Kunne du tatt imot blodpenger?

Verden føder stadig nye babyer som skal utvikle seg til å bare bli en enda mer nedvergende menneskerase enn den forrige generasjonen var.
En verden med alt for stort fokus på penger, kriminalitet, voldtekter, drap, narkotika, horeri og verst av alt, religion.

Vi har veldig lett for å skryte på oss hvor gode valg vi ville tatt. Vi er mange som vet så godt om hva som er rett, og hva som er galt her i verden. Vi vet at uansett hva, så er det galt å ta et annet liv. Nei, ikke dyreliv, det er helt greit. Men menneskeliv, det skal vi ikke fjerne fra denne jorden, med mindre vi snakker helt, helt spessiell selvforsvarsituasjon.

Men jeg vet også at vi mennesker er forskjellige på den fronten også, som alt annet.
Jeg lurer på noe, et lite ultimatumspørsmål.

Dersom du fikk valget, ville du da:
A. Tatt i mot 15 millioner kroner, og latt den verste fiende få dø.
B. Ikke tatt i mot 15. millioner, og latt din verste fiende få leve.

Vanskelig å si, så lenge man ikke har vært i situasjonen selv, tenker du!
Jeg begynner å kjenne igjen mønstret i de fleste hjernene som slavisk leser bloggen min nå.


© Bildet tatt fra bornrich.com

I mitt tilfelle er ultimatumet ganske enkelt. Jeg kommer aldri til å få de 15 millionene uansett hva jeg velger.
For per dags dato er min verste fiende på hele jorda, meg selv. Så, hva er vitsen med å dø når jeg ikke får de pengene i livet uansett?
Med mindre de kunne blitt testamentert bort til Sara da, altså bestevenninna mi. Men igjen, nei. For jeg vet at hun heller ville hatt meg i livet, fremfor å ha 15 millioner kroner, som da hadde blitt 15 millioner doser dårlig samvittighet. Tror jeg, tror dette er noe jeg må spørre henne om, hehehe…

Men, hva hadde dere gjort?
Tatt 15 millioner eller ikke? Tror dette er lettere for dere som ikke har dere selv som deres verste fiende, da dere ikke får pengene likevel..

The Walking Dead, sesong 2

Da er endelig dagen for å gå løs på The Walking Dead sesong 2, kommet!
I dag fant jeg nemlig Blu Ray-utgaven av den i postkassa mi, og lite skal slå det akkurat i dag tror jeg.

Nå må jeg bare på spar en tur, kan ikke ha zombie-maraton uten snop!
Det er som å runke uten en eneste håndbevegelse.

Enyway, blir jeg vekke en stund, så vet dere hvorfor. Og jeg har nå en jævla god grunn.

Rebecca HIM in draw ^^

Venner og følgere er alltid veldig viktig å sette pris på, og ikke minst ta vare på.
I dag har jeg brukt en av de første timene mine på å tegne ei helt fantastisk, veldig ung og veldig, veldig flott jente, som i lang tid har vært en trofast leser på bloggen min. Og i den siste tiden blitt en av mine beste venner!

Så unike personligheter som henne fortjener å få litt ekstra oppmerksomhet og oppmuntring i hverdagen, så derfor har jeg gjort noe jeg ikke har gjort på en stund. Jeg har tatt frem tegneark, og blyanter igjen.

Rebecca:
Har nettopp sendt deg en liiiiiten pakke. Med tegningen, følger det et lite brev, noen gamle pokemon-kort fra da jeg samlet (som jeg tror du vil sette mer pris på nå enn jeg gjør), og en liten overaskelse som jeg ikke vil nevne hva er før du finner ut av det selv!

Jeg er utrolig glad for å fått kontakt med deg i løpet av det siste året, og du kan bare glemme at du blir kvitt meg nå som vi først har “blitt kjent”. Typisk at også du bor så jævla langt unna, men hvem vet? Kanskje vi møtes en gang? ^^

Til pakken din ankommer posten om noen få dager (forhåpentligvis) så sender jeg en ørliten luftklem til deg her og nå!
Og som jeg skrev i brevet; samme hva som måtte skje, ALDRI slutt å være den du er! Aldri la noen fortelle deg hva som er rett eller galt, hver deg selv, og gi tørr å gi litt faen! <3

Delikat rottesirkus

Tenkte bare å dele en liten video med dere som liker å se videoer med dyr/rotter.
Filmet en 10-minutter-video med rottene mine igjen i dag. Det er riktignok noen timer siden jeg faktisk filmet den, men har ikke giddet å legge den ut på bloggen og YouTube før nå ^^

En grunn til litt lite aktiv blogging i dag er at jeg har tatt litt initiativ i å rydde litt i de siste flyttepakkene fra da jeg flyttet inn her i slutten av juli. Så nå er jeg nesten helt ferdig plassert her! Tar litt tid å gjøre sånt når man bor alene og kun har seg selv (ja, også de 5 dyra mine da) å ta hensyn til. Ingen fittekjærring som maser om at alt skal skje med en gang her i alle fall! Og godt er det!

Vi reblogges!

Barnet ditt blir offer for overgrep – Hva gjør du?

Verden er ikke lenger den skapte lekekassen for barn.
Barna våre må stadig vokse opp i en mer hensynløs, ond og tvilsom jord.
Overalt finnes det mennesker som er en trussel for deres fremtid og eget beste.

Det verste mareritt foreldre kan oppleve, er at det skjer noe grusomt menneskelig med det unge mennesket de har satt til verden.
Tanker om rettferdig hevn ligger i menneskets natur når loven ikke strekker langt nok til. I Norge strekker den ikke strengt nok til for de fleste som opplever groteske episoder som de pårørte må føle, kjenne på og huske resten av livet.

I dette innlegget vil jeg igjen ta dere med på en dykk ned i deres mørkeste tanker, dette er ikke for å vekke avsky i noen. Men for at i alle fall jeg finner det interesangt å vite hvor langt “de fleste” ville gått.

Forestill deg følgende.
Ditt yngste barn som helst ikke skal ha fylt 16 en gang enda, forsvinner ut av bildet for en stund.
Du finner ikke det ikke igjen. Du spørr dine nærmeste venner og venninner, men nei, ingen av de har sett noe.
Etter en stund finner du igjen ditt eget kjøtt og blod, ditt kjære barn. I en grøftekant ligger det forlatt, levende og gråtende.
Du reiser han/henne opp og forsøker å trøste så godt du kan, og spør hva som har hendt. H*n klarer ikke få sagt noe.
Klærne er delvis ødelagt, revet opp, og mye tyder på at det har skjedd en voldtekt, og at gjerningspersonen har dopet ned barnet.

Etter en stund forsteller ditt kjære, lille barn noe i usammenhengende taler som kan tyde på at det har blitt bortført av en middelaldrende mann, h*n har blitt lurt til å drikke noe som viste seg å være noe helt annet enn det h*n trodde, og dermed ikke i stand til å forsvare seg fysisk. Til slutt, skamfult forteller h*n om noe som ikke kan tolkes som annet enn en voldtekt.

Du varsler politiet, og etter de få minnene barnet ditt klarer å ramse opp, blir det etterlyst en gjerningsmann.
Etter en ukes tid finner politiet den personen som har begått det umenneskelige, mot ditt eget barn.

Mannen er dessverre en ufattelig flink person i munnkunster, og klarer nærmest å få det til å høre ut som om barnet ditt har gjort alt selv, for å få mest mulig oppmerksomhet. Mannen blir riktignok dømt, for å sette dette på spissen får han 5 år. 5 år for å ha forandret ditt barn for resten av livet. 5 år for å gjøre at ditt yngste/eneste barn må gå gjennom flere ti år med terapi for å hele tatt kunne fungere noen lunde normalt i hverdagen. 5 år for at ditt yngste/eneste barn mest sannsynlig aldri vil kunne stole på noen igjen. 5 år for alle marerittene ditt barn må gjennomgå alt for ofte både om nettene og på dagtid, i minst 20 år.

Hvordan hadde du taklet denne “straffen” til gjerningspersonen? Hadde du funnet deg i det? Hadde du tatt saken i egne hender, for at udyret skulle få kjenne på kroppen hvordan det er å møtte lide med angst og skam resten av livet? Hva hadde du gjort?

Vi reblogges!

Vinn-vinn-ønsket mitt!

Kjære mine skapere – Kjære mamma, kjære pappa.
Hvis dere tilfeldigvis skulle plumpe innom dette, ja så er faktisk dette skrevet spessielt til dere.

Det er 21 år siden dere kom på den litt undelige ideen å sette meg til verden, klandrer dere ikke for det.
Som i ethvert forhold mellom barn og foreldre er det en del ting dere ikke vet om meg, og dere skal ikke belastes ved å måtte lese akkurat de verste tingene nå. Eller, vet dere forresten at man finner meg naken på nettet hvis man bare leter grundig nok?

Uansett, jeg er glad i dere. Men det er noe dere må vite.
Jeg har hatt en del tanker og ideer oppover ungdomsårene mine, og ikke alle kommer fra det dere vil kalle sunne hold.
Blant annet har jeg i noen år fantasert ganske livlige sexuelle drømmer om ei lærerinne jeg hadde tilbake i tid.
Og jeg skal ikke lyve, og nekte for at jeg har tenkt tanken på å prøve ut både røyk, og til å med velte halve bygda i et spontant sprit-anfall, hva tenker dere om det?

Menneskesmugling sies å være forbudt, hvem sier at jeg ikke alerede har brutt loven?
Hvordan hadde dere reagerert HVIS jeg en dag hadde smuglet inn et par russiske horer og horet litt, foreksempel ved Domus-trollet en sen natt i høst? Også hadde jeg selvfølgelig havnet i arresten for offentlig sex, drikking og menneskesmugling på en gang, hadde nervene deres taklet det?

Jeg er kanskje ikke den snille sønnen, med det rene melet i posen? Nei, det betyr ikke at jeg har prøvd narkotika. Men hva om jeg plutselig en gang hadde gjort det?

Forresten, hvor mange dverger med downs syndrom tror dere jeg kunne fått inne på en og samme utedo om jeg ga det et forsøk? Eller hvor mange fingre tror dere jeg hadde knust før jeg hadde blitt god nok i FFF (Five Finger Fillet, eventuelt søk det opp på Youtube)?

Dere kan forsåvidt ta det ganske så rolig.. Midlertidlig.
Jeg er ikke fyren som driver med utpressing – Vanligvis.
Men det er bare at jeg lurer på om jeg kanskje kunne fått litt ukelønn igjen?

Eventuelt kunne dere kanskje adoptert meg bort til en veldig kul fyr i USA som heter for Marilyn Manson. Han uttalte nettopp i media at han ønsker seg et barn. Mest sannsynlig av eget kjøtt og blod, men jeg må da få en sjans hvis jeg vil?
Vil dere ikke mitt aller beste da? ^^ Tenk på det, vinn-vinn!

Vi reblogges!

I guess, I`m all alone in the dark..

En redd liten gutt sitter ensom i et lite kott.
I kottet er det intet lys. Bare en stor dose hat og redsel.
På armene han har så mange sår, ett for hver dag som har passert.

I hodet har han desto flere. Ett for hver lille tanke, og minne.
Problemgutten, gutten som ikke lenger makter spise.
Inn og ut av psykatrien har han vært siden han var 11.
Alle blikkene på gata svir, desto mer alle ordene.
På skolen har han ingen venner, bare folk som ikke vet hvordan de skal forholde seg.
Folk som er vennlige for vennlighetens skyld.
De sier at de føler med han, men de vet ingen ting. Ikke egentlig.
Det skal gå bra, en gang skal alt gå bra – det er det folk sier…

Eneste lyden han kan høre er magens romling.
Han eier ikke apetitt, og han nekter å spise.
Til helvete med verden utenfor, til helvete med alt.
Det er ingen som forstår, INGEN!
Det finnes absolutt intet håp, det blir bare verre med årene.

Nå kan han høre en lyd til også.
Foreldrene leter etter han.
Han orker ikke de nå.
Han orker bare ikke.

Alt er bare en belastning.
Det å stå opp er den verste av alle, etter det å måtte leve.
Hvorfor er han er? Hvorfor ikke bare få fred?
Å være født synes å være den verste straffen han kunne få.
Hadde det ikke vært for fødselen hadde han sluppet de tingene etterpå.
De tingene han så sårt vil glemme, men som ikke forsvinner.

Legene har ikke peiling, psykologen forstår han ikke.
De har før han snakket med så mange andre.
De driter egentlig i han, de bare følger en vane.
Slik er det med de andre også, stort sett.
Ingen har kommet særlig innpå han, på årevis.
Og slik skal det fortsette.

Uansett hvor hardt han ønsker en forandring, alt han får er bare forverrelser av situasjonen.

For lengst stoppet han å ha høye forventninger.
Folk sier det hjelper, likevel, han blir stadig nedtrykt.
Så igjen, folk flest vet virkelig ikke hva de snakker om.
Å leve skulle vært forbudt, han er så trett nå.
Den eneste, absolutt eneste vennen han har, er musikken.
Den er den eneste som aldri kjefter på han, eneste som virkelig forstår.

Igjen; Alt det andre sluttet å funke for lenge siden.
Han er alene, alene med musikken, hans eneste venn.
Han er alene, med smertene.. Og hatet, hans eneste fiende.

Og han vet en ting til, selv om det ikke hjelper stort;
Han er helt, helt alene i verden, sammen med mange andre.
Men å vite at det finnes andre som han selv nå, det hjelper ikke stort.
Men han vet det.

Varg “Greven” Vikernes – Morderen, nynazisten, rockelegenden og kirkebrenneren

Det er ikke bare i en del satanist-miljøer og andre mørke miljøer at Varg “Greven” Vikernes er et kjent navn.
Spessielt på 90-tallet var dette en kar som “de fleste” “visste hvem var”.

10. august 1993 ble gitaristen i Mayhem knivstukket, hele 23 ganger. Ti dager senere ble Varg Vikernes (født Kristian Larsson Vikernes) arrestert for drapet på Øystein Aarseth på fortauet utenfor Hotel Norge, i Bergen. To av knivstikkene ble gjort mot Aarseths hode, fem i nakken og seksten i ryggen.


© Bildet tatt fra nrk.no

I følge Varg selv, var drapet gjort i selvforsvar, noe som dommerne i rettsaken hadde en helt annen oppfattelse av, da drapet ble omtalt som et usedvanlig rått og brutalt drap. Alle stikkene i Aarseths rygg har Vikernes forklart kom av at Aarseth falt på knust glass.

Varg Vikernes har selv vært i det mørke rockemiljøet, og var veldig godt latt merke til i media, blant annet i kobling med en del kirkebranner i tillegg til Aarseth-drapet som har blitt et av Norges mest kjente drap noen sinne.

Av andre kallenavn er han også kjent under Count Grishnackh som var hans artistnavn, Greven er med andre ord den norske fortolkningen av det. I likhet med Øystein Aarseth så spilte også Varg Vikernes/Cound Grishnackh i Mayhem, der han var bassist. Attpå til har han også vært gitarist i Old Funeral.


© Bildet tatt fra nrk.no

På den kriminelle fronten har han sonet omtrent 16 år for drap og kirkebranner i Norge.
Hele tre kirker er han blitt tiltalt for, Åsane kirke i Bergen, Skjold kirke i Vindafjord og Holmenkollen kapell i Oslo.

I tillegg til et viss raseri mot kirken har han også hatt en del politiske tilhøringer, har blant annet vært medlem i Hvis Arisk Motstand som er en nynazisist-gruppe, som originalt i utlandet er skapt av den tidligere Ku Klux Klan-lederen Tom Medzger. Samtidlig som Vikernes også har vært aktiv innen Norsk Hedensk Front.
Under rettsaken mot han skal han ha sagt at: “Jeg kan briste i gråt, når Bergen fylles opp med svartinger”.

Selv om kirkebrannene og Aarseth-drapet er en god, lang stund siden nå, så er det likevel ikke så lenge siden vi hørte fra han sist. Så sent som i vår kunne han utale seg kort om Anders Behring Breivik, med følgende sitat: “Prøv å trenge et dyr opp i et hjørne, så skal du se hva som skjer. Bli ikke overrasket når det angriper deg. Vi mennesker er også dyr. Anders Breivik handlet på instinkt, fordi dere hadde trengt ham opp i et hjørne”.


© Bildet tatt fra teefnbones.tumblr.com

I dag har han skiftet navn, og har bestemt seg for å trekke seg mest mulig tilbake. Og holde seg mest mulig unna offentligheten. Det er cirka 3 år siden han slapp ut, da det skjedde i 2009.
“Jeg er klar for samfunnet. Det har jeg vært i mange år. Jeg har lært av mine feil og blitt eldre. Nå har jeg bare lyst til å være sammen med familien min”, sa Vikernes til Dagbladet da han slapp ut.

Vi reblogges!

Dark, wearable pleasure

Blant de som får meg til å le råest finner vi de som sier at shopoholisme er en sykdom. Shopoholisme er ingen sykdom, det er en kur, det er terapi mot hverdagens sjas og mas!

For noen knappe uker siden ble jeg tipset om gothica.no, jeg hadde ikke vært på den siden før, så den ble automatisk lagret blant mine bokmerker. Den ble ikke bare lagret, og ferdig med det, det ble også bestilt en vest derifra, som jeg hentet på posten denne uken.

Har bare ikke fotografert meg i den før nå.
For svarte, jeg ser da ikke så verst ut? ^^

Ja, som dere ser så klarte Fluffy å presse seg inn mot slutten!
Har forresten en sort skjorte som jeg hadde fra før under vesten.

Hva synes dere? ^^
Vi reblogges!

To sider, en mann! – NY VIDEO

Natten byr på så mye rart. Innimellom kan det bli litt for mye av det gode og det sære.
Tenkte at jeg skulle lage en liten videoblogg før jeg tar å legger meg under den varme dyna mi.

Denne gangen en video som ingen av dere vil gjette hvordan den ender. Hehe.
Jeg vet folk liker randomness, og derfor gir jeg dere nettopp det!

Og som det står i videoens overskrift; Justin Bieber er IKKE med i denne dessverre.
Ringte han og spurte, men han var for opptatt med å skrelle løk og spisse epler!

Ønsker alle sammen en god natt!

Vi reblogges!