I love my haters hate

Den dagen jeg dør vet jeg at enkelte mennesker vil se på det som en bra ting.
Det finnes mennesker der ute som ikke ville felt en tåre i dag om jeg hadde gått bort, folk som irriterer seg over å se meg på gata. Folk som syns jeg er en latterlig idiot som rett og slett ikke har noe her å gjøre.

Jeg har folk der ute som syns jeg er så forkastelig nettopp fordi jeg mener det jeg mener, og fordi jeg gjør de tingene jeg gjør, fordi jeg har gjort det jeg har gjort og vil gjøre det jeg i fremtiden vil gjøre. Det er en hel del mennesker som ikke finnes fan av meg overhode, og som aldri ønsker å kobles til meg eller bli sett med meg, spesiellt ikke av sine nærmeste venner.

Folk som sender nedvergende blikk, flåsete uttrykk og hånede, småfalske smil når de sammen med enten kjæreste eller venner passerer meg. Folk som tror at slikt er til å ta seg nær av.

Det finnes mennesker som liker å håne min tid, de som tror jeg lar meg narre. De går ofte i flokk og de er antakelig flere enn meg.

Omså jeg ligger på sofaen en hel dag kan det være galt eller tåpelig i noens hode.
Heldigvis vil enkelte mennesker aldri slutte å hate meg eller i det minste irritere seg over meg, for jeg trenger slike. Og jeg gjør mitt aller beste for at de skal fortsette å bli flere, desto flere jeg får som tydeligvis misliker meg og min verden, desto flere beviser at jeg i det minste har gjort noe annet enn å bli ignorert. For det er de som virkelig syns jeg er tåpelig, teit, idiot og stygg som virkelig får meg til å innse hvor godt jeg har lykkes med mitt arbeid, som jeg vil fortsette med så lenge jeg har puls til å gjøre det! <3

Vi reblogges!

13 kommentarer

Siste innlegg