Onsdag 2. januar, kl. 04.18
I det DENNE setningen blir skrevet så har jeg allerede brutt litt med et av målene jeg har satt meg for dette året: Start dagen med frokost.
Da jeg først slo på lyset på soverommet i dag var det nemlig ikke sånn at det første jeg gjorde var å kaste meg i dusjen, forså å gå løs på dagens første måltid. I stede gikk jeg rett inn på kjøkkenet og tok frem Hotel Cæsar-flaska mi som jeg fylte med vann, før jeg så gikk tilbake i senga og la meg under dyna med Sophie Elise. Ja, eller ihvertfall den siste boken hennes da jeg fremdeles har det andre der til gode.
Og akkurat det er forsåvidt innafor i min uskrevne bok. Men hva gjør jeg så etter å ha pløyd meg gjennom de 22 første sidene? Jo jeg kler på meg, velger meg ut hvilke klær jeg skal skifte til når jeg EN ELLER ANNEN GANG finner ut at jeg skal dusje i dag, forså å sette meg ned i sofaen hvor jeg så slår på pcen og bestemmer meg for å blogge.
Jaja, men det er ikke så ille, bare du har holdt deg til å prioritere dette ene innlegget så, dette innlegget er jo ikke SÅ langt, tenker du kanskje? Neida, men innen dette innlegget er publisert har jeg – kjenner jeg meg selv rett – brukt en del tid på å se over det en rekke ganger, og trolig har jeg også klart å overtale meg selv om bare “en ting til” x10 før jeg omsider har greid å slå av maskina igjen, kommet meg i dusjen og OMSIDER fått begynt på frokosten.
Dette høres helt sykt ut, men det er like fult helt sant: Jeg har faktisk ikke sovet siden i fjor. For helt etter at 2018 takket for seg har Jon Blund simpelthen ikke vært å finne noensteds og jeg vurderer nå seriøst å melde han savnet. Kan det være at han ble skutt ned av disse rakettene som fartet opp og ned i rommet i går? Man skulle kanskje tro at han hadde nok erfaringer nå med den slags, men det er klart at det å nærme seg en såpass steinhøy alder som Blundern nå har kommet ved er heller ikke noe man skal ta sånn veldig lett på.
Okei, nå ble jeg visst akkurat for trett til å skrive noe mer, så da passer det igrunnen VELDIG BRA at jeg i stede bare kan slenge inn en aldri så liten video-snutt som jeg filmet i natt for å dokumentere alt det som bare ikke skjedde. Annet enn i.. Der inne.
Da var altså 2019 begynt. Ute smeller det som bare rakkern og jeg sitter stille i furuheimen for meg selv sammen med min gode venn Spider-Man, og gir egentlig ganske f.a.e.n – dvs. i RAKETTENE. Syns det er litt digg at det nå er et helt nytt år igjen, men raketter har jeg ikke brydd meg om å like siden jeg var veldig liten. Syns helt ærlig veldig lite om akkurat den biten disse nyttårsskiftene. MEN for at jeg ikke skal starte opp dette nye året med å være sånn altfor fise-biter lar jeg heller bare det kruttet få ligge til en annen gnag 😂
