Som noen sikkert husker så skrev jeg en mail til Oppdal Videregående for en måneds tid siden hvor jeg etterspurte muligheten for å delta noen timer i uken etter nyttår i enkelte fag, blant annet matfag, engelsk, norsk og samfunnsfag.
Først i dag mottok jeg et svar, og jeg har nå tenkt å kopiere svaret slik at dere kan få se hva jeg fikk:
Beklager at dette har tatt tid. Du har spørsmål om det mulig å følge fag fra etter nyttår. Vi har ingen fag som starter etter nyttår, men du kan søke skolen om å få følge fag fra oppstart høsten 2012.
·Vi har ikke opplæring i restaurant og matfag lenger , så det kan vi ikke tilby.
·Når det gjelder norsk, engelsk og samfunnsfag ser jeg at du har bestått alle disse fagene på Vg2 yrkesfag. Og du har tatt ut opplæringsretten din i videregående skole. Det betyr at du ikke vil få spesialundervisning om du velger å være delkurselev i noen fag.
Hvis noe du har spørsmål til svaret mitt må du ta kontakt.”
Så da vet jeg det. Det med at de fagene var bestått, det visste jeg forsåvidt uansett, men det betyr ikke at jeg ikke har uviklingspotensiale der fortsatt! Tenker jeg, mener jeg. Men da skal jeg kjære og krasje i meg noe jævla fuckings frokost jeg! Ønsker alle sammen en god fredag og helg videre!
Det er ikke hver dag at jeg skriver om andre sine blogger, det har riktignok blitt litt mer de siste dagene etter at jeg og min venninne Hanne Lisa startet theblogpolice.blogg.no sammen, men i kveld vil jeg av hele mitt hjerte ambefale en blogg som er veldig fersk og veldig ny, utenom et innlegg på Bloggpolitiet.
For bloggen jeg vil ambefale dere er laget av ei venninne av meg i Oppdal, for en veldig kort stund siden, og hun vet faktisk ikke selv at jeg skriver dette innlegget nå. Ikke i hele tatt. Jenta som er et helt fantastisk vesen heter for Emelie Terese, og har opprettet bloggen emelieterese.blogg.no.
Emelie er 18 år gammel og er ei skikkelig gulljente. Hun har et skrivetalent som jeg beundrer og skriver på sin egne, personlige, interesange og flotte måte. Ikke er hun spessielt redd for hva andre skal tro og mene, hun er tøff, og jeg skulle ønske jeg hadde noe av det samme benet i nesen og den psykiske styrken som hun har.
Særlig hennes innlegg “Me, myself and I” som handler om å tro på seg selv, og også innlegget “At elske noen” som handler om å ikke legge seg langflat for kjærester, er to innlegg som har gjort stort inntrykk på meg. Spessielt nå som jeg er i en noe emosjonell og sentimental periode, så følte jeg at det var noe helt eget og unikt med ordene i Emeilies linjer som var svært så magiske å lese fra disse innleggene.
Emelie: Vi har ikke hatt supermye kontakt, og vi har ikke pratet ordentlig siden sommer. Jeg kjenner deg ikke personlig veldig godt, men jeg vil du skal vite at jeg har stor respekt for deg, og at jeg beundrer deg for den du er! Stå på videre, som sagt før, kjæresten din er råheldig som har deg! 🙂
Ønsker alle sammen en strålende, god og fin natt. Vi reblogges
I dag har det vært en lang dag. Jeg har for det første ikke sovet siden jeg sto opp klokken 19 i går. I natt har jeg snakket mye med min bestevenninne Sara over Skype på cam. Både i natt og i dagtidlig.
Rundt 13-tiden dro jeg til Domus for å møte min kompis Rune, vi dro hjem til meg og så “Rocky Horror Picture Show”, og han takket meg faktisk for å vise han den etterpå, hvilket som betyr at han likte den! 🙂 Mens jeg gikk på Domus for å møte Rune som avtalt, hentet jeg en pakke på posthuset fra Ragnaråkk.
Et par sko og en ny bukse. Skoene var dessverre litt trange og vonde å gå i, og det gjettet da jeg bestilte skoene denne uken, i mannestørrelse 42 som dessverre er den største størrelsen jeg finner på ragnarakk.no.
Slik ser de nye, småe skoene ut. Jeg får de på meg, men de er ikke store og behagelige nok.. Vanskelig å finne gode nettbutikker i Norge som selger kule og gode sko over gutte/mannestørrelse 42…
Her er fronten av min nye bukse: Obey trousers.
Og slik ser buksa ut fra siden.
Og slik ser buksa ut bakfra!
Er nå en ting som irriterer meg, utenom det med skoa, og det er fakturaen… Finner intet kid-nummer… Og er usikker på hvor kontonummeret eventuelt står. Alt jeg er 100 prosent sikker på er totalsummen som skal betales innen 3. februar..
Min kjære venn – Jeg er så glad i deg. Jeg kjenner ei jente med lange, tynne fingre. Hun er så søt kan du vel vite.
Jeg elsker henne, og det har jeg fortalt. Og innrømmelsen gikk slett ikke fatalt. Hele ansiktet hennes er et vakkert smil. Jeg kjører lange mil og legger om fil.
Hennes lange fargete hår skinner som så. Og hun har en dialekt og myndig stemme som få. For meg er hun alle rikdommer i Norges land. Å bytte henne ut skal aldri gå ann.
Hun har et navn, og det er kort. Hun er min venn, tenk på det. Mitt blod i kroppen bobler og bruser fort. Når hun er her, skal jeg ingen sted.
Hun bor der, og jeg bor her. Slik er det med det. Hun er søt og jeg er sær. Sånn er det med det.
Hennes navn finner man mellom a og å. Hennes liv finner man bare hos henne. Hun er helt super, både før og etterpå. Av hennes lys, jeg har latt meg tenne.
Hennes rødlige glimt skal aldri få dø. Hennes liv skal aldri slukkes. Og hennes sorger kan stille seg i kø, for de skal utryddes og plukkes.
Alltid og for evig vil jeg være din. Kjære vennen min, det er du som er fin.
Gleder meg til du har skaffet deg lunsj. Så skal jeg linke deg denne åpenbaringen. Håper det ikke kommer som en vond punsj. Selv om det kommer fra han hærre raringen.
Kjære *navn mangler*, jeg er så glad i deg <3 (Aylar Von Kuklinski, 26. januar 2012)
Væren (21. mars – 19. april) I løpet av den neste måneden skal din stolthet settes på prøve. Du skal treffe igjen noen du har prøvd å fortrenge lenge, noen du skal bli venner med igjen. Vedkommende kommer til å sette ditt rykte på prøve i ren missunnelse for noe du har som han eller hun ikke har, og det kommer til å bli en blodig slåsskamp mellom dere, som ingen vinner. Etter den blodige kampen holder dere rundt hverandre og kommer først da på at dere egentlig er veldig glad i hverandre, som venner. Etter det drar dere på MacDonalds i Trondheim helt spontant, og du pådrar deg hjertesorg når din venn dør av hjertestopp på grunn av at klovnen har forgiftet hamburgerne hans/hennes.
Tyren (20. april – 20. mai) Den måneden som kommer fremover kommer til å by på mye rare ideer fra deg. Du kommer til å gå amok på den nærmeste butikken som har nok maling og taggesprayer. Du kommer til å tagge og male alt du kommer over med teksten “Jesus elsket meg i natt, men så forsvant han igjen”, og du kommer til å få en stor bot som du fargelegger blå. Men slapp av, din kunsteriske galskap vil komme til å forbedre seg når du en gang havner i cella om noen uker, og må dele celle med Aune Sand som har havnet i buret før deg, på grunn av blotting i Nidarosdommens kirke. Dere kommer til å elske, men ikke smil for mye nå. Etter en braster forholdet når du senere oppdager at han er utro med Marianne Aulie og broren i trekant.
Tvillingene (21. mai – 21. juni) I løpet av den nærmeste måneden kommer dine drømmer til å bli oppfylt. Kaptein Sabeltann dukker opp på døra di og utfordrer deg til duell, du vinner og tar over skuta hans og alle skattene. Du får tak i drømmedama/drømmemannen som først bare er ute etter pengene dine, men etter veldig kort tid vil han/hun oppdage hvor fantastisk DU er, og du vil bli elsket og tatt godt vare på. Alle kommer til å se opp til deg, og hvis du har en blogg eller annen hobby så vil også den score høyt i populæritet hos milliarder av mennesker denne måneden, og det vil fortsette slik.
Krepsen (22. juni – 22. juli) Du har ventet lenge på noe, og kanskje uten å vite det selv. Denne måneden skyr du ingen midler for å få det som du vil, og du kommer til å bryte med de norske lover for å oppnå drømmen din. Utspekulert som du er klarer du å lure politiet og hele Norge, ditt stikk er giftig og svært uskånsomt. De menneskelige følsene du en gang hadde så mange av, tro det eller ei, de vil visne.. De du så lenge har brydd deg om og beskyttet så sterkt, kommer du til å skyve fra deg, når egoismen vokser, og du vil ende opp helt alene, og drømmene dine vil straffe deg til slutt.
Løven (23. juli – 23. august) Denne måneden vil bli en brøler. Du kommer til å ha ett par raseriutbrudd og du kommer til å kalle sjefen din/læreren din for en jævla hore/horebukk. Som det ikke er nok tar du og knuser 3 glassruter når du hører den sangen du liker minst i verden, og du vil ha ett par uheldige episoder med dine venner som ikke kjenner deg igjen. Heldigvis vet alle sammen at du er innerst inne bare redd for at Justin Bieber skal dukke opp og vinne melodi grand prix, og du blir tilgitt. I slutten av en veldig dramatisk og voldsom måned ender du likevel opp med å sitte i en varm og god sofa med alle de vennene du setter høyest i livet. Du er tross alt kongelig bra!
Jomfruen (23. august – 22. september) Du blir sykelig opptatt av å analysere andre denne måneden. Du går faktisk så langt at du instalerer mikrofoner og kameraer hos alle dine venner, i løpet av 12-15 dager vet du alt om vanene og uvanene til alle dine nærmeste. Du føler at du har lite å gjøre selv om du kanskje ikke har det i hele tatt? Du vil så gjerne innbille deg om at det fordi du bryr deg så mye om vennene dine at du vil vise dem hvor godt du kjenner dem, men det slår ikke bra ann, du kommer til å ha lite sex denne måneden, spessielt etter at kjæresten din (om du har) gjør det slutt når han oppdager det hemmelige overvåkningsrommet under luken under senga di.
Vekten (23. september – 22. oktober) Alerede i morgen vil du våkne opp med en helt ny legning. Deprimert blir du fort, og du holder det inne. Du begynner å trøstespise som bare pokker, og om en uke veier du 20 kilo mer enn du gjør i dag, 3 uker senere veier du 40 kilo mer… Og du vil ende opp som den store bowlingkula, som ikke vil lukte spessielt godt. Heldigvis kommer Tv2 Hjelper Deg med et nymotens hjemme-treningssenter, som er verdt terningkast 6. Og du får selveste Ari Behn som din personlige trener, trist som faen, men slik er livet.
Skorpionen (23. oktober – 21. november) Hevn er ikke en god ting, din beste venn vil stifte et nytt bekjentskap, et bekjentskap som du føler stjeler vennen din mer og mer fra deg. Du har alltid håndfast holdt på din bestevenn, mer eller mindre i tykt og tynt. Begeret renner over en dag og du ender opp med å dele den nye personen opp i 100 biter med motorsag, som du etterpå begraver i et blomsterbedd ved ei tilfeldig hytte ved nærmeste fjellområde. Dagen etter vil graven blomstre opp, og ingen vil noen sinne finne igjen liket. Du viser bestevennen at du er der for han/henne som aldri før, og dere kommer til å komme nærmere enn noen gang!
Skytten (22. november – 21. desember) Humor og optimisme er godt å ha, men så en gang slår du feil. Plumbos “Mokkamann” glemmes totalt, når du helt tilfeldig blir intervjuet i Distriktavisa på gata, og du vil slå den fæle vitsen rettet mot smurfene. Smurfene kommer for å innhente sjela de med buer og piler, men de feiler. Du velter over dem og lager tidenes blåbærsaft, som du selger i markedet. Du tar igjen den siste levende smurfen og finner ut hvor smurfelandet ligger, smurfesyltetøyet ditt er bare et nytt artig påfunn i livet ditt, din tullebukk.
Steinbukken (22. desember – 19. januar) Du kommer denne måneden til å få kallenavnet strykejernet. Du arbeider hardt med skolen/jobben din/hobbyen din og du bruker både natt og dag. 3 timer søvn i døgnet, du drikker den ene kaffekoppen etter den andre, Red Bull også. Du arbeider deg syk og vil ende i koma på sykehuset i slutten av måneden. Der vil du møte igjen en du ikke har møtt på lenge; Ole Lukkøye. Han er skuffet over deg, lenge siden sist, og han vil aldri slippe deg ut av drømmeland igjen, ditt overdrevne arbeidsjern!
Vannmannen ( 20. januar – 18. februar) Sosialitet er vell og bra, men denne måneden drukner du nærmest folket i sosialitet. Ingen kommer til å være alene, tror du. Men jo mer opptatt du blir av å være sosial med mange er det de få du overser som stadig føler seg mer og mer oversett i samfunnet. De er ikke på samme plan som deg, og du har nesten dratt alle opp til ditt nivå. Noen emosjonelle finaler vil dukke opp fra deres side, og blod vil flyte. Du er for sosial til å tenke over det, selv om det er det de fremtidlige samtalene vil dreie seg om. Du drukner langsomt et sted i blod, dessto mer sosial du og flertallet blir, dessto verret blir det for outsiderne som blir oversett. Blod vil flyte under tidenes selvmordsmassaker denne måneden. På grunn av deg!
Fiskene (19. februar – 20. mars) Om noen dager vil du våkne opp med jeller. Du får ikke puste på land og desperat stikker du hodet i do, mens du tenker over nærmeste storvann. Du knyter en plastikkpose med vann rundt hode, mens du løper ut til nærmeste innsjø/hav/bekk… Der vil du plaske resten av ditt liv, frem til onkelen din får deg på kroken, bukspretter deg på julebordet med hele familien din rundt deg, mens de slår tidenes mørke fiskevitser. De tror bare at du har reist på en lengre ferie ett år, og aner ikke at det er deg de har delt og spist, når du i løpet av året forvandler deg totalt til en ekte fisk, sakte, men sikkert.
18. januar skrev jeg at dere kunne sende inn hva dere ville av spørsmål, og jeg har nå holdt løftet mitt om å svare på absolutt alt som ble sendt inn, på video.
Det var bare 7 stykker som sendte inn spørsmål, totalt fikk jeg inn 35 spørsmål, om jeg ikke har regnet feil.
Og svarene kan dere altså som dere skjønner, om dere ikke har gjort det alerede, de kan dere altså se øverst på video i Hd Ready-kvalitet! 😛
Mens jeg ventet på at den siste videoen skulle havne på youtube, gikk jeg meg en tur ned til Kiwi, og har herved skaffet meg frokost for denne onsdagen:
Så, ja.. Her har dere meg.
Var noe jeg tenkte å skrive, noe mer.. Men husker jeg det? Næshj..
Enyway, god onsdags morgen til alle sammen! 🙂
Opp gjennom årene har barn fått en del trusler og skremsler fra foreldre som jeg ikke syns hører til noe sted. La oss begynne med at mange barn er glade i lek, morro og grimaser. Da jeg var mindre fikk jeg høre av min mor og mormor blant annet at jeg ikke skulle gjøre det og det med ansiktet, for da kom jeg til å bli sånn etter hvert! Det skremte meg ikke spessielt, men jeg lot likevel være tror jeg… Når man er barn er det veldig lite som skal til for at man tar foreldrene på alvor og man kan fort la seg skremme, og om man ikke lar seg skremme, så er det likevel utrolig unødvendig fra foreldrene uansett hvor spøkefulle de er.
Er det også en ting til jeg ikke liker, som jeg fremdeles hører at spessielt enkelte mødre gjør, så er det å gi sønnen eller dattera si en ørefik. Kjære mødre og fedre i inn og utland; Hva for noe godt skal det føre til? Ja, det kan godt hende at barnet har oppført seg helt uakseptabelt og at det har vært utrolig oppkjeftig mot deg/dere eller andre, men man SLÅR BARE IKKE uansett! Det er tapere som slår! Og la meg gjøre det klart, barn flest har kanskje ikke foreldrene sine som sine absolutt største idoler, i hvertfall ikke etter en viss tid, men det er likevel veldig mye barnet kopierer fra dere også. Vil dere oppdra et barn som slår? Uansett hvor fortjent det måtte være? Jeg syns at dere som mener ja, kan likegodt drite i å følge bloggen min videre, for slike har jeg lite til overs med!
Også enn annen ting, det er enkelte foreldre som fortsatt tar tak og rister ungene sine… Jeg blir oppgitt, jeg har selv ingen barn, og jeg vet hvor irriterende barn kan være, men jeg syns at alle foreldre, foresatte og andre som rister, klyper eller slår barn UANSETT setting, burde nesten fått fratatt foreldreretten! Jeg er streng, det vet jeg! Men fy faen som dere fortjener å høre det. Barn skal ikke få gjøre som de vil, men vold er ikke veien. I mitt syn er det å klype ungen i arma en dråpe vold i mitt hode. Og vold er for feige tapere! Jeg sier det, det er en taperoppdragelse når foreldre innimellom uansett hvor sjelden det er tar og gir barnet en ørefik, rister dem eller klyper dem. Det hender selvfølgelig at man kan miste besinnelsen littegrann og at det kan skje en gang, og at man angrer på det, men da er det søren hakke meg viktig å be barnet om unnskyld etterpå! For slik er jeg veldig motstander av.
En siste ting er når foreldre truer med å vaske barnas munn med såpe om de sier noe stygt, eller noe foreldrene ikke liker. Veldig få gjør dette, heldigvis… Men la meg banke en tanke i hodet på dere. Barn har mer samvittighet enn dere tror, og kanskje en gang kan det hende at nettopp ditt barn finner ideen om å straffe seg selv med såpe, fordi det føler at det har sagt noe feil! Jeg bare sier det… Barn er oppfinnsome, barn er uerfarne og de er smartere enn de tror, og mange veldig følsomme. Barn i dag er kanskje ikke like følsom og lettskremt som de som var barn for 20-15 år siden, men det er ikke noe unnskyldning!
Og en ting til: Øynene blir ikke firkantet av å se på tv, det er bare enkelte tanker i hjernen din som kan bli det etterhvert, og ja du kan bli mindre smart av å se på for mye tv, hvis du ikke er sterk nok psykisk! Men øynene dine kan du være veldig trygg på!
“Du, hvis du skulle havne på en øde øy… Og du bare fikk ta med deg eller beholde èn eneste ting av det du har i dag, hva skulle det vært. Og husk, bare èn ting!”.
Tja, hva skal man svare på sånt? Skulle jeg sagt mobiltelefonen? Hva skal jeg med mobiltelefonen om: 1. Jeg ikke fikk tatt med laderen? 2. Det mest sannsynligvis ikke er strøm på den øde øya?
Så alt teknisk utstyr droppes med en eneste gang. Ikke noe pc, ikke noe mobiltelefon, ikke noe ipod, og heller ingen fotmassasje-maskin fra cdon. Det er i bunn og grunn egentlig bare bøtta i (James)-bånn at jeg dryger svaret mitt, eller later som om jeg tenker på det og er usikker. For svaret, det er ikke noe å spekulere på. Bare èn ting sier du? Du kan droppe beskrivelsen “bare”, og høre på meg.
Skulle jeg vært på en øde øy, og jeg skulle hatt med meg en ting fra livet i dag så hadde jeg på under tre sekunder svart bestevennene mine, de er riktignok i praksis to stykker. Sammen er de en kjempefantastisk duo, mine bestevenner som er helt uadskillelige. Og de heter for Sara og Camilla! Helst ville jeg tatt med ALLE vennene mine både i og utenifra Oppdal, men om jeg måtte velge, så er jeg redd, og dette er ikke for å støte alle dere andre.. Men da hadde jeg valgt de to bestevennene mine som hos meg betyr like mye på hver sine måter for meg.
Sara og Camilla er to kjempekoselige individer med utrolig masse varme, humor, gode ideèr, energi og glede! Har aldri møtt noen av de utenfor nettet enda, men jeg har hatt noen samtaler med dem begge over cam de siste månedene. De dømmer ikke andre, de aksepterer andre og hverandres grenser, og er rett og slett verdens mest uerstattelige mennesker. Begge to er to strålende vakre skjønnheter, like så mye innvendig som utapå. De er begge to fremdeles 16 år, og de er langt i fra noen 16 åringer som bør sammenlignes med de fleste mennesker jeg har vært borti på den alderen. De er ikke alt for voksne av seg, heldigvis, men likevel er de modne nok uten at de er overmoden. Med det mener jeg at de vet at det finnes mer i verden enn å bare rave på fylla, snakke om gutter og disse andre som ikke mener det samme som dem selv, eller andre som skiller seg ut.
De kan begge ha en merkelig form for humor, og merkelige oppfatninger av ting. Mens den ene kanskje syns at det bare er sukkeret som gjør at te blir smakbart, så mener kanskje den andre av de at te er godt i seg selv også, uten alt sukkeret. Du kan skille de to ved en del ulikheter, men du kan aldri skille dem på ordentig! Ikke faen! Til tross for at de er i slekt, så er det ja, ja, det er en del ulikheter mellom dem. Men når jeg ser på dem og snakker med dem så er de like gode på forskjellige gode måter!
Skulle jeg havne på en øy ville jeg hatt Camilla og Sara rundt meg til å snakke med, ledd med, spilt strandfotball med, bokset mot rosa gorillaer med, danset med Tarzan og Jane med, for ikke å snakke om å synge tråløst og strømløst Singstar On The Beach sammen med.
Jeg skulle med glede vært den personlige butleren for dem begge to i evigheter, om jeg bare aldri slapp å miste de for noe som helst i hele verden. Bloggen min kunne jeg slettet, tven og alle filmene og cdene mine kunne jeg destruert eller gitt bort, fingrene mine kunne jeg kuttet av, bankkontoen min kunne jeg gitt bort, sammen med lønna mi og alt jeg eier og har, om jeg bare slapp å aldri miste de to.
Aller, aller, aller helst. Ville jeg helst tatt med alle vennene jeg har, for de er ikke så veldig mange, og jeg ville slåss livet av meg for at absolutt ALLE mine venner skulle fått vært med, for jeg hater tanken på å skille meg fra noen som helst… Men måtte jeg velge, og jeg fikk velge mellom å ha med to, så hadde det dog vært Camilla og Sara. Og det er fordi det er de jeg har hatt best og mest kontakt med det siste halvåret, de jeg har ledd mest med og de jeg har best og flest minner fra.
Hiv og hoi, nå har jeg svart på det spørsmålet. Vi reblogges!
I dag har jeg rett og slett brukt lang tid på å stå opp… Jeg sto opp nå nettopp. Lå under dyna helt til 17-tiden, jeg har vært våken en god stund, men akkurat nå er det en ny periode hvor jeg føler at jeg ikke duger til noe, at alle er bedre enn meg i alt… Og at jeg ikke har noe å stå opp til, igjen.
Og ja, tanker som at jeg ikke skal ha vært født, og at det hadde vært best for alle om jeg bare døde vekk, de finnes. Jeg er en kjempeoutsider, som bare gjør ting feil til syvende og sist, uansett. Jeg oppnår ikke noe annet enn flere punkter på en uendelig liste over flere ting jeg ikke skulle gjort, og mange av de punktene gjentar seg gjerne flere ganger. Jeg er dum som et brød, og når jeg tror at noe er noe, så er noe noe helt annet. Hva faen skal man gjøre…
For ja, jeg vet jeg er spessiell og unik og blablabla… Men jeg er bare spessiell på en teit og unødvendig måte! Jeg er dårlig på å kommunisere med andre, bli forstått og likt i lengden.. Jeg ER ikke sosialt akseptert! Jeg hater ensomheten, som til og med kan være der når jeg er i nærheten av andre, rett og slett fordi jeg er så ulik alt og alle, og det er ingen som forstår meg, og det skal jeg aldri kreve for jeg forstår for faen ikke meg selv heller. Jeg skulle aldri vært født og det har jeg skjønt enda en gang denne uken.. Hater meg selv..
Ord sier ikke alltid det følelsene forteller deg. Følelser og kropp kan innimellom si mer om ord, enn ord kan si om seg selv. Til tider er det så mange ord og følelser som flyver i èn, at man ikke kan se det store sannhetsordet som ligger nederst i grunnen.
Etter en stund vil det bli lettere å spille på andre følelser, enn de du egentlig føler der og da. Man kan alltid late som noe helt annet, eller ikke noe. Og noen ganger er det bare best slik.
For det er ikke alltid at følelsene nødvendig bør presenteres, uannsett hvor ærlig de måtte være. Det er ikke alltid det passer seg, eller lønnsomt i lengden. For livet er ikke lett, det er hva man gjør det til selv.
Jeg vil heller være mer i andres liv, enn i mitt eget. Hos meg er det alt for mye smerte, orker ikke brenne inne lenger. Det er vondt å leve blant andre, men vondest hos seg selv. Ikke for alle andre kanskje, men for meg er det slik.
Det er ikke andres problemer at ting er som jeg føler. Derfor er det bare jeg som skal lide i mine følelser. Derfor er det sånn, og derfor er denne teksten skrevet. Fordi, jeg kan bare ikke la følelsen komme i veien for fornuften. Slik den har gjort 1000 ganger før.
Jeg ønsker gjerne å bli sett, men før jeg kan bli sett, må jeg selv se lyset som fører meg til rett sted. Og jeg vet ikke om jeg ser det enda. (Aylar Von Kuklinski, 21. januar 2012)
