Det innlegget dere forhåpentligvis sitter og leser på nå er intet mer enn historisk. For dette er nemlig det aller, aller første blogginnlegget jeg noen sinne har skrevet i WordPress, etter at også min blogg ble flyttet over fra “gamle blogg.no” til “nye blogg.no” (les WORDPRESS!!) tidligere i dag. Og vel, for å ta det positive først da. Fullstendigkaos har vel sjeldent vært et mer passende navn. For akkurat nå føler jeg selv ihvertfall at ting er bare rot. Det fine, særegne designet som verdens herligste Albertine laget for meg for noen år siden, er nå borte. Jeg hadde helst sett at det fikk bestå, at jeg nå ikke skulle bli tvunget til ha en blogg med helt vanlig og streit WordPress-design, men den gang ei. Men, jeg håper i det minste at jeg klarer å finne ut hvordan jeg får header igjen om en stund. Akkurat nå er jeg ikke 100% sikker på om WordPress tillater det en gang, men jeg velger likevel å tro og håpe at det går an, og at det bare er jeg som er litt teit akkurat der og ikke har funnet ut av det enda.

En annen ting enkelte kanskje nå har merket er at signaturen i så og si alle mine “gamle” innlegg nå er blitt oppskalert som ville faen. Ja, også terning-kastene i filmanmeldelsene mine og, vel, alle de andre bildene mine forsåvidt da jeg på den “gamle bloggen” kun la inn bilder med en bredde på 600 px maks. Så ja, nå er det kort fortalt en del bilder som ikke ser like fresh ut som de en gang gjorde, og desto mindre de bildene var på den “opprinnelige” bloggen, desto styggere og verre.. Jeg vet ikke om jeg skal gidde å gå inn i hvert enkelt innlegg og legge de inn på nytt, eller om jeg skal la det være og heller bare prioritere at ihvertfall de fremtidige innleggene mine får en så god look som mulig, men.. Kanskje jeg gjør det ene en dag, kanskje jeg går for det andre. Who nose?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja, og som dere forhåpentligvis OGSÅ har merket dere så er altså ikke dette innlegget blokkstilt, men venstrestilt. Jeg personlig skulle gjerne ha fortsatt med blokkstilte innlegg, men det kommer visst ikke på tale i denne nye bondegården av en jungel av et mareritt av et ville helvete fra en annen verden jeg til nå skjønner fint lite av. Så og men ja.. Som dere skjønner så er jeg ikke så innmari tilfredsstilt og happy for øyeblikket. Jeg håper og jeg tror forsåvidt også at frustrasjonen, “sinnet” og bitterheten vil gi seg mer etterhvert. At jeg skal klare å venne meg til dette også, og at ikke minst DERE vil klare å venne dere til de nye forandringene, og helst fortsette å lese bloggen min. Men akkurat nå føles det hele som en litt i overkant mørk og bitter kaffe? PLEASE GI MEG TILBAKE MIN CAPPUCCINO!!

Oh!! Dere, jeg gjorde akkurat NÅ min aller første positive WordPress-oppdagelse. For i det jeg hadde nevnt den Cappuccinoen så hadde jeg fremdeles 0 positive ting å tenke om disse nye greiene. Men nå har jeg ihvertfall funnet ut at bildekvaliteten på “nye blogg” er hakket penere/ skarpere enn fra “den forrige”, og DET er for meg faktisk ikke en så lite vesentlig positiv forskjell heller da er det ting som virkelig irriterte meg fra “gamledager” så var det at bildene mine aldri helt fikk “skinne” slik jeg følte at de burde ;-D

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal tenke, tro og håpe på. Den nye forsiden til blogg.no er omsider på plass, og jeg er ihvertfall ikke bare 100% fornøyd. Det at de nå har tatt noen grep og gjort noen forandringer, DET tenker jeg var lurt av dem, men det er likevel noen av grepene som jeg ikke vet om jeg liker helt. Det kan godt være at det ikke trenger å være så “ille” som jeg nå ihvertfall sånn midlertidig frykter, men jeg skal uansett nå så godt jeg kan prøve å gå litt nærmere innpå hva det er jeg liker, og hva jeg altså ikke er like overbevist om har vært så lurt av dem. Eller kanskje rettere sagt – hva jeg ser på som en fordel, og hva jeg anser som en ulempe ved samtlige av de eksakt samme endringene.

Og jeg starter med det positive jeg, så får de av dere som ikke liker negative tanker og energier heller bare lese dere ned til et visst punkt, og deretter finne dere noe annet å lese.. Og det positive er at det er ikke akkurat til å legge under et maskingevær at det har vært en god del blogger opp gjennom som ikke burde ha eksistert i hele tatt. Såkalte spam-blogger, gjerne med hard-pornografiske bilder, som også kanskje har linket til en og annen tvilsomt nettside som i verste fall kan ha gitt dem som har klikket seg videre data-virus, eller noe sånn. At disse bloggene nå ikke lengre popper opp på blogg.nos forside, ved at de nå har fjernet den “Siste/ nyeste innlegg” delen (av hva jeg kan se) DET anser jeg som positivt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men.. Samtidig så tror jeg også at det nå vil bli enda vanskeligere for enkelte småblogger der ute å holde motivasjonen til å fortsette å blogge oppe. For akkurat nå er det faktisk bare, igjen – av hva jeg kan se, innlegg fra de som ligger høyest opp på topplisten som får skinne der inne. For også det at man helt til i går kunne betale 15 eller 30 kroner for et blogshout der inne ser det nå også ut som de har valgt å skrote. Inntil videre kan man visst fremdeles betale 45 kroner for å bli sett på forsiden til Side2, Side3 og/ eller Nettavisen, og det er jo bedre enn ikke noe, men likevel..

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Det er mulig dette til syvende og sist egentlig “bare” er gode ting, og at blogg.no vil fortsette å eksistere i mange, mange år fremover. Men jeg frykter at de nå har skutt både seg selv, og samtlige av oss som “småbloggere” litt i foten. For som sagt tror jeg dette vil gå utover motivasjonen til flere av oss som ikke akkurat har av vane for å ligge på topplisten, og som ikke har lyst til skvise ut en unge, kle oss nakne (ok, akkurat “DEN” kan jeg forsåvidt benytte meg av da.. xD), opptre alt for provoserende med ekstreme clickbaits-overskrifter, ELLER ta seg en liten svipp tur innom Majorstua for den saks skyld. Ja, også tror jeg altså det vil gå utover blogg.no-folka litt også at de nå åpenbart vil tjene mindre penger på at folk ikke lengre kan betale de så og så mye penger på blogshouts mer.

Så ja.. Jeg frykter litt det verste, men inntil videre så velger jeg likevel å tro og håpe på det positive, SELV OM jeg igjen vil understreke at jeg ikke er så fan av at de nå har “gjemt bort” oss litt mindre bloggere som “jobber mer på gulvet”. Eller, hmm.. Jeg kom faktisk på en liten positiv ting til nå ved siden av det jeg startet med i ste. For for noen kan jo det faktum at man ikke lengre er “like synlig” der inne være mer en bra ting. At det nå vil være enkelte som ikke bryr seg like mye om oppmerksomhet, besøkstall og likes som f.eks jeg gjerne kan gjøre, folk som nå bare er glad til for at de “slipper det”, og som nå også vil få færre negative og usaklige kommentarer fra folk som rett og slett bare ikke vet bedre. Så SÅNN sett kan det jo føre til at det for enkelte blir enklere å holde motivasjonen for å blogge videre oppe også.. Så joda, ikke noe som er så galt at det ikke er godt for noe da isåfall.

Hva tenker DU om den nye forsiden?

Mmkay, STORT SETT så prøver jeg å skrive innlegg som ikke først og fremst er forbeholdt folk med en blogg.no-konto, men akkurat nå føler jeg for å gjøre meg et aldri så lite unntak, så får heller alle dere andre heller scrolle litt videre ned og lese et annet innlegg i stede, eller noe sånt, hehe..

I skrivende stund har jeg visstnok 1138 følgere her inne. For litt siden var tallet 1137, og men ikke så lenge før det igjen så var tallet det samme som det er nå, altså 1138. Greia, er.. Jeg får visstnok to-tre nye følgere i løpet av hver 14 dag. Men av en eller annen grunn ser det ihvertfall aldri ut til at det totale antallet vil gå under 1137 eller over 1138. Så statistikken for hvor mange og hvor ofte folk slutter å følge denne bloggen er altså tydeligvis kliss lik den som har med hvor mange nye følgere jeg også får xD

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Totalt random, jeg vet.. Og kanskje er det bare helt tilfeldig også, men jeg vil likevel spørre: Er det flere her inne som har opplevd, eller som nå opplever omtrent det samme?

Og til deg Linni Elben som nå akkurat har begynt å følge meg slik at jeg omsider kom på hva jeg faktisk kan blogge om i dag, tusen takk! 😀

Stay goregeous!

Bildet er tatt fra: pixabay.com

“Og bare for å gi dere et lite bilde av hvordan ting enn gang så ut: Jenter som opererte seg var dumme. Jenter som brukte sminke var svake. Bloggere som først og fremst brukte bloggen til å skrive om hverdag, outfits og mote hadde ikke noe liv. Og folk som tilhørte en eller annen religion var nærmest uten unntak tilbakestående. Dette var en verden jeg levde i så alt for lenge.” 

“For en ting er at man generelt bør være ganske forsiktig med å henge ut spesifikke personer uansett, men når jeg først hadde bestemt meg for å lage slike innlegg så var hensikten så godt som ALDRI for å skape en saklig debatt om et noe viktig tema, som f.eks kroppspress, men fordi jeg så ned på de jeg ønsket å navngi, og hadde et håp om at de det gjaldt skulle få det med seg, og forstå hvor dumme jeg tenkte at de var, og samtidig lese alle kommentarene jeg hadde fått inn fra alle de forskjellige som var enige med MEG..”

“Men det er EN ting som har begynt å plage meg litt nå de siste par årene, som jeg kanskje ikke tenkte over i hele tatt den gangen.. Og det var FØLELSENE til de jeg brukte så mye tid og krefter på å skrive dritt om. Og det er særlig et menneske jeg har ganske dårlig samvittighet for nå og da i dag, som jeg aldri får sagt unnskyld til, samme hvor sterkt jeg enn måtte ønske det. Fordi dette mennesket ikke lengre er blant oss.”

Bildet er tatt fra: pixabay.com

For noen dager siden så hadde jeg den store gleden av å få lov til å skrive et aldri så lite gjesteinnlegg for min gode blogg-kollega og venn “Samfunnet”. Et innlegg om mobbing der jeg i stede for å skrive om min rolle som mobbeoffer nå har valgt å dele min forhistorie som MOBBER. En historie jeg ikke er spesielt stolt av en dag i dag, men som jeg tenker er viktig å få ut, rett og slett for å understreke det faktum at man ikke kommer noen vei i det lengre løp med å hakke ned på og rive ned andre. Og jeg håper at så mange som mulig av dere vil ta dere tid til å klikke dere inn og lese dette innlegget, for dette er uten å overdrive et av de beste og viktigste (og lengste xD) innleggene jeg nå har skrevet på en god, god stund.

Les mitt gjesteinnlegg til “Samfunnet” – her!

Ta vare på hverandre! <3

Akkurat nå så er jeg for første gang på ganske lenge sånn passe sliten og lei i hodet. For som jeg såvidt nevnte i et innlegg som ble publisert i helga så har jeg lovet ei venninne av meg å skrive et gjesteinnlegg som hun kan legge ut på sin blogg mens hun nå er sånn passelig opptatt med eksamensforberedelser. Og for å si det sånn. Det innlegget jeg nå har skrevet ferdig er uten tvil det mest krevende innlegget jeg har skrevet på kanskje to år, om ikke mer.. Jeg kan ihvertfall ikke huske sist jeg følte at jeg måtte konsentrere meg så mye om å bruke riktig ord, og for å generelt ikke skrive noe som rett og slett ikke stemmer med sannheten.

Og gjesteinnlegget jeg nå har skrevet ferdig handler om min forhistorie som mobber.. Og hvordan da særlig et av de jeg ikke bestandig var så veldig grei med en gang i tiden hjemsøker meg litt nå og da i dag. Et innlegg som skulle vise seg å bli en hel del mer krevende å skrive på forskjellige måter enn hva jeg opprinnelig så for meg da jeg først foreslo at jeg godt kunne gjøre dette gjesteinnlegget for noen dager siden, men som jeg er ganske glad for at jeg nå har orket å skrive i kveld. Så ja, det var kveldens lille teaser fra meg. Og for de av dere som nå måtte ha lyst til å lese dette innlegget så er det bare å følge med inne på samfunnet.blogg.no – ja, det syns jeg forsåvidt dere kan gjøre uansett! ^^

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva har DU gjort på i dag??

Nå skal jeg gjøre noe jeg seriøst trodde jeg hadde “vokst fra meg” for minst 1500 innlegg siden. Jeg skal rett og slett spørre dere om blogg-råd. For saken er nå den at besøkstalla her inne aldri har vært så lave før. Okei, rettferdig nok: Jeg har ikke akkurat blogget så veldig aktivt heller på en stund, og ja jeg er også smertelig klar over at folk generelt leser mindre blogg nå kontra den tiden jeg vil betrakte som den gyldne alder av heder og gørr. Så med andre ord – JEG VET at denne nedturen i statistikken ikke bare står på meg ene og alene..

Men ja.. Når det igjen er sagt så er jeg nå i det minste litt nysgjerrig på hva dere synes om denne bloggen for tiden. Er det noe dere savner? Er det noe spesielt som har irritert dere, noe dere helst skulle hatt mindre av? Eller er det kanskje noe annet dere kunne tenkt dere å lest eller sett fra meg, som dere ikke vet om jeg har gjort før noen sinne?.. Jeg vil VELDIG gjerne høre hva dere tenker, hva dere mener. Og tro meg: Det hadde betydd mer for meg nå, enn noen av dere trolig er i stand til å tro. Så please, feed me with some feedback! <3

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Forresten!: Jeg kan ikke love at jeg kommer til å operere meg så veldig for å gi bloggen min en solid hivert igjen, men KANSKJE, og bare KANSKJE så kan jeg “alltids” klekke ut en unge eller tre.. Selv om akkurat det sitter litt langt inne, det må jeg bare erkjenne. Altså, barnet.

På forhånd – takk!

Bildet er tatt fra: iselinrenee.blogg.no

Jeg liker kontraster. Jeg har ikke så alt for mye imot femti grå lag heller, men må det ene nødvendigvis utelate det andre? Vel, i en GRÅ, GRÅ verden så kaaanskje.. Men HELDIG-FUCKINGS-VIS så lever vi, tro det eller la være, i en verden fylt med kontraster, farver, motsetninger, pluss, minus, og alt der i mellom. Og godt mulig er det nettopp kontraster jeg først og fremst assosierer med bloggen jeg har tenkt til å tipse dere om nå i kveld. For helt ærlig, da jeg først hadde klikket meg inn på bloggen til den godeste gode Iselin Renee for noe over et år siden, ja så tenkte jeg som jeg hadde tenkt så mange ganger før: “Dette er ikke en blogg jeg kommer til å følge videre!”..

For klikker man seg inn på denne bloggen på helt feil/ riktig tidspunkt så kan førsteinntrykket først og fremst være: Rosa?.. Blomster?.. Sol, fred og kos?.. Og nå er det ikke slik at jeg har noe i mot rosa. Faktisk så er det en av mine totalt fire favoritt farver. Og jeg har ikke noe i mot blomster heller, men når det igjen er sagt så syns jeg personlig at blomster fort kan bli litt kjedelig. Så ja.. Jeg ble raskt antastet av mine egne fordommer, og for meg som er bitte litt allergisk så kom det nok et par ATSJO!!! da jeg akkurat hadde klikket meg innom Iselins blogg-verden første gangen. Men så..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bildet er tatt fra: iselinrenee.blogg.no

“Hmm.. Denne jenta er kanskje ikke nødvendigvis “BARE” en rosablogger som først og fremst er veldig glad i å blottlegge hagen sin likevel.. Hmm.. Okei, nei, det er definitivt noe mer her enn “BARE” guds frie, farverike natur”. Og før jeg skriver noe mer nå så har jeg bare lyst til å nevne helt kort og beskjedent at jeg er SÅ fristet til å kaste inn en rekke seksuelle metaforer her nå, men for å ikke risikere å falle helt ut den skitne, skitne grøfta som det er så alt for vrient å karve seg opp igjen fra, ja så lar jeg det beddet få stå rent og upisset i, for denne gang. Uansett!.. Jeg scroller meg lengre og lengre ned.. Og det er ikke lengre noen tvil. Denne jenta er definitivt IKKE bare en autistisk blomster-fanatiker med et endeløst behov for at alt “må være” så sykt kos og lystig “hele tiden”.

For midt i den store, åpne enga med roser, tullipaner (skriveleif med vanilje), gress, og et par andre fin-fine natur-skapninger jeg ikke kan navnet på, ja så “skjuler det” seg en rekke skumle demoner som kan skremme livskiten ut av.. Noen. Kanskje ikke så veldig mange, men jeg tror nok ihvertfall NOEN der ute kan finne et eller annet der inne hvis man bare scroller gjennom de 2-3 første innleggene.. “Ting” som, ja.. Står litt i kontrast med de idylliske blomster-bildene – for å si det sånn. Og ja, det er faktisk vepsen og den besatte marihøna jeg sikter til nå. Og de skumle, skumle biene.

Bildet er tatt fra: iselinrenee.blogg.no

Men sånn helt seriøst: For de av dere som nå måtte bli litt nysgjerrig på å ta en liten titt på beddet til denne farverike, flotte og noe mystiske medskapningen: Sjekk ut bloggen til Iselin, davell? ^^

Stay goregeous!

Det er noe med det at så lenge man faktisk kan, så skal man jo HELST se fremover. Man skal ihvertfall passe på at man ikke gror seg fast i fortiden. For å stadig kunne utvikle seg som homo sapiens, og til slutt ikke ende opp som en særing med fullstendig noia for forandringer og det ukjente, ja så må man rett og slett kunne utfordre seg selv en del nå og da. For det er tross alt ikke innenfor komfortsonen at fremgang og forandringer skjer. Og jeg vet ikke med dere, men jeg føler at selve livet, ja det ligger faktisk UTENFOR den beryktede sonen som så mange der ute helst velger å stå i så lenge som overhode mulig.

Men noen ganger må det selvfølgelig være lov å kose seg med det gamle og kjente, og det er nettopp DET jeg tenker å gjøre for en liten stund akkurat nå idet dette innlegget blir skrevet. For jeg skal være så ærlig å si at jeg igjen står litt fast når det kommer til nye ideer for bloggen atm, samtidig som jeg har jo lyst til å blogge om NOE. Så da tenkte jeg.. Hvorfor ikke lage et innlegg hvor jeg skriver litt om samtlige av de blogg-innleggene jeg personlig er mest stolt av? Og bare for å ha det på det rene: Det dere skal få servert nå er IKKE en topp-liste hvor jeg rangerer fra best til “verst”, eller motsatt. For man skal jo helst ikke favorisere barna sine, ihvertfall ikke i det offentlige.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“NAKENHET (og sex) – Det mest naturlige i verden”

Først ut har vi et innlegg som jeg publiserte den 27. februar 2012, et innlegg som kort fortalt handler om det forkakla synet mange dessverre fortsatt har en dag i dag når det kommer til at nakenhet og sex burde forbli en mer privat greie, samtidig som jeg også stilte et par spørsmål om det egentlig er helt “greit” at drap på film stort sett er mindre tabu og mer okey enn, ja.. En kuk.

Frem til dette innlegget hadde jeg lagt ut det ene innlegget etter det andre som godt kan anses som en for herliggjørelse av vold og annen type jævelskap. Det kom noen reaksjoner på disse innleggene nå og da, men de var veldig få og små sammenlignet med reaksjonen jeg skulle få på dette innlegget. Så hva skal jeg si.. Jeg har vel aldri fått en såpass sterk bekreftelse verken før eller etter på at jeg faktisk har helt utrolig rett i noe her i verden. Så til alle dere som hatet på dette innlegget den gang, og kanskje gjør det fremdeles – tusen takk for at hjalp meg med å understreke hvor ufattelig rett jeg faktisk hadde xD

Klikk her for å lese innlegget.

ASPERGER SYNDROM (En form for autisme)

Et annet innlegg jeg er veldig stolt av å ha laget en dag i dag er et av de aller første (om ikke det aller første) innleggene jeg gjorde her inne hvor jeg fortalte så åpent som overhode mulig om mine erfaringer og utfordringer med aspergers syndrom. En diagnose jeg selv ante null og niks om da jeg først fikk den i en alder av ca. 15 år, og som jeg der og da skulle ønske at jeg visste en hel der mer om da jeg plutselig fikk det på papiret.

Så da var det igrunnen bare å sette meg ned, og lage det beste og mest ærlige innlegget jeg følte at jeg kunne skvise ut der og da. Og vel.. Selv om innlegget nok har sine skrivefeil og ikke alt er helt korrekt rent grammatisk, ja så er det altså likevel et av de innleggene jeg er mest stolt av å ha gjort en dag i dag. Og selv nå, 7 år senere, så ser jeg takket være statistikkene på blogg.no at dette fortsatt er et innlegg som folk klikker seg innpå, og forhåpentligvis leser.

Klikk her for å lese innlegget.

“REISEN FRA HELVETE TIL ET ANNET STED”

Gjennom årenes løp har jeg skrevet og gjort en hel del som trygt kan kalles for fiksjon, mest fordi det er nettopp det det er, hehe. Jeg har ALLTID vært glad i å skape historier enten det er i form av film, tegneserier, dikt, noveller, romaner, eller noe helt annet. Og den 11. juli 2011 skrev jeg et av de historiene jeg husker best å ha skrevet noen sinne. Når jeg leste gjennom innlegget igjen nå nettopp oppdaget jeg at det absolutt har sine forbedringspotensiale, ihvertfall når det kommer til det grammatiske, diverse skrivefeil, samt mangelen på komma og punktum her og der.. Men hvis man bare klarer å se forbi disse tingene, ja så syns jeg fremdeles at dette er en ganske god historie.

“Reisen fra helvete til et annet sted” er kort fortalt historien om ei 25 år gammel jente som heter Iselin. Iselin har hatt det ganske så jævlig nokså lenge, og ting har gått så langt at hun nå vurderer å ende sitt eget liv mens hennes to barn sover over hos sine besteforeldre. Hvordan denne historien derimot utvikler seg (og til slutt ender) vil jeg ikke si noe om her og nå da jeg mener at noe av det som virkelig gjør denne historien såpass god er de noe mer overraskende vendingene som dukker opp etterhvert som historien ruller og går.

Klikk her for å lese innlegget.

“GÅ OG DREP DEG SELV!”

Og helt til slutt vil jeg veldig gjerne trekke frem et av de litt nyere innleggene jeg har gjort, som jeg valgte å dedikere til alle de hatske nettrollene der ute som stort sett (men selvfølgelig, det finnes unntak) gjemmer seg bak muligheten til å være anonym. Og gudene skal vite at jeg har begått mye urett selv oppgjennom årene mens jeg har hatt et og annet tastatur i fanget. Og ikke alt jeg har gjort har alltid vært i beste mening. Jeg har også vært en sint, ynkelig og liten “mann” en gang i tiden, som stort sett ikke har giddet å bruke tiden min til annet enn å finne og påpeke feil ved alt som er litt annerledes fra det jeg selv liker og kjenner til.

Men heldigvis så har jeg forandret meg. Jeg har sluttet med å henge ut andre mennesker. Og skulle jeg først kritisere noe(n), ja så forsøker jeg i det minste å holde meg så saklig som overhode mulig, og jeg kritiserer ihvertfall ikke andre anonymt. Og i bunn og grunn så er det nettopp disse u-tingene jeg ville ta et aldri så lite oppgjør med da jeg skrev dette innlegget. For det er nettopp det disse tingene er, og intet mer: En u-ting.

Klikk her for å lese innlegget.

Hvilke(t) innlegg fra denne bloggen liker DU best?

#tilbakeblikk #blogg #kontroverser #naken #nakenhet #sex #vold #fortid #fortiden #blogg #asperger #autisme #aspergerssyndrom #depresjon #fiksjon #poesi #troll #trolling #budskap #selvmord #død

Det at det tikker inn en melding i inboxen, eller at man ser at det har kommet nye kommentarer på bloggen, er STORT SETT bare hyggelig. Ja, faktisk er det en god stund siden jeg mottok noe særlig i hele tatt nå fra den store “helvetes-skuffen”, noen av stedene. Okei, jeg fikk en kommentar her inne for noen dager siden om at jeg er fryyyyyktelig slitsom, men det er en kommentar jeg nesten har glemt. Så som dere skjønner – jeg får ikke så veldig mye hat for tiden. Noe jeg er litt glad for. Samtidig som jeg også kinda savner det litt. For er det noe som virkelig motiverer meg som regel, så er det når folk tar seg tid til å gjøre det klinkende klart at de ikke akkurat har meg som sin store messias. Slikt gir meg blod på tann, og kanskje synd og si, men for meg er hat nærmest en større motivasjonsdriver enn det positive kommentarer og meldinger er.

Og misforstå meg rett. Jeg setter virkelig pris på når folk tar seg til til å skrive hyggelige ting til meg også. Virkelig! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger humøret mitt har fått den store viagra-effekten etter at noen kjent eller ukjent har tatt seg bryet å skrive noe hyggelig til meg. Enten det “bare” har vært en melding på fem ord, eller ti tusen. Men det er likevel de “slemme” kommentarene om hvor jævlig patetisk jeg er, hvor jævlig meningsløse de tingene jeg gjør er, hvor jævlig stygg jeg er (også videre) som VIRKELIG gjør at jeg brenner for å skvise ut  enda mer gørr, kaos og ståpikk

Så da har jeg sagt det. Nå kommer vi til den kompliserte delen. For til tross for alt jeg har skrevet nå, så er stadig reaksjonen når jeg ser at jeg har fått en ny melding/ kommentar et sted: “Jeg håper det ikke er noe negativt”. Også kan jeg også ta meg selv i å utsette litt å sjekke hva det faktisk er. Og er det noe vennlig noe, så blir jeg stort sett happy tvert. Og er det noe dritt, ja så kan jeg starte med å reagere negativt, spørre meg selv om hva som egentlig er vitsen, bruke litt tid til å irritere meg, produsere noen depressive tanker. Men så.. BAM!! Plutselig har jeg snudd alt på hodet. Og så skal jeg nok en gang bruke det negative til noe positivt. Det har kanskje nok en gang tatt meg litt tid å komme på det.. Men det er faktisk, stort sett, hatet til folk som viiiiirkelig driver meg videre.

Flere hat-junkies der ute??

Reise

… var da jeg dro til Bergen i november for å henge med Sara i et par dager – saaaavn! <3

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Melding

… hvis vi skal fokusere på den siste meldingen JEG har sendt, så var det en halvtrist smiley. Og hvis dere veldig gjerne vil at jeg skal fortelle om den aller siste meldingen jeg har mottatt så må jeg dessverre skuffe dere da jeg ikke vil gå innpå hva som sto i den, eller hvem som sendte den, da det er litt sånn privat.

Kyss

… det fikk jeg fra eksen min for sånn tre år(?) siden. Eller telles faktisk alle de hundre gangene jeg har kysset og sugd meg selv på armen som et slags forsøk på å hisse meg selv opp under en og annen tukleakt?

Film

… jeg PRØVDE å se “Alladin” i dag tidlig, altså den gamle Disney-tegnefilmen, men gadd ikke se den ferdig sånn der og da fordi: 1. jeg har sett den før. 2. Jeg er ikke så veldig in to Disney-movies enymore, såå.. Da kan jeg kanskje heller si “Fifty Shades Darker” da det var den siste filmen jeg faktisk så ferdig. Jupp.

Innkjøp

… ikke helt sikker, men tror det må være et par postere jeg bestilte fra EMP her om dagen, som alle henger meget fint i stua mi nå! ^^

Måltid

… fire skiver brød med kalverullade, ost og majones. Pluss et eple og en Yoghurt.

Sang

… Alice Cooper – I`m Eighteen.

Crush

… med fare for å virke ørlite materialistisk her nå tror jeg faktisk at jeg må si de plakatene jeg nevnte for dere i ste, sooooom jeg ikke gidder å bruke tid på å ta bilder av forså å redigere og greier og greier akkurat nå (sorry, not sorry)..

Men link kan dere alltids få!!
Poster 1. Poster 2. Poster 3. Poster 4.

Snack

… det må nok være den “Sjokskallen” jeg unnet meg i helgen!

Blogg

… det var nok Andrea Sveinsdottir sin, som forøvrig også er grunnen til at jeg nå sitter og “jobber” med dette lille innlegget! ^^

Krangel

… bortsett fra meg selv?.. Meg selv! Jeg finnes i maaaange slags utgaver, okei?

Latterkrampe

… kan faktisk ikke komme på sist jeg hadde skikkelig latterkrampe. Men sist gang jeg derimot trakk en litt smilebåndet var ihvertfall da jeg så Marthe og Fredrik fra “The FML show” teste ut hvordan det er være lenket fast til hverandre i 24 timer med håndjern.

Stay goregeous!