At man er ansvarlig for sin egen lykke, ihvertfall veldig delvis, og at jeg forsåvidt allerede har skrevet litt om det tidligere er jeg OGSÅ forsåvidt ganske klar over.. Så hvorfor er det nå sånn at jeg har latt ytterdøra stå låst den siste tiden, mens livet har stått utenfor og bare vinket og vinket? Hvorfor har jeg nok en gang stelt meg til et liv fylt opp med misnøye, selvmedlidenhet og femti lag med “om bare”, “hvis bare”, “neimen se så mye klokka er blitt!!”?

Og for de av dere som nå måtte sitte og skrike “det er høsten!!”, så vil jeg gjerne si rolig tilbake: “nei, det er MEG!”. For, det er i bunn og grunn det det er. Jeg er et “voksent” menneske, jeg kan skylde så mye på klima, ditten og datten som jeg bare vil, men til syvende og sist er det altså vi selv som er ansvarlige for hvordan vi har det, sånn med mindre vi snakker om de mest ekstreme tilfellene som kreft, krig eller utlagt pung på øyeeplet. Og.. SPOILER-ALERT!: Det er ikke det jeg har valgt å snakke om for denne gangen når jeg nå har somlet meg til å lage atter et kapittel av “Aylars videodagbok!”:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Helt til slutt vil jeg bare avslutte med å linke dere til den flotte, flotte bloggen som jeg nevnte så vidt i denne videoen. Vil anbefale dere alle å ta ihvertfall en aldri så liten titt innom Samfunnet-bloggen, så ja.. LINK!!! 😀

Stay goregeous!