FY FAEN for en jævlig kjip start på dagen jeg skulle få i dag.. For allerede da jeg la meg i går kjente jeg at det igjen begynte å strømme på med litt depressive tanker og følelser knyttet til min bursdag som er I DAG. Jepp – i dag blir jeg nemlig 27. Og hadde det vært opp til MEG skulle det bare ha stoppet nå. Jeg vil ikke bli eldre enn dette her. Jeg vil ikke at hørselen, synet, smaksløkene mine skal svekkes mer og mer de neste par årene. Jeg har ikke behov for flere rynker, dårligere bein, generelt degraderes bare mer og mer, jeg vil AV dette toget – nå!! Så.. Noen vampyrer der ute som vil hjelpe??
Men uansett: Etter en stund klarte jeg omsider å sovne inn. Og rundt 4-tiden i natt fant jeg ut at det var på tide å stå opp igjen. Det første jeg gjorde da var helt random å sjekke innom nettbanken. Det angrer jeg kinda litt på at jeg gjorde nå. For så fort jeg fikk logget meg inn var jeg i ferd med å få et nytt angstanfall, og jeg var også på nippet til å begynne å gråte.. Det viste seg nemlig at Nav hadde overført en betaling på 515 kroner i går. Det første jeg tenkte var at dette var den vanlige, månedlige utbetalingen min som det nå hadde skjedd noe veldig, veldig feil med.
Så kom det ene mareritt-scenariotet bare rennende inn etter det andre. Jeg så for meg at jeg måtte gjøre noe så nedrig som å spørre huseieren min om det ville gå greit at månedens husleie og strøm heller kunne vente til NESTE måned.. Og at jeg kort fortalt måtte leve på alle sparepengene mine og ende opp med å tømme alle de forskjellige sparekontoene mine innen denne perioden er over.. Og jeg kødder ikke med dere nå når jeg sier at jeg var veldig på nippet av å begynne å gråte. For hadde ting vært så ille som jeg først reagerte med å tro så hadde jeg mistet så mye. Jeg kunne blant annet bare kysse alle “ferieplanene” mine for denne sommeren adjø, bare for å nevne noe.
Vanligvis liker jeg å starte “dagen” med å ligge og lese litt på senga, før jeg deretter slenger på meg noen klær og går ut en tur. Men for å si det sånn. Den lese-delen var bare å glemme. Jeg var alt for opprørt, stresset og ufokusert der og da til at det kunne la seg gjøre. Så i stede stressa jeg meg med å komme meg ut av huset så fort som mulig, prøve å få litt frisk luft, og prøve så godt jeg kan å rett og slett bare holde hodet kaldt. Men etter en liten stund tenkte jeg at jeg heller burde sitte hjemme i sofaen, prøve å få kontakt med noen andre som får penger fra Nav. Sjekke at jeg ikke er den eneste. Sjekke at det ikke er noe JEG har gjort galt, også videre.
Så.. Jeg rasker meg hjem igjen, og etter en samtale med mamma over telefon, samt en skriftlig samtale med ei venninne gjennom Messenger får jeg vite følgende: Jeg er ikke alene. Og etter en liten stund til finner jeg og min venninne ut følgende via nettsiden til Nav: Grunnbeløpet for pensjon, uføretrygd og overgangsstønad økte litt den 1. mai. Deeeerfor har det kommet en EKSTRA utbetaling for disse ytelsene nå i midten av juni. Og hovedbetalingen, altså den vanlige, ja den kommer som normalt rundt den 20. juni. HERRE-MOTHERFØKKINGS-GUD!! Da jeg leste dette.. Det er LEEEENGE siden jeg har vært SÅ FORBANNA LETTET!!.. Så.. Nå er verken bursdagen min, ferieplanene mine, helgen, eller resten av den neste måneden totalt lagt i ruiner, depresjon og angst-helvete likevel..
Flere som akkurat har hatt et NAV-støkk?
