TYDELIGHETENS SKURR GIR UTYDELIG MENING

Hvordan kan du kreve jeg skal ta det i mot med klart sinn når ditt budskap er så uklart?
Du står der og taler i hint, jeg sitter og forsøker lytte.
Utålmodigheten min begynner å fordufte, hva er det du vil?
Trodde du min tid var uendelig så trodde du feil.
Er alt bare en lek for deg, eller har du noe mer konkret?

Hver så snill, kom til poenget.
Er det så vanskelig får du heller la være.
Jeg er ingen farlig mann, men jeg har begynt å kjenne min egen begrensning.

Du setter min grense på prøve.
Jeg råder deg til å unngå det, for nå har du endt opp med det jeg ante meg fra starten.

Tidevannet rant ut, og ingen av oss har fått noe utav det.
Jeg antar at jeg aldri vil forstå deg.
Og du vil aldri la meg forstå..

Min tid er ikke uendelig.
Slutt å sløs den.

3 kommentarer

Siste innlegg