Det at det tikker inn en melding i inboxen, eller at man ser at det har kommet nye kommentarer på bloggen, er STORT SETT bare hyggelig. Ja, faktisk er det en god stund siden jeg mottok noe særlig i hele tatt nå fra den store “helvetes-skuffen”, noen av stedene. Okei, jeg fikk en kommentar her inne for noen dager siden om at jeg er fryyyyyktelig slitsom, men det er en kommentar jeg nesten har glemt. Så som dere skjønner – jeg får ikke så veldig mye hat for tiden. Noe jeg er litt glad for. Samtidig som jeg også kinda savner det litt. For er det noe som virkelig motiverer meg som regel, så er det når folk tar seg tid til å gjøre det klinkende klart at de ikke akkurat har meg som sin store messias. Slikt gir meg blod på tann, og kanskje synd og si, men for meg er hat nærmest en større motivasjonsdriver enn det positive kommentarer og meldinger er.
Og misforstå meg rett. Jeg setter virkelig pris på når folk tar seg til til å skrive hyggelige ting til meg også. Virkelig! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger humøret mitt har fått den store viagra-effekten etter at noen kjent eller ukjent har tatt seg bryet å skrive noe hyggelig til meg. Enten det “bare” har vært en melding på fem ord, eller ti tusen. Men det er likevel de “slemme” kommentarene om hvor jævlig patetisk jeg er, hvor jævlig meningsløse de tingene jeg gjør er, hvor jævlig stygg jeg er (også videre) som VIRKELIG gjør at jeg brenner for å skvise ut enda mer gørr, kaos og ståpikk
Så da har jeg sagt det. Nå kommer vi til den kompliserte delen. For til tross for alt jeg har skrevet nå, så er stadig reaksjonen når jeg ser at jeg har fått en ny melding/ kommentar et sted: “Jeg håper det ikke er noe negativt”. Også kan jeg også ta meg selv i å utsette litt å sjekke hva det faktisk er. Og er det noe vennlig noe, så blir jeg stort sett happy tvert. Og er det noe dritt, ja så kan jeg starte med å reagere negativt, spørre meg selv om hva som egentlig er vitsen, bruke litt tid til å irritere meg, produsere noen depressive tanker. Men så.. BAM!! Plutselig har jeg snudd alt på hodet. Og så skal jeg nok en gang bruke det negative til noe positivt. Det har kanskje nok en gang tatt meg litt tid å komme på det.. Men det er faktisk, stort sett, hatet til folk som viiiiirkelig driver meg videre.
Flere hat-junkies der ute??
Helt enig med deg. Det er utrolig hyggelig med positive, fine kommentarer, som roser deg for alt det er verdt. Men det er de mindre hyggelige kommentarene som motiverer mest. På den annen side er det også veldig positivt å ha “haters”, med tanke på jungeltelegrafen. Det er som regel de som liker bloggen sin minst, som snakker mest om den. Og vipps, så har du en ny leser – fordi man skulle sjekke ut hva for en slags blogg dette egentlig var. Og kanskje den ikke var så ille likevel. Så selv om det for mange kan være veldig vondt haters og oppgulp i kommentarfeltet, har det også sine fordeler.
Jeg vet ikke hva som rører seg i hodet på disse trollene, men en ting vet jeg: Personer som VIRKELIG ikke liker hvordan en ser ut, uttrykker seg, osv, hører du aldri noe fra! De bare forlater bloggen, Instagrammen, osv uten et pip, da de ikke gidder bruke et sek mer enn nødvendig på deg & ditt 😉
Ragnfrid Lind: Det ser visst ut til at vi er enige! ^^ Og ja, veldig godt poeng det med jungeltelegrafen her, argh, skulle kinda ønske at jeg også hadde det i tankene da jeg skrev og publiserte dette innlegget i kveld! xD
Gry Henriksen: Hmm. Kanskje. Det eneste jeg vet helt sikkert er at folk reagerer, tenker og tolker mye av de samme tingene veldig forskjellig. Så jeg for min del vil ikke utelate her og nå at det faktisk finnes folk der ute som virkelig misliker en og annen blogger, og som velger å bruke sin dyrebare tid her på gjorden til å legge igjen hat på hat i kommentarfelt og inbox til den eller de de enn måtte gjelde.
For selv om jeg klikker meg ut og lar være å kommentere hos bloggere jeg virkelig ikke liker, så.. Vel, la oss bare si at jeg for ganske mange år siden har innsett at det er mange nok der ute som ikke er som meg selv, hehe xD
Kjenner meg veldig godt igjen! Blir motivert på en ganske spesiell måte når jeg får hat slengt i trynet. Men får noen ganger gjennomført mer enn ellers hvis det skjer, for raseriet mitt dannes til energi og motivasjon, men ikke alltid.
Har sett i tidligere innlegg at du ser mye på Paradise Hotel… dårlig nytt er at sesongene blir snart tatt vekk fra Viafree. Alle 10 sesongene ligger der. Skal ligge der til september… Er vel ikke noe big deal hvis du har sett alle allerede, men jeg har bare sett 35 episoder av første sesong.. Så må vel prøve å få tatt dem opp med screen recorder eller noe.
Dark Elf: Yes! Godt å se at jeg ikke er alene. For meg kan dette på en måten sammenlignes litt med da jeg var yngre og foreldrene mine fortalte meg hva jeg ikke kunne gjøre, hva jeg ikke fikk lov til. Desto strengere og hardere de ble på at det og det får jeg ikke lov til, desto større ble gjerne sjansen for at jeg SKULLE gjøre nettopp det de nektet meg.
Nja, jeg så en del på Paradise tidligere i vår. Men det begynner å bli noen måneder siden nå. Gidder ikke å se det som er på Viafree, på grunn av all reklamen og sånn. Så har jeg forholdt meg til de tre siste sesongene på Viaplay, pluss at det er så mye annet jeg gjerne skulle ha sett, lest og spilt også, så for mitt vedkommende gjør det ikke så mye at ting forsvinner litt nå xD