Så skjedde omsider det som jeg nærmest bare har gått og ventet på en stund. Jeg har herved blitt kastet ut fra gruppebloggen “Kreative Hobbyer”. Og helt ærlig, det var bare et et spørsmål om tid. For det at sjefen for denne gruppen ikke helt har ansett de innleggene jeg har valgt å dele der inne som.. Tja, jeg vet faktisk ikke helt hva som er vedkommendes issues, om det er at h*n ikke anser hobbyene mine som ordentlige hobbyer, eller at det rett og slett “bare” er at h*n ikke anser de som kreative nok, men noe er det. Og om jeg er bitter? Nei, men jeg skal ærlig si at jeg er bitte litt irritert for at jeg ikke bare meldte meg ut av denne gruppen selv..
Ihvertfall: Diktene mine, novellene mine, videoene mine og Instagram Lately-innleggene mine var altså ikke gode nok for denne gruppebloggen, eller rettere sagt admin. Og vel, hvis det er slik det skal være så greit. Ikke alle har et ønske om å inkludere alt og alle til en hver tid, og det forstår jeg jo. Jeg merker bare at jeg er LITT lei av å bli kastet ut, blokkert, ignorert og “oversett” i “alle” bauer og kroker nå, men sånn er det visst bare nå og da. Thats fucking life.
Jeg skulle bare ha likt å visst hva det egentlig er jeg mangler. Liksom: om jeg er hobby-løs, eller om jeg rett og slett ikke eier kreativitet.. xD Skjønner dere? Har nemlig lenge gått rundt og trodd at jeg hadde plenty med begge deler. Men har jo innsett med årene at også jeg kan ta feil iblant.. Så, hmm..
SÅNN! – det var mitt lille ikke bitter i hele tatt-innlegg for denne gang..
Okei.. Jeg vet ikke om folk er klar over det, men fakta er at jeg blogger litt sånn i ny og da. Har ikke holdt på sånn veldig lenge, så har ikke så alt for mange erfaringer i ryggmargen, enda. Men når det er sagt så har jeg likevel så smått begynt å forstå hvor utfordrende det å blogge faktisk kan være, og til tider er. Men før jeg skriver noe mer nå vil jeg bare gjøre det klart at den listen jeg snart skal begynne å skrive ikke nødvendigvis er særlig representativ for andre enn meg selv. <3
Jeg vil ikke at noen skal bli krenket og føle at jeg generaliserer på noe vis, så derfor er det veldig viktig for meg å understreke at de punktene under først og fremst sikkert kanskje bare gjelder meg selv. Beklager så veldig om noen blir lei seg eller noe sånt nå.. Please ikke hat på meg. *uimotståelig kattefjes*
∇ Komme på ideer Δ En blogg skriver ikke seg selv. Og det er heller ikke sånn at Foto Knutsen, eller Foto Ludvigsen for den saks skyld smeller inn gøyale fotosynteser eller bilderier for deg i ny og ne heller. Og det å komme på nye ideer.. Hva skulle jeg ha fylt bloggen med i går liksom?.. Ja, sånne ting synes ihvertfall jeg kan være noe herk i reiret da, for å si det sånn.
∇ Skrive tittel Δ Pappa sa en gang til meg at du kan fiske så mye du vil, men du får intet innhold i magen om du ikke legger ut en god nok tittel først. Husker ikke helt hva han sa sånn ordrett egentlig, men det var noe sånt, mener jeg å huske. Uansett.. Tittel. Det er så vanskelig noen ganger det. For det skal liksom være saklig på en måte, men samtidig skal det jo være litt fresht også liksom, om dere skjønner?? For det er mye ungdommer og sånn som leser blogg har jeg skjønt, og ungdommen liker det jo litt fresht?
∇ Ha gode nok bilder Δ Jeg syns det er sånn skikkelig vanskelig å vite hva jeg skal ta bilder av noen ganger. Sånn SKIKKELIG vanskelig, liksom. For akkurat som tittel og innhold skal jo også bildene og fotosyntesen være liksom litt sånn freshe da. Så noen ganger, når jeg kommer opp med en god ide til noe jeg kan skrive hender det at jeg bare tapper den ned igjen fordi jeg skjønner at jeg aldri kommer til å klare å ta noen kule nok bilder som vil passe til akkurat det innlegget. Og det å stjele bilder fra andre er bare SÅ Fy Fysesen.. Jeg kjenner ei fra Sogn som gjorde det en gang, og for å si det sånn – Vestlandslefsa hennes mugnet opp, og fikk prikker like etterpå – Karma is still a biatch!
∇ Ikke bruk folk som eksempler Δ Dette er så utrolig viktig. For når man lager en blogg syns jeg det er reelt at man holder seg interessant, og at man skriver om ting som andre kan relatere til, både når det kommer til forholdet man har til seg selv, men også andre!! Og det er HER det begynner å bli så skummelt. For ihvertfall så syns jeg at det er så utrolig hard to get liksom å skrive om ting som kanskje spesielt gjør meg litt oppgitt, UTEN at må gå inn på noe veldig spesifikke eksempler med spesifikke personer. Så da er det som oftest bare best å la være. Jeg vil ihvertfall aldri henge ut noen på noen som helst måte. ALDRI!!
∇ Ikke skriv for lange innlegg Δ Man må rett og slett ta litt hensyn til at folk ikke bare kan sitte og lese inne på bloggen din hele dagen. Og hvis du attpå til har et lite ønske om å få tildelt litt klapp og klem i hyggestund-feltet er det veldig viktig at du ikke skriver for langt, eller for mye. Med mindre du vil at bestemoren din skal være den eneste som leser det du skriver da. For gamle folk har tid til å lese blogg. Men siden det ikke er så mange igjen av dem, er det viktig å tenke litt på de unge også som det teoretisk sett er mest av.
Helt, helt til slutt vil jeg bare fortelle dere at jeg akkurat har begynt med Youtube. Jeg har laget en kanal som jeg har kalt for Storliboy, og jeg hadde blitt kjempeglad om så mange som mulig hadde hatt lyst til å komme å besøke meg der inne også. Og kanskje også trykke på denne derre røde knappen hvor det står Adoptere eller noe på. Ja, dere skjønner hva jeg mener når dere ser den.
Okei, nei, bare for å gjøre det kruttklart med en eneste gang – dette er IKKE nok et innlegg hvor jeg har gått lei, forså å begynt å vurdere å legge opp. Ei heller et 1.april-innlegg som har blitt publisert litt for tidlig. Jeg har INGEN tanker om å slutte å blogge for øyeblikket. Jeg trives virkelig (stort sett) med det jeg holder på med nå. Selvfølgelig – noen dager er morsommere enn andre, men akkurat DET er akkurat slik det skal være, har jeg hørt..
Men når DET igjen er sagt. Hvor lenge kommer jeg egentlig til å fortsette her inne? Jeg antar at det er nærmest umulig å svare helt skråsikkert på. For plutselig en dag har blogg.no gått konkurs f.eks, eller det har skjedd et eller annet krisj-krasj på helsefronten som gjør at jeg bare ikke er i stand til å holde kuk lengre. Hva vet jeg? Jeg vet ikke. Potensielt sett kan igrunn hva som helst skje. Og forhåpentligvis er det nettopp hva som helst som faktisk skjer også.
Men.. Hvis vi nå legger til side de aller mest ekstreme “tenk hvis”-tankene så tror jeg faktisk at denne bloggen ihvertfall har tre år igjen før jeg ENTEN bestemmer meg for å bytte plattform, starte en ny blogg.no-blogg, ELLER at jeg faktisk slutter å blogge fullstendig. Jeg ser ihvertfall ikke for meg at noen av disse tre tingene skjer dette året, og ikke neste år heller egentlig.
Og helt ærlig tror jeg kanskje jeg fremdeles er sånn noen lunde aktiv om fem år også. Og hvis jeg ikke er det så TROR jeg det isåfall helst vil skyldes at jeg er død, ELLER at verden ikke har internett lengre. Men igjen, hvem vet? Heldigvis ikke jeg, for tenk så kjedelig depressivt det ville vært å visst om alle disse små og store duppledittene på forhånd.
Hvor lenge tror DU denne bloggen har igjen? Har DU noen tanker om å slutte å blogge?
– Du skal ha skrevet en MEGET god kommentar for at jeg ikke skal la meg irritere over at du på et eller annet punkt bestemmer deg for å skyte inn “ta en tur innom min blogg”?.. Jeg skjønner greia, jeg ønsker også at flest mulig skal ta turen innom den fantastiske bloggen min, og enda mer at folk faktisk legger igjen noe etter seg. Men når det først er sagt så holder jeg meg for god til å smiske og tigge i ANDRE BLOGGERES KOMMENTARFELT!… Bare et ørlite hint om at du ønsker at jeg skal “gjengjelde” din kommentar er fort nok til at jeg på trass bestemmer meg for å svarteliste nettopp DIN BLOGG.
For liksom: La oss si at du er ansatt på Rema 1000 – ville du da ha gått inn på Coop og spurt om folk ville være så snill og handlet der i stede? Mest sannsynlig ikke. Det er tross alt noe som heter folkeskikk og sosiale antenner. #sorrynotsorry
– Jeg setter STORT SETT pris på at folk kommer med tips til en eller annen tv-serie, film, eller et spill de tror jeg vil like. Det jeg derimot IKKE liker så godt er når folk bestemmer seg for å poste tipsene sine på helt randome steder, under innlegg som ikke egentlig har noe som helst med hva-det-enn-måtte-være-du-vil-jeg-skal-sjekke-ut å gjøre.. Så om du på død og liv vil ha meg til å sjekke ut noe – send meg en privat melding på Facebook.
– Folk har tydeligvis et behov for å hate. Hvis det er noe man virkelig ikke liker, ja så skal helst hele verden få vite om det.. Og her inne på bloggen min er det STORT SETT “greit”, ja til og med om du er en feig, ussel drittunge som velger å holde deg anonym. STORT SETT velger jeg faktisk å godkjenne kommentarer hvor det er ganske åpenbart at vedkommende bak sliter med et såkalt tunnelsyn, et ubeskrivelig sterkt hat, eller rett og slett bare er full av dritt. Og noen ganger kan jeg også finne på å dedikere et eget innlegg til disse kommentarene, med screenshoots og hele pakka, så disse idiotene selv kan få føle på hvordan det er å få dritt slengt mot seg. Ja her er altså drittslenging STORT SETT nokså fritt frem.
Det å få den til å reise seg er ikke alltid bare-bare. Er du blant de yngste bukkene som fremdeles har blodet bruse, så er det som oftest nokså lett. Men er du som meg – sånn passe gammel – ja så skal du ha bra flaks om du er i stand til å fylle den bare sånn halvveis. Den slags krever fokus, og en gedigen dose motivasjon.
Og har du først fått den opp, ja så skal det ikke så mye til før den plutselig dabber av igjen og rett og slett blir ganske slapp. Og da er det bare de færreste som vil ha noe med den å gjøre, og trykke den til seg. Du skal være temmelig bra velstyrt i livet for å klare å fylle den med et spenst lenge nok av gangen. Det er slettes ikke så lett som en del vil ha det til.
Hallo-hallo, hvordan svir det? Jeg håper det svir rettelig så godt, og at det fortsetter å gjøre det ut helga. Det hadde nemlig gjort meg svært lykkelig. Vel, her sitter jeg altså og skriver til dere – igjen. Så hva er det som er så viktig at jeg nok en gang føler for å ofre litt tid på dere? Jo, det har seg nå sånn at det nok en gang har blitt gjort et par endringer her inne på bloggen.
For et par dager siden kunne jeg gjøre dere oppmerksom på at bloggen blant annet har blitt oppdatert med en splitter ny header, og i kveld skriver jeg først og fremst for å varsle ifra om at noen av kategoriene her inne akkurat har gått gjennom et par navneendringer. Stort sett så har jeg bare tatt og forkortet eller forenklet et par titler, og akkurat disse endringene ser jeg lite vits i å gå inn i detaljer på. Men det er dog TO endringer jeg syns det kan være greit å skrive bittelitt om.
Den første forandringen jeg har tenkt å fortelle dere om nå er at kategorien som før het “Selvskrevne historier” nå heter for “Historiske underverker”. Har en stund gått og følt at “Selvskrevne historier” egentlig høres litt platt og kjedelig ut, og noen vil nok si at “Historiske underverker” kanskje gjør det også, og at det kanskje til og med høres litt villedende ut, men jeg personlig syns ihvertfall at det er et hakket morsommere og mer kreativt navn.
Og den andre forandringen jeg tenkte kunne være okey å gjøre dere obs på er at bloggens dypeste, mørkeste og kjøligste rom nå har skiftet navn fra “I kjelleren” til “Et underliv”. Og greia her er at “I kjelleren” i bunn og grunn er et ganske lite kreativt og slettes ikke noe originalt navn på en deppe-kategori, og dessuten ikke like typisk “meg”. Så DERFOR har jeg nå valgt å døpe om denne kategoriens navn ved å gi den et tittel som etter min mening er et hakke morsommere “ordspill”.
Nå kunne jeg alltids avsluttet dette innlegget med å gå totalt aspergers forså å fortelle dere i hver minste, bidige detalj hvordan jeg har tenkt når jeg kom frem til denne siste navne-endringen, hva navnet egentlig betyr og så videre, men jeg satser på at de fleste av dere er smartere enn som så, slik at det ikke egentlig er nevneverdig nødvendig. Håper og tror dere ser humoren bak det, og hvis ikke.. Ja, så gjør dere ikke det da.. – Enyway, ha en svien helg alle sammen!
Riktig så god morna alle sammen. Har dere sovet riktig så godt? Eller, noen av dere har kanskje kunnet prioritere søvnen helt enda av en eller annen årsak? Hva vet vel jeg? Oh, jeg vet et par ting faktisk. Jeg kan jo blant annet starte med å nevne at jeg foreksempel vet at DENNE BLOGGEN er gjennom en viss forandringsprosess akkurat NÅ, som samtlige av dere kanskje har merket allerede hvis dere har tittet innom litt det siste døgnet, fra noe annet enn en simpel, men helt sikkert superduperfancy mobil. Jepp!! – denne bloggen har bare for å nevne noe her nå akkurat fått en helt ny header, er den ikke stilig?? BTW: Jeg vet hvor dere fuckings nesebor!!
Ooog for dere som utrolig nok har latt vannet irritere seg opp og ut av hudormene deres med tanke på høyreklikk-sperren jeg har hatt i ganske mange år nå – den er nå tilintetgjort en gang for alle, alle ganger for en. Opprinnelig ville jeg ha den sprutet inn i bloggens indre kjede for å hindre dere i å kopiere smått og større uten å ha fått min tillatelse først. Men jeg har i nyere tid innsett av for de av dere som virkelig vil leke herme-katt, ja så er det ikke så mye som skal til for at dere faktisk skal klare å få til det uansett. Sååå med det i mente har jeg nå innsett at den funksjonen først og fremst nok bare var mest irriterende, så ja, den hadde til slutt ikke livets rett, og nå er den død som en laks uten nevneverdig med flaks. Man skal visst høre mye før Øra faller.
Ellers kan jeg også nevne at alle knappene som engang var å se rett under headeren nå har forflyttet seg LITT lengre ned, rett under profilbildet og profilbeskrivelsen, sånn til høyre for innleggene. Vel, i hvertfall hvis dere nå befinner dere på selve forsiden av bloggen og ikke er inne sånn direkte på dette innlegget dere leser akkurat nå. Eller hva vet jeg, kanskje du leser dette innlegget bittelitt lengre ut i fremtiden enn jeg nå antar, og at faktum er at alt nå når du sitter og leser er på plass. Hmm, jeg innser plutselig den faktiske kleinheten med å faktisk skrive og publisere akkurat dette innlegget, sånn akkurat nå.
Uansett! – når dette kjempespennende innlegget en gang ble skrevet og publisert som fersk hvetebrød var denne bloggen enda i en slags “modningsfase” hvor et og annet hadde bestemt seg for å oppdateres litt igjen. Men med litt pipete undertoner, uønskede hår på uønskede steder og fader Jakobs apekatt så innså innlegget at det ikke egentlig burde komme riktig enda, men i likhet med de fleste andre klarte det ikke å styre seg, og endte rett og slett med å komme litt for tidlig. Men eh, ja, hva synes dere om den nye headeren folkens? #jegvetfremdeleshvordereholdertil
Gammel header:
Ny header:
Håper at dere liker de forandringene som er gjort akkurat når DETTE innlegget ble skvist ut som et ferskt hvetebrød, og jeg håper og tror også dere vil like de forandringene som har kommet litt i etterkant av hevelsens hvile. Mye rare metaforer nå, men NOE må jeg da fôre dere med, meta eller eller ikke meta. Hmmmmmmm.
Og til sist, men definitivt ikke trist, og igjen – tusen trillioner takk til verdens kuleste, råeste og flinkeste Albertine som nok en gang har sagt seg villig til å hjelpe! ^^
Ja, her sitter jeg altså da. En del av meg har litt lyst til å skrive noe til bloggen igjen, en annen del av meg, ikke så mye. Jeg ser gjennom notatene mine, joda jeg har gjort meg opp noen ideer det siste året til ting jeg alltids KAN skrive om hvis jeg bare gidder. Og vips var vi tilbake til det som går på lyst igjen. For jeg vil veldig gjerne produsere noe helt utrolig bra for dere. Noe jeg kan se tilbake på i etterkant, gang på gang, og fremdeles være stolt av minst 5 år senere.
Men vet dere hva “problemet” med slike innlegg som ofte er? De tar gjerne så forbaska lang tid å lage. Vel, ikke for det. Jeg har klart å lage forbaska god kvalitet utav kvantitet noen ganger også. Det finnes alltid unntak, men de er som oftest ikke i flertall. Kanskje er det heller best å legge bloggen litt på is i noen dager, inntil lysten har kommet mer tilbake mener jeg. For akkurat nå, i skrivende stund blogger jeg vel egentlig mest for bloggingens skyld. Men det er vel okey det også, sånn en gang i blant?
Jeg har tenkt litt på en ting. Eller, jeg har som vanlig tenkt en del på en hel del masse, men for å ikke sprenge de søte små hodene deres i fillebiter så skal jeg nok en gang gjøre så godt jeg kan i å ikke overføre alt for mye av det spetakkelet som befinner seg i hodet mitt her inne til et og samme innlegg. Jeg mener, det er vel litt begrenset hvor mange vaskekjerringer det finnes der ute?
Hvis du nå er innom denne bloggen for aller første gang – Hyggelig, velkommen til min verden!! Nå er saken en gang den at dette innlegget ikke er helt beregnet på deg, ENDA. Men hvis du bare lukker bloggen en liten stund også kommer tilbake igjen litt senere, ja DA skal du nok se at dette innlegget plutselig er blitt hakket mer relevant for deg også. Men til da – fortsett å scroll, rock`n roll!
For det jeg nå lurer på er nok heller noe dere som har vært innom denne bloggen MINST to ganger i løpet av livet, og hvor i hvertfall et av de siste besøkene har vært gjort mer eller mindre bevisst faktisk kan svare på: HVA er årsaken til at dere har kommet tilbake? HVA er det med denne bloggen som gjør at det “bare” ikke var nok den ene gangen?
Og hvis dere har sånn noen lunde peiling: Hvor lenge har dere visst om bloggen min nå, og hvor ofte er dere innom og “besøker” den? Og uansett hvor mange ganger dere altså er innom, og samme hva årsaken til at dere har kommet tilbake har vært: Tusen, trillioner takk!!
Alder er bare et tall, sies det. Man er ikke eldre enn man føler seg som selv, sies det. Og desto høyere tallet er desto yngre blir man, er det kanskje også noen som sier? Vel, jeg vet ihvertfall om et par stykker som er et levende bevis på, om kanskje ikke den aller siste påstanden så i alle fall at de to første stemmer på en såkalt prikk. En av dem er den sprudlende trebarnsmoren Mariell som absolutt ikke er noen gammel kjerring selv om hun nå har passert 30. Hmm, jeg tror også hun såvidt det er har passert 35. Hmm.. Nææh, det kan ikke være mulig. Bare ta og stryk den siste der.
Enyway! – på bloggen til Mariell, eller DUE som jeg er mest vandt til å kalle henne finner man litt av hvert. Kort fortalt er due.blogg.no som et meget godt alternativ til Bon Bons Hurlumhej Mix. For her finner man alt fra gøyale innlegg med frekke og morsomme overskrifter, sånne passe dagligdagse innlegg om såpass dagligdagse ting, interessante tekster om interessante temaer som ABSOLUTT kan by på en og annen debatt i kommentarfeltene, men også en gang i blant noe mer triste og alvorlige innlegg, for gudene skal vite at ikke alt bare har vært en morsom lek for Mariell oppgjennom årene heller..
Men STORT SETT er det altså bare en sann fryd å lese denne bloggen. For selv om det er et og annet salt hardt og surt lakrisdrops der innimellom så er det likevel for det aller meste myke, fargerike og morsomme skum og geléfigurer som tar opp den aller største plassen der inne. Så er du som meg av den typen som er aller mest glad i skum og gelé, og ikke fullt så glad i sur og bitter lakris, ja så er altså denne vakre duen absolutt ikke så dum å besøke.
Ellers kan jeg nå kanskje avslutte med å nevne at denne “duen” også er en veldig trivelig og morsom dame å SKRIVE MED. For der mange gjerne “feiler litt” med å svare og skrive tilbake når man får inn kommentarer så kan man så og si ALLTID stole på at Mariell IKKE svikter her. Kommenterer du inne hos Mariell, ja så kan jeg nesten garantere deg at du får svar, og det er også meget sannsynlig at du får en hyggelig kommentar tilbake på din egen blogg også, om du har en da. Så sånn sett kan man kinda også kalle Mariell for en… Brevdue?
Enyway, ta og legg fra dere alt annet som har oppholdt tiden deres til nå, og unn dere et aldri så lite besøk innom due.blogg.no, i dag! 😀
