NAV forsøkte å DREPE meg!

FY FAEN for en jævlig kjip start på dagen jeg skulle få i dag.. For allerede da jeg la meg i går kjente jeg at det igjen begynte å strømme på med litt depressive tanker og følelser knyttet til min bursdag som er I DAG. Jepp – i dag blir jeg nemlig 27. Og hadde det vært opp til MEG skulle det bare ha stoppet nå. Jeg vil ikke bli eldre enn dette her. Jeg vil ikke at hørselen, synet, smaksløkene mine skal svekkes mer og mer de neste par årene. Jeg har ikke behov for flere rynker, dårligere bein, generelt degraderes bare mer og mer, jeg vil AV dette toget – nå!! Så.. Noen vampyrer der ute som vil hjelpe??

Men uansett: Etter en stund klarte jeg omsider å sovne inn. Og rundt 4-tiden i natt fant jeg ut at det var på tide å stå opp igjen. Det første jeg gjorde da var helt random å sjekke innom nettbanken. Det angrer jeg kinda litt på at jeg gjorde nå. For så fort jeg fikk logget meg inn var jeg i ferd med å få et nytt angstanfall, og jeg var også på nippet til å begynne å gråte.. Det viste seg nemlig at Nav hadde overført en betaling på 515 kroner i går. Det første jeg tenkte var at dette var den vanlige, månedlige utbetalingen min som det nå hadde skjedd noe veldig, veldig feil med.

Så kom det ene mareritt-scenariotet bare rennende inn etter det andre. Jeg så for meg at jeg måtte gjøre noe så nedrig som å spørre huseieren min om det ville gå greit at månedens husleie og strøm heller kunne vente til NESTE måned.. Og at jeg kort fortalt måtte leve på alle sparepengene mine og ende opp med å tømme alle de forskjellige sparekontoene mine innen denne perioden er over.. Og jeg kødder ikke med dere nå når jeg sier at jeg var veldig på nippet av å begynne å gråte. For hadde ting vært så ille som jeg først reagerte med å tro så hadde jeg mistet så mye. Jeg kunne blant annet bare kysse alle “ferieplanene” mine for denne sommeren adjø, bare for å nevne noe.

Vanligvis liker jeg å starte “dagen” med å ligge og lese litt på senga, før jeg deretter slenger på meg noen klær og går ut en tur. Men for å si det sånn. Den lese-delen var bare å glemme. Jeg var alt for opprørt, stresset og ufokusert der og da til at det kunne la seg gjøre. Så i stede stressa jeg meg med å komme meg ut av huset så fort som mulig, prøve å få litt frisk luft, og prøve så godt jeg kan å rett og slett bare holde hodet kaldt. Men etter en liten stund tenkte jeg at jeg heller burde sitte hjemme i sofaen, prøve å få kontakt med noen andre som får penger fra Nav. Sjekke at jeg ikke er den eneste. Sjekke at det ikke er noe JEG har gjort galt, også videre.

Så.. Jeg rasker meg hjem igjen, og etter en samtale med mamma over telefon, samt en skriftlig samtale med ei venninne gjennom Messenger får jeg vite følgende: Jeg er ikke alene. Og etter en liten stund til finner jeg og min venninne ut følgende via nettsiden til Nav: Grunnbeløpet for pensjon, uføretrygd og overgangsstønad økte litt den 1. mai. Deeeerfor har det kommet en EKSTRA utbetaling for disse ytelsene nå i midten av juni. Og hovedbetalingen, altså den vanlige, ja den kommer som normalt rundt den 20. juni. HERRE-MOTHERFØKKINGS-GUD!! Da jeg leste dette.. Det er LEEEENGE siden jeg har vært SÅ FORBANNA LETTET!!.. Så.. Nå er verken bursdagen min, ferieplanene mine, helgen, eller resten av den neste måneden totalt lagt i ruiner, depresjon og angst-helvete likevel..

Flere som akkurat har hatt et NAV-støkk?

21 kommentarer
    1. Fyttikatta!!! Var akkurat klar for å si hvor mye jeg føler med deg når jeg så tittelen på innlegget Har denne uken vært på det hardeste og tyngste Nav møtet noensinne! Og ble ikke lettere av å bli ferdig med møtet akkurat. Ikke mye.. Hele fremtiden min vinglet frem og tilbake under møtet.. Trodde jeg skulle dø. Følte at jeg så slutten av livet mitt rett foran meg. Ting har ikke gått helt som det skulle dette året, og systemet krever nå en endring. Mange jobber som mener de ikke trenger folk med Asperger og sånt, de sier det blir for mye å holde styr på med mindre jeg virkelig kan håndtere alle fleksible oppgaver. Så synes systemet suger. Er takknemlig for at Nav støtter meg, men blir deprimert likevel. Bra det ikke var noe galt med Nav utbetalingene, har opplevd det samme selv, fikk lignende angst da, husker det veldig godt.

    2. Jeg oppdaget en gang at jeg ikke hadde fått individstønaden min. Dette var mange år siden. Men jeg var ung og engstelig. Hadde nettopp blitt ferdig med videregående og mange år med mobbehelvete på barne og ungdomskolen. Jeg var et emosjonelt vrak rett og slett. Men i hvertfall Nav hadde funnet ut at de skulle sende meg på arbeidstrening. Noe som gikk greit de første månedene. Jobben var langt unna og jeg måtte ta buss for å komme meg dit. Individstønad ble utbetalt 14 dager om gangen og jeg levde basicly fra hånd til munn den tiden. Så jeg hadde jo stålkontroll på meldekort og utbetalingsdatoer.
      Plutselig så kommer det ikke penger på konto enda jeg har gjort alt rett. Jeg ringer nav og etter lang ventetid så kommer jeg igjennom. Jeg spør pent om hvor pengene mine er? Da har jeg jobbet 100% i 14 dager før 236kr dagen. Han i telefonen sier at han ikke kan se at det er registrert noe vedtak på meg. 14 dager i for veien hadde nemlig saksbehandleren min ringt siden vedtaket mitt var i ferd med å gå ut, og spurt om hun skulle forlenge vedtaket og om jeg var villig til å jobbe der litt til. Jeg svarer jo bekreftende på det. Jeg er jo blitt fortalt at hvis man ikke samarbeider så kan man få pengene stoppet og jeg hadde ingen annen inntekt eller sparepenger.
      Vel, det hun hadde gjort da var å reise på ferie i 5 uker uten å registrere vedtaket på meg. Og mannen i telefonen forteller meg at de ikke kan gjøre noe uten saksbehandleren og hun får de ikke tak i på 3 uker. Jeg stotrer frem at da får jeg ikke betalt husleia og ikke kommer jeg meg på jobb fordi jeg ikke har penger til buss. Beklager, men da får jeg bare velge om jeg vil dra på jobb eller ikke fikk jeg da beskjed om. Ingen forståelse for eller empati å spore.
      Jeg gikk rett i kjelleren. Og da alle scenarioer med utkastelse og en sint huseier hadde spint ferdig i hue mitt, så tok jeg telefonen og ringte arbeidsgiveren min for å forklare at jeg ikke kom på jobb på mandag. Fordi nav hadde funnet ut at de ikke kunne hjelpe meg. Og jeg gråt.
      Arbeidsgiveren min ringte deretter nav og snakket med dem. Da plutselig hadde de mulighet til å foreta et hastevedtak. Jeg fikk penger etter helgen. Desverre så var dette så traumatisk for meg at det har gjort at jeg har skydd nav i lang tid etterpå. Og jeg spurte aldri igjen dem før hjelp.
      Jeg har fått vite i dag 15 år etter mobbingen sluttet, at jeg har ptsd som følge av mobbingen og at jeg mest sannsynlig hadde det på tiden jeg var i kontakt med nav også. De har med andre ord lagt en kampestein til byrden.

    3. Dark Elf: Så dritt.. Merker jeg ble litt takknemlig nå egentlig, for at det ikke er meg som har gått gjennom disse tingene, dette møtet.. Men samtidig syns jeg absolutt ikke det er helt greit at en av mine beste bloggvenner/ bloggfølgere har måtte gjennom dette heller.. Men livet er utrolig kjipt for absolutt alle en gang i blant, tydeligvis..

      Nei, er nok ikke bare-bare å få seg en jobb hvor som helst med as. Selvfølgelig, nå er det jo ganske forskjell på veldig mange med denne diagnosen, i likhet med alle andre igrunn uten, men.. Ja..

      Ja, er veldig glad for at det ikke var slik som jeg tenkte og faktisk også opprinnelig trodde først. Hadde det vært slik jeg trodde de første timene før jeg fikk frykten min avkreftet så.. Vet jeg ikke helt hva jeg hadde endt opp med å gjøre de neste par dagene.

    4. Anonym: Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare akkurat nå.. Jeg har omsider lest alt sammen (har litt konsentrasjonsvansker til tider, og akkurat nå er jeg i tillegg litt trett og lei etter nok en lang dag, pluss at jeg har nylig helt i meg en cider), og.. Det er rett og slett bare helt tragisk hvor dårlig enkelte ting selv i tiden vi lever i nå, faktisk “funker”. Og greit nok, alle mennesker kan gjøre feil, men det du opplevde med Nav av hva du har fortalt nå.. Det er alt annet en greit på noen som helst måte. Jeg var fra før av klar over at Nav absolutt ikke er perfekt, og det er vel litt forskjell på sted til sted og diverse, men at de kan være SÅ elendige enkelte steder i landet, DET… Ja, igjen.. Er rett og slett bare tragisk.

      Trist å høre om dine opplevelser iforhold til både mobbingen på barneskolen og ungdomskolen, og trist at du på toppen av det hele har “måttet” gå gjennom disse tingene med Nav.. Jeg vet ikke hvor mye dette måtte være av verdi for deg, men du har ihvertfall min fulle sympati her! <3

    5. En ting er sikkert, slutt med det tullet ditt!! Skaff deg en jobb istedenfor og sitte hjemme og snylte på nav.. du er jo ikke syk eller noe sånt? Du bare gidder ikke og jobbe! Jeg vet du har jobbet før men det passet vel ikke med spilling og “blogg” sikkert? Gjerne motbevis meg.. Hva tror du foreldrene dine tenker når de ser slike blogg innlegg? 27 år gammel er du. Tenk på det.. Er du virkelig syk så trekker jeg tilbake alt jeg har sagt og beklager så mye..

    6. Mine skatte penger går til deg: Hmm, la oss si at du har rett i dine antagelser om at jeg bare ikke gidder å jobbe. Hvis det faktisk hadde vært slik at jeg heller ville ha sittet hjemme dag etter dag og bare snylte på Nav, hadde det da ikke feilet meg noe helt alvorlig noe. For etter hva jeg tenker så måtte jeg virkelig vært helt, helt syk for å faktisk ØNSKE dette livet jeg nå lever selv. Og, tja ikke for det. Jeg har aldri påstått at jeg er den smarteste eller mest mentalt friske her i verden. Men så syk vil jeg faktisk påstå at jeg ikke er! xD

      Men når alt kommer til alt syns jeg du skal få tro akkurat hva du vil. For så lenge mine nærmeste vet sannheten, så må dere andre få tro og tenke akkurat hva dere vil for min del. Men tusen takk for alle skattepengene dine i hvertfall! ^^

    7. Mine skattepenger går til deg: Unnskyld meg, men jeg tror du trenger å komme deg litt ut i verden og lære et par ting. Hvis du tror at det er enkelt for noen å få penger fra NAV bare fordi man er lat og ikke vil jobbe, ja da er du rimelig ignorant. For å få noe som helst støtte fra NAV når man er syk så må man faktisk igjennom utredninger med fastlege, eventuelt psykolog og deretter må man i møter med saksbehandlere og NAVs egne leger som igjen skal vurdere deg og din arbeidsuførhet. Man må med andre ord bevise at man er syk. Og det er ikke fort gjort. Ofte så bestemmer NAV seg også for å overprøve legenes vurderinger enda de har null kompetanse til det. Bare for å gjøre det ekstra vanskelig for folk. Det finnes egentlig ikke latskap, bare mennesker som av en eller annen grunn har hatt store utfordringer i sine liv. Jeg trodde selv lenge at jeg var et svakt menneske og at jeg var lat fordi jeg slet i arbeidslivet og aldri oppnådde samme suksessen som andre mennesker. Sliter den dag i dag med økonomiske problemer. Men jeg har aldri vært sykmeldt. Og til og med nå når jeg endelig har fått hjelp av en psykolog og fått bekreftet at jeg sliter med ettervirkninger av mobbing og omsorgssvikt, så er jeg fremdeles ikke sykmeldt. Og jeg for ingen støtte av NAV. Men jeg kjenner flere som får det og de har måtte kjempe i lang tid for å bli trodd. Slike som deg bare gjør det stigmaet verre. Og de som får dagpenger pga arbeidsløshet , sykepenger, uføretrygd osv. må også betale skatt av de pengene. Og de aller fleste har jobbet og betalt skatt før de ble syke også. Vi betaler faktisk skatt for at vi skal bli tatt vare på når noe skjer. Hvorfor er det så fælt for noen av dere at de menneskene da benytter seg av den rettigheten vi betaler for?

    8. Hei, jeg aner ikke hva du sliter med og jeg kjenner deg ikke. Men det kan virke som du kan ha problemer med angst e.l.?
      Ikke at det er min business, men føler du at det hjelper å ha noiafremkallende bilder på veggen? Ikke akkurat koselige bilder du omgir deg med, ei heller tskjorta du har på deg… Ikke at man må omgi seg med MyLittlePony-plakater, men jeg ville tippe at bildene du har i leiligheten (du har antageligvis fler?) ikke er med på å fylle deg med harmoni. Hvis du evt har hengt dem opp bare i forbindelse med å ta bilder for dette blogginnlegget, så er det mer forståelig. Men hvis du har slike ting hengende permanent så vil jeg foreslå å tone det ned en anelse. Trenger ikke bo i en IKEA idyll, men det er ikke noe galt å hjelpe seg selv med å ha det trivelig hvis man sliter med angst eller annen paranoia… Godt ment…

    9. Anonym: Takk for at du orket å skrive denne kommentaren her. Jeg klarer ikke helt å ta slike ignorante mennesker som “Mine skatte penger går til deg” helt på alvor, men er samtidig litt glad for at det finnes andre som ihvertfall delvis er i stand til det, og komme med et mer skikkelig motsvar! <3

    10. TRANQUILITY: Først og fremst, VELKOMMEN til blogguniverset mitt og min verden! 🙂

      Hmm, nja. Jeg skal ikke sitte her å påstå at jeg ikke forstår hvordan du tenker, for det gjør jeg. Og jeg kan forsåvidt også skjønne at du oppfatter disse bildene som noia-fremkallende, men når igjen er sagt så er det ikke det forholdet jeg har til verken denne Alice Cooper t-skjorten, plakatene i bakgrunnen eller noe som helst annet av hva jeg har erobret hulen min med.

      For meg er disse tingene ting som inspirerer meg, ting jeg virkelig ELSKER, ting som gjør meg glad, og som slett ikke gir meg følelsen av depresjon, noia, angst, også videre. Tvert om!

      Du vet, det som har en effekt på en person kan gjerne ha en HELT annen effekt på noen andre. For meg har ihvertfall disse tingene trolig ikke gjort meg noe annet enn godt, og jeg vil helst ikke vært foruten <3

    11. Tranquility: Hva skjer med at folk tror at de kan være hobbypsykologer på nett og kan sitte å gi diagnoser til folk de aldri har møtt? Er ganske sikker på at han er veldig klar over hva han sliter med selv og hva som hjelper og ikke hjelper. Og om han går i behandling så vet nok eventuelt lege/psykolog bedre enn deg.
      Lol. Du høres ut som pinsevenn tanta til samboeren min som mente vi hadde ondskap i leiligheten vår fordi jeg var glad i vampyrer og hodeskaller.

    12. Bra det bare var ekstra utbetaling da 🙂 Har mistet pengene fra NAV jeg for en tid tilbake, og blitt sykemeldt. Så da skal egentlig NAV dekke sykepenger for de timene jeg er på jobb (som er veldig lite). Likevel nekter de nå å betale ut sykepenger, for de krever at jeg skal jobbe for å få sykepenger utbetalt 😛

    13. Iselin Renée: Jepp, det er jeg også, og i dag fikk jeg den siste bekreftelsen på at det heldigvis “bare” var det det var. For i dag kom den vanlige utbetalingen. Dvs, ikke helt, for denne måneden totalt skattefri ^^ Så.. Det jeg gikk rundt og var lei meg for, det som nesten ga meg et angstanfall og greier og greier her om dagen viser seg at jeg heller burde gå rundt og bare være veldig happy for i stede xD..

      Men du vet, vi mennesker har en hjerne som kan være ganske ond hvis det er den minste lille ting vi først skulle bli noe usikker på.

      Trist å høre om ditt tilfelle. Er ikke alle som har vært like “heldige” som meg. Eller “heldig” og “heldig”, nå får jeg være litt forsiktig med hva jeg skriver og hvordan jeg ordlegger meg før nettrollene går til angrep igjen, men, ja.. Håper at du ihvertfall forstår hva jeg mener.. 🙂

    14. Fikk litt noia av overskriften din og ble noe lettet når jeg leste innlegget :-p ,MEN det at det sitter folk og klager på at du ikke er i jobb gjør meg drit forbanna!!!!!! Jeg har selv en “usynlig” sykdom og har fått spm om jeg ikke klarer noen timer for dagen på jobb, men jeg har mer enn nok med fysiotimene mine og egentreningen min og så er all energien min borte og jeg må gå langt over grensene mine for å forsikre meg om at ungene mine ikke går glipp av noe de fortjener. Så vær så snill ikke hør på sånne ignorante mennesker og ta ting i ditt tempo,jeg gjorde ikke det noe som har resultert i at jeg har blitt mye verre og nå venter på operasjon…….. Og til dere som ønsker å rakke ned på mennesker bare ikke gidd!!!!!! Har du ikke noe fint å si så trenger du ikke si noe……..

    15. Får angst av bare tanken … Men er glad for at det ordnet seg! Har nettopp vært i “kamp” med Kommunen selv, fordi de glemte å utbetale meg omsorgslønn, som jeg får for sønnen min med autisme. Man må søren meg følge med på at de gjør jobben sin hele tiden! Er man ikke syk før man må hanskes med systemet, så blir man det.

    16. torill østebøvik: Så bra holdt jeg på og si. Litt av baktanken da jeg skapte denne bloggen for 10 år siden var ihvertfall at jeg skulle skape litt noia og kaos i enkelte hus og heim, så litt “gøy” å se at jeg fortsatt er i stand til det i ny og ne, hehe.

      Og ja, det er dessverre veldig mange uvitende bedre”vitere” der ute som bare MÅ sette andre “på plass” når det er noe de selv ikke helt forstår, liker eller kjenner seg igjen i. Er jo tross alt ikke helt heldig når folk lever et litt annet liv enn man selv, det skal man bare ikke godta gitt. Ihvertfall ikke når folk stjeler penger fra deg i tillegg, si xD

    17. Melanie: Ja, heldigvis visste det seg altså at det som først gjorde meg “sånne passe” opprørt og nærmest litt deppa, i stede for var noe jeg heller bare kunne ta med den knusende ro og i stede for helst være happy for.. xD

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg