Kjære sommerfugl i natten, du som nå sover på din lille pute. Mitt hjerte har du skåret et evig merke i da du fløy mot meg første gang. Du smeltet min verdighet, og du reduserte min hardhet. Et lys tente du, i en svært, svært bakgate.
I en tid hvor jeg helst ville stikke meg ut av denne verden. Jeg var så helvetes lei av forfalskelighetens vampyrer. Orket ikke lenger å leve blant hjernedøde basiller. Alt jeg ønsket og ville, var å dø – Men, så kom du.
Du fløy inn i den sorte tunnelen, med ditt lys og dine vinger. Millioner av farger bar du med deg på veien, fine farger. På dine vinger løftet du meg opp fra helvete, opp til lysets gate. Du kom til meg fordi du luktet mitt blod renne, du ville redde meg.
Takket være deg har jeg fått det bedre enn noen gang. Måtte alle demonene brenne i evig fortapelse av rettferdighet. Måtte du for alltid være hos meg, måtte du aldri fly vekk igjen. Jeg trenger deg, og nå vet jeg også, at jeg også elsker deg!
(Dedikert til min beste venninne Sara Helene <3 Den beste vennen jeg har hatt, og noen gang kan få)
Tenkte å skrive litt om herligheten som regnes som faren, grunnlegeren og skaperen av musikksjangeren sjokkrock. For en del uvitende hoder kunne det sikkert rulle en hodeløs tanke; “Åja, han skal skrive om Marilyn Manson, igjen!”
Njai, det skal jeg ikke. For grunnleggeren av sjokkrock-sjangeren regnes nemlig til å være Alice Cooper, eller Vincent Damon Furnier som han er født som. Han er født den 4. februar 1948 og er noe av det beste som skjedde på 40-tallet, da det meste av ondskap på den tiden var bare dritt.
I utgangspunktet var Alice Cooper ikke en artist, men et band som ble skapt i Arizona i midten av 60-åra. Først het bandet The Earwigs til de i 1965 ble The Spiders, forså å senere kalle seg The Nazz. Men i 1968 bestemte de for å kalle seg Alice Cooper siden de oppdaget at det var noen andre som alerede kalte seg for The Nazz.
Som mange andre rockeband startet de med såkalt garasjerock, og spilte på mindre arrangementer i hjembyen. Karrieren var ikke i starten særlig lønnsom, ikke før de ved et hell møtte på selveste Frank Zappa. Til tross for at de fleste syntes at musikken deres låt dårlig og ikke var noe å høre på ble de likevel mer og mer berømt for ting som hendte på scenen. I 1969 ble Alice Coopers debuttalbum Pretties For You innspilt på Straight Records, takket være Frank. Det ble ikke veldig bemerket der og da, men er i dag sett på som en spesiell kuriositet av en del fans verden over.
Kort stund etter utgivelsen spilte de på Toronto Peace Festival hvor blant andre Jerry Lee Lewis, John Lennon, Yoko Ono, Little Richard, Chuck Berry og The Doors også var. Underveis ble en ekte kylling kastet opp på scenen som Cooper ikke trodde var ekte, så han kastet den dermed ned igjen noe som resulterte i et lite blodbad for den kyllingen da den traff bakken, hvorav det da oppsto et rykte om at han bet hodet av kyllinger på scenen.
I 1970 flyttet bandet til Detroit som da var USAs største scene for hardrock. Der møtte de musikkprodusenten Bob Ezrin som så en god fremtid for bandet og ville gi de en sjanse til å bevise at han hadde rett. De fikk en kontrakt med Warner Bros og fikk så sitt tredje album innspilt, Love It To Death som da ble utgitt i 1971. Copper fikk så sin første hit på topplistene i USA, I`m Eighteen! En sang mange rockefanatikere burde ha hørt om av gamle og nye generasjoner i dag!!
I 1972 var det klart for å spille inn enda et album, et album som virkelig skulle ta av. I 1972 ble nemlig kultalbumet School`s Out, kidsa elsket det, foreldrene derimot… Hatet det. Dette albumet hadde en del ting som spesielt provoserte en del kristne fanatikere og finere folk. Blant annet hadde bandet laget en bauta som symboliserte akademisk anarki. Da året 1974 kom ble bandet oppløst og Vincent Damon Furnier bestemte seg for å fortsette, solo, som nettopp; Alice Cooper. Samme året kom det dessuten ut en Greatest Hits-plate. Alice Cooper skulle ikke bare tilhøre rocken, han skulle også til tross for sitt mørke vesen tilhøre barna da han blant annet har vært gjest i Jim Hensons elleville tv-show “The Muppet Show”.
De andre medlemene i det oppløste bandet gjorde det ikke så bra, men Alice derimot skulle ikke klage. Noen grunn til å klage skulle han heller ikke få da Welcome To My Nightmare kom ut i 1975. Men det skulle ikke bare være fryd og gammen for selv denne mannen heller. I følge han selv led han av et alkoholproblem på den tiden, og drakk flere bokser Budweiser ukentlig, i følge han selv. Senere skulle det dessverre begynne å gå noe nedover for han også på musikkfronten en stund, og Cooper ble også innlagt på mentalsykehus grunnet sine problemer for en stund, der han også skrev noen låter. Blant annet skrev han en kjærlighetslåt der til kona: “How You Gonna` See Me Now”.
På 80-tallet kom han seg mer på beina igjen og gikk på nytt i studio, denne gangen med en annen profil. Tidligere hadde han kjørt en stil med blant annet langt hår og “skummel” sminke. Nå hadde han for en stund lagt fra seg sitt alterego og sto frem som et mer korthåret og personlig figur. I 1980 kastet han seg på punkbølgen med albumet Flush The Fashion, uten å være veldig synlig i det miljøet for det. Heller ikke album som Special Forces (1981), Zipper Catches Skin (1982) eller DaDa (1983) gjorde at han skulle få noe midlertidlig comeback som den helt store. Han skulle også snart gå inn i en ny ond sirkel alkohol messig, noe som holdt på å ta livet av han.
I 1986 tok han frem sitt alterego som Alice Cooper igjen, men i en litt annen profil enn tidligere. Etter at han i 1986 ga ut albumet Constrictor har han fremstått som kristen, avholdsmann og som en lovlydig, amerikansk statsborger.
Da 1989 kom for tur slapp han blant annet hitlåten “Poison” som i dag og da regnes som blant Alice sine største hitlåter ever!
I tillegg til musikk har han også medvirket på lerettet, da han blant annet har spilt i MTV-vampyrfilmen “Suck” fra 2009, samtidlig som han også laget tre låter til en av “Fredag den 13”-filmene(men ble ikke brukt fordi skaperne mente låtene ble for “harde”). Han har også opptredt med andre kjente fjes, blant annet mitt store rockeforbilde og helt Marilyn Manson!
Alice Cooper er fremdeles utvilsomt veldig heit i enkelte miljøer, og for en del trofaste fans vil han alltid være høyt prisatt og elsket, og vil aldri bli glemt, selv ikke om 100 år!
Tenkte at det var på tide å offentliggjøre noen mørke hemmeligheter som forhåpentligvis vil få de siste resterende menneskene som kaller meg snill, søt og hyggelig til å tenke seg om to ganger neste gang.
Her er 8 ting dere kanskje ikke visste om meg: – Under leiligheten min ligger det rester av noen barn som jeg spiste til middag 1. nyttårsdag. – Hver natt når det er som mørkest sitter jeg i det mørkeste, trangeste rommet i huset og kommuniserer med Lucifer, ved hjelp av mørk telepati. – Hver gang jenter, gutter, menn og kvinner får det for seg at de er stygg så er det jeg i forkledning som dukker opp i speilbildet deres og rakker ned på dem og forteller dem hvor stygg de er uten sminke og hvor feit de er! Ja, jeg er det slemme speilbildet! – Jeg er egentlig født 6. juni, 1986 i Hell i Trøndelag. Datoen 15. juni 1991 ble ved en feiltagelse trykket på et falskt pass da jeg skulle smugles inn til Oppdal, og siden har det vært den datoen jeg har løyet om at jeg er født. – For hver kirkebrann som har vært i Skandinavia siden min fødsel er det jeg som har satt tanker i hodet på de besatte som slavisk har utført det for meg. – Jeg har et magisk skap. Med det skapet re-skaper jeg stadig noe av det beste som Gud i sin tid fant opp før han døde og ble borte for evig tid: Nye homofile <3 – Jesus kunne gjøre vann om til vin på sekunder. Jeg kan gjøre all verdens vann om til sprit. Eller bedre, jeg kan gjøre vanlig hybelkaniner om til hasj, anfetamin og kokain! Bare send meg hybelkaninene dine, så fikser jeg dopet til deg for en billig penge. – Og sist av alt, det var jeg som oppfant Se&Hør, ca. 8 år før jeg ble født.
Helvete så glad jeg er for at pakken jeg bestilte mandag endelig har kommet. Ble en dag forsinket, og fryktet at jeg måtte vente til mandag med å få hentet den. Er fullstendig klar over at det ikke er Halloween enda, men er du fullstendig klar over at jeg “feirer” Halloween hele jævla året? I såfall ikke, så må du være en helt ny leser på denne bloggen. Eller bare litt dum.
Gi meg det mest morbide du kommer over, og gi det til meg! Er det noe jeg elsker så er det horrorskapte, ondskapsfulle, morbide, fæle ting. Tidene forandrer seg stadig til det verre, og verden blir stadig mer og mer mitt sted!
På superkul.no er jeg rimelig sjelden innom, da det meste der inne er skapt for sjeler jeg helst klarer meg uten. Men det er en bitteliten del av det de har på butikken som likevel kan tilfredstille meg. Bl.a det smågroteske hodet jeg nå har vært og hentet. Velkommen hjem kjære avskåret hode fra en torturert plastikkmann!
Tenkte å si noen ord om mitt hatforhold til jula, og om mitt elskforhold til Halloween. Kanskje ikke den mest spennende og interessante videoen jeg har laget, men.
Håper dette blir siste gang jeg trenger å nevne det! Jeg liker ikke jula. For all del, feir den som dere vil dere andre. Men vis hensyn til at det finnes folk som ikke feirer jul, og som vil sette best pris på å ikke få slengt noe god jul-etter seg. Dersom du vet at noen ikke liker at folk snakker om spy, så snakker du ikke om spy mens vedkommende er til stede. Det er kanskje ikke det samme, i enkelte av deres hoder! Men for meg er det det!
Jula er bare noe tull. Noe som er funnet på for at folk skal holde sammen, være sammen og sånn. Vel og bra det, men nå har jeg heller aldri vært så glad i å være i lag med så noen spesielle på den måten. Always alone in the dark, because I fucking love it! <3
I en verden hvor så mange kjedelige og dels uviktige kjendiser blir intervjuet, og hvor nokså kjedelige hverdagsfolk blir intervjuet av lokalavisa finnes det i alle fall en person som vet å finne de virkelige spennende menneskene. I alle fall følge han selv. Jeg har nettopp “kommet over” en nokså kortvokst, litt morbid og veldig interesang sjel som kaller seg for Gnoomy Gnom. På fritiden driver hun blant annet med skriverier, maling og, hold dere fast. Snusbaking!
Så nå sier resten seg selv. Jeg måtte få til et intervju!
Har du et religiøst ståsted? Tror du på noen Guder? – Nei. Er imot organisert religion, da det stort sett går på å undertrykke menneskets natur. Jeg er åpen for at det er mer mellom himmel og jord enn det vi vet pr i dag, men guder og religioner blir for dumt i mine øyne.
Hva lever du for akkurat nå? Har du noen spesielle hobbyer og interesser? – Jeg skriver mye. Vil gjerne kunne leve av det etterhvert. Maler en del gjør jeg også. Er veldig glad i hunder, men har dessverre ingen selv for øyeblikket. Er veldig filosofisk anlagt, og elsker å undre meg over ting, og sette spørsmål ved så og si alt.
Trener også Krav Maga. Krav Maga er et kampsystem som ble startet på 40-tallet og ble brukt i det Israelske militæret. Det er vel det mest brutale man kan trene i Norge tror jeg. Det er rent selvforsvar, hvor fokus er å uskaddeliggjøre motstander fortest mulig, og så komme seg vekk derfra. Det er ingen som går kamper i KM, da det ville bli svært korte kamper, med store personskader for utøverne.
For å si det sånn: det første vi lærte da jeg begynte på KM var ballespark med kne! Men det er kjempemorsomt, og det har ikke vært en bra trening om man ikke er full av blåmerker etterpå. KM er ikke for de som er fintfølende overfor smerte! Men det gir en utrolig god selvfølelse, og det er utrolig bra trening. Og så gjør det verden litt tryggere når jeg er ute i byen alene på natta. Greit å vite hvordan man kan passe på seg selv.
Når du maler og skriver, går det da i et mer spesielt tema? – Er veldig glad i monstre og wierde greier når jeg maler. Og gjerne også bare å klisse på med maling uten mål og mening til det plutselig åpenbarer seg hva som bor i lerretet.
Jeg skriver om mye rart. Alt ifra små søte historier, til skumle noveller, samfunnskritiske kronikker mm. Har foreløpig ikke turt å gi ut noe, er forferdelig kritisk til hva jeg vil gi ut. Men skal jeg leve av det, må jeg nok jobbe litt med selvkritikken. Driver på med et bokprosjekt nå. Første gang jeg prøver meg på å skrive en bok. Det er veldig spennende!
Det nærmer seg Halloween. Betyr Halloween noe spesielt for deg, og har du lagt noen planer for i år? – Halloween syns jeg er en kjempefin anledning til å kle seg ut, og være litt skummel. Selv om man selvfølgelig kan gjøre det hvilken som helst dag, men på halloween blir det jo mer stemning for det. Jeg bodde noen år i statene da jeg var liten sneip, og der var det å kle seg ut, og dra rundt fra hus til hus for trick or treat. Husker jeg syns det var kjempemoro.
Har ikke lagt planer ennå. Er litt for flink til å utsette slikt til siste liten. Men har jo begynt å tenke litt på kostyme da. Tar det litt som det kommer. Det gjør jeg med det meste.
Dersom noen hadde gjort noe veldig grusomt mot en av dine absolutt nærmeste, noe som vedkommende har måtte slitt med hele livet. Hvor mye hadde du brydd deg om det norske rettsvesenet dersom gjerningspersonen fikk en svært mild straff, noe som dessverre ikke er uvanlig i Norge i dag? Er du en person som kunne hevnet deg for andre? – Nå er jeg svært lite voldelig anlagt av meg, så jeg kunne nok ikke gjort noe slikt. Men det er jo mange måter å hevne seg på. Rettsvesenet er en vits sånn som det er i dag.Det er så mye feilprioriteringer og holdninger hos både rettsvesen og politi, at jeg blir kvalm.
Har irritert meg grønn på politiet i Oslo sentrum. De løper etter gatenarkomane og er veldig ivrig på å arrestere småunger bare fordi de har røykt hasj. Samtidig har vi hatt en voldtektsbølge fra helvete, og folk blir ranet og slått ned. Hvorfor er det mindre viktig enn hva folk putter i sin egen kropp?
Har hatt flere i min omgangskrets som har fått ødelagt livet sitt av overivrig politi som trakasserer dem, og bøtelegger og fengsler dem for bagateller. Sånt følger en hele livet, og det blir f.eks vanskelig å få jobb. Og man havner gjerne i miljøer man ikke ville havnet i om man ikke hadde blitt fengslet. Samtidig har flere jenter jeg kjenner blitt møtt med en fullstendig nedlatende holdning fra politiet, og de fleste sakene der blir henlagt.
Her for en stund tilbake ble jeg stoppet av politiet som mente jeg hadde røyket hasj, fordi jeg hadde kastet en sneip på bakken og begynt å gå samtidig som de parkerte. De heiv seg ut av bilen og skrek “vis hendene dine!” De lyste meg i øynene med lommelykt, og skulle ta en sånn “følg fingeren-test”.
Jeg fikk etterhvert gå, men det provoserte meg at de brukte ressurser på det.
Jeg kastet en sneip på bakken…. Det skjedde sikkert noe verre i byen de kunne brukt tiden sin på.
Uansett, jeg syns ikke de kan skrike om at de ikke har nok ressurser, når ressursene de faktisk har går til sånne idiotiske småting.
Jeg tror du er den første personen jeg vet av som driver med snusbaking. Hvor viktig del av livet ditt er snus?
– Haha! Stemmer det. Eneste andre jeg kjenner som baker snus, er typen til mamma, og han begynte etter meg. Jeg syns alltid at snus var ekle greier, men så ble jeg jo sammen med et mannfolk da… Og det var 20 minusgrader ute, og ikke lov å røyke inne. And i loooove my nicotine! Så han klarte å overtale meg til å prøve da. Jeg syns snus er en veldig fin måte å få i seg nikotin på. Det ser kanskje ikke så pent ut, men det gir hverken røykhoste eller vondt i halsen.
Jeg begynte å lage min egen snus i 2009 om jeg ikke husker helt feil. Det er moro, og veldig økonomisk. Og det er alltid like moro å se uttrykket på folk når jeg sier at jeg lager min egen snus! Jeg pleier å lage 2,5kg i slengen… Men det varer jo i evigheter da. Vanskelig å si hvor mange kilo det har blitt totalt, men det er en god del!
De fleste av oss har en form for fobi, eller frykt i livet. Noen ytterst få sier at de ikke er redd noe. Hva er du er mest redd for? – Hmmm… Jeg er veldig dårlig venn med høyder. Kroppen stivner helt bare noen få meter over bakken. Og så syns jeg barn er noe av det skumleste i verden.
Jeg har vokst opp uten små barn rundt meg, så jeg vet virkelig ikke hvordan man forholder seg til de. Og så er det det at de ser ut som levende babydukker… Og babydukker har frika meg ut helt siden jeg var pitteliten.Jeg ser ikke hvorfor folk syns de er søte i det hele tatt!
Ser du mye film, hører du mye på musikk? Hva går det mest i? – Jeg digger zombiefilmer, splattere og alt i den gata der. Gamle b-filmer og slikt er også fett. Noen dokumentarer går selvfølgelig med innimellom også. Fantasy, vampyrer, og generelt ting som tilhører overnaturlige greier er for meg en god grunn til å se en film. Men ikke be meg om å se en romantisk komedie.. Da ler jeg bare stygt!
Musikk er veldig varierende, og jeg er kjempedårlig på sjangere. Men i det siste har det gått mye i Hank 3, 16 Horsepower, Satan’s Pilgrims, Depeche Mode, Queens of the Stone Age, Tom Waits, Anaal Nathrakh og til og med litt Ladytron. Som sagt… Varierende.
Har du gjort deg opp noen tanker om døden? – Veldig mange tanker. I løpet av de siste to årene har jeg mistet mange nære, både venner og familie, så det blir jo selvfølgelig mye filosofering rundt temaet. Det som er rart/fascinerende er at jeg har følt at de som har dødd fortsatt er rundt meg. Jeg kan ikke uttale meg om det er virkelig eller ikke, for det er ikke så viktig for meg, så lenge det gjør at sorgen og savnet blir enklere å takle.
Jeg liker tanken på at det er noe etter at vi dør. Er jo ganske spennende å leve, og det ville jo være dumt om døden skulle være siste stopp. Jeg syns ideen om himmel og helvete er ufattelig barnslig og tullete. Derimot liker jeg ideen om reinkarnasjon. Det hadde vært artig om det stemte.
Dersom du kunne tatt fullstendig over verden for en hel uke, hva hadde du brukt din makt til? – Jeg ville nok gjort menneskerasen litt mer vennlig innstilt til hverandre. Og fjernet behovet en del folk har om å ha kontroll over hverandre. Jeg ville gjort vintrene kortere og med mindre slaps, funnet opp en måte å teleportere på så vi slipper å bruke tid på å dra steder, og selvfølgelig ordne ubegrensede mengder sjokolade til folket!
Jeg ville innført kardemommeloven. Det er den eneste loven man egentlig trenger. For mange lover og regler fører bare til en fordumming av folket, og fjerner evnen til å tenke selv.
Hva mener du om mobbing? Har du selv blitt mobbet? – Jeg ble mobbet på skolen ja. Man skal helst ikke være for annerledes når man vokser opp på bygda. Jeg syns mobbing er patetisk. Har man et problem med noen kan man ta det med en gang. Gjøre opp og bli ferdig med det. Å gå og hakke på folk over tid er unødvendig, feigt og slemt.
Du skrev tidligere at du elsker zombier og overnaturlige ting. Hva slags forhold har du til vampyrer? Og hva mener du om dagens fremstilling av vampyrer mot slik det var før? – Tenker du på Twilight nå? Hahaha! Det er bare trist. Led meg faktisk gjennom filmene bare fordi jeg ville se hvor tragisk det var.. Det var verre enn jeg kunne forestille meg, og jeg har en livlig fantasi!
Bøkene til Anne Rice spilte en stor rolle tidlig i tenårene, og jeg liker de fortsatt selv om det er en stund siden jeg leste de. Vampyrer skal suge blod, ikke glitre! Hvordan i helvete kom de på noe så dust! Greit at en del vampyrer kan grense til det homoerotiske i blandt, men det får da være grenser!
Ooo, av nyere greier, så har jeg fulgt med på True Blood. Kjempesøt serie!
Tenk deg at du fikk bruke voodoo-magi mot en kjent person! Hvem ville du brukt voodoo på, og hvordan ville du behandlet vedkommende? – En kjent person… Det må jo bli en politiker i såfall! Kunne nok tenke meg å stikke noen nåler i en voodoo-dukke av flesteparten av den rød-grønne regjeringen! Ubrukelige mennesker som skal styre over oss, uten å ta hensyn til hva befolkningen faktisk vil.
Folk som bare bruker tiden på å komme med nye forbud og regler som er så unødvendige, syns jeg ikke er i stand til å styre landet vårt. Hvor ble det av menneskets rett til å bestemme selv? Til å ta egne valg, og ikke måtte ha en million regler å forholde seg til? Hvorfor skal man ha lover som går direkte på privatlivets fred? Kan de ikke heller komme med tiltak som gjør at folk vil være bedre mennesker, istedenfor å forby alt som potensielt er skadelig. Folk må få lov til å gjøre som de vil med livet sitt.
Dersom du kunne giftet deg med en morbid skapning? Hva eller hvem ville du inngått giftemål med da? – Hva med Eric i True Blood? Han er nam! Er ikke så veldig på giftemål skaljeg innrømme! Eventuelt Cthulhu, men han hadde kasnkje blitt litt stor? Søt er han ihvertfall!
Tusen takk Gnoomy for at du ville stille opp på dette intervjuet! ^^ Ønsker alle sammen en strålende helg videre. Bare kødda, ikke alle. Men noen få av dere! Vi reblogges!
Jeg var litt redd for at i dag skulle jeg slite med å finne på noe å blogge om. Men hjernen min svikter meg ikke i dag heller. Desto eldre man blir, desto sjeldnere husker folk flest sine drømmer når de våkner. Går utifra at jeg er et mer sjeldent unntak.
For jeg har en veldig god tendens til å stadig ikke glemme drømmene mine. Man kan si at hjernen min føles ganske overaktiv til tider. Hva det kommer av skal jeg bare stille spørsmålstegn bak. Det kan være på grunn av diagnosen min, men jeg tror heller det har med å gjøre at jeg i hverdagen får så god tid til å utforske fantasi-ting at hjernen preges av det om natta, og dermed drømmer så snåle ting at det er vanskelig å glemme.
Skal begynne med noe jeg drømte for noen dager siden, tror det var mandag i forrige uke. Da hadde jeg i alle fall klart å drømme noe nokså morbidt og forferdelig som angår rottene mine. Jeg spiste så og si rottesandwich. Noe brødgreier, med ost, skinke, og ja, veldig mye skinke og kjøtt egentlig, for det som lå midt mellom alle brødene, var ehm, helt riktig; rottene mine. Fantastisk, ikke sant?..
Så skal jeg hoppe raskt over til det jeg drømte i går. Da hadde jeg drømt at jeg hadde begynt på skole igjen. Jeg satt i et klasserom på Oppdal vgs, sammen med en gjeng ungdommer hvor de fleste var ett eller flere år yngre enn jeg er i dag. Jeg hadde gjort noe som inntil da var hemmelig. I klassen så vi nemlig på en slags film, på stort lerret. Og det de andre i rommet ikke visste, var at de snart skulle få se meg der, sammen med Hotel Cæsar-skuespilleren Kim Kolstad. Jeg og Kim hadde da spilt inn noen ting i lag, husker ikke hva, men det var blant annet noen merkelige dialogscener, som ikke hadde noe med Cæsar å gjøre.
Til slutt skal jeg komme til det jeg drømte denne natten. Det første jeg husker er fra et tak. Ikke taket på et vanlig, norsk hus. Men toppet av et stort hus, mer som et borettslag, et sånt som er bygget av mur. Det var litt mørkt, tror det var tidlig på morgenen, sola holdt på å stå opp, eller gå ned.. Vet ikke. På det taket var jeg, og rotteburet med alle fire rottejentene mine. Jeg åpnet opp buret. Rottene går ut av buret, de går mot kanten. Plutselig tar de løpe fart, og en etter en: De hoppet utfor! En etter en ser jeg at de brutalt treffer bakken, maaaaange meter ned. Alt som da er innenfor kroppen deres kommer ut, i et grotesk blodbad. I neste stund ligger jeg delvis over en gammel stålvask. Jeg bryter sammen og gråter og er nesten i ferd med å ta livet av meg selv fordi jeg angrer på at jeg hadde sluppet rottene “fri”, tror ikke det var meningen at de skulle ta livet av seg. Men heller at de skulle lufte seg og få sett utsikten.
Vel, det er flere drømmer jeg har hatt de siste dagene som jeg husker, men de er egentlig ikke fult så spennende at dere gidder å lese om de. Uansett, sweet dreams er ikke alltid made of this!
Vennligst gå noen meter unna meg. Helst så langt du kommer, bare vik vekk. Forakter ditt nærvær, akkurat nå. Din ignoranse kveler din holdbarhet. Du er en idiot, intet mer enn det. Tok meg ikke på alvor den gang. Nå skal jeg komme meg opp. Jeg skal rive av deg nakkeskinnet. Jeg skal ta fra deg alt du har. Gleden, selvrespekten, livsflammen, alt. Du skal ikke eie et snev av glede, til slutt. Du gikk over min grense, og det koster. Det kostet meg da, koster deg nå.
Det du tok forgitt skal snart forsvinne. For jeg er ikke din kjøter, din bikkje. Jeg er ikke din slave i bånd. Men du pisket meg likevel, husker du? Nå skal du kjenne på mine sår. Min frykt, skal du kjenne så mye sterkere. Mitt tap, skal slå tilbake på deg.
Din mor skal gråte over deg. Din far skal skjemmes over deg. Og du skal frykte frykten som aldri før. Du ante ikke hva du gjorde den gang, gjorde du?
Hvem var egentlig Jack The Ripper? Dette er noe som en hel verden har spekulert på siden 1888. For dere som ikke er helt sikker på hva jeg snakker om. Jack The Ripper er et kallenavn på noe(n) som i London drepte fem horer, eller prostituerte om dere vil.
Rundt denne tiden disse umenneskelige handlingene ble utført, så var ikke overgrep og drap på prostituerte noe uvanlig. Mange steder i verden kunne man finne en død hore i gata, uten at man egentlig reagerte noe særlig. Men disse 5 drapene skilte seg likevel ut fra de “vanlige” horedrapene. Det var blant annet den uvanlige brutaliteten, selve måten drapene ble utført på som gjorde saken så spessiell. I tillegg skal Jack The Ripper også ha vært den første, kjente seriemorderen som skal ha kommunisert med politiet.
Det første kjente offeret hadde kallenavnet “Polly”, men het Mary Ann Nichols, hun ble drept den 31. august 1888. Kroppen hennes ble oppdaget klokken 03.40 i en bakgate nær London Hospital. Strupen var kuttet med to kutt. Magen var delvis skåret opp, med et stygt, tagget sår. Magen hadde også flere kutt. Nichole ble 43 år gammel, men skal visstnok ha sett yngre ut enn hun var.
Offer nummer to het Annie Chapman og hadde kallenavnet “Dark Annie”, og ble drept 8. september 1888. Kroppen ble oppdaget klokken 06.00 i en bakgård i 29. Hanbury Street i Spitalfields. Akkurat som “Polly” ble også “Dark Annie” funnet med to kutt i halsen, hvor det ene kuttet var dypere enn det andre. Livmoren var fjernet, og magen var fullstendig oppkuttet. “Dark Annie” ble 47 år gammel, og hadde fra før dårlig helse.
Tredje offer kom faktisk fra vårt naboland, Sverige. Hun het Elizabeth Stride, hadde pikenavnet Gustafsdotter, og kallenavnet Long Liz”. Hun ble myrdet den 30. september 1888, og liket ble funnet klokken 01.00 på bakken i Dutfield`s Yard, ved det som nå heter Henriques Street i Whitechapel. Elizabeth ble funnet med et kutt i nakken. Dødsårsaken kom av et større blodtap fra den nesten avskårne arterien på venstre side. Kuttet gjennom vevet på høyre side var mer overfladisk. Det skal ha vært en ting med Elizabeth som skapte tvil i om hun ble drept av samme person som de to første, og det var at underlivet hennes ikke var maltraktet.
Fjerde offer het Catherine Eddowes, og brukte kallenavnene “Kate Conway” og “Mary Ann Kelly”. Hun ble drept samme dag som Elizabeth, altså 30. september 1888. Hennes kropp ble funnet i Mitre Square i i City of London. Og igjen var også hennes hals skåret opp med to kutt, og underlivet ble også kuttet dypt opp. Venstre nyre, samt mesteparten av livmoren var dessuten fjernet. Catherine ble 46 år.
Femte drap skal ha vært det drapet som gjorde at verden virkelig fikk øyene opp for Jack The Ripper. Femte offer het Mary Jane Kelly og hadde kallenavnene “Marie Jeanette Kelly” og “Ginger”. Hun ble drept 9. november 1888. Hun ble funnet rundt 10.45-tiden og kroppen hennes var svært, svært morbidt oppkuttet og maltraktet! Strupen var skåret helt ned til ryggraden. Nesen, ørene og kinnene var delvis kuttet bort. Innvollene var fjernet og spredt til alle kanter i rommet, og hjertet manglet og har aldri siden blitt funnet. Mary var også den yngste av disse kvinnene da hun ikke ble eldre enn 25 år. Liten tilleggsinformasjon, åstedet er i dag blitt gjort om til privat parkeringsplass.
Så, hvem var dette morbide mennesket som gjorde disse umenneskelige handlingene? I godt over hundre år har svært mange omtalt Jack The Ripper som en mann. Men er vi egentlig så sikre? Kunne Jack The Ripper simpelten være en kvinne? Ikke for å være naiv, men hvilken mann ville drepe fem prostituerte på den tiden? Mulighetene er uendelige, og jeg håper dette mysteriet aldri kan la seg løse, da det vil ødelegge en del. Men, jeg har mine tanker om at Jack The Ripper helst var en kvinne!
Vi nærmer oss stadig verdens undergang. Jeg tenker ikke på desember 2012, for det har jeg ikke noe tro på. Men verden skal jo en dag gå under, bare at det stadig utsettes.
Alle du har kjent, alle du kjenner.. Alt skal strykes av listen over levende individer, en gang. Senest i går stilte jeg dere et spørsmål som innebar et ultimatum med død som tema. Forrestil deg at du sitter med et helt forferdelig valg. Stort verre kan det uansett bli.
Du må velge mellom å drepe èn person, for å redde hele verden. Hvem ville du med dine egne hender tatt livet av?
A. Faren din. B. Moren din. C. Barnet ditt. D. Bestevennen din. E. Fire uskyldige, friske kattunger F. Ingen av delene, og latt alle overnevnte, inkludert deg selv få død.
Hva hadde du valgt, og HVORFOR? Jeg tror jeg hadde valgt en av foreldrene mine. Ikke fordi jeg ikke elsker de, men rett og slett fordi at en av de er eldst i dette tilfellet. Hva hadde du gjort?
Samtidlig er jeg ganske glad for at dette er et valgt jeg forhåpentligvis aldri trenger å ta stilling til, da jeg helst ikke ville drept noen av overnevnte.
