Seriemordere med groteske uvaner er ikke nytt på filmlerettet lenger i dag.
Nytt var det heller ikke i 1995 da Brad Pitt og Morgan Freeman tredde inn i rollene som etterforskerne David Mills og William Somerset i thrilleren “Seven”.
Tidligere har jeg skrevet om de syv dødssyndene. Og det er de som er inspirasjonen for mordene som i denne filmen blir begått av den gale kristenjævelen John Doe (spilt av Kevin Spacey).
Når de to etterforskerne våre i starten finner en mildt sagt overvektig mann med hodet i spagettien er det ikke unaturlig å tenke at denne stakkaren har pådratt seg selv et hjerteinfarkt. Stedet er ikke direkte hyggelig, det er heller tvert i mot veldig motbydelig og det stinker. Stedet kryr av bokser med mat, og det virker ikke som om den døde mannen i rommet har gjort annet i livet enn å fråtse i seg mat.
Når liket blir undersøkt kommer det opp ting som tyder på at han har blitt drept, og at det altså ikke var et resultat av at magesekken har sprukket av for mye mat. Det viser seg etterhvert at motivet for dette drapet skal være fordi offeret var utvilsom en stor fråtser. Fråtsing er en av de syv dødssyndene.
© Bildet tatt fra thefilmnest.com
© Bildet tatt fra anomalousmaterial.com
En etter en kommer også syndene grådighet, latskap og utukt en etter en med hver sin døde kropp. Det vokter ikke lenger noen tvil om at morderen bak disse grove slaktene handler etter den hellige bibelen. Og ganske riktig, plutselig dukker den skallede John Doe opp, og melder seg frivillig til politiet. Han blir lagt i jern og satt i avhør. Det David og William ikke vet er at spesielt en av de kan tenkes å være et av hans offer, men på en annen måte enn de første.
De syv dødssyndene blir et mareritt, med et helvete på jord for de karakterene som kommer for sterkt inn i handlingen.
Dette er en av de bedre seriemord-filmene jeg har sett oppover årene. Og det hjelper masse at den byr på kjente, proffesjonelle og gode skuespillere som Morgan Freeman, Brad Pitt, Kevin Spacey og Gwyneth Paltrow. Ikke bare er dette en kreativ film på mange måter, den er også svært god på å ta tak i balla di, og da er det ikke lett å konsentrere seg om stort annet, tro meg.
© Bildet tatt fra gonemovies.com
Den er på mange måter fengende, og det er ikke veldig fristende å ta noen pause i akkurat denne filmen. Den har sine groteske bilder, men de er der for en grunn.
På mange måter kan “Seven” til tider minne om “Saw”-filmene, da offerne i filmen er mennesker som straffes for mindre gode ting de har brukt livet sitt på. Men dette er likevel ikke en sånn grotesk film, “Seven” er en krimthriller og ingen splatter/horror film. “Seven” er en film som tar opp enkelte religiøse faktaer, og den viser også hvor mentalt forstyrrede enkelte som lar seg styre av “Guds hellige taler” blir.
Dette er en rå klassiker. Se den, dersom du er 18 år eller over.
Vi reblogges!




























