Satanisme er først og fremst delt i to kategorier, eller tre egentlig. Jeg tenkte å lage et lite innlegg om enkelte rykter og ting mange uvitende tror om Satanister som ofte ikke stemmer.
6.6.1. Ofring av barn og dyr. Det er mange som forbinner satanisme med at spebarn eller dyr ofres til satan. Dette er en ting som de fleste satanister, i alle fall de fullblodssatanistene jeg kjenner, tar sterk avstand fra. Ingen av de satanistene jeg kjenner til ville en gang tenkt tanken på å skade et uskyldig dyr eller barn, uansett alder.
6.6.2. Kirkebrenning. Kirkebrenning er kanskje det som folk flest forbinner mest med satanisme. Men tro det eller ei, men kirkebrenning er også bare enda en ting som mange satanister tar stor avstand fra.
6.6.3. Leve jævlig. La Vey Satanismen er ikke en religion som sier at du skal ha det jævligst mulig. Ikke et eneste sted i den satanistiske bibelen (som jeg eier og har) står det en linje om at du skal gjøre ting du selv ikke liker. Det finnes satanister som utsetter seg selv for smertefulle handlinger ja, men det er ikke noe La Vey Satanismen sier at du som LaVey Satanist skal gjøre. Da heller ting som du liker å gjøre, fordi det føles godt og riktig. Og selvkutting foreksempel, er ikke en av de tingene.
6.6.4. Be til djevelen Dette her kommer ann på hva slags type Satanist du er. Følger du den eldre satanismen så er det ikke uvanlig å tilbe Satan, men er du LaVey Satanist, så bygger du deg heller en livsfilosofi om at Satan heller er kraften i deg, en kraft som faktisk alle har etter min tro og mening. Det er ikke ulovlig å tilbe seg selv derimot, og jeg gjør heller det fremfor å tilbe noen som skal bo under jorda eller i himmelen.
6.6.5. Dyrke jævelen Som forrige punkt er dette også noe som kommer ann på hvilken type satanist du er. LaVey Satanismen er ikke en sånn type satanisme som først og fremst går ut på å dyrke jævelen, i alle fall ikke på den måten folk flest tenker. Som satanist bryter du veldig gjerne de 7 kristne dødssyndene, dersom du selv føler at du får noe godt ut av det.
6.6.6. Drep de kristne. (faktisk en sang som heter det, klikk her for høre den) Siste punkt på listen min for i kveld. Vi satanister flest holder oss helst unna religiøse mennesker, spessielt kristne og islamister. Men vi går ikke rundt om natta og dreper de fordi. De fleste satanister er veldig greie, høffelige, livsglade og oppegående mennesker som kun går for å knuse de som først har gjort noe mot oss selv. Så lenge du er snill med meg, er jeg snill med deg. Skulle du gå over min grense, er jeg nådeløs. Så enkelt, og så greit!
Og i motsetning til mange andre religiøse så har mange satanister gjerne selvironi, og det har også jeg i mine gudsforlatte blodårer:
Å miste min mening med livet, å miste frykten, og å miste mine nærmeste engler Et liv uten frykt og bekymringer er som en fotballkamp uten mål. Eller som en dårlig actionfilm uten handling. Eller som et slapt, lamt og følelsesløst kjønnsorgan.
Poenget mitt skal jeg feie opp veldig tidlig i dette innlegget. Poenget mitt er at dersom noen lever uten en eneste bekymring, så har man heller ikke noe man elsker høyt nok. Personlig er ikke jeg veldig redd for døden i seg selv. Men det er noen andre ting jeg frykter mye mer. Først av alt frykter jeg frykten.
Min venninne Lillith Doll svarte meg en gang, da jeg spurte henne om hva hun frykter mest av alt er: «– Man skal ikke frykte annet enn frykten selv.», fikk jeg i svar. Det kan godt hende vi har to forskjellige grunner til at vi mener det, men jeg er i alle fall enig i det.
Jeg frykter at jeg en gang skal få for mange bekymringer, og alt for mye å frykte. Nesten enda mer frykter jeg at jeg skal ende opp uten å lenger frykte noe. For min teori er at den som ikke frykter noe, har ikke noe å miste. Og har man kommet så langt, så har man mistet mye. Og det er en ting jeg frykter, å miste så mye at jeg ikke lenger har noe igjen å være redd for å miste!
Det er enkelte ting jeg håper jeg aldri må oppleve å få revet vekk fra meg. Verken mens jeg lever, eller etterpå.. Måtte jeg for alt i hele verden aldri få miste min aller beste venninne Sara. Foreksempel. Kun 48 timer hittil har jeg vært i nærheten av henne face2face. Likevel er hun et menneske jeg aldri for noe vil miste. Det er så mye med den jenta som gjør at jeg føler enkelte ting som jeg ikke har følt før, eller som jeg ikke har følt på veldig lang tid. Sara er for meg en drivkraft til å leve lengre og lengre, mer og mer. Hun er magien som får meg til å føle meg trygg, selv når det meste egentlig burde føles forjævlig.
Hun er for meg en av veldig få individer på jorda som er med på å gjøre at jeg føler meg enda litt sterkere og modigere enn jeg ville gjort i en god del situasjoner uten henne. Hun er en totalt uerstattelig person for meg! Jeg vil aldri ønske å forlate henne, aldri for noe som helst i verden. Desto mer glad jeg har blitt i henne, desto mer redd har jeg blitt for at hun ikke skal ha det bra, for at noe fælt skal skje med henne enten fysisk eller psykisk. Jeg elsker henne utrolig sterkt, og jeg vet at ordet “elske” er et veldig, veldig sterkt ord. Men likevel føler jeg at jeg underdriver når jeg sier at jeg elsker henne. Jeg finner ikke noe sterkere ord, likevel elsker jeg henne mye mer enn at jeg “bare” elsker henne!
Å miste identiteten, selvstendigheten, stabiliteten og tryggheten Hva er det ellers jeg frykter? Jo, jeg frykter at livet skal formere meg så arrogant og hard at jeg ikke lenger er meg selv. Eller, desto mer frykter jeg faktisk å bli noe annet enn den jeg egentlig er. Enkelte påstår at uansett hva man sier, gjør eller tenker, så er man alltid seg selv. Jeg kan egentlig ikke motsi det, for man er den man er uansett, på en måte. Likevel, på en måte ikke også, noen ganger.
La meg formulere meg litt tydligere igjen. Jeg er redd for at jeg skal bli en person som gjør ting, eller tenker ting som gjør at jeg ikke lenger skulle være tilfreds med meg selv. At jeg skal ende opp som noe i en eller annen kategori som jeg vil slite med å komme meg ut fra, forså å aldri kunne bli noe jeg trives med igjen.
Jeg er redd for å miste min identitet. Jeg er redd for at jeg skal bli noe annet enn det jeg er. Jeg vil ikke være mine foreldre. Jeg vil ikke være mine søsken. Jeg vil ikke være sjefen min. Jeg vil ikke være terapauten min. Jeg vil ikke en gang være noen av de beste og nærmeste vennene jeg elsker mest og ser opp til. For hvis jeg “plutselig skulle bli dem”, så ville det først og fremst gjøre både meg og dem et hakk mindre sjeldent og unik. Jeg synes synd på alle de som ikke er fornøyd med seg selv, og ønsker at de var en annen enn seg selv! Samme hvem de ønsker at de heller skulle være.
Jeg er redd for å synke så langt ned, at jeg en gang skal bli så usikker, svak og ynkelig, at jeg ender opp med å misslike meg selv så mye at jeg heller skulle jeg var noen andre enn meg selv. For mennesker som drømmer seg bort og ønsker at de var noen andre, er ikke mennesker som er tilfredstilt nok med tanken på at de er den de faktisk er!
Er det mer jeg frykter nå enn hva jeg har nevnt? Jeg skulle ønske at jeg kunne være ærlig og skrive nei. Men da lyver jeg. For det er mer som jeg frykter her i livet. Livet er faktisk enda en ting! Jeg frykter som sagt ikke døden i seg selv, men jeg frykter for å forsvinne for tidlig. Jeg vil være her for de jeg elsker mest, lengst mulig. For som død så føler jeg jo ikke noe uansett. Da har jeg ingen medfølelser for de som måtte være igjen etter meg. Fordi de døde føler ikke lenger verken sorg, smerte, samvittighet eller noe annet. Tror jeg.. Men som en levende person frykter jeg å forsvinne fra de jeg elsker. Og jeg frykter enda mer at de skal forsvinne for meg! Døden i seg selv frykter jeg ikke det grann, bare smertene!
Og jeg frykter også at jeg skal ende opp med å leve et sted hvor idioti, svakheter, frykt og total egoisme har tatt fullstendig over! Jeg frykter at de svake skal ta over verden. De mentalt selvstendige og sterke frykter jeg ikke. Jeg frykter at verden skal bli tatt over av svake mennesker som for lenge siden har sluttet å leve livet, forså å starte å “leve” etter en eller annen fjern idee eller frykt som egentlig ikke har noe fornuft eller rot til virkeligheten.
Jeg frykter at verden skal bli tatt over av folk som baserer livet sitt på religion (også kalt eventyr og fantasi) fremfor det menneskelige og det realistiske. Islamister og kristenfantatikere er de jeg ser på som en av de største truslene i verden. I tillegg til fanatikere generelt, både fanatikere med og uten religion. Noen mener at ingen er 100% uten religion. Jeg mener at det er bullshit!
Så lenge menneskeheten har eksistert, har det alltid eksistert religion og eventyrfortellinger, ja. Men det finnes også mennesker som lever på det humanetiske, og som lever etter sine egne følelser, og ikke etter regler som en eller annen overnaturlig ånd eller Gud vil vi skal leve etter. Igjen kommer vi inn på det å miste sin egen identitet. For jeg mener at mange ekstremreligiøse/generelle fanatikere ikke lenger har sin egen identitet i samme grad som et friskt og oppegående menneske ville hatt.
Frykt skaper religion, religion skaper frykt! Frykt skaper hat, og hat skaper død og elendighet. Kort fortalt, religion er død og elendighet, og jeg frykter død og elendighet!
Helt til slutt vil jeg avslutte med å nevne at jeg ikke lenger frykter like mye å bli kritisert. Jeg frykter ikke i like stor grad å bli kritisert nå, som jeg gjorde før. For dersom jeg ikke blir kritisert, så vil det også føles som om jeg ikke lenger er synlig. Jeg som alle andre mennesker trenger å bli elsket, men jeg trenger også at det finnes folk som ikke liker meg.
La meg sammenligne meg selv med et sverd. For å smi et godt sverd trenger man i hovedsak to ting. Is og ild. Man kan ikke lage et godt sverd med bare is, man kan ikke lage et godt nok sverd med bare ild. Man trenger BEGGE delene på en gang for at det skal bli sterkt nok. Og på samme måte trenger jeg varm kritikk, samtidlig som jeg også trenger litt kald kritikk. En person som kun har mennesker som enten bare elsker h*n eller som kun hater h*n, er ikke et levende menneske slik jeg ser på livet.
Jeg liker at folk liker meg, jeg liker også at det finnes folk som ikke liker meg så innmari mye. Det jeg liker minst er de som stiller seg mer eller mindre likegyldig. Så jeg håper at dersom jeg nå får noen tilbakemeldinger, at det vil bli litt av hvert. Noe jeg også vet på forhånd vet at jeg får, enda jeg ikke er synsk.
Jeg håper at mange av dere vil like dette innlegget. Jeg håper også at noen av dere vil finne visse punkter dere ikke er helt enig i, eller kanskje også avskyr, for den del. Jeg frykter ikke å få kommentarer fra folk som elsker dette, jeg frykter heller ikke kommentarer fra folk som hater dette innlegget, og synes at jeg er helt på tryne. Jeg frykter mer at det skal finnes noen som er helt likegyldig etter å ha lest det. Og det jeg skriver nå er ikke at jeg frykter å ikke få oppmerksomhet i den forstand at jeg ikke får nok lesertall eller kommentarer.
Hver eneste bokstav i dette siste avsnittet er bare enda en måte å fortelle dere, at jeg frykter likegyldighet. Kommenter eller la vær. Jeg er ikke redd for at dette innlegget ikke skal få èn eneste kommentar. For kommentarer er ikke det jeg er ute etter først og fremst. Det jeg er ute etter er å formidle mitt budskap som er delt i flere kategorier i dette innlegget! Jeg frykter ikke at dette innlegget ikke skal få kommentarer, men jeg frykter mer at jeg skal snakke med noen i ettertid som på ramme alvor har lest det hele, og sier med hånden på hjertet at han eller hun er helt likegyldig til det som står skrevet her, og ikke har noen meninger overhode.
Jeg kan fortsette å ramse opp ting i livet generelt som jeg bekymrer meg over. Men så langt innlegg går det ikke ann å skrive her på blogg.no uten å bryte maksgrensen på hvor langt ett innlegg kan være, og for hvor mye dere gidder å lese.
Så jeg tenker at jeg gir meg nå! For denne gang! Ønsker alle sammen en riktig god mandag! ^^
Ytringsfrihet sies det at vi har i Norge. Ja, så lenge vi passer oss for å kritisere muslimer eller islamister for mye da. Vel, Islam tenkte jeg å ligge for denne gang.
På facebook, blogg.no og hvor du enn kan skrive offisielt er det en rekke skrevne og uskrevne regler for hva du ikke bør skrive, i alle fall dersom du ikke er anonym.
Jeg tenkte å legge ut en liten liste over ting du som ikke-anonym helst ikke bør skrive på facebook-statusen din eller i et blogginnlegg.
1. Mord (og kriminalitet generelt, egentlig) «I går tok jeg omsider å gjorde det jeg skulle gjort for lenge siden. Den forbanna postmannen som alltid bulker postkassa mi.. I dag lå jeg bak hagebuskene og ventet på han. Da han ankom klokken 9.32 spratt jeg frem med hagesaksa og klippet av han hode så blodspruten sto. Jeg hadde planlagt alt til minste detalj, og heldigvis landet han baklengs i trillebåra som jeg hadde plassert der for anledningen. Jeg trillet han bak huset, og gravde han ned sammen med stakkar Pusur som ble påkjørt forrige vinter.»
2. Du ligger deg til topps «og helt til slutt tar jeg sjansen på å dele noe. Har nesten ingen lesere likevel. Saken er at jeg tror jeg kan få den toppstlilingen på Freia som jeg har drømt om siden jeg var 11 år. Har møtt sjefen sjøl ett par ganger, både inn og ut. Han er ikke så fryktelig god til å knulle, men bare jeg får den jobben jeg så kan jeg alltids fortsette å sprelle med begge beina annenhver torsdagskveld mens kona hans er ute på byen.»
3. Julegaver som ikke falt i smak «Da var julaften ferdig for i år… Ikke store julekvelden. Alt jeg har fått i år er bare dritt. Selv bestevenninna mi klarte å gi meg noe som jeg har lyst til å kjøre opp i nesen på hun i år… Og den stygge kinnjakka jeg fikk av mamma, den må jeg bare få kaste ved første og beste anledning!!»
4. Onani «Tar snart kvelden. Men før jeg tar kvelden skal jeg tilfredstille underlivet mitt med det fantastiske profilbildet som Gina Rabarbra har lagt ut, du er så sykt fin Gina <333»
5. Alle er dum og du har det jævlig «Jeg hater dere alle sammen. Alle er seriøst så sinnsykt stygge og dumme. Jeg hater dere, jeg hater livet mitt. Vil bare dø!!»
6. Bankranet «Da var kuppet ferdig. Jeg og gutta tømte Narvesen-kassa lett! Skreppa i kassa var et nervevrak av en tenåring, og ga oss alt vi pekte på som om vi var noen små bortskjemte barn. I helgen satser vi på å tømme Brilleland..»
7. Incest «Da har jeg og søstra mi tatt oss en skikkelig heftig en på sofaen mens mamma og pappa var ute og besøkte tante Gerda i Moss. Søss blir bare mer og mer lik meg når det gjelder temperemanget. I helga har vi planlagt å gjøre alt mulig med hverandre når mamma og pappa reiser bort igjen. Da skal jeg lære min søster å svelge akkurat som svelgere, vi bor ikke i Svelgen for ingen ting!»
8. Dagboken du tyvtittet i «Først og fremst, jeg leser aldri i andres dagbøker. Men i dag kom jeg helt tilfeldig over dagboken til Tove mens jeg var på besøk hos henne. Den sto åpen, så da tok jeg sjansen. Jeg måtte le, for hva fant jeg ut. Hun er sykelig forelsket i Odd Inge, altså naturfaglæreren på Moss Videregående skole. Hun drømmer blant annet om å spise middag med han og etterpå se “Dirty Dancing 2” sammen, før de avslutter kvelden med en huramehei. Og noe enda sykere.. Jeg fant akkurat ut at hun har et sinnsykt menstrasjonsproblem. Og at hun putter inn bomulspinner… Fremfor tanpong.. Jeg tror hun må ha en sykelig rar fetish for… Bomullspinner?»
Man er selvfølgelig fri til å skrive hva man vil. Det er opp til man selv hvor lite venner man ønsker å ha, og hvor fort man vil ha politiet på døra. Jeg personlig tror jeg skal unngå disse her. I alle fall punkt 7, 6, 2 og 1 da disse tingene er ting jeg helt seriøst ikke har tenkt å gjøre i virkeligheten en gang… Eller jo, jeg har litt lyst til å klippe hodet av postmannen, bare for å se hvor mye blod som kommer. Men på en annen side, han har så søt bart, at jeg lar være.
Noen som ble klokere på disse frarådningene? Vi reblogges
Nå skal jeg gjøre et lite forsøk i å tømme meg på et viss tema, for denne gang. Det er en ting som provoserer meg og irriterer meg noe. Og jeg skal gjøre et forsøk i å ordlegge meg best mulig for å unngå eventuelle missforståelser.
Ok, jeg er ikke den som er aller mest ute blant andre folk. Jeg er heller ikke den som er minst ute blant andre folk. For noen dager siden var det noen som satt og mente at jeg hadde godt av å komme meg mer ut, og at Huset var noe for meg. Huset er et sted hvor hvem som helst kan møtes, og hvor alle kan være seg selv. I følge den personen som har vært der selv så skulle jeg få oppleve noe helt unikt jeg aldri har opplevd før. Han sa også at jeg trang ikke si noe som helst, kunne bare sette meg ned og glo i en avis eller hva faen jeg ville…
Det er helt ok at folk foreslår ting, sånn en gang… Men det er et sted man fort kan gå over en viss grense når det kommer til meg, og sånne ting. Når man begynnner å prøve å overtale meg til noe, og attpå til kommer med setninger som “jeg er veldig sikker på at du hadde hatt veldig godt av det” og sånne ting, det er da jeg begynner å bli smålig irritert. Spessielt med tanken på at jeg faktisk føler at jeg sitter ikke så mye hjemme som noen har det til. Vedkommende må bare ha fått det for seg der og da, for den dagen han satt der og sa det så hadde jeg aldri møtt han før! Og riktignok var vedkommende noe beruset, som han også var siste gang jeg møtte han igjen, da også, på høylys dag..
Men han er ikke den eneste, også enkelte andre som har vært høyst edru har også sagt dette. De fleste har riktig nok vært godt voksne folk, fra en litt annen verden enn meg selv. Uansett, kom gjerne med en liten ide eller noe. Men ikke sitt å prøv å overtal meg hvis jeg først sier at det er noe for meg. Jeg HATER når folk tror de kjenner meg nesten bedre enn jeg selv gjør. Jeg er kanskje en outsider, men jeg trives med meg selv. Og da føles det ekstra provoserende når folk nesten sier rett ut at jeg har det ikke så bra likevel som jeg tror…
Det er lov å være snill, og å bry seg om folk! Men faen, jeg bare advarerer: Får jeg nok av slike ting, ender det til slutt med at jeg kutter dere ut, og ikke gidder å ha noe med dere å gjøre lenger! Og nå snakker jeg kun til de få det gjelder! Ikke alle som leser bloggen min nå. Hehe…
Og en siste ting: Hvis det er noen barn som leser denne bloggen! Ikke stopp for å snakke med meg hvis dere ser meg ute på gata! JA, jeg vet jeg har kule sko, og JA jeg vet at jeg har spessiell stil og slikt. Men med mindre du ikke kjenner meg noe spessielt godt, hver så snill, ikke stopp meg for å stille meg mange spørsmål eller ta en prat. Jeg synes det kan være ok å prate med folk, men det er ofte en grunn til at jeg har med musikk på begge årene når jeg er ute! Jeg er ikke interessert, generellt i å stoppe og snakke med folk som jeg ikke kjenner. Og da holder det ikke at dere en gang har kjent, eller kjenner min mor eller far eller noe! Jeg er ikke mamma, jeg er ikke pappa! Jeg er meg selv, og jeg er nok litt anderledes enn de fleste i familien når det kommer til å prate med “hvem som helst”! Barn, voksne og gamlinger som egentlig ikke kjenner meg godt; leave me alone! Jeg har nok venner, jeg har ikke mange, men jeg har ikke behov for å øyeblikkelig stifte veldig mange bekjentskapninger. Jeg vet jeg også skrev et innlegg om at ulikheter tiltrekker hverandre, og det er også sant, men til en viss grad! Mitt største problem akkurat nå føles ikke som at jeg er så ensom, men heller at jeg er for snill og folkelig, da begge de ordene “snill” og “folkelig” er to ord jeg snart setter opp på hatlista mi..
For en liten stund siden la jeg ut et innlegg om de 11 satanistiske reglene og de 9 satanistiske erklæringene. I denne tidlige morgenstunden hadde jeg lyst å dele de 9 satanistiske syndene med dere, siden jeg VET det de fleste overhode har null peiling på de heller!
Tusen billioner mennesker, eller ett eller annet er sykelig opptatt av å finne den rette! Tvillingsjelen sin! Jeg har noe å meddele.. Det har seg sånn at det har skjedd en forandring oppe i tankene mine den siste tiden.
For før var jeg av den oppfatning at hvis man ha en kjæreste, så må man ha mye til felles interessemessig. I den siste tiden har jeg blitt mer og mer blitt usikker på den teorien. For det som faktisk har skjedd, spessielt det siste halvåret, er at jeg har kommunisert og delt mer og mer tid med enkelte jeg egentlig ikke har så veldig mange fellesinteresser med. Altså, jeg er rimelig forskjellig på veldig mange vis i forhold til de absolutt beste vennene mine, både i og utenfor Oppdal.
Fortsatt har jeg et ganske smalt vennetall, altså ikke veldig mange venner. Og det er egentlig helt greit. Jeg har faktisk modnet, og funnet ut at man kan ha det helt elskverdig med venner til tross for at man verken har samme syn på religion, rus eller ikke rus, mote, film, musikk, you know!
Bare i år har jeg gjentatte ganger sett gamle Disneyfilmer og andre tegnefilmer jeg ellers ikke ville ha sett. Til og med på VHS! For meg som foretrekker Blu Ray og er mest vant til det, blir det litt underlig å plutselig skulle se på VHS-kasseter igjen, men det går så fint. Og det har noe med hvem jeg så film med. Til tross for at flere filmer jeg har sett med venner i år ikke er filmer som ligger meg veldig nært, så funker det, for forskjellene til tross; jeg var i godt selskap. Jeg var i lag med gode, snille og høffelige mennesker, og det har mye å si for meg!
Jeg tror innerst inne at vi fleste faktisk er i stand til å ende opp som bestevenn med en nesten hvemsomhelst som vi er totalt forskjellig fra.
Har jeg klart det, (til og med TO ganger!!) så bør dere klare det også. For jeg er egentlig vant med å være veldig sær på sånt. Men det har skjedd noe det siste året som har gjort at jeg har blitt flinkere til å ikke være så alt for kresen på hvordan de jeg skal være venner med er i forhold til meg.
Og det har faktisk vist seg at jeg har tjent på det også, betraktelig! Mine to bestevenninner Sara og Renate foreksempel! Egentlig er likhetene mellom jeg og noen av de to egentlig rimelig tynn. Alle vi tre kommer egentlig fra tre forskjellige planeter.
Jeg og Sara har veldig mange ulike meniner og holdninger om ting, og veldig mange ulike interesser. Og de interessene vi har til felles, er ikke egentlig spessielt mange. Og akkurat sånn er det i forhold til meg og Renate også! Uansett, begge de to jentene er blitt mine beste venner! Det er ingen jeg er så glad i, og vil så godt som de to. Og det er heller ingen jeg har hatt det mye bedre med, enn de to.
Og omtrent det samme kan jeg repetere og si om igjen om de andre vennene jeg har i dag. Selvfølgelig, det er noe som skal til for at folk skal klare å overhode holde sammen også. Man kan ikke være 100% forskjellige!
Jeg kan f.eks ikke være venn med en som er rasist mot hvite mennesker, eller en nazi som hater autister! Bare for å sette det på spissen.
Men poenget mitt! Ikke let etter forskjellene på folk rundt deg, ikke la alle ulikhetene mellom deg og andre mennesker stoppe deg i å bli kjent med de! Se heller på de positive tingene som de rundt deg har, og gir deg!
Du liker kanskje best å stelle hagen og være mer i stille omgivelser, mens en av vennene dine liker kanskje best å oppsøke fare og bråkete omgivelser; Likevel, det er fult mulig at dere kan bli verdens beste venner, tross alt!
Nøkkelen til et godt vennskap, er å kunne være glad i hverandre, til tross for alle ulikhetene. Klarer du å være åpen for at folk mener og tenker anderledes enn deg selv, og takle det, ja da er du heldig, og kan fort ende opp med veldig mange gode venner, som igjen respekterer deg, til tross for alt! Av ulike mennesker, vokser du! Du får et bredere syn på ting, og plukker på den måten med deg mer visdom. Du blir rett og slett klokere, og sunnere i holdningene dine!
Disse ordene kommer fra en som vet hva han snakker om! Herregud, blir jeg klokere nå så kunne jeg konkurrert med Einstein og Sokrates i hjerne-VM! (PS: De er døde, så er derfor det ikke lar seg gjøre)
Spre kjærlighet, spre visdom, spre lykke! Vi er alle maur! Vi reblogges!
I dag ble det bestemt, med 162 mot 3 stemmer fra Senterpartiet at kristendommen ikke lenger skal være en statsreligion i Norge. Dette synes jeg er et fremskritt for landet vårt og vil gratulere hele det norske folk med en god dag.
Personlig ser jeg frem til den dagen verden blir totalt religionsfri. Ikke noe Islamisme, ikke noe kristendom, ingen religion over hode. Det at Norge i de siste åra har åpnet mer og mer for flerkulturelhet synes jeg er et stort og sunt fremskritt, som vi alle trenger. Tunnelsyna til enkelte trenger å utryddes og masseutslettes, og et mørkt uvtitende hat som mange bærer, trenger å finne sitt lys!
Det er ikke farlig at vi tror og tenker forskjellig. Det er desto farligere å faktisk ikke åpne for at andre tenker anderledes enn seg selv! Som sagt ønsker jeg selv at all religion skal flytes og ryddes vekk fra kloden vår, men inntil da er jeg i alle fall rikelig fornøyd med at Norge i dag har blitt et noe åpnere land for flere tanker, meninger og trosyn!
Det er slike dager som dette som gjør meg stolt av å være norsk! Vi reblogges!
I Norge er det mer enn nok regler og lover. Men ikke alle lovene og reglene som finnes står skrevet ned. For det er den del uskrevne regler som rett og slett ikke bør være nødvendig å skrive ned. Jeg har laget en meget seriøs, politlig korrekt og oppsiktsvekkende liste over noen regler du ikke leser, i alle fall ikke som dette her, i Norges lover.
1. Du skal ikke ha sex med smurfer (helst ikke i fantasien heller) 2. Du skal ikke ha en rottefelle i julenissens grøtfat (skjegget hans koster en formue, og hendelsen kan tolkes som ransforsøk) 3. Uansett hvor irriterende Teletubbiene er så er det forbudt å kjøre dem oppe i rumpa på Dumbo. (ikke mer å si på det…) 4. Det er ikke lov å kaste dritten til bikkja til naboen videre til en annen nabo. 5. Det er forbudt å steine politiet…. MED DILDOER! 6. Det er påbudt å alltid skylde på den eldste kvinnen i enhver familiemiddag hvis du selv slipper ut luft. 7. Det er forbudt å kjøre bil slik som Mr. Bean. 8. Det er ikke lov å ha seg med hageslangen…. I HAGEN 😉 Men inne i huset hvor ingen andre ser, er fritt fram! 9. Lag fanklubb for akkurat hva du vil, men det finnes noen unntak av hva du ikke bør eller får lov til å lage fanklubber til: Kvinnemisshandlere, voldtektsforbrytere, barnemisshandlere, dyremisshandlere, pedofile og prester (de to siste går hand i hand..) Alt annet er fritt fram! 10. Skal du noen i gang i retten, uansett rolle bør du finne på et falskt navn dersom ditt ekte navn er Ali Bi (alibi).. 11. Det er ikke lov å titte innom fullstendigkaos.blogg.no uten å kommentere!
Russ, russ, russ. Personlig har jeg ikke noe i mot russ. Russen er litt som barn i grunn, mange terroriserer deg, mens mange andre lar mer vær. Jeg leste nettopp på bloggen til Synskepeggy, at en skole hadde russen satt opp en terrorliste, med konkrete navngitte personer som russen skulle terrorisere. Hvor forbanna idiot i hode går det ann å bli? Å sette opp bestemte mål er ikke bare russeterror, det er også mobbing.
(Tre tilfeldige russebilder parkert ved Oppdal videregående skole. Bildet er kun ment som illustrasjonsbilde, og det er ikke noe konkrett grunn til at jeg har akkurat disse tre russebilene på dette innlegget 😉 I tilfelle noen skulle missforstå.)
Opplegget har ført til at flere på den skolen ikke tørr å gå på skolen, i frykt for å være en av de som står på russens MOBBEliste!
Så, til en annen sak.. Jeg leste på facebook-statusen til ei venninne av meg… I OPPDAL… Der jeg kunne lese at noen ungdommer hadde kidnappet et BARN, på 6-8 år.. Barnet det gjaldt hadde kom hjem, gråtende, og med problemer å sove i ettertid…
Dette er forøvrig de to eneste sakene jeg har bemerket meg i år, sett borti fra noen småting i bygda som egentlig er så små at det ikke er verdt å nevnes. Jeg kjenner jeg blir provosert av måten enkelte russ driver på. Heldigvis er ikke alle russ slik, men de finnes over alt i Norge, likevel… Jeg syntes at de som gjør slike ting som nevnt over burde bli straffet med bøter, bøter som gjør det vanskelig å foreksempel ha råd til unnaflykt-fra-virkeligheten-middel som alkohol, f.eks. Og enkelte burde også få kjenne enkelte følger på ordenskarakter! Til tross for at skolen egentlig ikke har noe med russetiden, sånn sett.
Kos dere for all del. Men vis respekt for siviliserte mennesker, SPESSIELT ta hensyn til barn. Russetiden burde virkelig ikke handle om å skremme å faktisk gjøre folk redd for å faktisk gå ut! Og det er det dessverre oppstått enkelte tilfeller av, jeg er blant de som er mer skeptisk til russen, av unevnte årsaker.
Det slurpes og peses over et bord på en kaffe. To eldre damer sitter og sluper i seg det som slupes kan av fett, sukker og kalorier, mens de sitter og mimrer sentimentalt over hvor mye bedre ting var før, i gamle dager.
STOPP! FRYS FILMEN, SETT PÅ PAUSE!!! Beklager avbrytelsen, men det er bare noe jeg må få klarhet i før vi ruller filmrullen videre. Det er nemlig noe jeg ikke helt klarer å sette spissen på. Gamle dager. Når var egentlig gamledager?
Var gamledager i uken som gikk? Var det forrige måned, forrige tiår? Er gamledager alt som kom før 1980? 1970? Er det et utrykk jeg synes er litt upresist og forvirrende så er det; Gamledager! Det sier egentlig ikke noe nøyaktig om når det var snakk om?
Hvem var konge i Norge i gamledager? Harald, Olav? Eller Harald Hårfagre kanskje? Var gamledager før eller etter at Elvis ble funnet med hodet nede i buksene sine på et toallett? Var det før eller etter at Fuck For Forest-parret knullet harmløst på Quartfestivalen, med flere barn til stede?
Jeg aner virkelig ikke. Og jeg er stygt forbredt på at deres svar ikke vil være helt like heller. Men jeg gir dere et forsøk. Svar meg på en ting, når var gamledager?
For meg var gamle dager… Ehm, alt før 90-tallet 😛
SÅNN, DA KAN DEN SPENNENDE SCENEN MED DE TO ELDRE DAMENE RULLE VIDERE, JEG ER FERDIG 😉
