God ettermiddag, eller hva pokker det er som er mest politisk korrekt å si sånn egentlig akkurat nå.. Og nei, jeg er IKKE ettermiddags-gretten, bare dønn ærlig, hehe.. For saken er, og dette kommer til å overraske og sjokkere dere meget, at jeg ikke sov sånn veldig godt i natt.
Et kapittel jeg i grunn godt bare kunne skrevet om til dere nå, men siden jeg allerede har SNAKKET om det i min splitter nye video som jeg ganske random bestemte meg for å filme på et tidspunkt eller to i dag tidlig, ja så sier jeg heller: kjørrrr videoblogg!!
Ehm ja.. Og for dere som måtte være nysgjerrig på den filmanmeldelsen jeg teaset litt her nå så kommer den i løpet av kvelden en gang, så det er igrunn bare å holde ut så godt dere kan til da! ^^
Verden ELSKER å hate!! Enten det er i den store verdensveven, eller utenfor. Det har simpelthen ikke noe å si. Og hvem er egentlig jeg til å hate på andres hat? Jeg som har publisert SÅ mange innlegg her inne gjennom årenes løp om hvor mye jeg har hatet det ene og det andre, hvor synd det har vært i meg, og hvor grenseløst mye det er i denne verden som jeg åpenbart irriterer meg over. Alt i alt så er jeg på ingen måte bedre enn dere andre, og DET skal jeg være den første til å erkjenne.
Men H E L D I G V I S så prøver vi mennesker en gang i blant å gjøre noen unntak. Se vekk fra alt det mørke og bitre, og heller fokusere så godt vi kan på den lysere siden av livet. Og det er akkurat DET jeg også gjorde i går kveld når jeg spilte inn min aller nyeste video, som jeg håper at dere vil ta en titt på nå, en video hvor jeg snakker litt ut om ting jeg personlig liker, eller ihvertfall ikke har noe nevneverdig i mot, men som resten av verden… Ikke akkurat er sånn veldig stor fan av.
Utakknemlighet er livets pakke med røyk, tror jeg at det er noen som sier. Jg vet ikke helt hva det betyr, men det er mulig at det ligger noe i det. Enyway!: vi mennesker har en uendelig evne til å hate på ting som først og fremst er til for å beskytte oss, passe på oss – ja ting som kort fortalt er der til vårt eget beste. Jeg foreksempel HATER de to røykvarslerne som henger i gangen (og tro meg, det er IKKE jeg som har bestemt at det skal være to, for å si det sånn..), ikke fordi jeg innerst inne har en heit drøm om å brenne inne, men fordi jeg simpelthen kan ikke fordra ulydene de gir fra seg.
Og sånn som i kveld foreksempel så var det visst på tide å bytte batteri igjen, noe som igrunn bare burde være en enkel og smertefri sak, men som for meg er trauma fra en annen verden så og si HVER GANG.. For hva om jeg skulle komme borti “test”-knappen slik at alarmene også går i leiligheten over meg? Eller hva om jeg ikke gjør nødvendigvis det, men at det er et virus eller en eller annen feil på de nye batteriene som gjør at absolutt alle varslerne likevel går kokklimonke?? Vel, nå har jeg ihvertfall skiftet batteri igjen sånn for denne gang, og jeg håper det blir minst et halvår til de begynner å tigge om nye batterier igjen..
Mmkay, STORT SETT så prøver jeg å skrive innlegg som ikke først og fremst er forbeholdt folk med en blogg.no-konto, men akkurat nå føler jeg for å gjøre meg et aldri så lite unntak, så får heller alle dere andre heller scrolle litt videre ned og lese et annet innlegg i stede, eller noe sånt, hehe..
I skrivende stund har jeg visstnok 1138 følgere her inne. For litt siden var tallet 1137, og men ikke så lenge før det igjen så var tallet det samme som det er nå, altså 1138. Greia, er.. Jeg får visstnok to-tre nye følgere i løpet av hver 14 dag. Men av en eller annen grunn ser det ihvertfall aldri ut til at det totale antallet vil gå under 1137 eller over 1138. Så statistikken for hvor mange og hvor ofte folk slutter å følge denne bloggen er altså tydeligvis kliss lik den som har med hvor mange nye følgere jeg også får xD
Totalt random, jeg vet.. Og kanskje er det bare helt tilfeldig også, men jeg vil likevel spørre: Er det flere her inne som har opplevd, eller som nå opplever omtrent det samme?
Og til deg Linni Elben som nå akkurat har begynt å følge meg slik at jeg omsider kom på hva jeg faktisk kan blogge om i dag, tusen takk! 😀
Jentevennskap er ofte unødvendig vanskelig, men en krangel med ei god venninne kan lære oss mye. Som dagens ungdom i dagens samfunn opplever de fleste press fra alle kanter.
Da er det viktig med gode venner som er der for deg og som støtter deg. Hvilken venn er det du søker både tips og råd hos? Hva er egentlig vennskap? Hvordan vet vi om individer er gode venner eller ikke? Vi har vell hatt venner som vi trodde var veldig gode venner. For meg er så er venner en familie du selv velger. Det er individer du skal kunne stole på og det varer forhåpentligvis livet ut.
Jeg kan ærlig innrømme at jeg er en av mange som har få venner, men de få jeg har er gull verdt for min del. Jeg ønsker heller å være med de få vennene jeg har som er der for meg, støtter meg dersom jeg trenger det og som er ærlig og som er villig til å finne på noe. Trenger man å snakke hver eneste dag for å være gode venner? Trenger man å bo i nærheten av hverandre for å kunne være venner?
Vennskap er som tidligere nevnt noe av det viktigste vi mennesker har. Det er i hvertfall min mening. Vennskap er en del av familien. Hvordan skulle man i det hele tatt klart seg uten venner?
Når man er vennen som gir råd og tips, er man det ofte den vennen for mange. Man blir ofte sett på som smart og voksen. Alle snakker med deg, men de snakker med deg alene. Grunnen til at det er så innmari viktig og ha et godt vennskap er fordi da har man blant annet noen man kan snakke med om man får det vondt.
Det er faktisk utrolig viktig med venner rundt seg. Så man skal være glad for de vennene man har uansett om det er få eller mange. Hva er egentlig et ordentlig og ekte vennskap? For meg er en venn/venninne trofast, ærlig, kommer med oppmuntrende ord, ser deg som du er. Ekte vennskap er en gave man må ta godt vare på. Kanskje det også er lurt å gi komplimenter til hverandre.
Vi som er hjelpsomme venninner fortjener å bli sett. Vi hjelpsomme ungdommene/voksne fortjener både å bli sett og verdsatt. Fordi det å være den vennen alle snakker med kan kreve mye. Jeg håper det blir bedre for oss hjelpsomme senere i livet.
Det er ikke enkelt for oss jenter å finne ut hvem man skal være venner med, siden mye av vennskapet handler om både lojalitet og ærlighet. Mitt ideelle vennskap går ut på at det er helt i orden å henge med forskjellige individer, uten at det skal bli sett som feil. Og at det skal være greit å krangle/diskutere innimellom, siden det er sunt. At man er uenig betyr ikke at man ikke er venner.
Gode venner er noe av det viktigste vi mennesker kan ha. Noen ganger kan de vennene man får allerede i de første leveårene, kanskje i barnehagen, være de man også har ved livets slutt. Hva betyr egentlig venner for livskvaliteten? Vennskap fins på tvers av alder og kjønn. Ens venn kan være en hund, en hest, eller kanskje et kosedyr. I perioder av livet kan en venn bety forskjell på liv og død.
Alt for ofte blir det sånn at man er venner med mennesker fordi man bare alltid har vært det. Fordi man var bestiser på ungdomsskolen liksom. Likevel har ikke vedkommende noe positivt å komme med, eller kanskje hun/han bare suger energien ut av deg.
Det orker ikke jeg! Alle, og da mener jeg alle de personene jeg velger å bruke tiden min på er der for en grunn. De gir meg glede, energi, løfter meg opp og er mennesker jeg kan stole på med mitt eget liv. Det er vennskap for meg.
Ja, så var det på`n igjen. Hvem skulle tro at jeg var oppe fra sengen igjen allerede? Ikke jeg ihvertfall. I følge Instagram så er det nemlig litt over fire timer siden jeg la meg i natt. Jepp, det aller siste jeg gjorde før jeg gikk til sengs etter at jeg hadde pusset tenner og plugget inn øreproppene, var nemlig å legge ut noen såpete greier til Instagram – men da jeg våknet igjen i dag tidlig så var jeg nærmest helt sikker på at det var blitt kveld igjen. At klokka ihvertfall var passert 16 eller noe, og at jeg nok en gang hadde klart å sove 12 timer, slå av alarmen i søvne, og totalt glemme det etterpå.
Men heldigvis, og kanskje litt dessverre, så var klokken altså ikke så mye. Så jeg bestemte meg for å stå opp igjen, selv om jeg ikke har fått sovet 7-8 timer slik jeg egentlig kanskje burde ha gjort. Vel, kanskje jeg faktisk hadde fått til det hvis det ikke hadde vært for den ene iskaffen jeg bælmet i meg sånn ikke kjempelenge før leggetid. Enyways, nå er jeg altså oppe igjen. Og.. Det er så MYE jeg har lyst til å få til før det omsider er blitt kveld og natt igjen.
Som jeg “så smått” “hintet til” (eller ikke?) her om dagen så har jeg akkurat slått kloa i en rekke ganske så svære spill som jeg for det meste har gledet meg til å spille i hele år. Og spillet jeg har valgt å starte med er det nye Spider-Man-spillet som jeg nå liker ganske så godt. Og etter min mening er dette utvilsomt det beste superhelt-spillet som er blitt laget! Bedre enn Batman Arkham-spillene? Vel nei, ikke etter min mening. Men nå anser jeg heller ikke Batman som noen superhelt da han blant annet ikke har noen overnaturlige superkrefter, og DESSUTEN er han igrunn mer en antihelt enn en helt?! Det er ihvertfall hva jeg alltid har ment og følt. Men føl dere fri til å komme med motargumentasjoner i kommentarfeltet – jeg tar i mot med både vinger og klør.
Men ja.. Og nå skal jeg for et lite øyeblikk bli litt alvorlig igjen (i likhet med en viss fyr jeg akkurat krediterte). Jeg kan virkelig ikke huske sist jeg følte at jeg hadde så mye å gjøre, og så liten tid som det jeg har nå. Greit, jeg bør sikkert passe meg litt med hva jeg sier nå, jeg som er 110% ufør, og basically kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil, og likevel ikke gå rundt og bekymre meg for det økonomiske og den slags, men.. Jeg vet virkelig IKKE hvor jeg skal gjøre av meg for tiden. For en ting er at det er så sinnsjukt mange spill som jeg nå egentlig bare vil spille og spille og spille. Men greia er at hvis jeg først og fremst skal prioritere det nå til jeg blir “ferdig” med alle spillene jeg kjøpte i helgen, ja så kommer det neppe til å komme ut noe særlig her inne (eller noen andre steder for den del) på ihvertfall, tre-fire år.. Okei, mulig jeg overdrev litt nå, men bare litt.
Ja, også er det så fette mange serier jeg har så lyst til å få med meg. Så mange filmer jeg har lyst til å se. Men så er det fremdeles OGSÅ så unevnelig mange videoer jeg har lyst til å filme, så mange blogginnlegg jeg enda har lyst til å skrive. Og samtidig blir ikke akkurat jeg og mine venner og bekjente yngre etterhvert som tiden bare går og går heller. Og særlig etter at jeg fikk en meget stygg påminnelse for noen år siden om at det er ikke nødvendigvis alle som dør gammel og grå, ja så har jeg blitt ekstra varsom på hvor verdifull tiden vår her på jorden faktisk er..
Og igjen – jeg vet rett og slett ikke helt nå hvordan jeg skal håndtere den best mulig. Jeg antar at jeg får bare prøve å gjøre mitt aller beste, dag for dag, også får jeg ihvertfall forsøke å ikke se meg alt for mye tilbake og tenke på hvordan ting den gang da KUNNE ha vært. For livet, det skjer nå! <3
“Og bare for å gi dere et lite bilde av hvordan ting enn gang så ut: Jenter som opererte seg var dumme. Jenter som brukte sminke var svake. Bloggere som først og fremst brukte bloggen til å skrive om hverdag, outfits og mote hadde ikke noe liv. Og folk som tilhørte en eller annen religion var nærmest uten unntak tilbakestående. Dette var en verden jeg levde i så alt for lenge.”
“For en ting er at man generelt bør være ganske forsiktig med å henge ut spesifikke personer uansett, men når jeg først hadde bestemt meg for å lage slike innlegg så var hensikten så godt som ALDRI for å skape en saklig debatt om et noe viktig tema, som f.eks kroppspress, men fordi jeg så ned på de jeg ønsket å navngi, og hadde et håp om at de det gjaldt skulle få det med seg, og forstå hvor dumme jeg tenkte at de var, og samtidig lese alle kommentarene jeg hadde fått inn fra alle de forskjellige som var enige med MEG..”
“Men det er EN ting som har begynt å plage meg litt nå de siste par årene, som jeg kanskje ikke tenkte over i hele tatt den gangen.. Og det var FØLELSENE til de jeg brukte så mye tid og krefter på å skrive dritt om. Og det er særlig et menneske jeg har ganske dårlig samvittighet for nå og da i dag, som jeg aldri får sagt unnskyld til, samme hvor sterkt jeg enn måtte ønske det. Fordi dette mennesket ikke lengre er blant oss.”
For noen dager siden så hadde jeg den store gleden av å få lov til å skrive et aldri så lite gjesteinnlegg for min gode blogg-kollega og venn “Samfunnet”. Et innlegg om mobbing der jeg i stede for å skrive om min rolle som mobbeoffer nå har valgt å dele min forhistorie som MOBBER. En historie jeg ikke er spesielt stolt av en dag i dag, men som jeg tenker er viktig å få ut, rett og slett for å understreke det faktum at man ikke kommer noen vei i det lengre løp med å hakke ned på og rive ned andre. Og jeg håper at så mange som mulig av dere vil ta dere tid til å klikke dere inn og lese dette innlegget, for dette er uten å overdrive et av de beste og viktigste (og lengste xD) innleggene jeg nå har skrevet på en god, god stund.
La oss snakke sånn kjempekort om impuls-kontroll, og for å si det sånn: HVIS jeg hadde vært toller i den avdelingen der, ja så hadde jeg trolig fått både sparken og slaget rett i fleisen rimelig kvikt. Fordi i går ikke sant, så hadde jeg fremdeles ikke fått nye penger fra NAV. Jeg hadde sånn ca. 100 kroner igjen på brukskontoen, sant, og hva tror dere egentlig skjedde når jeg så oppdaget at Play Station Store har tjuvstartet Black Friday?? Jeg overfører selvfølgelig 2000 kroner (pluss-minus) fra en av sparekontoene, og RETT INN på brukskontoen – og vipps så hadde jeg plutselig kjøpt meg både Assassin′s Creed Odyssey, Marvel′s Spider-Man, Detroit: Become Human, Shadow of the Tomb Raider, The Crew 2, Vampyr, og sist, men deff inne minst: Read Dead Redemption 2. Så, ja.. Nå har jeg selvfølgelig et håp om at dette ikke skjer, men HVIS jeg blir litt inaktiv her inne de neste dagene.. Do NOT call my mom!
Jeg har en viss anelse av at jeg kanskje, men bare KANSKJE kan ha skrevet noe lignende før, men; De fleste av dere har nok nå fått med dere at jeg får en viss rytme i hjertepumpa når det først blir snakk om film, og da særlig filmer av den litt mørke og obskure typen. Helt siden jeg kom over skrekkfilm-fobien min (yes, det var en tid hvor jeg hadde det også) første året på videregående, ja så har jeg simpelthen vært megafrelst. Og jeg har også unektelig vært “sånn passe” glad i Youtube i noen år nå, så sånn sett kommer det nok heller ikke som en saftig ørefik at kveldens intervjuobjekt er en fyr jeg har tenkt på og vurdert om jeg skulle tørre å spørre en god stund nå
Og det HAR tatt tid, men omsider, for en knapp uke siden tok jeg mot til meg og spurte. Og til min store begeistring så ble min nevrotiske forespørsel besvart følgende:
“Hei Aylar. Takk for hyggelig forespørsel. Det blir jeg gjerne med på.”.
Så mine kvinner og herremenn, små og store – i kveld har jeg den STORE glede av å presentere dere for Aleksander U. Serigstad, kanskje best kjent som “han ene” fra den meget episke Youtube-kanalen “Filmjunkiene” som fra 2009, og helt frem til (foreløpig) siste opplasting i 2016 har hatt fokus på å anmelde og snakke om en rekke skumle og merksnodige b-filmer fra (stort sett) en noe svullen tid.
Foto: Lilly Christin Persson
Aller først – VELDIG hyggelig at du ville stille til dette intervjuet!! Hvordan går det med deg for tiden, og HVA går mesteparten av tiden egentlig din til? – Hyggelig å bli spurt! Det går bra. De siste månedene har mye av tiden gått til musikkvideoen Tøyens hemmelighet som jeg laget for Tusmørke. Videoen hadde premiere nå i oktober og gjester flere kjente fjes fra norske filmklassikere, blant annet skuespiller Per Tofte som gjentar rollen sin som doppusheren Zatek fra Himmel og helvete (1969). Ellers holder jeg til i Oslo, jobber som klipper i TV-bransjen og spiller i horror metal bandet The Devils Rejects. Vi har forøvrig konsert på Vaterland i Oslo 22. desember, kom, kom, kom!
Om jeg ikke husker helt feil så begynner det å bli noen år siden at du og Ivar startet opp med Filmjunkiene. Men hvordan startet egentlig dette eventyret? – Filmjunkiene-eventyret startet i 2009. Jeg ble kjent med Ivar i 2008 da vi begge studerte Film- og fjernsynsvitenskap på Høgskolen i Lillehammer. Vi ble raskt gode venner da jeg skjønte at Ivar også var godt over gjennomsnittlig interessert i b-filmer, da spesielt skrekkfilm. Da jeg også skjønte at han var en jeg kunne se de virkelige dårlige slasherfilmene med (bare sånn i tilfelle filmen viste seg til å være en skjult skatt) ble vi skikkelig gode venner. Vi så mildt sagt en god del film sammen og snakket masse om film. På samme tid hadde også YouTube utviklet seg enormt.
Det var kommet til et punkt der jeg hadde gått mer over til å se på uavhengig produserte serier på YouTube enn vanlig lineær TV. Jeg slukte alt av Angry Video Game Nerd, Cinemassacres Monster Madness og The Cinema Snob. Disse viste at det var mulig å lage engasjerende egenproduserte serier som var tilgjengelig for hele verden. De var også våre hovedinspirasjoner da vi i sommeren 2009 bestemte oss for å lage Filmjunkiene, som om jeg ikke tar helt dundrende feil er den første norske webserien på YouTube med fokus på b-film.
I juni 2009 spilte vi inn det som skulle bli de to første episodene: Dont Answer the Phone og Nightmares in a Damaged Brain. Begge ble spilt inn på en dag like etter vi hadde sett filmene, så alt vi sier og gjør er i stor grad improvisert. Noen dager senere spilte vi inn Of Unknown Origin og C. H. U. D, sistnevnte hadde til og med manus! Vi la dem ut som episoder ukentlig i juli, deretter tok det av. I episodene som fulgte ble det mer og mer manus, research og struktur, og derav mer tidkrevende arbeid. Men alt med roten i vår fascinasjon for b-film.
Når du ser deg tilbake i dag, hva er du aller mest stolt av fra denne tiden, og hva vil du trekke frem som det absolutte høydepunktet? – Jeg er stolt av at vi fikk produsert så mange episoder mens vi studerte. Februar/mars 2011 var vel den mest produktive perioden da vi hadde en ny episode i uka, samtidig som jeg skrev på min mastergrad og Ivar på sin bachelor. Vanskelig å kun velge et høydepunkt, men må nok trekke frem episoden om Blodrød jul der vi lurte seerne til å tro at vi hadde kommet over en glemt norsk slasher film fra 1985, men i realiteten hadde vi filmet den selv.
Det var også stas med An American Hippie in Israel episoden som ble plukket opp av Bob Murawski i Grindhouse releasing, og nå følger med som en easter egg på Blu-ray-utgivelsen av filmen. Vi gjorde jo også Filmjunkiene om til et produksjonsselskap i 2011 med Adrian Ophus, og laget dokumentarfilmen Bredo Greve – Filmrebell, som hadde premiere i 2014, og kom ut på DVD i 2016 fra Another World Entertainment. Var faktisk på Kveldsnytt og snakket om filmen. Det var litt absurd.
Ellers har jeg gode minner fra innspillingene av Topp 10 Post-apokalyptiske filmer og Italienske kannibalfilmer. Begge la vi enormt mye arbeid i med både manus, locations, effekter og kostymer. Stor kudos til fotowizard Sean Fulton som hjalp til med foto og lys på disse episodene. Skulle jeg velge en personlig favoritt er det nok VHS-junkier der vi møter VHS-samleren Carl August (som spiller seg selv). Føler vi fikk sagt mye essensielt i den episoden om hvorfor vi er så opptatt av obskur film.
Jeg vet ikke med deg, men når jeg en sjelden gang ser meg tilbake har jeg en viss tendens til å henge meg opp i ting jeg gjerne skulle ønske var gjort annerledes. Hvordan er egentlig du der? Er det noe spesielt fra tiden i Filmjunkiene du gjerne skulle gjort om, om det var mulig? – Det er alltid ting som kunne vært gjort annerledes. Tekniske aspekter som kunne vært bedre. Måten en formulerer seg som kunne vært bedre. Men jeg mener det er best å akseptere ting slik det ble, ta med seg det en har lært og gjøre ting bedre eller annerledes neste gang. Som Ed Wood optimistisk sa: The next one will be better! Man lærer best av å feile. Det er da man soleklart ser hva som gikk galt, og lettere kan se hva som må forbedres. Dessuten har publikum et helt annet syn på det du lager enn det du har selv. De vet ikke hva dine ambisjoner var.
Jeg tror neppe at jeg overdriver noe særlig når jeg nå sier at det er en hel del der ute, inkludert meg selv, som hadde blitt veldig glad om Filmjunkiene en dag gjorde comeback. Men hvordan ligger egentlig landet? Er det noen sjanse for at Filmjunkiene vil vende tilbake? – Nå bor Ivar i Bergen og jeg i Oslo, men jeg vil ikke utelukke flere episoder en gang i fremtiden. Det blir nok neppe like jevnlig som vi en gang hadde det, ved mindre vi får penger kastet etter oss til å lage Filmjunkiene på fulltid. Jeg har utallige idéer som jeg har lyst til å realisere, blant annet en episode som heter Carl August, gjengen og VHS-bandittene, der VHS-junkie Carl August får VHS-samlingen sin stjålet og vi må hjelpe ham med å finne synderne. (Tittelen er en referanse til den norske barnefilmen Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene (1982)).
Selv om vi ikke har hatt ute Filmjunkiene episoder siden 2016, så har jeg og Ivar stadig samarbeidet med kreative prosjekter. Vi lager fremdeles musikk sammen i punkbandet Puke for Breakfast og tidligere i år fremførte vi vårt selvkomponerte soundtrack til stumfilmen Troll-elgen (1927) på Cinema Neuf i Oslo. Ivar er forresten også med som selveste Satan i ovennevnte Tusmørke musikkvideo. Så vi holder stadig vekk det kreative samarbeidet i live.
Foto: Frida Bertine Nygaard
For folk som har fulgt med på deg og dine prosjekter en stund er det neppe noen stor overraskelse at du har en viss forkjærlighet for særlig litt eldre filmer. Men hvilket forhold har du til film og serier som blir laget i dag? – Jeg synes det lages langt mer interessante filmer og TV-serier nå enn det gjorde for f.eks. 10-15 år siden. Mange av den nye generasjonen filmskapere er inspirert av og vokste opp med filmene fra 70/ 80-tallet. Det synes. Av filmer jeg har sett i det siste vil jeg spesielt trekke frem Mandy, nye Suspiria og One Cut of the Dead. Elsker alle tre! Jeg ser nok mindre på TV-serier enn folk flest, men for tiden har jeg sansen for The Haunting of Hill House og Lisenskontrolløren.
En annen ting som neppe er noe nytt for folk flest er det faktum at film stadig kjøpes mindre og mindre i fysisk form. Hvilke tanker og følelser har du rundt denne utviklingen? – Streaming er mer praktisk enn fysisk format, men jeg føler samtidig man mister mye med streaming. Med streaming scroller man gjennom et endeløst, men samtidig svært begrenset utvalg av filmer. Det er mye lettere å sette på en film, for så å skru den av og lete etter noe annet, hvis humøret ikke er riktig. Du gir filmen mer oppmerksomhet med med fysisk format. Man har først gått ut for å få tak i filmen, satt den i hylla, tatt den frem, lest på coveret, bivånet coveret, saumfart ekstramaterialet. Har man først satt på en VHS, BluRay eller for den saks skyld en Laserdisc, er det som regel for å se filmen fra start til slutt. Det er lettere å kikke passivt noen minutter her og der på en film en streamer på Netflix. Kort sagt; jeg ser fordelen med streaming, men det er mye mer sjel i fysisk format.
Hva er ditt favoritt fiktive monster gjennom alle tider, menneskelig eller ei, og hvilket fiktivt uhyre ville du helst blitt myrdet av selv, om du måtte velge? – Har alltid hatt sansen for Leatherface i Tobe Hoopers The Texas Chainsaw Massacre. Han virker like så skremt og forvirret, som han er klin kokko og farlig. Samtidig føles han langt mer realistisk enn slasherkompisene han fikk på 80-tallet. Og hvis jeg virkelig måtte velge å bli myrdet, så tja en klassisk motorsaghalshugging av selveste Leatherface hadde jo vært stas?
Når man tar en titt i nyhetene så skal det ikke så mye til før de fleste av oss gjerne blir litt skremt, og kan begynne å kjenne på den ene etter den andre ikke fult så hyggelige følelsen. Men hva er det som skremmer eller uroer deg mest når det kommer til dagens verdensbilde? – Klimaet. Noe er riv ruskende galt. Bare å forberede seg med Post-apokalyptiske filmer. Lære seg et par triks. Også begynner jo verden å likne mer og mer på Mike Judge-klassikeren Idiocracy. Det er litt skummelt. (Aleksander sammenlikner bare verden med filmer han).
Foto: Sean Fulton
Og mens vi har våre bare føtter så godt plantet inn i fryktens rike – har du noen fobier? – Nei, jeg kan dessverre ikke skryte på meg noen fete fobier.
Hvis du en gang skulle stille til en 4-stjernes middag, og du selv fikk velge hvem dine tre gjester skulle være, død eller levende, hvem hadde du bedt til bords, hva hadde du servert dem, og hva hadde dere skulle snakket om? – Morsomt spørsmål. Siden denne sesongen av 4-stjerners middag faktisk har mulighet til å ha med døde personer må jeg jo gå for en all dead cast, og da hadde jeg gått for Boris Karloff, Bela Lugosi og Lon Chaney Jr., alle iført respektiv Dracula, Frankensteins monster og Wolfman-kostyme. Jeg hadde servert den erkenorske retten fredagstaco og ikke minst hadde jeg fått Boris Karloff til å lage hans beryktede guacamole som tilbehør. (Her er oppskriften sånn forøvrig: https://www.lataco.com/boris-karloffs-guacamole-recipe/) Guacamole-seansen blir nøysommelig dokumentert og klippet sammen i en klønemontasje der Karloff dirigerer meg, Lugosi og Chaney som grapser i sammen oppskriften med hver vårt fyldige cherryglass i hånden. Selvsagt iscenesatt til låta Monster Mash. Samtaleemnene skulle blant annet dreid seg om Mario Bava, Ed Wood, heroin og irriterende, kløende monstersminke.
Du får tidenes mulighet til å lage den mer klassiske splatterfilmen om en vennegjeng på seks som skal ut på tur, forså å bli jaktet på og slaktet ned en etter en. Nok en gang får du velge helt fritt blant både levende og døde – HVEM skal spille de seks, lykkelige uvitende, HVEM skal spille den snåle bygdeoriginalen som advarer dem, men som ikke blir tatt seriøst, og HVEM får gleden av å spille den morderiske? – De lykkelige uvitende er Leatherface, Michael Myers, Jason Voorhees, Freddy Krueger, Cropsy og Madman Martz, ikonene fra 80-tallets videovoldsfilmer, som skal på kollegatur til Roligheden camping i Kristiansand. De skal ha seminarer som What weapon are you?, The challenging part. 5 og How to handle fan backlash. Den snåle bygdeoriginalen som advarer dem er spilt av Bredo Greve og morderen er Kjell Magne Bondevik slik vi kjenner han fra 1980-tallets videovoldsdebatter. Det vil si. Vi tror morderen er Bondevik, men det hele viser seg til å være Pål Bang-Hansen i forkledning. Motivet: Han er lei av at Cannesfestivalen blir invadert av slike ekle, fæle, ikke-vellagede slasherfilmer.
Og helt til slutt: Hvordan tror du at livet ditt ser ut om ti år? – Bor på en tropisk øy, trolig bebrillet med grått hår og skjegg, og med noen flere IMDB credits og en bok eller to ute.
Tusen, tusen takk til Aleksander for en herlig innsats med å stille såpass sporty opp på dette intervjuet . Det har vært en skrekkblandet fryd å få lov til å intervjue deg, og takket være deg føler jeg nå nesten at jeg blant annet sånn neeesten har rundet denne bloggen, det har vært en ære!
Og til alle dere andre: Sjekk så mer enn gjerne ut Filmjunkiene på Youtube, og sist, men ikke minst så vil jeg også varmt anbefale dere å ta en aldri så liten titt på musikkvideoen Tøyens hemmelighet, som ihvertfall fikk frem et og annet ansiktsuttrykk i meg da jeg først så den her for leden ^^
1. Hva var den første tanken som slo deg da du så deg selv i speilet i morges? At jeg helst bare vil bli ferdig med å vaske meg, pusse tenner og diverse så jeg kan fortsette med livet fortest faen!.. xD
2. Hvem tenker du på akkurat nå? At jeg er kinda litt hårney.. Please give me a call of duty!
3. Bryr du om hva andre syns om deg? Det gamle løgnaktige svaret mitt var engang nei, mitt nye, moderne og ÆRLIGE svar er.. Tja.
4. Hva tiltrekker deg ved det motsatte kjønn? Varm personlighet, en litt gæern, men god attitude, og cardigans <3
5. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop-listen din? Noen fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.. Er stort sett bare slike telefoner jeg får per dags date. Emneknagg: forevah alone.
sex. Hvem liker du ikke spesielt mye om dagen? EU-mannen, en mann jeg ikke bør beskrive noe ytterligere her inne, og en til jeg heller ikke bør beskrive noe særlig nærmere her i det offentlige vegg-til-vegg-til-vegg-til-vegg 😮
007. Hva har du på deg? Jeg er på beklageligvis ganske påkledd – neste spørsmål!
brille-slange. Hvordan hilser du på folk? “Heeeiii”.. *okei, prøv å ikke vær for klein nå*.. “Så – hva syns du om den nye Grandiosa-julekalenderen egentlig?”
sex opp-ned. Hvilket merke er det på skoene dine? De er sorte og møkkete og DET er alt dere trenger å vite for i dag!
10. Mye penger og lite venner eller lite penger og mange venner? Definitivt det første. Foretrekker kvalitetsvenner, mens pengene derimot kan godt være av kvantitet. Det gjør meg noe, for å si det sånn 😉
tvillingene. Hvem digger du aller mest om dagen? Laken-tufsa!! :`-o
12. Hvis du er alene i et rom med to senger, hvilken velger du å sove i? Den med minst flekker i, så klart!
13. Hva gjorde du rundt midnatt for to dager siden? Sikkert det kjedeligste svaret så langt, men da tror jeg facktisk at jeg sov.
fjortiss. Hva står det i den siste sms-en i inboksen din? Vil ikke gå i de alt for store detaljene om hva som sto ordrett, men kan si såpass som at det var en slags “bekymringsmelding” fra noen i mine næreste relasjoner som lurte litt på om det hadde bekket litt over for meg etter at jeg først hadde klart å sendt en meget klønete sms til denne vedkommende som.. Kanskje helst skulle vært sendt til noen andre, det kan meget godt være xD
15. Hvem er den siste personen du så i dag? Det var muligens det peneste vesenet som jobber på Remaen her i skrivende stund.
lovlig ung. Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen? “Faktisk”.. “I”.. “See”.. “Aha”.. “Ikke for å ******* *******, men..”
17. Hvem er den siste som fortalte at han/hun elsker deg og når skjedde det? Det tror jeg muligens var ei meget manipulerende, halv-psykotisk psycho-klikkings fra Sørlandet for sånn typ.. 7-8 år siden?
myndig.Hva er det første du gjør når du er alene hjemme? Når jeg først ikke har kjæreste, eller alle de hyppige og stadige overfylte festene mine som ALLTID tar fullstendig av, tenker du på?
19. Hvem var den siste du hadde sex med? Noen fra Sarpsborg, kanskje? *lurt tenkefjes*
20. Har noen av vennene dine sviktet deg? Hvert år, hver dag, hele tiden. Neida, joda, kanskje.
21. Din favorittalder i livet så langt? Det tror jeg vi må komme tilbake til når kabalen er lagt.
22. Hvem er din verste fiende? Han du trolig har i tankene akkurat nå.
23. Hva har du som skjermbilde på Pc/Mac? Ei dame som er sånn passe død i blikket etter å ha fått i seg noe rart med noe attåt.
jack bauer. Hva er det siste du sa til noen i dag? “Hade?”
25. Velg mellom en million kroner og evnen til å fly. Evnen til å fly – så kan jeg fly etter pengene mine når de er i ferd med å fly fra meg!
26. Liker du noen? Jeg har noen få utvalgte jeg helst ser ikke ruller inni den gule kinder-ballen forså å lukke den igjen med det aller, aller første, ja.
**. Siste sangen du hørte på? Åhh!! Nå har jeg kinda litt lyst til å lyve et eller annet sånn at det ihvertfall SER UT SOM jeg har kommet meg litt videre siden 2011, men “The Fight Song” – Marilyn Manson :-p
28. Liker du utseendet ditt? Omtrent like mye som de fleste der ute liker vann, tenker jeg.
29. Har du en hemmelighet du har tenkt å ta med i graven? Jeg har noen ting jeg per dags dato aldri har sagt til noen, men om jeg på død og liv (høh-høh) skal holde det slik, er jeg litt usikker på..
halvveis til 60!! Hva kommer du aldri til å gjøre? Gjøre dette eksakt samme innlegget, med de eksakt samme svarene, og de eksakt samme bildene.
Okei.. Dette trenger dere ikke ta for god fisk, men det KAN hende at jeg svarte på ihvertfall de fleste av disse spørsmålene i går natt mens jeg muligens ikke var HELT edruelig til sinns. Men det er bare kanskje, altså. Enyways: I really pøkkings hope that you really-really liked my new innlegg on this blågg. If you did that please give me a thumbs right in the face and so sjåast vi i eit nytt innlegg in a fremtid nær dåkk aillj!
