Opp gjennom årene har barn fått en del trusler og skremsler fra foreldre som jeg ikke syns hører til noe sted.
La oss begynne med at mange barn er glade i lek, morro og grimaser.
Da jeg var mindre fikk jeg høre av min mor og mormor blant annet at jeg ikke skulle gjøre det og det med ansiktet, for da kom jeg til å bli sånn etter hvert! Det skremte meg ikke spessielt, men jeg lot likevel være tror jeg…
Når man er barn er det veldig lite som skal til for at man tar foreldrene på alvor og man kan fort la seg skremme, og om man ikke lar seg skremme, så er det likevel utrolig unødvendig fra foreldrene uansett hvor spøkefulle de er.

Er det også en ting til jeg ikke liker, som jeg fremdeles hører at spessielt enkelte mødre gjør, så er det å gi sønnen eller dattera si en ørefik. Kjære mødre og fedre i inn og utland; Hva for noe godt skal det føre til?
Ja, det kan godt hende at barnet har oppført seg helt uakseptabelt og at det har vært utrolig oppkjeftig mot deg/dere eller andre, men man SLÅR BARE IKKE uansett! Det er tapere som slår! Og la meg gjøre det klart, barn flest har kanskje ikke foreldrene sine som sine absolutt største idoler, i hvertfall ikke etter en viss tid, men det er likevel veldig mye barnet kopierer fra dere også. Vil dere oppdra et barn som slår? Uansett hvor fortjent det måtte være? Jeg syns at dere som mener ja, kan likegodt drite i å følge bloggen min videre, for slike har jeg lite til overs med!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Også enn annen ting, det er enkelte foreldre som fortsatt tar tak og rister ungene sine… Jeg blir oppgitt, jeg har selv ingen barn, og jeg vet hvor irriterende barn kan være, men jeg syns at alle foreldre, foresatte og andre som rister, klyper eller slår barn UANSETT setting, burde nesten fått fratatt foreldreretten! Jeg er streng, det vet jeg! Men fy faen som dere fortjener å høre det. Barn skal ikke få gjøre som de vil, men vold er ikke veien. I mitt syn er det å klype ungen i arma en dråpe vold i mitt hode. Og vold er for feige tapere! Jeg sier det, det er en taperoppdragelse når foreldre innimellom uansett hvor sjelden det er tar og gir barnet en ørefik, rister dem eller klyper dem. Det hender selvfølgelig at man kan miste besinnelsen littegrann og at det kan skje en gang, og at man angrer på det, men da er det søren hakke meg viktig å be barnet om unnskyld etterpå! For slik er jeg veldig motstander av.

En siste ting er når foreldre truer med å vaske barnas munn med såpe om de sier noe stygt, eller noe foreldrene ikke liker. Veldig få gjør dette, heldigvis… Men la meg banke en tanke i hodet på dere. Barn har mer samvittighet enn dere tror, og kanskje en gang kan det hende at nettopp ditt barn finner ideen om å straffe seg selv med såpe, fordi det føler at det har sagt noe feil! Jeg bare sier det… Barn er oppfinnsome, barn er uerfarne og de er smartere enn de tror, og mange veldig følsomme. Barn i dag er kanskje ikke like følsom og lettskremt som de som var barn for 20-15 år siden, men det er ikke noe unnskyldning!

Og en ting til: Øynene blir ikke firkantet av å se på tv, det er bare enkelte tanker i hjernen din som kan bli det etterhvert, og ja du kan bli mindre smart av å se på for mye tv, hvis du ikke er sterk nok psykisk! Men øynene dine kan du være veldig trygg på!

Vi reblogges!