Jeg kommer aldri til å bli blant de helt store som festes til toppen
for noen vil jeg bare bli husket som han med den store floppen
Jeg kommer ALDRI til å bli han som alle damene så rått digger
det er som han bare helt middelmådige min plass jo ligger
Han som stort sett bare blogger tull, og får penger fra Nav
han som gjør litt for lite, og av andre stiller de store krav
Og jeg er visst for feig til å melde meg på Paradise Hotel
så det er ei heller via reality min sjelefred skal søke hell
Men når de ord er sagt syns jeg ikke mitt liv er så veldig ille
jeg er jo meg, og meg lar jeg stadig sjeldnere folk få pille
Og om dette dikt nå ikke vil hale inn likes og kommentarer
så tvinner jeg jernet på, og til meg selv jeg hvisker.. “fader!”
Aylar Von Kuklinski
Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!
Her kommer både LIKES, tommel opp OG kommentar. Jeg digger å skrive dikt både tullete og andre slag, så her er det massevis av tomler i været 😀
Aww, men det var da alt for meget, nesten. Men jeg takker (men bukker ikke, thats not helt my kind of stil), og vel, takk! ^^
Jeg setter 👍 opp og 👏 klapper for et flott dikt. Hvis man skal tenke litt på innholdet… Blir vi lykkeligere av å sitte på toppen, og bli beundret av alt og alle. Niks, tror ikke det. Mange ganger kan det være veldig greit å være en i massen 😉
Takk og takk og takk! ^^
Ja, igrunn ganske enig nesten uten å måtte tenke meg om. Altså, noe lykkeligere kan man jo bli av litt mer oppmerksomhet og penger, men det også er som med alt annet ganske begrenset. Også er det jo også en kjent sak at vi mennesker ofte ønsker oss det motsatte av hva vi alt har. Komikere vil gjerne bli artister feks, og artister vil gjerne bli komikere. De som er veldig kjente ønsker seg gjerne et mer anonymt a4-liv, og mange som i dag lever et ganske vanlig a4-liv skulle mer enn gjerne ønske de var Lady Gaga eller no.