Man kan aldri vite hva folk tenker nøyaktig med hensyn til hva og når. Ingen av dere kan noen gang kontrollere eller skjønne meg, eller vite hva jeg tenker til en hver tid. Likevel vil jeg fortelle dere litt om hvordan jeg tenker. Jeg vil prøve å slippe dere litt tettere til.
Hei alle sammen jeg kaller meg på nettet Aylar Von Kuklinski, men er døpt i KRISTEN kirke… Som Andreas Flatås Storli.

Jeg ble født den 15. juni 1991, og nå skal dere få et lite innblikk i min verden.
Alle og enhver har alle en form for diagnose. Enten den er mild, nøytral eller ekstrem!
Jeg har både aspergers syndrom og add. Add er på mange måter litt likt adhd, bare at det er uten den hyperaktiviteten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ber alle og en hver om å forstå at dette er meg, og jeg skriver kun for meg selv nå. Ikke for andre med noe som helst syndrom eller diagnose. For aspergeremennesker er forskjellige fra hverandre, add-mennesker er forskjellige fra hverandre, akkurat som alle andre. Just write it on!

Vil først starte med de mer vanskelige tingene som er veldig inntense, jævlige og utfordrende når det først forekommer. Jeg har ingen psykologisk forklaring på dette selv, og har ikke fått det av noen heller, men jeg kan ikke være til stede hvis noen prater om noe som helst som har med hår eller frisørting å gjøre. Om folk såvidt nevner hårfarging i 15 sekunder, og så snakker om noe helt annet igjen, så er det gjerne nok til at jeg ikke klarer å la være å tenke på det, og blir gjerne fysisk dårlig og kan kollapse eller kaste opp. Husker spessielt godt for mange år siden at broren min skulle til frisøren og gjøre noe som jeg ikke kan tenke på eller skrive om fordi jeg er redd for å bli svimmel… Det var noe mer enn selve klipping, og jeg ble fysisk dårlig. Kort fortalt lider jeg mest sannsynlig av en helt spessiell form for tvangstanker som ikke kan forklares. Jeg kan ikke sitte utenfor en frisørsalong, uten å bli varm, uten å håre freselyder i hodet, og uten å få et ekstremt behov for å stikke av.

Det er ikke saksa eller sånne skarpe ting som jeg er redd for, det er ingen ting jeg er redd for sånn sett. Men alt annet gjør meg kvalm, alt som er vått, flytendes og ja… Alt utenom vanlig klipping kort sagt! Bare noen sprayer vann i håret, bare tanken gjør meg svimmel. Så dere kan si at jeg nå tøyer mine egne grenser når jeg nå prøver å forklare. Hver gang noen inviterer meg til å møtes, eller snakke sammen enten det er ansikt til ansikt eller over nett, så tenker jeg over om jeg har fortalt vedkommende om mine plager, og om hvor stor sannsynligheten er for at den eller de eventuelt vil glemme seg. Jeg kan til og med være redd for å gå i en vanlig butikk, forså å glemme å ta med høy musikk på begge øra. Det skal nesten ingentting til for at jeg ikke skal treffe bakken og bli liggende til noen plukker meg opp og legger en kald klut mot panna mi.

Sånn er det også med hensyn til hvis folk snakker om piercing eller tatoveringsrelaterte temaer. Jeg kan ikke se tatoveringsprogrammer på tven. Det er ikke bare nåla som freaker meg ut, det er alt. Alt som har med fargestoffer i kropp og hår, eller andre unaturlige ting, det gjør at jeg kjenner magen ta et opprør og at hodet er i ferd med å kobles av før jeg kan risikiere å senere våkne opp, og finne ut at jeg har kastet opp.
Så jeg ber alle mine kontakter og venner som jeg eventuelt skal møte eller ha dialog med i fremtiden; hver så snill ikke la NOE med hår, frisørting, tatoveringer eller piercing bli et tema, ikke i 10 sekunder en gang.

Jeg vil runne av dette temaet med en ting. Ingen trenger å skjule noen tatoveringer eller piercinger for meg, bare hver så snill ikke nevn det. Du kan ha hele arma tatovert for min del, så lenge dere vet å ikke snakke eller hinte til temaet.
Vil nå veldig gjerne stoppe å tenke og skrive om dette, men hver så snill. Bruk kommentar feltet for hva det er verdt! Spørr meg ut om hva dere vil, på blogg.no går det å spørre meg om alt. Nesten, er litt verre med face2face. Så bare spørr!

Jeg vil bare si at de tre tingene jeg har tvangstanker eller plager rundt, ikke er typisk for andre aspergere. Jeg er den eneste jeg vet som sliter med så sterke følser og kvalmer rundt de tre tingene, men det er ikke utypisk at mange med asperger spessielt kan slite med noe som folk flest tar som en selvfølge. For meg er det veldig mye jeg syns er både uaktuelt, vondt og vanskelig av ting som mange andre tar som en selvfølge i hverdagen og ikke har noe utfordringer med overhode. Igjen, folk er forskjellig fra hverandre.

Er det noe annet jeg er, så er det at jeg er en stor tenker. Jeg er ikke spessielt genial eller smart, meg likevel bruker jeg veldig mye energi på å tenke, spekulere og slite med å legge ting fra meg. Som den siste tiden har søvn vært et problem blant annet, siden jeg har tenkt for mye på religion. Jeg blir ikke svimmel eller kvalm på noen måte av religion. Men jeg tenker veldig mye på det, og jeg plages av det. Skulle ønske jeg kunne slutte å utsette meg selv for å gå innpå evangelisten.blogg.no eller andre kristne blogger. Har veldig lett for å stenge meg veldig inne i et bestemt tema, og fokuserer veldig på en bestemt ting, enten det er bra eller dårlig. Og når jeg først er inne på noe, så tar det lang tid gjerne før jeg kan gå videre. Og nå har jeg dessverre begynt å tenke for mye, og hekte meg for mye opp i religion, Jehovas vitne og slike ting. Jeg ber alle religiøse om en ting: Vit at jeg ikke dømmer dere for noe, men hver så snill ikke skriv “Guds fred” eller noe på min blogg. Jeg vil helst bare glemme Gud, Jesus og religion for en stund nå. Jeg har ikke noe problem med at folk tror på noe, men jeg syns ting generelt som går ut på at man ikke skal få leve som man vil og la andre bestemme over seg er både tragisk og trist. Bare for å nevne noe. Så hver så snill, tro på hva dere vil, lev som dere vil, men ikke prøv å overbevis eller hjernevaske meg med noe!

(Dette bilde er ment for å illustrere konsentrasjonsvansker, og har lite med Ringenes Herre-boka å gjøre)

Ja, så har jeg vel skrevet nok om religion generelt for en stund. Poenget mitt var ikke knyttet til religion denne gangen, men at jeg generelt tenker veldig lenge innen et bestemt tema eller tanke, før jeg klarer å glemme det en stund. Og folk har forsøkt lenge å distrahere meg over til andre ting, men det er et slit!
Slik er jeg som sagt generelt. Og jeg har store konsentrasjonsvansker. Det mest utfordrende er å la vær å tenke på ting når jeg skal på jobb. Både når jeg er på jobben, men også før jeg skal på jobb, spessielt før! For jeg har alltid hatt veldig stort fravær både innen jobb og skole. Mange av gangene har skyldtes mangel på motivasjon, og det faktum at jeg enten har sovet lite og er veldig trett, eller at jeg ikke har motivasjon eller at jeg ikke skjønner vitsen med å gå ut. Kall meg gjerne dum, men noen ganger sliter jeg med å forstå hvorfor det er smart for meg å gå ut generelt!
Men det jeg egentlig skulle fortelle nå var at også tankene har forstyrret meg fra å komme meg på jobb. Noen ganger har jeg ligget i senga, egentlig lys våken og uthvilt, men likevel har jeg tenkt så mye på en ting at jeg ikke har tenkt på å gjøre noe annet. Og det er ikke fordi jeg er dum, eller glemsk, men jeg sliter veldig med konsentrasjonen, og den har i mange år spilt en stor rolle i livet mitt, helst negativt. Mange ganger så kan jeg stå opp 10, men ikke lage frokost før klokken 15. Kanskje fordi jeg sitter i sofaen og tenker så mye på en hendelse, person, eller tema, og ikke kommer på at jeg har ting jeg skal gjøre. Og jeg har prøvd huskelapper og slike ting, men det er ikke alltid det hjelper meg!

Men jeg har også noen ganger fått positivitet ut av mine konsentrasjons”problemer” og i dette tilfelle skal vi stryke ordet “problem”:

Men jeg har også noen ganger fått positivitet ut av mine konsentrasjonsproblemerer. For når jeg først begynner med noe som fenger meg og interesserer meg, ja da er jeg også langt vekk fra alt annet, men da er det positivt. Dessverre har jeg aldri opplevd at jeg har vært langt inne i jobben når det gjelder fokus positivt, men hobbyer som blogging, filmproduksjon, tegneserier og slik. Det er ikke alltid at jeg er fokusert på det heller, jeg kan sitte en dag å skrive et blogginnlegg om noe som fenger meg, men slite med at konsentrasjonen likevel er på noe helt annet. Men jeg har heldigvis ikke så store forstyrringer når jeg driver med noe jeg liker. Enkelte tv-spill er jeg veldig inn i, og veldig konsentrert på. Bare for å ta ett eksempel. Noen som forstår budskapet mitt? 🙂
Budskapet er: Jeg tenker veldig fort på spessielt en ting, og da er det vanskelig å konstentrere meg om noe annet på en stund generelt!

Jeg vil og håper at dere tørr å stille meg spørsmål. Jeg hater å holde ting skjult, jeg er ikke glad i hemmeligheter og overaskelser, og jeg vil at dere skal tømme sjela deres for alt dere tenker nå. Skriv det dere føler, ikke sensurer dere for mye, spørr; og husk; ingen spørsmål, tanker eller noe annet er teit å skrive til meg. Det er tross alt meg det er snakk om, mannen som blogglegger seg på internett, mannen som tar nakenbilder av seg selv i dusjen, mannen som spiser 6 bananer på under 4 minutter, mannen som gledelig driter ut sitt eget rykte og ære!
Så kom igjen! Spørr om det er noe!
Jeg er her for å svare på ALT!

Vi blogges!