Seven (1995)

Seriemordere med groteske uvaner er ikke nytt på filmlerettet lenger i dag.
Nytt var det heller ikke i 1995 da Brad Pitt og Morgan Freeman tredde inn i rollene som etterforskerne David Mills og William Somerset i thrilleren “Seven”.

Tidligere har jeg skrevet om de syv dødssyndene. Og det er de som er inspirasjonen for mordene som i denne filmen blir begått av den gale kristenjævelen John Doe (spilt av Kevin Spacey).

Når de to etterforskerne våre i starten finner en mildt sagt overvektig mann med hodet i spagettien er det ikke unaturlig å tenke at denne stakkaren har pådratt seg selv et hjerteinfarkt. Stedet er ikke direkte hyggelig, det er heller tvert i mot veldig motbydelig og det stinker. Stedet kryr av bokser med mat, og det virker ikke som om den døde mannen i rommet har gjort annet i livet enn å fråtse i seg mat.

Når liket blir undersøkt kommer det opp ting som tyder på at han har blitt drept, og at det altså ikke var et resultat av at magesekken har sprukket av for mye mat. Det viser seg etterhvert at motivet for dette drapet skal være fordi offeret var utvilsom en stor fråtser. Fråtsing er en av de syv dødssyndene.


© Bildet tatt fra thefilmnest.com


© Bildet tatt fra anomalousmaterial.com

En etter en kommer også syndene grådighet, latskap og utukt en etter en med hver sin døde kropp. Det vokter ikke lenger noen tvil om at morderen bak disse grove slaktene handler etter den hellige bibelen. Og ganske riktig, plutselig dukker den skallede John Doe opp, og melder seg frivillig til politiet. Han blir lagt i jern og satt i avhør. Det David og William ikke vet er at spesielt en av de kan tenkes å være et av hans offer, men på en annen måte enn de første.
De syv dødssyndene blir et mareritt, med et helvete på jord for de karakterene som kommer for sterkt inn i handlingen.

Dette er en av de bedre seriemord-filmene jeg har sett oppover årene. Og det hjelper masse at den byr på kjente, proffesjonelle og gode skuespillere som Morgan Freeman, Brad Pitt, Kevin Spacey og Gwyneth Paltrow. Ikke bare er dette en kreativ film på mange måter, den er også svært god på å ta tak i balla di, og da er det ikke lett å konsentrere seg om stort annet, tro meg.


© Bildet tatt fra gonemovies.com

Den er på mange måter fengende, og det er ikke veldig fristende å ta noen pause i akkurat denne filmen. Den har sine groteske bilder, men de er der for en grunn.
På mange måter kan “Seven” til tider minne om “Saw”-filmene, da offerne i filmen er mennesker som straffes for mindre gode ting de har brukt livet sitt på. Men dette er likevel ikke en sånn grotesk film, “Seven” er en krimthriller og ingen splatter/horror film. “Seven” er en film som tar opp enkelte religiøse faktaer, og den viser også hvor mentalt forstyrrede enkelte som lar seg styre av “Guds hellige taler” blir.

Dette er en rå klassiker. Se den, dersom du er 18 år eller over.

Vi reblogges!

HA-HA-HA EN SKREKKELIG GOD HELG!

Har nettopp tegnet min gode venninne Gnoomy og klovnedukken hennes!
Ellers har jeg gjort på veldig lite i dag, ikke noe å nevne her som er interesangt i alle fall!

Jo, jeg har forresten vært på Expert å kjøpt meg to nye filmer til 130 kroner TIL SAMMEN! Billig.

Også var pappa innom her i dag tidlig og hengte opp speilet jeg kjøpte på Ikea tirsdag!
Hadde ikke mye alternativer på hvor jeg skulle få han til å henge det opp, så da ble det sånn.

Ønsker alle morbide medsjeler en skrekkelig god helg!
Vi reblogges!

IKKE ALLE KVINNER LIKER DETTE OM MENN!

Millionvis av magasiner og blader skriver stadig oppskrifter til et kjønn om hvordan det andre kjønnet fungerer, tenker, hvordan det ikke fungerer, hva det liker og ikke liker.

Nå er det kanskje litt rart at jeg som mann skriver et innlegg som har med alle kvinners syn på menn?
Vel, det er vel like rart at kvinner skriver artikler om hvordan menn er, er det ikke?

Den lille listen jeg skal spandere på dere nå er skrevet med 100% jævla sikkerhet. De fleste vennene jeg har hatt oppover åra er kvinner og jenter, og jeg har bevitnet og fått med meg og skjønt en del av mine venniners tanker, behov og meninger om menn.

Dette innlegget er et motangrep til idiotblad som f.eks KK (Kvinner og Klær) og en rekke andre blader som forteller verden hva absolutt “alle kvinner” ikke kan motstå med menn…


– Første påstand: Han er svett.
Ja, KK har skrevet en påstand om at alle kvinner tenner på menn som svetter, faktisk mer enn utseendet?
Virkelig? I såfall må samtlige av mine venninner enten være mann, eller så må de være veldig forvirret om dagen. For jeg vet om de som rett og slett ikke synes noe som helst om svette overhode.

– Andre påstand: Han er sjenert.
Igjen, dette gjelder ikke alle kvinner. Ja, det finnes kvinner som blir veldig betatt av menn som er sjenert og denslags. Men igjen, jeg har noen ganske harde venninner som kan synes at sjenerte menn er en veldig kjedelig sak, og at de heller foretrekker litt mer bråe og usjenerte menn!

– Tredje påstand: Han har feminine trekk.
Joda, det finnes veldig, veldig mange kvinner som lar seg tiltrekke av det også. Det er kanskje den mest sanne påstanden jeg har kommet over hittil å skrive om. Men igjen, neeeeei; Ikke alle kvinner syns noe om menn med feminine trekk!

– Fjerde påstand: Han har makt.
Ja, også finnes det kvinner som ønsker at de skulle hatt mest penger, og generelt vært den dominante fremfor den som blir dominert.. Det finnes mannlige kvinner som rett og slett elsker å være den som har makta på alle plan, at hun er den som snakker, mellom dem og med andre, at hun er den som har alle pengene og at det er kort sagt hun som er den “sterkeste” i forholdet. Så igjen, ikke alle kvinner blir nødvendigvis sjarmert i senk av menn med makt, men VELDIG MANGE, ja.

– Femte påstand: Han er godt utstyrt.
Og med denne påstanden skriver KK:
«Det gamle uttrykket «Bedre med en liten og kjapp enn med en stor og slapp» skal man ikke kimse av. En undersøkelse gjennomført i Sverige viser nemlig at 83 prosent av kvinnene mener hardheten er det mest betydningsfulle når det kommer til mannens penis.»

Den saken er grei, men når det er 83 prosent, hvorfor skriver dere da over i artikkelen at alle 12 påstandene i artikkelen gjelder ALLE kvinner? 83 prosent av kvinner i Sverige er ikke ALLE kvinner! Selv har jeg de venninner som helst foretrekker at penisen ikke er så alt for stor og hard, og at de heller foretrekker at den er litt mindre, men selvfølgelig, den skal kjennes!


Sånn, det var sju andre påstander i artikkelen jeg har kritissert også, men de har jeg ikke like gode motargumenter for her og nå som jeg kan skrive med 100 prosent sikkerhet.

Til slutt vil jeg ta opp noe som jeg leste i en annen artikkel.
“Det beste en mann kan få på senga en tidlig morgen er en pose smågodt og et Donald-blad”...
Seriøst? Jeg kunne tenkt meg noe som kunne slått det, kanskje jeg må sjekke kjønnet mitt, jeg er tydeligvis ikke mann.

Uansett kvinneblader er noe stereotype-skapende drit..

Vi reblogges!


Night of the living dead (1968)

Night Of The Living Dead er utvilsomt er uforglemmelig klassiker i horrorsjangeren, et mesterstykke og en god film for oss som aldri blir lei av zombier og denslags.
Filmen er regissert av George A. Romero, og til tross for at dette er en debuttfilm (som betyr at dette er den første filmen han laget), så er dette ikke en dårlig film, spesielt dersom vi tar hensyn til når den ble lagd.

I begynnelsen av filmen ser vi at søsknene Johnny (spilt av Russel Streiner) og Barbara (spilt av Judith O` Dean) kjører opp til kirkegården for å legge nye blomster på farens grav. Johnny spøker med Barbara og det er tydelig at hun ikke synes noe om det, og hun blir skremt av han. Enda mer skremt blir hun da en levende død man angriper henne, Johnny forsøker å redde søsteren sin og blir tatt. Barbara klarer å komme seg unna og møter på en man kalt Ben (spilt av Duane Jones). Ben og Barbara sperrer seg inne i et hus, og Ben gjør alt han kan for at de skal være sikker. Dører og vinduer blir spikret igjen, gjøres det som gjøres kan.

De døde menneskene som vandrer utenfor blir bare flere og flere, og det viser seg å være nytteløst å skyte de hvor som helst. I løpet av natten får de over nyhetene vite at det eneste som virkelig hjelper er å skyte de i hjernen. Siden de alerede er død teknisk sett er det eneste som holder de oppe, nettopp hjernen. Derfor har det heller aldri nyttet å skyte de i foreksempel brystet.


© Bildet tatt fra ttcritic.wordpress.com

Filmen er en gammel, klassisk zombiefilm, i sort-hvitt.
Til å være så gammel er den faktisk noe grotesk, spesielt i en scene hvor zombiene (de levende døde) tar for seg to av filmens karakterer som har blitt brent ihjel i en bil under en ekslosjon. Da man kan se at zombiene tar for seg både nyrer og det som er av snacks for dem.

Til tider kan denne filmen være noe kjedelig dersom man har sett mye før, og i mitt tilfelle har jeg det.
Den kan føles noe langdryg og litt smålang til tross for at den er kun på en og halv time.
Lyden på denne filmen er noen ganger litt opp og ned, men det er ikke plagsomt mye. Musikken er igjen klassisk og funker.

Man blir innimellom minnet på om at dette er en film laget svært tidlig, med en del skuespillere som virker litt småteatralsk.
Det er en del ting med denne filmen som gjør at jeg har litt problemer med å leve meg helt inn, mest av alt skuespillerne, samt at enkelte av voldscenene ser rimelig enkle og fake ut.


© Bildet tatt fra en.wikipedia.org


© Bildet tatt fra billsmovieemporium.wordpress.com

Men igjen, filmen er ikke dårlig. Den er bare gammel.
Ser vi bort i fra de tingene jeg hakket litt på i ste, så er dette virkelig ikke noe dårlig verk, tvert om. Det kunne vært mye dårligere for å si det sånn, med tanke på at filmen hadde en debuttregissør, samt at filmen er såpass gammel.

Den fortjener en titt dersom du elsker horror.
Bare ikke ha forventningene like høyt som du kan ha til dagens zombiefilmer!

Terningkast

Vi reblogges!

På kanten av verdens ende

Kjære verden, er det igjen noe mening for meg her?
Jeg kryper på gulvet, kan såvidt se noe lys, jeg leter etter skjorta jeg la fra meg i går.
Skulle jeg ende mitt liv ved en bro, la det ende symbolsk, med søppelpose rundt hodet, kjetting rundt halsen, og HOPP!

Det er så mye muligheter, å kutte trådene blir for mye søl.
Nei, jeg skal nok være på denne planeten en stund til. Det stikker i huden, jeg tror jeg er alergisk mot liv, men det får så være.
Glede, harmoni og optimisme er for de som liker å narre seg selv. Slikt finnes bare i eventyrene, i fantasien.

En mørk, mørk verden er det vi er plassert i.
Et gigantisk sjakkbrett, hvor de fleste blir dominert av de få som dominerer. På kort tid blir de svakeste brutalt dyttet ut av spillet, kun de smarteste og hardeste av oss overlever.

Er du for syk klarer du ikke konstenrere deg om spillet, du gir opp, og så ligger du der som en død brikke. Da bare en kropp som snart skal råtne og lukte svært vondt dersom du ikke velger å kremere deg i stedet.

Jeg finner ikke lysbryteren, men det får være så. Er ikke alergisk bare mot liv, men også lys. Lyset narrer deg til å gå veier du ikke nødvendigvis vil være, se bare ut i gata, bare der ser du nok mennesker som fulgte et feil lys og falt i et evig mørke.

Vi råtner mer og mer for hver dag som går, døden tikker stadig inn.
Jeg fant omsider bryteren, men det får bare være nå. For nå fant jeg også buksa, da får lyset bare være av.
Tusler ut av soverommet mitt, jeg har kommet meg ut fra dagens første og verste oppgave, nemlig å stå opp.
Atter en ny dag i våken tilstand, på en jord med så mange idioter kalt mennesker.

Rottene titter på meg mens jeg vandrer inn på kjøkkenet. Tarantellaen min spinner i sin egen verden.
Det er en ny dag, en dag jeg bare må komme gjennom, hvis jeg vil.
For ingen andre enn meg selv kan bestemme over mitt liv, så også min død.

Et øyekast ofres mot vinduet og jeg ser de hengetrådene som har gjort at dukkehodet mitt enda ikke har siget sammen. Bilder av de venner jeg har skrapt sammen i løpet av en tidsperiode. Jeg undres hva de måtte holde på med nå, hvordan de måtte ha det? Skal jeg ringe og spørre, nei det tørr jeg ikke…

Vi reblogges!

11 – 11 -11 (2011)

Fra produsenten av “Saw II”, “Saw III” og “Saw IV” kom det ut i fjor en ny film, kalt “11 – 11 -11”.

Filmen følger forfatteren Joseph Crone (spilt av Timothy Gibbs) som for en stund tilbake mistet sin kone og sønn i en brann som vistnok skal ha blitt påsatt av en religiøs fanatiker som ikke tålte at han hadde kritisert Gud i en av sine bøker.
Joseph plages stadig av mareritt knyttet til denne tragedien, og stadig våkner han opp og ser at klokken er nettopp 11.11.

Det skal sies at det også var på klokkeslettet 11.11 at brannen var et faktum.
Denne filmens handling fåregår fra 8-11. november 2011. Det er noen veldig intense dager full av blodig alvor og dramatikk som preger Josephs liv, og det skal vise seg at etter 11. november 2011 blir verdens syn på religion igjen forandret til det positive.
For det er noe denne filmen handler om, og det er at flere og flere har mistet sin tro på en Gud, og 11.11.11 skal være datoen verden skal få øynene opp igjen for dette.

Men for å få til noe så stort må det selvfølgelig ofres noe. Joseph får i løpet av filmen vite at hans bror Samuel (spilt av Michael Landes) er i livsfare, og at han er den eneste som kan redde broren fra å bli drept av djevelens egne demoner som ganske snart skal vise seg igjen på menneskehetens jord.

Dette er en horrorfilm med en pekefinger godt rettet mot tema religion, åndelighet, spiritisme og blasfemi.
Jeg er ikke helt begeistret for slutten, med tanke på mine antireligiøse, personlige meninger, men dersom jeg legger det til side så er dette faktisk en god film. Filmen er ikke alt for forvirrende, men samtidlig krever den at du ikke sover.
Du forstår filmen når du har sett den ferdig, og den har også noen øyeblikk som kan få deg til å skvette smått dersom du har lyden på det riktige volumet.


© Bildet tatt fra wallpapers.brothersoft.com


© Bildet tatt fra geeksofdoom.com

Effektene er greie, og demonene og det “skumle” er ganske så kule, selv om de kunne for min del gjort de noen hakk jævligere. Men “11 – 11 -11” er først og fremst ikke en billedekkel-film som er ment for å vekke avsky i deg på den måten.

Den er ikke alt for lang, noe slike filmer ofte har en tendens til å være. Den er ikke alt for smertefull å se, og du føler ikke at tiden din sløses alt for hellig vekk.

For meg som har sett såpass mange horrorfilmer, thrillere og skrekkfilmer kan den virke bitte litt kjedelig der og da, men det finnes verre.

Den skal få for sine skuespillerprestasjoner, god bakgrunnsmusikk, gode kameravinkler og helt grei handling som kan gjøre enkelte av oss litt paranoid dersom man er overtroisk av seg..

Tid for å kaste terning.

Terningkast

Vi reblogges!

Nasty 2 know

Nettopp stått opp så jeg gidder ikke starte dagen på noe superfacinerende innlegg som er veldig selvskrevet, enda.
I stede tar jeg og deler 10 av 1001 ekle fakta med dere som står skrevet i en bok jeg kjøpte for to dager siden.

Skulle du snart spise mat, eller spise akkurat nå er det greit å kanskje revurdere hvor vidt du vil fortsette lesningen på dette innlegget, her og nå. Du er advart!

– Dersom du kunne spre lungene dine utover bakken og brette ut alle de små lommene, vil de kunne dekke en tennisbane.

– I et nødstilfelle kan man bruke kokosmelk som erstatning for den vanlige delen av blodet ved en blodoverføring.

– På 1700-tallet var det i Storbritania dødsstraff for å gå kledd i skotskrutet tøy eller å spille på sekkepipe. Kort sagt var skotsk oppførsel forbudt.

– Over 100 000 mennesker har vært stilt for retten for hekseri i Europa siden 1100, mye takket være inkvisisjonen, som ble opprettet av den katolske kirke. De fleste av dem som ble funnet skyldige, ble torturert og til slutt henrettet, oftest vedt å bli brent på et bål.

– Det er meldt at under Napoleins invasjon av Russland i 1912 skar enkelte soldater opp nylig døde hester og fant skjul i de fremdeles varme hesteskrottene for å unngå å fryse ihjel.

– Rotter som ligger i dvale sammen, får noen ganger halene sammenvevd i en knute. Dersom de urinerer på seg selv om vinteren, kan de fryse sammen i en blokk. En slik rotteknute er hva engelskmenn kaller en “kongerotte”.

– I 1865 ble en ulv som terroriserte en landsby i nærheten av Ansbach i Tyskland, dømt til å bli kledd i menneskeklær og hengt.

– Straffen for engelske kvinner som plaget mannen sin med kjefting eller fòr med for mye sladder, kunne være å bære et metallbur, et “kjeftesmellebissel” på hodet. Fra bisselet gikk en pigget plate inn i munnen, og piggene skar henne i tungen dersom hun forsøkte å snakke.

– På internett er det en egen e-postklubb for folk som ønsker å bytte til seg spyposer fra flyselskap, som gjerne er brukt.

– Syren i magen din er så sterk at den kan løse opp barberblad som er laget av stål.

Sånn!
Da lar jeg de 991 andre faktaopplysningene fra boken “1001 forferdelige fakta” være i fred! ^^
Tenkte bare dere ville lære noe nyttig i dag!

Vi reblogges!

Kjærlighet uten ord

Den natten – Kjærlighet uten ord
(Skrevet av Aylar Von Kuklinski 5. september 2012)

Der var rundt midnattstid.
Han satt ved matbordet og leste i en bok. Snart skulle hun komme hjem igjen.
Et sekund ofret han på å titte bort på klokken, snart tolv.

Om fem minutter mer eller mindre skulle hun komme hjem igjen fra jobb.
Plutselig hørte han en bil parkere i gården bak. Det var bilen hennes.
Snart kunne han også høre knitringen i nøklene, og låsen som låste seg opp i det hun kom hjem.

Han hørte døren forsiktig lukke seg. Med tomme steg kom hun sakte inn mot stuen. Hun satte seg i sofaen.
Han merket med en gang at noe var som det ikke skulle, han flyttet seg fra stolen og satte seg hos henne.

Hun gråt ikke, men han så likevel at det var noe galt.
Der og da holdt han armene forsiktig rundt henne.
Han visste at dersom hun ville si noe, ville hun gjøre det. Etterhvert.

Der og da var det ingen som sa noe i rommet.
Ord trengtes ikke. Bare hans nærhet, og kjærlighet. De gode armene som var rundt henne, et fang hun kunne gråte på om hun ville. Fingrene hans strøk med en forsiktighet gjennom håret hennes. Han stresset ikke med noe. Han satt der bare helt rolig, og holdt rundt henne.

For uansett hva det var, så fant han det best å “bare” være til stede for henne nå.
Der og da var det det viktigste, alt det andre får heller komme av seg selv, mer som hun føte for det.

For det er ikke alltid nødvendig med ord, spørsmål og svar.
Noen ganger er det beste bare noen som holder rundt deg, og er der om det skulle være noe.

Intet er evigvarende

Hva var det som skjedde?
Jeg pleide ringe deg flere ganger ukentlig. Vi pleide å møtes nesten annen hver dag, vi gikk turer, lange turer.
Vi lo, og spøkte med veldig mye. Du kunne fortelle meg ting om ditt og deg selv, ting du hadde vanskelig for å snakke om.
Jeg kunne gjøre det samme.

Du var mitt første kyss. Du var min første, virkelige ømme klem.
Du satte flammer i hele kroppen min, fikk kjønnsorganets blod til å bruse.
Jeg drømte om deg, seksuelt og ikke-seksuelt. Du var helt rå til å le, rå til å underholde andre.

Telefonsamtalene kunne gjerne passere en time, eller mer.
Ved siden av deg ble jeg noe jeg ikke var ellers. Noe sterkere.
Og samtidlig, noe svakere.

Som sagt, vi gikk lange turer i lag. Så mange filmer i lag, ofte. Vi møttes nesten daglig.
Omgikk hverandre i alle fall daglig.

Nå har vi ikke hatt kontakt på veldig lenge. Alt forsvant, et sted.
Hva var det som egentlig skjedde?

Jeg antar, ingen ting varer evig.

City Syd, Ikea og Trondheims-tur!

Da var jeg omsider og endelig hjemme igjen etter en lang tur i Trondheim, en tur som tar ca 1 og halv time bare en vei.
Ikea var første stopp og har nå fått handlet inn en del nødvendige ting jeg har savnet å hatt en stund.
Har ikke akkurat hatt noe særlig til talerkner før nå foreksempel! Har nå handlet inn 12 nye talerkner; 6 dype og 6 vanlige, alle i sort!

Jeg liker Trondheim, men det er ikke alltid så gøy å være med familie på klesbutikker, Ikea og den slags. Men siden det var min mor, tante, bestefar og bestemor som skulle betale for de kjøkkentingene og sånn så måtte jeg jo reise med bl. a mamma. Dette er da bursdagsgave fra morsiden av familien ^^ Ja, jeg ble 21 i juni, men har ikke blitt noe av disse gavegreiene før nå.

Ja, kan like godt bare avbilde stuffet jeg har kjøpt inn og fått i dag.
Filmene og boken betalte jeg fra egen pung, men det andre har jeg fått nå.


6 talerkner, 6 dyptalerkner, en kniv, 6 brikker til å ha talerkner på, en brikke til å f.eks ha varm kjel på, en saftmugge og en sil!


Speilet jeg kjøpte på Ikea, har ikke giddet å pakke det ut enda forså å henge det opp, som sagt nettopp kommet hjem.


Filmene “Night of the living dead” og “11-11-11” kjøpte jeg på Platekomapiet-butikken på City Cyd, mens boken “1001 forferdelige fakta” kjøpte jeg på en Coop-butikk i Trondheim, tror også det var på City Syd.

Har også vært og spist på Egon i dag, så har jeg i tillegg kjøpt fôr til Belle; 6 nye sirisser <3
Etter vi var i Trondheim stoppet vi hos mormor og morfar i dag. Det ble bare jeg, mamma og den yngste tanta mi som dro til byen, så stoppet vi opp til mormor og morfar en liten stund etterpå, før vi til slutt kjørte hjem, hver for oss, altså at jeg og mamma satt på hos tante til hver våre hjem, hehe..

Ja, superkjedelig innlegg fra meg i dag. Men jeg kommer sterkere tilbake før dere aner det!

Vi reblogges!