke gjøre meg selv til noe bedre menneske uansett hvor mye ondskap jeg skulle sende 7 fot under jorda.
Nei, for å repetere meg selv; Vi trenger at ondskapsfulle mennesker lever, slik at vi kan ta på oss forstørrelsesglass og rett og slett prøve å finne ut hva som drev dem, hva som gikk galt slik at de ble som de ble, for da å kanskje lettere hjelpe oss selv med å unngå slike ting i fremtiden!
Da går jeg utifra at dere har sett videoen ovenfor, og jeg vil fortsette dette innlegget med noen fakta om sirissene! 🙂 Av arter har vi rundt 4000 typer sirisser i hele verden. Kroppen deres kan være mellom 5 og 50 millimeter og varierer mellom brunlig, brun-svart og mørk-grå når vi prater om farge. Ikke alle sirisser har vinger, men hos de som har de er vingene gjerne godt utviklet og rekker helt bak på bakkroppen. Noen av de er vegetarianere og lever gjerne av planter og røtter, mens noen andre er rovdyr og spiser andre dyr eller insekter. Parringen oppstår helst i vegetasjon.
Hunnsirissene har en kraftig og lang eggleggningsbrodd, og egg legges som regel i fuktig jord, hver for seg eller enkeltvis. Akkurat som Belle (tarantellaen min) så går også sirissene i hudskifte når de vokser og utvikler seg. Og akkurat som Belle som også er ett leddyr så mangler også sirissene ett indre skjellet. Da jeg var på dyrebutikken og kjøpte 2 stykker til i dag så fikk jeg vite av hun ene på butikken at jeg kunne avle sirisser selv om ønskelig, noe som da hadde vært billigere i lengden, så det tror jeg at jeg skal prøve på. Dersom det ikke vil ta for stor plass, må da helt sikkert ha et ekstra bur til de. Så, hvem vet, kanskje jeg får sirisser som fast “kjæledyr” også, i et eget bur? Som jeg og Belle kan dele på å spise i såfall, da jeg faktisk har lyst til å teste det! I kina har de noe så sært som arrangerte sirisskamper, altså kamper hvor sirisser skal slåss mot hverandre, da særlig i Asia.
Tidligere har jeg blogget litt om edderkopper generelt. Etter at jeg tirsdag denne uken fikk min egen tarantell, fikk jeg nå lyst til å lage et mer spesifikt innlegg om tarantellaer.
Taranteller kalles også for fugleedderkopper, dette kommer av at de blant annet kan lage fugleaktige lyder, noe jeg var vitne til i natt. Ikke er de spessielt sosiale av seg og skal man først ha taranteller; Ikke plasser de i ett og samme bur! Da ender nemlig den ene gjerne opp som mat for den andre – Eller omvendt, hehe. Som oss mennesker spiser og drikker også de. Av drikke holder de seg gjerne til vann, og når det kommer til det etende kan man velge flere ting å fôre de med. Fluer, gresshopper, kort sagt småe kryp som er mindre enn den selv. Viktig; maten MÅ være levende, og ikke dø når de serveres!
Personlig har jeg kun matet min egen Belle (tarantellaen min) med sirisser som er gresshoppe-lignende insekt. De er forresten morsomme å prøve å stryke, fordi da løper de bare unna. I alle fall hvis du ser bort i fra da min venninne Janikke skulle stryke de etter jeg hadde gjort det første gang, for da freset de til henne. Men det har de aldri gjort mot meg verken før eller etter det. Sirisser skal visstnok være gode å spise, og kan også etes av mennesker. Noe jeg akter å prøve en gang – På video! Noe jeg lover her og nå, levende!
Taranteller vokser akkurat som oss mennesker, bare ikke på samme måte. For måten taranteller former seg på kan skremme nybegynnere som meg, hadde det ikke vært for at jeg leste om det på forhånd! Når tarantellaene vokser legger de seg på ryggen, og skifter hud. Ikke vet jeg hvorfor, men man skal ikke mate tarantellaer rett før hudskifte noe som i følge Newton er svært viktig å ikke gjøre. Dette er dyr som veldig mange forbinner med fare og frykt, spessielt på grunn av skumle filmer hvor man ser de fra den rette vinkelen med den rette musikken og lyssettingen! Derimot er de ikke så farlige som folk flest skal ha det til. I alle fall ikke de som selges lovlig i Norge. Du kan selvfølgelig bli stukket (av forsvarshårene) eller bitt, blir du det vil det føles som et vepsestikk i noen uker, og det kommer ann på menneske til menneske hvor sterk reaksjon man før, men det er hittil ikke registrert noen dødsfall i Norge på grunn av taranteller. I verste fall kan man bli syk og få en utviklende krampe i kroppen, og da bør man gå til legen, men dette er som sagt ikke stor fare for, og det er kun de mest allergiske av oss som vil reagere slik.
Den kan altså bite, men det verste skal være hvis den stikker deg med forsvarshårene sine som den har helt fremst. De ser ut som to ekstra bein, men i forhold til beina er de kortere. Dette er noe man vil finne ut av, og skjønne fort dersom man har en tarantell å studere, som foreksempel heldige meg.
Temperatur er viktig for å holde de friske og levende lengst mulig. Man bør helst IKKE gå under 15 grader i lengre tid, og den skal HELST stå mellom 20-22 grader eller høyere. Dette er noe som kommer litt ann på hvilken sort tarantell man har.
Noen som kjenner fristelsen stikke og prikke etter å gjøre som meg, altså skaffe seg en! Ambefales på det varmeste! Men merk deg i såfall noen forhåndsregler. Aldri, ALDRI! Start med en av de dyreste sortene, ta gjerne en til 500 kroner, da det ikke vil koste deg alt for mye dersom noe skulle gå feil første gangen. Sørg for at du får med deg en hunn, og ikke en hann, da hanner lever som regel ikke mer enn 1-2 år, mens hunnene lever fra 10-20 år! Hannene er mest skapt for å parre seg, thats it! Ved innkjøp av tarantell bør du forsikre deg om at den ikke er alt for sammenkrympet. Har den beina for samlet og nærmest under seg er det dessverre ofte et tegn på at den er syk og kan være døden nær. Sørg også for at bakdelen er jevn og rund. Og den bør reagere på forstyrrelser også, da det er noe som er helt vanlig. Har du notert deg ned dette ved innkjøp, så risikerer du i “verste fall” å ha den en god stund som i 10-20 år! Noe jeg håper jeg får være så heldig å oppleve knyttet til min kjære Belle Virginia. Glemte en ting, sørg også for at buret til tarantellaen alltid har godt med vann i skålen sin. OG: Pass på at fuktigheten ikke blir for stor, da risikerer du å få sopp eller verre i buret, som kan være skadelig for tarantellaer!
Av de tarantellaene som man kan få kjøpt og/eller impotert til Norge er det kun tarantaellaer som er avlet i fangenskap, alt annet er forbudt.
Jeg er på ingen måte noen mester i tarantellfaget, har kun hatt min siden tirsdag. To døgn i skrivende stund, men jeg kan med hånda på hjertet si at alt jeg har skrevet i dette innlegget er informasjon jeg har lært meg uten å måtte sjekke noen bøker eller internettkilder denne gang! Skulle det være noen spørsmål fra dere; Spørr meg, så skal jeg svare dere best mulig!
Hallais og god mandagsmorgen. Andre påskedag, og flere har nok den siste feriedagen sin i dag, mens noen få heldige jævler får startet den i dag.
Jeg vil bare prestere å si; jeg har mange venner! De er bitte litt fordelt kan du si. Men alle sammen er veldig nær meg likevel. Hver eneste dag hører jeg fra de. Har faktisk over to hundre venner jeg. Tar tommelen opp for flere av de om dagen fordi de har så mye godt å si, om ikke alt er fornuftig så i alle fall gøyalt til en viss grad. Liker stort sett en del hver dag av det mine venner kommer for å vise meg eller si meg. Noen ganger er det bare småprat, andre ganger sitter vi kanskje og spiller et spill sammen, en sjelden gang.
Noen oppover åra har det blitt av de som også har rett og slett fjernet meg fra livet sitt, og da er det viktig å tenke for meg; vedkommende er rett og slett ikke verdt å bruke noe tid på. For jeg fortjente ikke vedkommende, og vedkommende fortjente i alle fall ikke meg. For jeg er kulere enn de som ikke vet sitt eget beste når det kommer til å være venn med meg.
Ja, så hender det noen ganger at de forsvinner alle mann. Og jeg sitter mutters alene… – Såkalt strømbrudd, eller internettproblemer… De gangene jeg for en stund skulle være uten facebook, Skype eller blogg.no er den tiden jeg plutselig er helt, helt venneløs og ensom i hele verden. Rart det der, for før, da var det ikke sånn.. Det er rart hvordan èn en gang har over 200 venner, og i neste sekund, ingen – Helvete..
