Da hadde jeg funnet på en ny “??? Vs. ???” igjen. Denne gangen skal vi møte to skuespillere innen litt forskjellige typer. Det de har til felles er at navnene deres rimer faktisk litt. Og begge har spilt både drama og komedie, spessielt sistnevnt!
Hvem liker dere best av disse to:
A. JIM CARREY (Bilde tatt fra: celebrityphotos.sheknows.com)
B. TIM CURRY (Bilde tatt fra: unclecoffins.blogspot.com)
So come on! Tell me! Who is your favorite?
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
I går forsøkte jeg å finne ut hvor kort tid jeg kunne kjøre i meg seks vanlige bananer på. Årsaken til at videoklippet ikke er lagt ut på bloggen før nå er at det oppsto noen problemer de to første gangene jeg prøvde å legge ut videoen, men nå er den endelig allemannseie!
Må forresten fortelle om noe annet som skjedde i natt… Og det var en stund etter at jeg forsøkte å fullføre dette prosjektet. Begynte å blø veldig neseblod, som jeg ikke fikk stoppet. Det rant lenge og det rant mye. Først forsøkte jeg å ligge med ansiktet bøyd bakover i sofaen, altså helt ned mot gulvet mens jeg holdt papir mot nesen. Det gjorde jeg i cirka 10-15 minutter, og det hjalp ikke.
Det står forresten også på diverse helsesider på nettet at du IKKE skal ligge ved neseblod. Litt senere prøvde jeg å sette meg med hodet bøyd helt ned mot gulvet, altså hodet fremover. Det hjalp heller ikke, enda jeg satt slik i jævlig lang stund. Når jeg fjernet papiret fra nesen så jeg bare en stor tykk klatt med blod, og deretter fosset det på med mye mer, fra et og samme nesebor.
Eneste som hjalp var å sitte helt vanlig, med hodet forsiktig bøyd fremover. Man skal forresten IKKE ha hodet bøyd bakover, aldri, aldri bakover. Det kan faktisk være farlig, på grunn av tyngdekraften. Man skal alltid enten stå eller sitte, med hodet forsiktig bøyd fremover, mens man prøver å stoppe neseblodet. Skal mildt sagt innrømme at jeg ble urolig… Og har et spørsmål å komme med, kan faktumet at jeg spiste så mange bananer på kort tid være utløseren til nesebloddramatikken som oppsto senere samme dag, altså i går? Skal sies at jeg brukte over 2 timer på å få vekk neseblodet… Spiste veldig mye usunt i går… Spiste 6 pølser med brød og ketsjup til frokost, kastet i meg 6 bananer på 3 minutter og 50 sekunder som dere så, og spiste en hel grandiosa Pizza for meg selv mens jeg så “Nytt på Nytt” på “Nrk1HD”.
Kort omgjort spørsmål: Kan spessielt uvant matinntak utløse neseblodfoss?
Var mildt sagt nokså urolig de 2-3 timene i går. Tenkte på hjernehinneblødning og det som kunne vært verre. Fikk plutselig en viss dødsangst. Kjenner nå at jeg har mistet en del blod i går. For det er mye blod som dere ikke har sett, blod som fylte doen, som jeg tappet ned minst 8 ganger… Og da var doen mye mer full av blod enn jeg tok bilde av på slutten her… Hele vannet i doen var blod… Også videre… Er nokså kvalm og svimmel i dag nå kjenner jeg ja. Veldig selvforskyldt…
Da skal jeg jammen meg innpå nav.no og sende inn meldekort slik at jeg får noen kroner å rutte med de nesten 14 dagene. Ønsker alle sammen en god helg, og håper alle sammen har det bra. Ta vare på dere selv og deres venner, og ja seff… Også familien for dere som vil gjøre det å.
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
Er generelt ikke noe glad i tanken på tabletter, medisiner eller noe annet i den gata… Men skal ærlig innrømme at tanken om å finne noe som slår meg ut i cirka 48 timer konstant frister.. Jeg vil ikke være til stede akkurat nå. I dag føler jeg meg ikke sliten eller utmattet eller noe på den måten, som tidligere. Men veldig vondt å leve akkurat i dag. Det har selvfølgelig ikke skjedd noe nytt, men det er jo helg og det er også høst.
(bilde tatt fra: bloggersbase.com)
Har så utrolig lyst til å gjøre noe drasisk som gjør at jeg svimer og av og faktisk sovner stille inn frem til mandag igjen, jeg orker ikke å leve med alle tankene jeg har inne i hode mitt nå. Å skrive kommentarer som at det ikke hjelper å bure seg inne, hjelper meg lite nå. For det er mulig det, men for meg hjelper det heller ikke å gå ut nå, for da lover jeg dere at jeg blir enda mer lengre nede etterpå. Er så mye som minner meg om ting jeg ikke liker hvis jeg går ut, ting jeg har psykiske plager av å tenke på…
Er så skrekkelig alene, hvert sekund. Dette er ikke akkuat det første innlegget jeg skriver innen for dette temaet, og jeg kan love at det ikke er det siste heller. Jeg har rett og slett ikke noe å fylle tiden nok med. I Oppdal er det ingen aktiviteter som jeg ver velkommen i, eller som jeg mestrer eller forstår. Jeg har kjempeproblemer med å henge med i mange sosiale spilleregler hos folk flest, og folk flest vil meg helst død. Jeg vet det, og jeg vil det selv også. Det eneste som holder meg oppe er de få vennene jeg har kontakt med over nettet nå. hadde jeg ikke hatt litt kontakt med noen av dem hadde jeg sikkert tatt kjøkkenkniven og skjært opp blodårene mine for flere måneder…
(bilde tatt fra: bhavasetuve.blogspot.com)
Nekter å legge meg inn noen sted, det gjør jeg bare ikke. Og jeg liker ikke å snakke med leger og folk som har utdanning på å hjelpe. Har mye mer ut av å snakke med andre som faktisk har opplevd ting selv, fremfor de som bare har utdannet seg til å vite litt om hvordan de liksom skal hjelpe folk i min situasjon. Det er store forskjeller på venner som faktisk har opplevd noe, og leger, terapauter og psykologer som bare har fått det inn via en skole eller lignende.
Har så forferdelig lyst til å foreksempel bare flytte til min gode venninne Mira, ikke flytte til henne, den belastningen vil jeg ikke kaste på noen. Men i hvertfall flytte nærmere i samme distrikt, som perr dags dato er mange, mange, MANGE mil unna Oppdal.
De eneste som forstår noe som helst av meg er folk jeg kun har kommunisert med over blogg, msn (webcam), sms og telefon. Folk i Oppdal og Rennebu forstår kanskje 5/40 del bare, og det er langt fra nok… Føler rett og slett som om det er ingen i Oppdal og eller Rennebu som bryr seg. Vet at enkelte absolutt faktisk ikke har tid, av gode årsaker, men er flere jeg ganske sikkert kan si bare gir blaffen også. Og hva kan jeg kreve? Ikke en dritt, ikke en dritt. Det eneste valget jeg har i mine øyne er å gjøre verden en tjeneste ved å holde mest mulig kjeft, eksistere minst mulig slik at folk får fred og slipper å vite av mine depresive problemer og heller smile litt mer og late som om ting er bedre, eller så er det å manne seg opp til et stevnemøte med mannen med jåen….
(bilde tatt fra: http://www.internetphotos.ne)
Hardt og brutalt er både livet og døden, forskjellen er at døden slipper man å føle. Og jeg driter i at dere ser på meg som en egoistit av disse ordene. For jeg skriver bare det jeg tenker og faktisk føler og tror på!
Vi blogges
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
La oss starte helgen med noe jeg liker å gjøre! La oss starte helgen med å sette to ting opp mot hverandre i nytt “??? Vs. ???”-innlegg! 🙂 Hittil har jeg satt kjendiser “mot” hverandre, samt to høytider. Nå er det spillenes tur til en liten omgang! Spillene det er snakk om denne gangen er så og så veldig forskjellige, og ikke sammenlignbar i hele tatt, uten om at de begge to er to forskjellige spill som mange er veldig hekta på.
Mine kjære søtnisser, dagens Vs.-motstandere er: A. World of Warcraft (WoW) (bilde hentet fra: worldofwarcraft.maxupdates.tv)
Så hva er mest foretrekkbart? The Sims eller War of Warcraft? Spiller du noen av disse spillene selv, hvor ofte? Ønsker alle sammen en riktig god og strålende fittefin fredag!
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
Kjære, kjære Mirami!
Gratulerer så kjempemye med 50 års dagen din først og fremst! Jeg er så utrolig, masse glad i deg!
Jeg har ikke kjent deg veldig lenge, men likevel føles det som vi har visst av hverandre i en hel evighet. Først i vår stiftet jeg bekjentskap med deg, og nå er du den beste vennen jeg har, til tross for at vi aldri har møttes enda. Men det skal vi!
Har siden jeg visste av deg fulgt bloggen din svært tett og liker den mildt sagt veldig godt. Å få sms fra deg er som å få magisk gullpulver fra himmelen, du er det varmeste mennesket jeg vet om, og setter stor pris på de flotte msn-samtalene vi har hatt. Det er ingen ting i verden jeg ønsker meg mer nå enn at du skal bli frisk igjen, at du nettopp har fått deg leilighet etter alt det jævlige som har skjedd er jeg veldig glad for, på dine vegne. Gratulerer igjen med leiligheten!
Håper du vet at jeg alltid vil være her for deg, både på bloggen, msn, telefon og selvfølgelig i det virkelige liv. For deg tar jeg mer enn gjerne første tog eller buss, koster meg ikke et rødt øre. Og jeg vil du virkelig skal vite jeg virkelig vurderer å forlate denne søppelbygda jeg bor i kalt Oppdal, for å heller komme nærmere bestevenninna mi!
Du er verdens beste venn, og jeg unner deg alt godt. Fortsett å ikke nøl om det er noe, jeg er her.
Kjempestore klemmer og varme tanker fra lillebror! <3
Ps: Vil anbefale alle sammen å ta en tur innom Mira/Mariann sin blogg ved å klikke her! 🙂
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
I går la jeg ut et blogginnlegg kalt “Blogg mot voldtekt” hvor jeg oppfordret dere til å legge ut bilde av dere selv på bloggen deres hvor dere signaliserer og viser at dere er i mot seksuelle overgrep. Har nå fått en annen ide. Oppfordrer alle til å sende inn et bilde hvor dere tar avstand fra voldtekt, ved å sende inn et bilde til [email protected]. Har tenkt å lage en video mot voldtekt, men trenger da først og fremst deres hjelp. Når og om videoen blir klar, er opp til dere!
Håper at mange vil delta, ønsker alle sammen en god torsdag. Ta godt vare på dere selv, og deres venner! Ønsker alle alt godt!
Da var jeg nettopp ut og sjekket posten, og der fant jeg et tilfredstillende syn som ventet meg! Nemlig enda en pakke fra cdon.no! I pakken lå cden “The best of Alice Cooper”, samt dvdfilmen “Not another teen movie”. Hadde den filmen funnes på Blu Ray hadde jeg selvfølgelig kjøpt den på det formatet i stede for. Skal sies at det er en ting i pakken som manglet, men det kommer vel senerere. Og det er musikken til “The Rocky Horror Picture Show” på cd! 🙂
Skal også sies at slike ungdomskomedier ikke er det jeg ser mest av, men liker da noen. “American Pie”-filmene foreksempel, vet ikke om jeg kan sammenligne “Not another teen movie” med “American Pie” siden jeg ikke enda har sett den, men skal vise dere det som tok grep i nysjerrighet:
Jepp, denne musikkvideoen ligger nemlig på bonusmatrialle på denne filmen, og trenger jeg si mer enn det? 🙂
Da, etter at jeg nå har lagt ut to blogginnlegg på kort tid nå, skal jeg endelig spise noe frokost. Rakk ikke frokost da jeg sto opp i dag fordi jeg skulle til den flotte terapauten min klokken 10.00 i dag, og sto opp ikke veldig lenge før den tiden.
Vi blogges! 🙂
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
Er en god del saker om en viss voldtektbølge, spessielt i Oslo for tiden. Noe jeg syns er utrolig deprimerende og skremmende å lese om, og liker det mildt sagt ikke. Skal også innrømme at det gjør noe med humøret mitt. Jeg syns at folk som begår voldtekter rett og slett skulle vært avlivet, folk som voldtar har ikke livets rett og burde vært partert og lemlestet sakte og smertefult i en iskald og mørk hule.
Jeg har selv tre veldig gode venner jeg, som har vært offer for voldekt. Og yngste vedkommende er 5 år yngre enn meg selv. Hva faen er det som skjer med verden?
I hele verden finnes det ikke en eneste grunn til å voldta noen. Alkohol er ingen unnskyldning, det er heller ingen unnskyldning om offeret er lettkledd og kledd i sexye klær! Kan alle sammen som i hele tatt tenker tanken på å voldta noen, eller har tenkt tanken være så snill å finne en skyskraper å hoppe ned fra? Eller ta kontakt med meg hvis du er litt lat så skal jeg personlig mose det stygge forgriperansiktet ditt! Jeg må bare spørre, vet egentlig folk som begår sexuelle eller generelt andre overgrep mot andre hva de egentlig gjør? Er slike mennesker klar over at de faktisk ødelegger livene til den de gjelder? Omså vedkommende har gjort noe helt forkastelig mot deg eller dine så er det ingen som fortjener voldtekt. Alle voldektsforbrytere i hele verden burde etter min middels sterke mening vært buret inn i en kald grotte uten mat hvor de kunne sulte ihjel til døde, langsomt og smertefult. Det skulle kommet noen innom og tvinget i dem ekkel mat slik at de levde litt lengre, kun for å forlenge smertene!
Er ikke ofte jeg har mye til overs med Kvinnegruppa Ottar, men da jeg hørte at de arrangerte sånn togaksjon eller hva det heter mot voldtekt så var det faktisk en av veldig få ganger jeg helt alvorlig skulle ønske at jeg kunne være der, og støtte de i saken! For voldekt er umenneskelige gjerninger begått av mennesker som ikke har livets rett. Og jeg synes personlig utrolig synd på alle som har blitt offer for slike overgrep, og sender alle gode ord og tanker til alle som har opplevd det marerittet!
Er heller ikke mange år siden en guttegjeng i Oppdal tok et helt tilfeldig offer som også var en gutt, forså å kjøre en trepinne oppe i rumpa på det forsvarsløse offeret. Hvor samtidlige av disse som var med vistnok egentlig bare var med fordi de var for feige. Også de menneskene skulle vært skutt og drept sakte! For er du så feig og så råtten at du er med på slikt så har du ikke noe godt du fortjener lenger i livet. Som sagt; voldtekt er voldtekt uansett!
Vil helt på slutten oppfordre alle til å ta et bilde av seg selv hvor dere signaliserer at dere er mot voldtekt, det er ikke mye som skal til. Litt fantasi, og litt pause fra latskapen i fem minutter! Jeg vet at dette ikke vil utøve kjempestore forskjeller, men det er det minste vi ALLE kan gjøre for å vise vår avsky mot denne umenneskelige formen for overgrep mot andre mennesker som der og da får veldig mye i livet sitt ødelagt for alltid!
Det tar ikke lang tiden. Skriv bare på en lapp eller noe mer fantasifult at du er mot voldtekt. Hvordan det gjør det er opp til dere selv, og jeg driter en lang marsj i om dere linker til dette innlegget eller ikke!
Jeg sier ikke at alle som ikke gjør dette er lat, umenneskelig, eller for voldtekt, men virkelig; det tar ikke lang tid og jeg syns alle burde vise at de er i mot slike ting! Til og med folk som er vitne til en voldtekt og ikke tørr å anmelde det en gang, har jeg ikke noe til overs, selv om jeg forstår at det føles ubehagelig å tenke på hva som eventuelt kan skje da!
Ønsker alle sammen en god og fin onsdag. Ta godt vare på dere selv, og deres nærmeste venner. Gi hverandre kjærlighet, tro og forståelse, og gi folk en sjanse! Dere er alle verdt noe så lenge dere ikke er voldtektsforbrytere eller noe annet grotesk som går ut på å såre eller skade andre mennesker, med eller uten vilje! For å si det sånn, voldtar man og tror at det ikke gjør noe, da er du jævelig tilbakestående og skulle aldri kommet ut av din mors fitte!
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
I skrivende stund er jeg 20 år gammel. 20 år er brukt opp av livet mitt, vet ikke hvor lenge jeg har igjen. Jeg vet at jeg fremdeles er ung, men jeg føler meg som en gammel pernsjonist som ingen vil ha. Er alene stort sett hver dag, veldig ensom, og veldig mye av tiden av livet mitt har jeg vært ensom, alltid slitt med å kommunisere og få møtt andre folk…
Det er spessielt en tanke den siste tiden som har dukket opp. Akkurat som jeg ikke hadde nok negativitet av tanker fra før. Jeg tenker nå veldig mye på det faktumet at alt en gang skal ta slutt. At jeg som alle andre skal dø. Jeg skal dø, alle jeg kjenner skal dø. Og jo mer opptatt folk er, og jo mindre mulighet folk har til å møttes, desto verre blir det. Jeg savner virkelig vennene mine. Håper virkelig at jeg snart kan spare litt penger sånn at jeg kan reise noen mil for å besøke noen av de mer likesinnede vennene jeg har som ikke bor i Oppdal. For her i bygda har jeg som sagt ingen som har tid, noen gang. Har vært alene i nesten hele år. Og tanken på at det skal fortsette slik og forbli slik til den gangen noen få mennesker står rundt et hull hvor en kiste med meg i senkes ned, er vond. Og jeg plages av tanker som dette svært ofte nå.
Jeg vil ikke dø…. Noen ganger tenker jeg på å ta mitt eget liv, fordi jeg ikke orker depresjonen og smertene lenger. Men samtidlig så er jeg livredd for å dø for tidlig. Og i skrivende stund har jeg opplevd svært lite i livet. Jeg er så uerfaren, det meste i livet har jeg gjort alene, uten at noen har kan vitne det med meg. Kjære verden, jeg har bare et ønske i livet nå. Og det er å få møtt enkelte mennesker noe oftere. Tanken på at alt kan ta slutt før jeg i det minste har opplevd å være litt lykkelig i livet med noen venner, er forkastelig stor, og jeg prøver å distrahere meg vekk fra disse tankene veldig ofte. Samtidlig begynner jeg å bli sliten, bruker veldig mye krefter på å distrahere meg mest mulig fra disse tankene ved å gjøre andre ting, og det er veldig lite som fungerer for meg nå. Prøvd å sett flere filmer, løpt lengre løpeturer, gått rundt i Oppdal sentrum i håp om å møte noen som har tid til en prat, sendt på enkelte av de få jeg vet av i Oppdal en sms i håp om at noen har tid, lest i bøker, tegneserier, tatt oppvaska, støvsuging… Prøvd mye, men uansett hva jeg prøver på, så tenker jeg fremdeles disse uønskede tankene mens jeg gjør disse tingene. Tankene er der om natta like mye som dagen, og får ikke sovet noe særlig godt lenger. Om natta forfølger disse tankene meg i drømmene mine. Jeg drømmer om enkeltpersoner jeg savner så mye at jeg bare vil gråte, jeg drømmer om personer jeg kun har snakket med over msn og bloggen og facebook, som jeg enda ikke har fått møtt… Og når jeg våkner opp fra disse drømmene våkner jeg til en forsterket depresjon, et enda sterkere savn etter å dele tid med noen som jeg har noen fellesinteresser med.
I Oppdal har jeg lett etter likesinnede lenge. Jeg har gått ut, gitt folk en sjanse. Jeg har hatt noen venner i Oppdal, men enten så har de “dumpet” meg som venn på grunn av diversje årsaker jeg egentlig ikke vet hva er, fordi de fleste som har plutselig trukket seg unna har gjort det uten å gitt en eneste forklaring. Eller så har de flyttet, har fortsatt veldig grei kontakt med noen som jeg har kjent her på Oppdal og som virkelig er en god venn for meg, bare så synd at vedkommende i dag bor så mange mil unna. Men det er en person som jeg i hvertfall vet aksepterer meg for den jeg er, og vedkommende ønsker også veldig gjerne meg på besøk, så må bare spare litt sånn at jeg i hvertfall har penger til togreisen.
Jeg har både fastlege, terapaut og støttekontakt som jeg snakker med ukentlig. Men jeg føler ikke at det hjelper. Jeg føler at det hjelper meg mye mer å snakke med folk som har opplevd en del ting selv. Leger, terapauter og den slags har ikke nødvendigvis kunnskap om hvordan ting føles, selv om de har en viss utdanning på å hjelpe folk. Vennen min som bodde i Oppdal frem til h*n flyttet i år har opplevd en god del, og det er en person som jeg har mye mer glede av å snakke ut med, og spessielt siden h*n har opplevd så mye selv så føles det mer ekte når vi snakker, i motsetning til når jeg snakker med feks terapaut, psykolog, støttekontakt… Er det noen som ikke forstår hva jeg mener?
Vel, ja… Så er det en ting til, og det er at jeg nesten har sluttet å snakke med noen om meg og mitt. Selv den vennen jeg nevnte i sted. Vi snakket over msn i går, og vedkommende sa at h*n ønsket at jeg godt kunne snakke med h*n om det var noe, og at h*n syns det gjør vondt å vite at jeg har det så vanskelig som jeg har det. Ble ikke så jeg skrev noe særlig til vedkommende om noe konktret, fordi jeg vil ikke at folk skal huske meg som han som hadde det vanskelig, blant annet fordi jeg er redd for folk skal gå fortere lei meg da. Jeg vil ikke miste flere nå. Jeg vil bare være han fyren som fant på morsomme og kreative ting, han som var der for folk som trengte det, han som gledet folk og aldri krevde noe selv. Jeg vil ikke være til bry for noen, jeg hater den delen av meg som snakker om seg selv. Den “eneste” jeg skriver til om problemene og tankene mine nå, er bloggen. Jeg vil virkelig ikke snakke om mitt, når jeg snakker med noen. Da vil jeg snakke om alt annet, ting som folk syns er hyggeligere og kulere. Har et gigantisk selvbildeproblem!
Mange tror at jeg sikkert ikke har noe særlig problem med selvbilde, spessielt siden jeg gjør og skriver så mye rart på bloggen. Og også siden jeg tørr å kle meg og til tider sminke meg som jeg selv vil se ut som, fordi det er den personen jeg er. Ja, jeg gjør mye rart, men jeg har likevel store problemer med meg selv. Selv om jeg kanskje er en av ikke så veldig mange som tørr å gå i de klærne jeg vil selv og slik, så har jeg likevel stor angst for å dumme meg ut face2face. Det å dumme meg ut på bloggen og skape liv her, det har jeg ikke noe problem med. Men utenom det så har jeg virkelig store problemer med å omgås andre. Her på bloggen lever jeg mitt eget liv og er ikke redd for noe. Men utenom bloggen har jeg et helt annet liv, og vil at folk skal vite at jeg er ikke nødvendigvis helt den samme her inne som utenfor bloggen. Jeg skriver det jeg mener, det gjør jeg. Men jeg er langt i fra så tøff og selvsikker utenfor bloggen, som inn, foreksempel!
Jeg får ukentlig kommentarer fra folk som leser bloggen min om at folk digger det jeg legger ut og syns jeg er tøff som tørr. Og noen har til og med skrevet at jeg er et forbilde for mange, for meg så virker det bare totalt fjernt! Ser ikke på meg selv som tøff i hele tatt. Ikke det grann! Jeg er stolt over meg selv for alt jeg har lagt ut på bloggen, til og med de kritiske innleggene om religion, rosabloggere er jeg stolt av. Angrer ikke på noe som helst jeg har skrevet eller lagt ut her på bloggen! Angrer egentlig sjelden på ting jeg gjør, det er verre med det jeg ikke gjør! De menneskene som tror jeg er satanist og ikke en gang gidder å gi meg en sjanse for at de selv foreksempel er religion kommer jeg ikke til å gå i lag med uansett. Og må si det igjen. Jeg er absolutt ikke noen tilhenger av verken kristendommen eller noen andre religion, og hadde ikke tatt betalt for å brent en bibel, men jeg aksepterer likevel at folk er religiøs. Jeg dømmer ikke menneskene som er religiøs. De eneste menneskene jeg dømmer er de som selv dømmer og tror de er bedre! Skjønner at mange har problemer med å forstå den forskjellen, men det er slik det er. Og med det mener jeg heller ikke nødvendigvis at religiøse dømmer mer enn ikke-religiøse! Men jeg hater religion, men det er ikke det samme som at jeg nødvendigvis hater religiøse mennesker og ikke vil være venn med dem. Jeg har ei veldig god venninne som foreksempel hater skrekkfilmer og har null til overs med Marilyn Manson, likevel er vi veldig gode venner og jeg dømmer henne ikke på grunn av det, bare fordi jeg selv elsker skrekkfilmer og Marilyn Manson, og hun nærmest det motsatte! Skjønner dere hva jeg sier?
Ok, da tror jeg at jeg skal runne av. Ble litt langt dette innlegget, og ble litt flere temaer enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Men det ble nå en gang slik denne gangen. Ønsker alle sammen en god og finfin tirsdagsettermiddag videre! Håper dere har det bra, og hvis det er noen som ønsker å bli bedre kjent med meg så hadde jeg satt stor pris på om noen turte. Jeg trenger flere venner, erstatter aldri noen, er ikke en slik som dumper noen venner til fordel for “noe bedre”. Så hvis noen her sliter litt med samme ting som meg, og ønsker å bli bedre kjent så hadde det vært veldig hyggelig. Til og med om du er religiøs så kunne jeg tenkt meg å bli bedre kjent! Folk som aksepterer meg, aksepterer jeg tilbake! Selv om man ikke liker alle sidene og interessene til folk rundt seg, så kan jeg likevel akseptere MENNESKENE som liker de tingene, og tror på det. Må bare gni det inn, for det er tydeligvis mange som har missforstått meg på flere punkter i det siste.
Vel, da skal jeg runne av! ♥ Ønsker alle sammen en god tirsdag, klemmer til de som vil ha ♥ Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
I helga så jeg for første gang filmen “The Rocky Horror Picture Show”, på Blu Ray til og med. En fantastisk rockeopera fra 1975, som er så populær at den faktisk på går kino i flere land enda! 🙂 Det er det ikke så mange filmer som gjør, av gamle filmer. Siden jeg kjeder meg vil jeg bare dele et par låter fra filmen med dere, som jeg i hvertfall liker godt!
Har dere sett denne filmen? En eller flere ganger? Selv har jeg den som sagt på Blu Ray takket min gode venninne Sara som tipset meg om den, hun er så nydelig god å ha! Og jeg har til og med bestilt cden nå fra cdon, har helt dilla på låtene! Går liksom i “The Rocky Horror Picture Show”-musikken og selvsagt Marilyn Manson! 🙂
Er mange flere sanger som jeg kunne lagt ut fra filmen, men disse er de jeg liker best♥
Ønsker alle en god ettermiddagstirsdag! Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
