Frokost eller vaske-slarske? Vaske-slarske!!

“Herregud altså, jeg er altså SÅ spent på det oppsummerings-innlegget han Aylar kommer til å legge ut i slutten av 2019 eller tidlig 2020 hvor vi får et fult innsyn i hvordan det omsider har gått med alle de målene og forsettene han har satt seg for dette året, og da kanskje spesielt det med å starte dagen med en god frokost før noe særlig annet”. Hehe, morsomt at du skulle til å tenke akkurat det akkurat nå, for JEG tenkte å skrive litt om det her igjen nå, nemlig! 😮

Og jeg kan bare takke det som takkes kan for at vi enda befinner oss i et såpass tidlig stadiet av året. For når det kommer til det med å IKKE gjøre så alt for mye før frokost, ja så har jeg feilet ihvertfall “et par” dager nå. Sånn som NÅ foreksempel er klokken 12.10 i det denne setningen blir skrevet, det er vel allerede 3 timer eller noe siden jeg sto opp, og det eneste jeg har fått i meg enda er en flaske med vann, samt en halv kartong iskaffe. Noe jeg ihvertfall ikke akkurat vil definere som noe ordentlig frokost.

Så frokosten ligger med andre ord fremdeles på is. Det vil si, det gjør den ikke. Brødet jeg skal spise tok jeg ut av fryseren i går, og pålegget jeg skal benytte meg av ligger enten i kjøleskapet, eller i et av de ikke-kjølige skapene jeg har montert her og der. Men det blir SNART altså – håper jeg. Nå sitter jeg bare og venter på at kjøkkenviften skal gjøre seg moden for en siste avskylling på badet, sånn at jeg så kan sette legge den inn i kjøkkenovnen i en halvtimes tid slik at den får tørket seg litt igjen før jeg så plasserer den tilbake der den hører hjemme.

Oh, og forresten!!! Er det noe angående meg dere har lurt på en eller annen gang i tiden, eller som dere lurer på NÅ? Noe dere har tatt dere selv i å tenke om meg, eller kanskje noe dere har hørt andre si om meg? Jeg tenker nemlig å lage en video snart hvor jeg tar for meg diverse ting jeg vet at andre har sagt om meg (sant eller ikke), lurt på, tenkt også videre, så skulle det være noe som helst så vil jeg veldig gjerne at DERE deler deres tanker om det HER og samme hvor alvorlige/ dystre/ negative de tingene måtte være, eller helt motsatt!! 😀 Og bare så det er sagt, jeg har ingen planer om å si hvem disse påstandene, spørsmålene eller ryktene kommer fra, så det er ikke noe å være redd for ihvertfall.

Flere som “strever” med å få til frokosten??

Aylar Von Pikklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Han derre “midt i midten”

Jeg kommer aldri til å bli blant de helt store som festes til toppen
for noen vil jeg bare bli husket som han med den store floppen

Jeg kommer ALDRI til å bli han som alle damene så rått digger
det er som han bare helt middelmådige min plass jo ligger

Han som stort sett bare blogger tull, og får penger fra Nav
han som gjør litt for lite, og av andre stiller de store krav

Og jeg er visst for feig til å melde meg på Paradise Hotel
så det er ei heller via reality min sjelefred skal søke hell

Men når de ord er sagt syns jeg ikke mitt liv er så veldig ille
jeg er jo meg, og meg lar jeg stadig sjeldnere folk få pille

Og om dette dikt nå ikke vil hale inn likes og kommentarer
så tvinner jeg jernet på, og til meg selv jeg hvisker.. “fader!”

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Mannen i gata og ei brent bro

“Nå har vi det som plommen i egget!” har jeg blitt fortalt en rekke ganger opp gjennom livet. Men hva faen betyr egentlig det? Og hvordan har det seg at så mange tilsynelatende vet hvordan en plomme egentlig har det og føler seg? Det kan selvfølgelig være kombinasjon av faktisk reinkarnasjon og SVÆRT god hukommelse, hva vet vel jeg. Det håper jeg igrunn litt, for hvem er det sånn egentlig som går rundt og sammenligner seg med ei plomme sånn ellers?

Men tyst litt nå, “mannen i gata” har nemlig noe han vil dele med oss, igjen.. Hvem tror han egentlig at han er? Hvor kommer han fra? Og hvordan har det seg at han mener så forferdelig masse hele forbanna tiden. Selv JEG har aldri ment SÅ mye som denne berømte mannen som vi stadig får høre om, men som alt for få faktisk ser ut til å vite helt hvem er. Og mens vi er inne på det – hvorfor er det aldri noen som snakker om KVINNEN i gata? Hva har egentlig hun gjort for å bli så til de grader ignorert år etter år?

Og forresten dere. Her om dagen hørte jeg nok en gang om noen som visstnok skal ha brent et par broer. Men jeg vet ikke helt om jeg tror på det. For det har ikke vært noe om noe brobrenning i nyhetene av hva JEG har registrert de siste dagene. Så antageligvis bare skryt alt sammen. Selv skjønner jeg bare ikke hva det er å “skryte” sånn for. For det første er det jævlig dårlig gjort ovenfor andre. Og for det andre: er det snakk om ei trebro, ja så kunne sikkert jeg også klart det om jeg gikk inn for det. Men er det snakk om ei bro av jern og harde metaller, ja så er det ihvertfall bare skryt. Antageligvis.

Men sånn utenom dette så går det helt fint med meg altså. Nå tenkte jeg forresten at jeg skal gå på kjøkkenet og smake litt smør på flesk, bare for å teste om det når helt opp til all den hypen folk gjennom generasjoner har blåst så til de grader opp, uten å egentlig blåse så veldig..

MED MINDRE jeg heller skal gå ut og kaste stein i glasshus da, det er visst også fryktelig populært i enkelte miljøer, har jeg hørt.

PS: Håper dere har nok fuktighetskrem liggende i heimen?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

The Vekst Oppdal Bacteria Massacre!!

I en rekke tilfeller er gjerne vi mennesker flinkere til å tenke en handling fremfor å faktisk GJØRE den. Og akkurat som sne vi stadig dropper å måke på den kaldeste vinteren så blir gjerne også tankene våre oftest bare større og tyngre hvis vi ikke griper fatt i dem raskt nok og måker litt unna. Og er det en ting om meg dere godt kan få vite, ja så er det at jeg dessverre har snødd inne et par kalde vinternetter for mange tidligere, og det frister helt ærlig ikke sånn veldig med en reprise.

Så derfor mine kjære venner har jeg i dag blant annet tatt meg en tur til Vekst og fått levert ei dyne og ei pute til rens. Det er nemlig litt over et halvår siden sist nå, og de siste par ukene har dette bare ligget og forstyrret tankene mine, mitt fokus og min samvittighet. Og siden jeg ikke akkurat føler at jeg har noe godt sted å legge spøkelsene mine ute om vinteren, og absolutt ikke eier en spesielt stor vaskemaskin (for å si det litt forsiktig), ja så ble det omsider til at jeg tok meg en tur ut og fikk levert det til noen som kan drepe disse 7-8 måned gamle bakteriene for meg i formiddag.


Men NÅ får dere nesten ha meg unnskyldt. Kom nettopp på at jeg strengt talt burde ha tørket litt støv igjen fra det dødslekre stuebordet som i skrivende stund FORTSATT står så snasent plassert rett foran røttene mine. Ja også er det vel litt begrenset hvor mye lengre hun Lara Croft gidder å vente på meg nå også!! xD

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Kulen under øyet!..

Livet, det er noe som skjer hele tiden og kanskje spesielt når man aller minst er forberedt på det. Og jeg vet ikke om dere klarer å se det noe særlig på dette bildet, men jeg har altså klart å få meg en aldri så liten hevelse-greie under høyre øye. Ja, på den siden hvor dere ser at det er litt rødt. Og dessverre så er det ikke sånn at hevelsen stopper der den røde parten tar slutt, for det er litt av det som ikke er rødt som har strukket seg litt utover de to siste døgnene også, og den ender sånn ca der mitt høyre øye starter, for å si det sånn.

Mest sannsynlig er ikke dette noe farlig. Jeg føler meg ihvertfall 99% sikker på at dette er av den samme typen dritt som jeg klarte å få et sted på magen i fjor vår. En kul som var ganske stor og ubehagelig en stund, men som dempet seg selv mer og mer etter noen dager, og som i dag bare såvidt det er er et lite, nesten usynlig arr. Men PLAGSOMT er det, for jeg sliter med å ikke legge merke til at den er der, selv når jeg ikke ser meg selv i speil, kamera, eller når jeg i et svakere øyeblikk tar meg selv i å ta på den. Og noen ganger tar jeg meg selv i å tenke: “hva om jeg får flere sånne, og at det blir så ekstremt rundt BEGGE øynene at jeg ikke blir i stand til å se en dritt til slutt?”. Jeg har disse tankene nå og da, men STORT SETT så klarer jeg å vifte de vekk før de har klart å skremme meg så altfor hardt.

Men ja.. Er det noen som har noen tips til hvordan jeg eventuelt kan hindre denne hevelsen/ kulen i å bli noe særlig større de neste dagene, og aller helst få den til å bare forsvinne fortest mulig? Og er det noen som har noen tips til hvordan jeg best mulig kan unngå å få FLERE slike på kroppen i fremtiden?.. xD

På forhånd – takk!! <3

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

“JEG ER GAMMERN!”

Det har blitt litt blogging fra sengekanten de siste par dagene, og tro meg:
Det kan GODT HENDE at det kommer flere innlegg fra den kanten de neste par dagene.

Jeg har ikke tenkt å gjøre det til en egen greie, men på en annen side,
når planla egentlig jeg livet mitt sist i noe særlig stor grad?

Uansett!! – Her kommer enda en ny episode av “Aylars videodagbok!”,
så slå dere nå til ro, hold fint kjeft, og..  Slutt å syt? Næh.

Har folk hatt stasen dag så langt i dag?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Side 41

Det å lese ei bok er hva enhver idiot burde greie, i teorien. Men jeg er ikke enhver idiot. Er jeg vel? Side 41. Jeg har lest deler av denne siden flere ganger nå, men fremdeles har ikke hodet mitt helt klart å registrere hva som faktisk står skrevet. “Du burde virkelig ta og vaske det filteret til kjøkkenviften nå!”. Ja, jeg er klar over det, og det kan jeg godt gjøre, ETTER å ha lest ferdig dette kapitelet, tatt meg en dusj, og fått i meg litt frokost.

“Du burde kutte kontakten med henne!! Hun er ikke interessert i deg mer uansett nå som hun har oppnådd det hun ville!”. Agree, men kutter jeg kontakt med henne er det ikke sikkert HAN vil være “venn” med meg heller mer, han er jo tross alt typen hennes.. “Når tømte du forresten sluket på badet sist?”. Ehm..

Hm, nei, jeg tror jeg får lese dette ene avsnittet en gang til. Tar jeg meg bare ordentlig sammen i et lite halvminutt nå kommer sikkert resten av konsentrasjonen og leselysten tilbake av seg selv, og de resterende 10 sidene vil gå som ei varm kule, hva nå enn det skal bety.

“Du burde ikke bare stå opp med det samme da? Slå på pcen, gjøre litt stuffs og kanskje få i deg noe frokost?”. Snaaaart. “Hmm, burde du forresten ta og sjekke mobilen igjen? Det er sikkert ikke noe å se, men du kan jo ta den frem igjen en liten stund igjen for det. Kanskje skrive et blogginnlegg om hvor plagsom jeg er nå?”. Ha!! – DET skulle tatt seg ut.

Okei, jeg får prøve å gi de to-tre siste avsnittene en sjanse til.. “Den turen du tok i går.. Du skulle ikke tatt de hintene du kanskje fikk litt mer på alvor snart da? Sjekke synet mener jeg?”. Kanskje når jeg får penger igjen. “Og apropos det, de sparekontoene dine hjelper deg neppe all verden nå hvis kjøleskapet og sånt no skulle ryke? Og hvordan var det nå med de forsikringene igjen?”. Forbanna dritt-hjerne!!

“Men du, nå som du tydeligvis har gitt opp denne boka for i dag og faktisk tatt og skrevet dette blogginnlegget om hvor dust jeg er.. Du skulle ikke bare ta og pelle deg opp fra senga da, hente speilrefleksen, ta noen bilder, forså å få lagt ut dette innlegget med det samme??”. Jeg har ikke gitt opp lesinga, jeg bare..

Damnit!!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Under himmelen er sneen alltid blå

Hvilke(t) bilde(r) likte du best?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Mine mål for 2019 – part II

Okei – så planen var opprinnelig at det innlegget som ble postet i går med 8 mål for 2019 skulle bli det eneste. Men dere kjenner jo meg? Vel, jeg klarte ihvertfall å komme på et par ting til etter publisering, ting jeg så gjerne skulle hatt med i det første innlegget, mål som jeg mener vil gjøre meg godt og som jeg også har troa på at jeg kan få til. Så DERFOR skyter jeg nå til med enda 5 ting til å strekke meg etter dette året!

Slutt å snakke ned ting jeg liker!
Akkurat dette punktet kom jeg faktisk først på da jeg leste andre kapittel fra Sophie Elises nye bok “Elsk meg” i dag tidlig hvor hun på et tidspunkt tar seg selv i å snakke ned det å drive med blogg foran da særlig en mann hun ønsker skal like henne så godt som mulig. Og dette er dessverre noe jeg kan kjenne meg litt igjen i da jeg blant annet klarte å snakke litt nedsettende om Paradise Hotel da jeg var hos pappa på nyttårsaften. Og misforstå meg rett, Paradise Hotel har som så mye annet i verden absolutt sine ting man kan kritisere, men akkurat når det kom til det jeg sa den kvelden så er det likevel noe jeg fint kunne og burde latt være.

Ikke la andre bestemme hva jeg skal gjøre på i det de kommer innom!
Det er spesielt en person som jeg pleier å invitere på besøk nå og da som generelt kan være veldig negativ, for ikke å snakke om konservativ. Gjennom årene har det ikke akkurat vært mangel på episoder hvor jeg har holdt på med noe, og så har vedkommende bare sukket og sagt “jaja..” “herregud..”, eller gjerne noe enda litt verre sånn for å signalisere at h*n syns det jeg har sett på/ hørt på/ spilt/ gjort der og da egentlig bare er noe tull. Dette har igjen ført til at jeg har sluttet å se på diverse tv-serier, spille forskjellige spill også videre mens jeg har ventet på at vedkommende omsider skal komme innom. Og DETTE ønsker jeg å få en stopp på nå i år, så får heller den/ disse dette gjelder heller bare si hva de vil.

Bli flinkere til å variere kostholdet!
I fjor begynte jeg så smått å kutte ned på kjøtt til fordel for mer veggis-vennlige produkter. Og det er vel og bra, ja faktisk kjempebra etter min oppfatning. Men fremdeles så har jeg en ganske vesentlig ting jeg absolutt kan bli flinkere på i matveien, og det er VARIASJON. For underernæring er ikke bra, spesielt ikke i lengden, og det merket jeg ved flere anledninger også i 2018 når det kom til både form og ork, men også noe på avføringen sånn nå og da. Og DETTE ønsker jeg virkelig å ta mer tak i i 2019.

Se mindre på mobilen mens jeg gjør andre ting!
… Og da kanskje særlig mens jeg ser en film eller en serie. Syns jeg at det jeg ser på, eller holder på med er så kjedelig at jeg “må” titte ned på mobilen for hvert tredje minutt er det igrunn like greit at jeg heller finner meg noe annet å gjøre i stede – eventuelt at jeg legger mobilen bort på et annet rom.

Ikke vent med diverse tff andre ting som KANSKJE kan skje!
Dessverre så er dette en “synd” jeg har begått ovenfor meg selv alt for mange ganger de siste årene. Jeg har alt for mange ganger latt være å kontakte noen og spørre om de vil være med på å finne på noe fordi jeg der og da har tenkt at det kan være at noen andre tar kontakt og spør om å få komme på besøk eller lignende rundt den samme tidsperioden. Også har det i veldig mange situasjoner endt med at det ikke har blitt noe av noe som helst. Noen ganger er det selvfølgelig vel og bra å ha ting litt åpent, spørsmålet er vel mer hvor lenge man skal holde den åpne timeplanen såpass åpen som jeg til tider har en egen evne til å gjøre!..

Hva er DERES mål for 2019?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Mine mål for 2019 – part I

Bli flinkere til å starte dagen RIKTIG!
Og med det mener jeg å prioritere frokosten FØR alt det som heter blogging, shopping, vasking, støvsuging, maratonrunking også videre! 😮

Komme meg til Trondheim!
Ikke første gangen jeg har satt meg et sånt mål for et rykende ferskt år, og jeg håper virkelig at dette nå blir det siste og at jeg faktisk tør å bare HOPPE I DET en eller annen gang dette året.. Hashtag: Angstenforaltsomkangågaltkangåoghengesegigarasjentilnaboen.

Slutt å google sykdommer og sånt!
… og gå heller til (tann)legen. Google gjør bare helse og sjel verre. Ah, og btw: Gi også fullstendig beng i å klikke meg inn og lese alle de helseangst-forfremmede artiklene til msn.no, dagbladet.no og.. Ja, dere aner antakeligvis hvor jeg vil! xD

Bli flinkere til å ta med meg kamera!
Hvor enn jeg drar, når enn jeg drar, hele tiden – alltid!

Bowling med Sara!
Det begynner å bli noen år siden vi så vidt pratet om dette først nå, og 2019 har jeg virkelig troa på vil bli det gjeldende året hvor jeg og verdens beste redhead kan få slengt og dengt litt mindre knusarballar!

Bli flinkere til å si “hei” til folk!
Da særlig de jeg er venn med på Facebook. De som av en eller annen grunn har fjernet meg, eller som JEG har fjernet selv.. IKKE så viktig. Men ehm tja. Jeg kan definitivt bli flinkere til å hilse på de som faktisk er “venn” med meg der inne! xD

Intervjue en Paradise Hotel-deltager!
Det BURDE ikke være så vanskelig å få til i verken teori eller praksis. Jeg var igrunnen ikke så langt unna å få til ihvertfall ET intervju i fjor, så i år er jeg nærmest 110% sikker på at jeg ikke kommer til å skyte min egen grav ved å skyte i stykker gullfuglen som et resultat av mangel på gidd til å faktisk få alle endene i parken til å møtes!

Lage flere “skjetsjer” til Youtube!
I fjor gikk det stort sett i liste- og vlog-videoer, noe jeg IKKE har noen planer om å slutte med, ihvertfall ikke med det første. Men er det en ting jeg derimot savner litt fra mitt eget Youtube-år i fjor, ja så er det flere rene humor-videoer, og DET håper jeg altså å få klint inn DETTE året! ^^

For “Mine mål for 2019 – part II” – klikk her!

Har DERE noen mål for 2019?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!