Punktum er som regel bare en prikk. Men også det lille punktum-prikket har i løpet av tiden fått en egen rolle. I mange bøker er det vanlig med som regel ett punktum etter at en setning er fullført, men det finnes også bøker hvor man kan finne tre punktum etter hverandre i forskjellige settinger. Enda mer vanlig er det nok med flere prikker etter hverandre i enten brev, eller mer moderne alternativ; sms, mail, facebook-statuser, blogginnlegg, kommentarer, gjestebøker og generelt andre ting!
Jeg har et spørsmål angående nettopp DIN forbruk av punktum og prikker. Når du skriver flere enn bare ett punktum etter hverandre, betyr det noe spessielt?
Er det forskjell på disse to? “Jeg er glad i deg.” “Jeg er glad i deg…”
Eller disse: “Jeg er sliten. “Jeg er sliten…..”
Eller: “Ok.” og “Ok…”?
Er flere prikker/punktum et større hint om at du er mer lei, irritert eller noe lignende, enn om du hadde brukt kun ett punktum? Eller bruker du punktum/prikker mer av en vane, uten å tenke mer over bruken selv? Selv varierer det, tror jeg. Det kan hende at jeg mer underbevist bruker flere punktum på rad av en årsak, når jeg først gjør det…. Men som regel er det mer uten at jeg tenker over det, og uten at jeg føler at det ikke nødvendigvis er noe nedvergende tegn.
Hvordan er det med dere? Blir dere mer skeptisk hvis folk skriver “…” fremfor bare “.” etter en setning? Vi reblogges!
Tirsdag forrige uke så jeg Tim Burtons “Beetlejuice” på dvd for første gang hos Siri. I dag kom filmen til meg som et spebarn som en måke hadde plassert i postkassen, på Blu Ray-formatet selvfølgelig! 🙂
Da har jeg nettopp stått opp. Jeg og Siri har hatt det veldig morsomt og veldig trivelig fra hun dukket opp rundt 21-tiden i går, til hun reiste med toget litt før/rundt 05-tiden i dagtidlig. Vi så to filmer mens hun var her, den første var Steven Spielbergs “Poltergeist”, og den andre filmen var “Doomsday”. Før vi gikk amok på film, sendte hun meg ut av mitt eget hjem og hybel. Vi hadde nemlig ikke husket kjøtt til pizzaene våre noen av oss. Så det endte med at hun spurte om jeg kunne stikke ned til en av butikkene og kjøpe noe kjøtt, mens hun ble igjen hjemme hos meg og satte i gang pizzaproduksjonen. Det ble ikke så deigen ble laget fra bunn denne gangen, siden hun valgte å kjøpe ferdiglagde bunner, men resten tok hun fra starten av, og jeg lover dere; Pizzaene hun laget var utrolig gode.
Egentlig hadde det holdt med en pizza hver, siden vi bare spiste halve av vår pizza. Hehe, men fordelen er at jeg nå har kald pizza i kjøleskapet, både de siste halvdelene hennes og mine som jeg kan spise til frokost i stede for kjedelige brødskiver, knekkebrød eller noe annet kjipt a4-mat.
Det å ha Siri på besøk i natt må helt klart være noen av de hyggeligste og fineste minnene jeg noen gang har hatt i livet, til tross for at vi nesten sovnet på sofaen etterhvert sammen, så ble det utrolig hyggelig likevel. Hun fikk låne kattepleddet jeg fikk fra Dragens Hule i går, og la jeg under det og lå der utrolig søt og vakker som hun alltid er. Flotte, flotte venninna mi, som jeg virkelig er kjempeglad i.
Potetgull ble det ikke noe av, så de posene står faktisk uåpnet på kjøkkenbenken min nå. Av den brusen jeg kjøpte i går, Solo og vanlig Cola, så ble det bare jeg som drakk det, siden hun hadde valgt å ta med seg en flaske Battery og en boks Friele Iskaffe.
Da klokken ble 04 bestilte hun taxi som ankomm der jeg bor nesten like etter hun hadde lagt på. Jeg ble med maxitaxien helt til togstasjonen, hvor vi ble en times tid før toget hennes kom. På stasjonen husker jeg at spessielt jeg oppførte meg litt… Rart. Var litt trett, sa mye tull og rart. Jeg likte virkelig ikke da toget hennes kom. Holdt ordentlig godt rundt henne sikkert 10-15 sekunder og sørget for å få en skikkelig langklem, siden det tross alt er cirka en uke til hun kommer tilbake til Oppdal, mest sannsynlig blir det litt lengre til.. Forresten, før hun dro fikk jeg noe veldig koselig av henne. Et ønskearmbånd, som hun spurte høffelig og vennlig om jeg ville ha. Det skal jeg ha på meg til det slites av natturlig, og i følge henne vil det ønsket som jeg tenkte på da hun forsiktig knøt det på meg, gå i oppfyllelse når det slites av og går av, av seg selv.
Da klokken var 06.00 var jeg kommet hjem igjen og la meg under dyna mi, og sov litt til jeg våknet igjen litt før 12-tiden nå nettopp. Da ringte hun meg for å fortelle at hun var kommet trygt frem, og sa at hun skulle ringe opp igjen senere. 🙂 Skal virkelig si at jeg savner henne veldig, veldig, veldig mye. Til tross for at vi møttes første gang mandag i forrige uke har jeg blitt veldig, veldig glad i henne. Hun er blitt den beste og flotteste vennen jeg har i hele Trøndelag nå, og hverdagen er rett og slett ikke sammenlignbar uten henne. Jeg er som sagt veldig stolt av Siri, og veldig glad i henne, og det får aldri lov til å skje henne noe, for da vet jeg ikke hva jeg gjør.
Forresten, til alle sammen som tenker dette: Jeg og Siri er ikke kjæresten eller noe sånn. Hun er den beste venninna jeg har i Trøndelag, og jeg er veldig glad i henne, og ja jeg savner henne helt ekstremt nå. Tenkte bare å legge til dette siden jeg vet det mest sannsynlig er noen som vil tenke tankene her.
Er en ting jeg angrer på angående i gårkveld til i dagtidlig, og det er at jeg ikke tenkte på å ta noen bilder da hun var her og også litt fra da vi var på stasjonen. Men, men får heller satse på å ta noen bilder en senere anledning, er det noe som er verdifult utenom gode venner og minner, så er det bilder/filmopptak fra de gode minnene <3
Da skal jeg gå løs på de restererende pizzaene fra i natt og gårkveld, men før det skal jeg sjekke postkassa mi for post! Hehe, hva ellers? 😛
Lille pusekatt, hvor har du vært. Har du vært hos mammaen din? Det er forsåvidt helt uinteresangt, saken er at jeg har ingen katt. Men i dag fikk jeg et pledd fra Dragens Hule, rettelse; jeg mottok det etter at jeg hadde bestilt det selv, fra Dragens Hule
Pleddet var en del større enn jeg hadde forestilt meg på forhånd, som regel er en god del stuffs fra den butikken mindre enn jeg forventet. Jeppsipepsi, jeg vet at det står størrelse, mål og vekt og den slags informasjon på selve nettsiden, men det ser jeg lite på. Har nå tatt bilde av pleddet så dere kan se.
Sånn, nå har dere sett det! Nå må jeg rydde, vaske og støvsuge litt mer, samt å barbere meg og ta en dusj før Siri kommer innom en gang mellom 15-18-tiden og blir her frem til i morgen tidlig, da hun drar til Bergen eller noe for å være der noen dager/uker. Vi skal døgne, og se den ene filmen etter den andre, og jeg gleder meg veldig jævlig mye, mildt sagt! Vi skal lage hjemmelagd pizza, noe som er og var hennes ide, hun hadde visst en del ingredienser hjemme selv, som ikke kan stå hos henne mens hun er borte en tid. Derfor var det best at hun bruker det hun har på foreksempel hjemmelagd pizza. Og da skal vi lage også deigen fra bunn, helt selv! Bakermestrene Harepus slår til i kveld! Legg vekk koffertene deres…
Var på Kiwi i dag, og handlet inn noen tomater og litt ekstra salt til pizzabakingen, samt litt ost. Alle andre ingrediensene skulle visst hun ta med selv, slik jeg forsto det, pluss kjevle.. Hehe, har ikke kjevle selv enda! I tilegg har jeg gått for innkjøp av brus og potetgull som vi skal kose oss med under skrekk/horror-filmtimene våre i kveld og i natt, og i morgen tidlig.
Også, som vanlig har jeg fikset meg månedens Nemi. Ps: I det forrige bladet sto faktisk navnet til bestevenninna mi i, altså det jubileumsbladet nummer 100. Hun hadde skrevet en hilsing og den ble med. Men det var altså i det forrige, se om dere finner Sara Helene Germanotta (hun ække død, bare blogget lite i det siste) i det. Og da mener jeg fortsatt IKKE det bladet som jeg er avbildet med under, som er det nyeste, men altså det forrige som var nummer 100.
Her er forresten det nyeste jeg kjøpte i dag!
Daaaa ønsker jeg alle sammen en riktig god og fin tirsdag videre! Stor klem fra Mr. Kaos/ onkel Aylar!
“And I`m not a slave to a God, that doesen`t exist” sier jeg og Marilyn Manson. “And I`m not a slave to my teacher, that doesn`t smell eny good”, sier jeg også!
Ok, litt usakelig start. Saken er at jeg kom over en tv2.no-artikkel, (TRYKK HER FOR Å LESE ARTIKKELEN) takket være ei god venninne her på blogg.no og facebook. Artikkelen handler om at lærere ikke har lov til å tvinge elevene til å gjøre lekser. De har selvfølgelig lov til å gi elever lekser, men i følge utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde (Kjellbjørg, er du transvestitt?) så er det ingen lov i Norge som sier at elever uansett alder må gjøre leksene, om de ikke vil det.
Haha, nå formulerte jeg meg klønete med vilje. Ikke spessielt mange VIL gjøre lekse fordi de synes det er gøy. Saken er, lærerne kan aldri kreve at du skal gjøre lekser i det hele tatt. Med andre ord, du kan selv bestemme at du vil ende opp som ett dumt, lat og uintelligent null! “Hver så god, her har du lekseplanen, hvis du vil kan du brenne den eller tørke deg bak med den.”…
På skolen hadde jeg ett problem. Jeg trodde innimellom at jeg gjorde leksene for lærernes skyld, alle andre enn meg selv kort fortalt. Jeg visste innerst inne at det var ikke sånn, MEN det FØLTES som om jeg gjorde det for at lærerne og foreldrene mine ikke skulle bli sure, og true med å sende meg opp til rektor. En gang ble jeg fersket for å ha krysset av alt på lekseplanen, uten å ha gjort det. Kontaktlærerinna jeg hadde fra 2-7 i barneskolen truet med å sende meg opp til rektor… Vel, er det rart at enkelte har ekstra stort hat til skole, enkelte lærere og spessielt lekser? Hvis lærere, foreldre eller andre får deg til å føle at du gjør lekser for leksenes skyld, så er det noe som er galt!
Jeg er for lekser, jeg er for at elever skal gjøre lekser. Meeen, jeg er for at de skal gjøres PÅ SKOLEN, og ikke hjemme! I hvertfall på barne og ungdomskolen syns jeg at ALLE har krav på en total leksefri fritid! Skolene i Norge burde heller bli flinkere på å justere timeplanen, kutte ned på x antall unødvendige fag, som spessielt nynorsk, og heller skifte de ut med mer tid til lekser. Nynorsk bør være mer frivillig, for de få som eventuelt har noe interesse av det, slik som alle andre språk utenom norsk og engelsk.
Heldigvis er Norge fremdeles et noe lunde fritt land, og jeg syns det er helt greit at det ikke er en lov om at man MÅ gjøre lekser. Men jeg håper likevel at fremtidens arvtakere, det vil si alle som går skole nå, og alle som skal det i fremtiden; jeg håper at dere er smarte nok til å likevel ikke kutte ut alle leksene. Dere trenger ikke gjøre absolutt alt, for å gjøre alt som står i lekseplanen er ikke nødvendig. Meeen, gjør det dere har tid tid, og hver så snill og forstå at dere kommer til å slite med å få en god jobb etter skolen, om dere ikke gjør leksene deres ordentlig!
Når det kommer til kjæreste så er ikke inteligensen så viktig i dagens samfunn lenger, heldigvis! Og det bør det heller aldri bli, for alle fortjener en god kjæreste eller nær følgesvenn i livet uansett hvor intelligent du er eller ikke. Men det samme kan jeg ikke si om arbeidslivet. Og ja, det finnes mennesker som har skippet skolen totalt, og oppnådd jævlig fettmye bra i livet. Men ikke alle er slik som meg! Hehe… 😛 Ok, nå ble jeg litt usakelig igjen…
Jeg håper dere forstår hva jeg mener. Dere trenger ikke lekser, for det er ingen lov i Norge om at du trenger å være smart og vellykket, det er fritt valg! Det er nettopp det det er, valget er ditt! Til alle dere jenter i Norge: Det krever ingen utdanning for å være horer og tjene penger på klamydia og sex, MEN takket være Kvinnegruppa Ottar er det ikke lov lenger det heller! 😉
Brenner meg kanskje litt på fingrene igjen nå, for jeg vet ikke om dere har fått det med dere, meeeen; Forskere mener at nyttårsforsetter OGSÅ kan være helsefarlige nå! Du dør hvis du spiser grønsaker, du dør hvis du spiser fisk, du dør hvis du røyker, du dør hvis du ikke røyker, du dør hvis du spiser mye fett, du dør hvis du spiser lite fett, du dør hvis du tror på Gud, og du dør om du ikke tror på Gud. Også havner du i koma om du ser for mange episoder av Hotel Cæsar sammenhengende uten noe søvn mellom episodene.
Jeg er ydmykelig klar over at året startet for en drøy uke siden, men i mitt hode er det enda ikke for sent å skrive nyttårsforsetter for 2012. Det er ikke midten av januar en gang, enda.
Så alle som bryr seg, og til dere som gir faen. Her er mine forsetter for 2012.
– Skal prøve å bli flinkere til å konsentrere meg, og ta meg tid til å lese mer av andres blogger. – Skal trene litt mer på å bli mindre impulsiv (mistet igjen ei god venninne i går, fordi jeg var for impulsiv, og missforsto litt her og der…) – Har som mål å besøke i hvertfall 3-5 venner utenfor Oppdal. (har aldri reist utenfor bygda alene før..) – Ønsker å gå skole igjen, og forbedre noen karakterer – Slutte å beklage meg for mine meninger, uansett hvor såret og sur enkelte skulle bli for at vi mener forskjellig – Unngå å slette facebook igjen – Bli en bedre, tryggere og mer tilgjengelig venn – Prøve å gå opp Allmannberget (et fjell i Oppdal) minst 1 gang dette året også (ble ikke noe av i 2011, men gjorde det 1-2 ganger i 2010) – Forandre hybelen/stedet mitt til en skikkelig helvetesplass (og da tenker jeg IKKE på rot) – Gå over ting jeg skriver både på blogg.no, facebook og andre nettsteder, før jeg publiserer. Med tanke på både rettskrivning, måten jeg formulerer meg på, og andre ting. – Prøve å få tilbake kontakten med 2 venninner som betyr veldig mye for meg, som jeg ikke har kontakt med nå… – Ikke begynne med snus, røyk eller alkohol dette året heller 🙂 – Bli enda flinkere på å fortelle folk at jeg er glad i de, og vise hva de betyr for meg. – Bli mindre soft når det kommer til terapauter, leger og sånne helsefreaks, og ikke være så jævla nikkedukke der, som jeg KAN være. Er generelt en person som ofte kan bare jatte med, sammen med enkelte kategoriserte medmennesker.
Utroskap kan være så mye. Det kan være sexuelt, eller ikke nødvendigvis. I dag har jeg tenkt at vi skal forholde oss til utroskap i forbinnelse med to eller flere mennesker som er sammen, og ikke økonomisk utroskap foreksempel. Som regel er man vel helst utro bak ryggen på den eller de partnerne man eventuelt har, men det finnes også noe som heter arrangert utroskap. Noe jeg ikke var 100% sikker på hva det var før jeg fikk det forklart over privat facebook-melding i dag.
Etter det jeg forsto den venninnen som forklarte arrangert ekteskap for meg i dag, så er det noe som dette: Ta foreksempel å si at jeg er sammen med en kvinne som heter Frøken X. Frøken X og jeg har planlagt at jeg skal møte en annen, enten for sex, dype samtaler eller noe annet som har med utroskap å gjøre. Som regel for at hun/han/de nye skal gi meg noe jeg savner i forholdet, eller noe den jeg alerede er sammen med ikke kan gi meg…
Det var mer også, men jeg tror vi fleste forstår nok nå hva jeg/hun mener. Personlig så synes jeg at alle må få gjøre hva man vill, og jeg har ikke noe i mot at andre arrangerer utroskap med hverandre, eller hvordan jeg skal skrive det. Men samtidlig skal jeg legge til at jeg heller ikke syns noe om det. Blant annet fordi jeg mener at det høres ikke helt ut som om folk som driver med foreksempel arrangert utroskap kan være glade nok i hverandre, og at det høres ut som om det er enkelte følelser som mangler. Ja, det er forskjell på folk, og det er noen som er sterkere og har høyere selvtillitt enn andre, men likevel; Jeg synes ikke at arrangert utroskap høres ut som noe folk med ekte følelser for hverandre driver med.
(bilde tatt fra: www.helenedrage.com)
Personlig er jeg i mot all form for utroskap. Og jeg kjenner også en god del mennesker som kan ha fortalt meg hvor jævlig det er. Selv har jeg aldri vært i noe forhold, jeg er jomfru og hele pakka. Så jeg har aldri opplevd at noen har vært utro mot meg, sånn sett. Men likevel så er dette de tankene jeg og meningene jeg har rundt dette! Jeg syns dette virker som det er noe folk enten med lavere selvtillitt enn meg driver med, eller folk som ikke lenger har følelser for den/de andre i forholdet.
Hva mener dere? Tror dere på arrangert utroskap? Ville dere gjort noe slik, for partneren deres? Vi reblogges?
r i alle aldre og kjønn, uavhengig av religion eller ikke-religion. Og det varierer selvfølgelig fra sted til sted hvor mye fordommer og bedrevitere vi møter på. Men det er noe jeg har tenkt på… Går det ann å være oppvokst i et miljø hvor både foreldrene dine, søsknene dine, alle vennene dine og kort sagt alle rundt deg er folk uten dannelse, og liten hjerne, som fort sier sårende ting uten å i hele tatt skjønne at det er galt? Altså, er hvor stor sannsynlighet er det for at som den eneste i det miljøet blir stikk motsatt fra alle de andre?
Jeg kjenner barn i alderen 13-16 år cirka som kommer ut med ord og utrykk som “jævla syking”, “forbanna homse”, “neger” og andre uinteligente setninger. Og uten å kjenne til foreldrene til disse barna/ungdommene så har jeg likevel fått med meg andre navn de er i slekt med, som godt kunne fortjent å bli satt noe på plass når det gjelder hva de sier om eller til andre.
Når det kommer til meg selv, så kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva folk sier om meg, verken til meg personlig, bak ryggen på meg eller på blogg.no.
Jeg syns det er flott jeg at enkelte folk gjør meg den jobben å fortelle meg det jeg alerede vet selv, og er også vant til at slike mennesker også forteller meg ting jeg IKKE vet om meg selv før jeg har hørt det fra noen andre, som igjen har hørt det fra noen andre, men det er en annen sak.
Vel, tilbake til poenget! Hvordan er det folk blir mest fordomsfulle? Miljø eller arv? Jeg kjenner barn som er utrolig korttenkte med hva de sier, barn som rekker finger eller gir tunge når de passerer forbi, såkalte drittunger. Men det er egentlig ikke de jeg ønsker å fokusere på. Hvem har skylden? Jeg sier absolutt ikke at slik oppførsel er greit, men hvem har skylden? Foreldrene, alle barna rundt èn, tantene deres i teselskapene? I dont know? Jeg bare vet at fordommer vokser ikke på trær, selv om det virker sånn.
Hvordan er miljøet der du bor? Er det mange barn, ungdommer, voksne og eldre folk som er stor i kjeften der? Er det mye utbredt hat/fordommer/baksnakking? Og hvordan er DU selv på den fronten? Jeg vet selv at jeg kan virke krass på enkelte fronter her på bloggen, spessielt når jeg til tider får litt lyst til å småprovosere med tanke på religion, og derfor gidder jeg heller ikke å bry meg når jeg får noe tilbake, fordi jeg fortjener det litt. Og jeg syns også det er gøy å få kommentarer uansett om de er positive, negative, saklige eller usakelige. Men igjen; er fordommer, kortenkte setninger og ord, baksnakking og idioti arvelig eller miljøsmittende?
Og en annen ting, hvor mange er det som er helt trygg på seg selv, og som har god selvtillitt som driver med baksnakking, og kort sagt ting generelt som kan virke sårende på andre? Jeg kjenner folk som er veldig høyt oppe, og som likevel driver å rakker ned på andre, men er det kanskje et tegn på at de ikke har det så bra innerst inne, likevel? I dont know, I just still the questions! 🙂
For dere som eventuelt ikke vet hvem Aylar Lie er; Hun er den dama jeg har “tatt” det første navnet i mitt alias fra. Tidligere glamourmodell som har hatt noen pornofilmer på nettet som enda er veldig lett å finne på de fleste hardporn-sidene i verden. Hun er i dag på skolebenken, og har sluttet med den mer ekstreme siden av livet, og vil helst bli husket for andre ting nå, og det ønsker jeg at hun skal klare, siden det betyr noe for henne! 🙂
Leste nettopp at Aylar Lie skal dukke opp i tv2s store såpeopera “Hotel Cæsar”, og at hun skal spille en artist med kjærlighetsproblemer, ikke helt originalt, men så er jo Hotel Cæsar en såpeserie også! 🙂 På God Kveld Norge sine hjemmesider kan dere lese mer om at hun nå dukker opp i skandinavias lengstlevende tv-serie, klikk her!
Er selv en Hotel Cæsar-seer, ikke like stor fanatiker som før, og jeg blir fort litt lei av spessielt yngre Hotel Cæsar fans på nettet som tydeligvis tror at jeg er like stor fan som dem selv.. Men barn er barn, hehe!.. Hint hint.
Verden er stappfull av ikke feilfrie mennesker. Faktisk, så er det ikke et eneste feilfritt menneske i hele universet. Slike dyr har aldri eksistert, og vil aldri forekomme heller, og det er aldri meningen. De syv dødssyndene er i følge katolsk teologi og tradisjon synd som fører til laster og synder. Og som også fører til åndelig død, brudd med Gud (han eventyrfiguren med langt skjegg), og evig fordømmelse! Kuuuuult! 🙂
Det er ikke med vilje at jeg bryter regelmessig de 7 dødssyndene flere ganger i uken. Men jeg gjør heller ingenting for å ikke bryte dem, jeg tror ikke på eventyr og fantasi, for meg er Star Wars et mer troverdig eventyr enn bibelen, men enyway. Her skal dere få et lite innblikk i hvordan jeg bryter de syv hærlige dødssyndene ukentlig!
Begjær: Onanerer 3-4 ganger daglig, er ofte innom xnxx.com og elsker å ta småpornografiske, småfrekke bilder av meg selv som jeg gjerne legger ut her på bloggen, facebook og tumblr.
Fråtseri: Kan på en måned bruke opptil 4000 kroner på meg selv når det gjelder hobbyting, godteri, brus, energidrikker, kule klær jeg egentlig ikke trenger, film og musikk!
Grådighet: Nesten det samme som fråtseri, så jeg bruker det samme svaret mitt her som under Fråtseri, men er ikke den grådigste. I går kjøpte jeg en pakke røyk til en venninne uten at jeg da eller senere har tenkt på å ha pengene tilbake! 🙂 Så jeg er litt snill jeg også 🙂
Latskap: Sitter alt for mange timer i sofaen og glor på pc/tv-skjermen, gidder nesten ikke gå ut og jeg haaater når terapauter og slike freakye helsefreak prøver å få meg til å gå mer ut og slik! BÆSJ!
Vrede: Vrede er ikke et særlig stort tema hos meg lenger. Men jeg har mine stunder jeg også, som regel går det utpå at jeg blåser min vrede utover facebook, eller at jeg kan finne på å kaste enkelte ting i veggen, som foreksempel mobilen min! Haha!
Misunnelse: Er sterkt preget av sjalusi, helst knyttet til venninner jeg er veldig glad i, uten at jeg nødvendigvis trenger å være forelsket. Sliter litt med å akseptere hvis en av mine venner generelt får nye venner slik at kontakten jeg har med vedkommende kan bli litt redusert, enten de får nye venner, eller bare at de forteller om en engangsflørt på en pubb eller lignende kvelden før eller noe. Høsten 2010 drev enkelte sjalusiproblemer jeg hadde knyttet til en nesten 16 år eldre venninne meg til at jeg vurderte å begå selvmord fordi jeg ikke taklet all oppmerksomheten hun fikk fra andre menn.
Hovmod: Kanskje en av de dødssyndene jeg har lavest score på. Jeg elsker å få oppmerksomhet, og jeg elsker å lage liv rundt meg selv, og gjør ofte en del for å bli sett og for at det skal handle om meg selv, men likevel føler jeg ikke at det er sååå ille. “Hovmod står for fall”? TØRK DEG I RUMPA! 🙂 Er ikke galt å ha høye tanker om seg selv, og heller ikke noe galt i å tro at mann er bedre enn andre, så lenge man ikke går rundt å skryter for mye av det, så syns jeg det er helt ok.
Og en ting til; hvis det er noe her som enkelte religiøse reagerer på: Jeg kommer IKKE til å redigere noe, jeg har respekt for dere, men syns likevel det er JÆVLIG morsomt med blasfemi, og når enkelte av dere reagerer så smålig! 🙂 Gud er bare en stor dritt som jeg ikke liker! 😉 Og Satan er min venn <3
