I skrivende stund er det ikke veldig lenge siden jeg kom hjem igjen etter tredje dag på Ramaskrik. I dag valgte jeg å ikke se like mange filmer som jeg gjorde i går og på torsdag. I går var jeg der fra klokken 15-23, altså åtte timer, og det kjente jeg ble litt i det meste laget for min del. Jeg elsker å se skrekkfilmer, men jeg har også som kjent ADD som gjør at jeg blant annet sliter noe med en viss rastløshet og konsentrasjonsvansker. Selv om jeg som mange av de andre på denne festivalen ELSKER horror over det meste annet i denne verden så må jeg likevel si jeg beundrer de som har vært der enda mer enn hva jeg har.
Vel, nok om det. Det dette innlegget egentlig skulle handle om er ikke hvilke filmer jeg har sett de siste døgnene og sånt, men det faktum at jeg akkurat har fått møte selveste Reinert Kiil, mannen bak rape/ revenge-filmene Hora og Inside The Whore. Han har også har vært med i produksjonen til filmer som “Død Snø 2” (som jeg har sett til sammen seks ganger xD) og”Tina & Bettina – The Movie“, bare for å nevne noe.
Filmen han kom for å presentere i kveld heter Huset og er en skrekkfilm hvor handlingen foregår under andre verdenskrig, en film som trolig blir å se til sommeren/ høsten neste år.
I går postet jeg et innlegg hvor jeg fortalte litt om den mer negative hverdagen min nå for tiden. I det samme innlegget lovet jeg også at jeg snart skulle komme med et annet innlegg som tok for seg det mer positive som er å nevne. Vel, jeg er en fisk for mine blobb, så her kommer det lystige innlegget.
Jeg kan starte med å fortelle at jeg har sikret meg en del billetter til Oppdal Kulturhus denne uken. Allerede i kveld skal jeg på kino å se actionfilmen Lucy med blant annet Scarlett Johansson og Morgan Freeman i hovedrollene. Trailerne jeg har sett ser veldig kule ut og utifra de anmeldelsene jeg har lest så er det lite som tyder på at jeg ikke vil like den.
Den andre billetten jeg har sikret meg er billetten til det nyeste stand up-showet til Bård Tufte Johansen, “Mann (44)”. Helt siden jeg så Team Antonsen for første gang tidlig på 2000-tallet har jeg alltid syntes at Bård er en veldig morsom mann. Faktisk har jeg hatt gleden av å oppleve han live en gang før, nemlig i desember da han sammen med Johan Golden og Nils Ingar Aadne (Nilsi) var i bygda i forbindelse med Lattergalla 2013. Han skuffet ikke da for å si det sånn, og jeg tviler også på at han vil gjøre det nå i oktober.
Og sist, men absolutt ikke minst så har jeg skaffet meg et all access-pass til årets Ramaskrik. Ramaskrik er for dere som ikke vet det Oppdals egen skrekkfilm-festival. I fire dager blir det vist den ene skrekkfilmen etter den andre. Jeg er ganske spent på å få se den fullstendige lista over årets filmet. I år er det det fjerde året for Ramaskrik, men for meg blir det første gang siden jeg ikke har giddet å gå tidligere.
Det jeg gleder meg mest til foreløpig med tanke på denne festivalen er årets klassiker som de skal vise, nemlig The Texas Chain Saw Massacre som feirer 40 års-jubileum i år. Jeg har lenge vært litt misunnelig på de som faktisk fikk sett den på kino den gangen den kom ut, og skal jeg være ærlig hadde jeg aldri trodd at jeg skulle være så heldig å få sett den på det store lerretet selv. Med andre ord ble jeg meget positivt begeistret da jeg fant ut at det faktisk er TCSM som er årets klassiker!
Kort fortalt har jeg altså et og annet å se frem til nå. I tillegg venter jeg også som vanlig på et par “nye” og nye spill og filmer i posten, hehe… Overrasket? Helt avslutningsvis så kan jeg også nevne at fotokameraet mitt endelig kom tilbake fra reparasjon i går. Av en eller annen grunn sluttet blitsen å virke så, så derfor har jeg vært uten fotokamera de siste ukene. Men nå er det altså fikset. Jeg vet ikke hva som var galt, alt jeg vet er at de har byttet blits, og det er godt nok for meg.
Ah, åh! En ting til – Jeg har ENDELIG fått meg en ny bukse som ser ut til å passe! Juhuuu!!
Sosialt så er det dessverre lite å heise kuken for. Jeg sitter, som vanlig, bare og venter på å bli invitert hos noen – eller at noen skal spørre om de kan ta turen hit. Men foreløpig ser det ut som jeg skal takle ensomheten en liten stund til da jeg altså har litt å distrahere meg med en stund 🙂
Er det noe som virkelig flyr brutalt fort selv uten en eneste vinge så er det tiden. Nå er det snart en hel uke siden Camilla ankom Oppdal for å besøke meg i ca. fire døgn, fire døgn som har gått utrolig raskt. Camilla kom med bussen sin natt til onsdag, og til tross for at jeg kom litt før tiden klarte bussen likevel å komme før meg… Da jeg var på vei til stasjonen så jeg bussen hennes kjøre forbi meg i sentrum noe som resulterte i at jeg begynte å løpe som en tulling slik at hun skulle slippe å stå på stasjonen i 1-2 minutter og vente på meg. Husker jeg ikke feil så klarte jeg å komme til stasjonen omtrent samtidig som jeg så henne stige av bussen. Uten stige. Hø-hø. xD
Da vi møttes var det første vi gjorde å gi hverandre en god klem før vi gikk hjem til meg. På veien pekte jeg på forskjellige ting i sentrum og fortalte hva de forskjellige tingene er, vel og merke ikke på den aller mest seriøse måten. Når vi så kom hjem til meg spilte vi litt kort, blant annet fisk (om jeg ikke husker feil), før vi bestemte oss for å legge oss. Tipper klokken var omtrent 6 eller 7 da vi la oss (klokken var ca. 04.40 da hun kom), og den var sikkert rundt 11 eller 12 da vi sto opp igjen.
Til tross for at hun ikke ble her mange dagene så føler jeg likevel at vi fikk brukt i hvertfall mesteparten av tiden veldig godt. Vi fikk nemlig gjort en del forskjellige ting. Som dere kanskje allerede har fått med dere laget vi hele fire videoblogger sammen:
Det var meningen at vi skulle lage en video til hvor hun intervjuet meg samtidig som hun vokset diverse kroppshår på kroppen min, men det ble ikke noe av fordi jeg feiget ut. Det vil si, vi var på Cubus hvor jeg kjøpte det som skal til, men så trakk jeg meg da vi kom hjem. Ikke fordi jeg var redd for selve rivingen, men fordi jeg kjente jeg ble svimmel pga tanken på den den smørja som skal klistres utover kroppen først. Altså litt av det samme som når jeg blir svimmel av diverse andre kroppskunst-relaterte ting jeg ikke takler så bra… Så ja, derfor ble det ikke noe av.
Saw-maraton Ellers har vi også sett en del film sammen. Det jeg er mest stolt over på den fronten er at jeg fikk henne til å se ALLE syv Saw-filmene. Vi så den første filmen på torsdag, vi så film nummer 2 og 3 på fredag, også så vi film nummer 4, 5, 6 og 7 på lørdag. Sistnevnte så vi faktisk i 3D, noe som hun bestemte at vi skulle gjøre etter at hun fant ut hvor awesome 3D faktisk kan være i forhold til hvordan hun egentlig trodde 3D er.
På forhånd hadde hun ikke sett noen av de og var noe skeptisk i starten fordi hun trodde det skulle være sånne filmer hvor noen sitter i en eller annen kjeller og blir torturert uten særlig mål og mening av en eller annen sadist, sånn som i Hostel-filmene. Men ja, alle som har sett en av disse filmene vet godt at Saw ikke er helt sånn, og det skjønte hun ganske fort da vi begynte på den første.
Jeg skulle gitt litt for å reise tilbake i tid for å igjen få oppleve de forskjellige reaksjonene hun hadde mens vi så de filmene, spesielt under den siste filmen hvor hun ble nokså så engasjert og til tider noe frustrert over diverse hendelser hun ikke helt så komme. Ah, før jeg glemmer det, Camilla er forresten den første og eneste jeg vet om som har felt et par tårer pga en Saw-film, noe hun gjorde under film 3 da vi fikk vite litt om hvorfor John “Jigsaw” Kramer hadde blitt som han hadde blitt. Hun er bra søt innimellom ^^.
Katten i mørket Det bør også nevnes at vi tok oss en aldri så liten spasertur en natt etter at det hadde blitt helt mørkt ute. Vi hadde på forhånd snakket litt om at jeg skulle ta henne med ut et sted hvor det pleier å være litt flaggermus på denne tiden av året, så det var først og fremst derfor vi gikk ut midt på svarte natta. Jeg skal være ærlig å innrømme at hun nok kom litt bedre ut av den turen enn hva jeg gjorde siden jeg ganske tidlig skvatt ganske bra da vi passerte en katt i mørket som brått freste av gårde da vi gikk forbi.
Jeg så ingen katt før den plutselig løp av gårde så jeg skvatt ganske bra, men i motsetning til katten så stakk i hvertfall ikke jeg min vei med halen mellom beina. Resten av turen var jeg litt skjelven og noe nervøs for om flere uventete ting skulle skje. Det var helt, helt mørkt der vi gikk, ikke noe gatelys eller noe, det eneste vi såvidt så var veien vi gikk på. Og lommelykt og mobil-lys er for bleieunger.
Når vi omsider var ferdig med flaggermus-runden vår bestemte meg jeg for å vise henne ungdomskolen og videregående, samt hybelen hvor jeg bodde før. Når det var gjort gikk vi hjem til meg igjen hvor vi begynte å se litt på en av de filmene jeg har laget med et par venner og bekjente en gang i tiden, men jeg slo raskt av da jeg merket at Camilla begynte å bli ganske sløv og trett, med andre ord, vi la oss.
Ikke bare fryd og gammen, men likevel ganske kos Alt i alt føler jeg at vi fikk fire ganske gode døgn sammen. Det ville vært løgn å si at ALT var bare fryd og gammen hele tiden, men for det meste har vi begge kost oss ganske greit. Det som nok har vært mest utfordrende er nok det faktum at humøret mitt ikke har vært helt på topp hele tiden, men bare så det er sagt, ingen av de grunnene til at jeg har vært noe irritabel og til tider litt deprimert mens hun har vært her har vært noe hun har kunnet noe for.
Det er ikke noe hemmelighet at jeg har slitt med ganske tunge depresjoner nesten hele livet, så sånn sett var det vel heller ingen stor overraskelse for noen av oss at det dessverre ble noen uheldige stunder. Likevel, mine depresjoner til tross, det virket i hvertfall som Camilla tok det ganske fint og jeg håper og tror hun vet at det ikke er hun som har gjort noe galt. Eller noen andre for den saks skyld.
Helt til slutt kan jeg også nevne at jeg bestilte en pizza fra Grillkroa en av de dagene hun var her. Det var faktisk første gang noen sinne at jeg hadde bestilt mat, så det var ganske nytt for meg, og litt skummelt da jeg måtte forklare over telefon hvor jeg bor siden jeg er ekstremt dårlig på å forklare geografi…
Det ble også til at vi jeg ringte Rune en av de dagene hun var her og spurte om han ville være med oss en på tur til Elgtjønna, noe han ble med på, noe som også var gøy. Hmm… Er det noe mer å nevne da tro? Hmmm… Nei, nå ser det ut som jeg har fortalt det som er verdt å nevne! ^^
Til tross for at psyken min ikke har vært helt på topp hele tiden har det likevel for det meste vært ganske hyggelig. Jeg er veldig glad for at hun ville komme, og jeg håper det ikke er siste gangen hun har vært i Oppdal for å besøke meg. Altså, hun er jo bestevenninna mi ^^
På torsdag la jeg, Camilla og Rune ut på en liten skogstur til blant annet Elgsjønna og Kåsen i Oppdal. Lyst til å se noen bilder fra turen? Ikke?… Neivel, her er de allikevel! ^^
Kom i natt hjem igjen etter det som mildt sagt har vært en helt fantastisk helg sammen med blant annet min Gode venninne Hege som jeg har overnattet hos. Og jepp, god med stor G!
Jeg tok bussen fra Oppdal i halv ett-tiden natt til fredag. Var egentlig ikke så veldig nervøs eller noe på forhånd. Men dessverre.. Etter jeg hadde satt meg på forsto jeg raskt at turen ikke bare ville bli et lykkelig eventyr. Like bak meg, på andre siden av bussen satt det nemlig en ond, ond drage. Eller, ja, flodhest… Nei, SNORKfrøken er vel mer det rette ordet. I alle fall. Det var ei eldre kjerring som snorket noe så inni hampen jævlig at det skulle ikke vært lov. Etterhvert orket jeg ikke å sitte fremst lengre, så jeg flyttet meg et stykke lengre bak. Det hjalp noe, men absolutt ikke nok. For hun hørtes godt i hele bussen. Og ja, så hadde jeg jo så flaks at hun satt på hele jævla veien frem til jeg skulle gå av i Åsane og bytte buss. Det var mildt sagt en lang, og tøff tur på rundt 12-13 timer.
Da jeg var på Åsane måtte jeg sitte der i to timer før det kom en ny buss. Først ble jeg veldig stresset da jeg oppdaget at det var flere forskjellige terminaler der, jeg hadde ikke peiling overhode (eller under hodet for den saks skyld) på hvor jeg skulle stå slik at neste buss skulle stoppe. Men, heldigvis fikk jeg hjelp via Facebook av noen som hadde en del mer peiling, så det gikk jo bra til slutt.
Men ja. Turen til Voss var noe i lengste laget, særlig for meg som aldri har reist så langt og lenge på egenhånd før. Men når jeg først var fremme så var alt rett og slett helt fantastisk. Hege og hennes awesome søster Mari sto og ventet på meg da jeg kom og Hege ga meg en veldig, veldig god klem så fort jeg hadde kommet meg av bussen.
Det første vi gjorde var å dra rett hjem til Mari hvor vi blant annet satt oss ned i sola og koste oss med pizza. Jeg hadde egentlig tenkt at det første jeg skulle gjøre når jeg var fremme var å ta en dusj.. Og å bytte bukse for den buksen jeg hadde på meg der og da er det et større hull i på en noe upassende plass, heldigvis bruker jeg boxer xD Uansett.. Det gikk helt fint å utsette det litt, særlig siden de sverget på at de ikke kjente noe ekkel lukt eller noe, så da stoler jeg bare på at ingen gjorde det xD
Vel, nå skal jeg prøve å ikke skrive om absolutt alt jeg har opplevd denne helgen. For daaaa blir det et grådig langt innlegg. Men jeg kan kort nevne at vi har sett en og annen film, noen av de har vært mer psyk enn andre (remember the eyes, Hege?) ^^ Det har også blitt noe gaming på PS3 og Nintendo Wii da både jeg, Hege og Mari er VELDIG glad i spill! Så har Hege og Maris far tatt med meg og Hege på omvisning rundt om kring. Og det må jeg bare få sagt, ikke noe vondt ment mot min egen far, men jeg hadde ikke hatt noe imot å hatt en slik pappa selv da Hege og Maris far virkelig er en av de kuleste fedrene jeg har vært borti. Vel, om ikke faren min kunne han ihvertfall godt vært onkelen min!!! ^^
Som dere sikkert skjønner har jeg hatt en veldig, veldig bra helg. Før jeg reiste var Hege en god venninne som jeg bare hadde skrevet med over Facebook. Hadde aldri snakket i telefon eller noe på forhånd, så jeg var foreksempel ikke sikker på hvordan hun egentlig er, hvordan hun snakker og denslags. Så det var sånn sett ingen garanti at denne helgen ville bli vellykket. Men det ble den, og så til de grader. Jeg vet ikke om jeg noen gang har vært borti et annet menneske som er så åpen, ikke-dømmende, god og snill som Hege. Vi har hatt noen utrolig flotte samtaler sammen. Vi har ledd mye og rett og slett hatt det veldig bra. Faktisk har vi funket så bra i lag at hun i løpet av denne helgen har blitt bestevenninna mi <3
Helgen har gått så brutalt fort. Det å måtte forlate Voss i går var helt grusomt. Allerede natta før, etter at Hege hadde lagt seg kom det noen tårer mens jeg sto på badet og pusset tennene. Jeg var uten å overdrive noe lei meg en stund på forhånd, og hadde virkelig ikke så veldig lyst til å reise hjem igjen i hele tatt. Jeg har blitt så innmari glad i denne gojenta, at jeg får ikke beskrevet det godt nok. Det er ikke noe tvil om hvor hun havner når hun en gang forlater denne verdenen (som forhåpentligvis er DØDSLENGE TIL!), for hun er allerede en engel. Min engel.
Når vi sto og ventet på at bussen fra Voss til Åsane skulle komme i går var jeg noe roligere enn jeg ellers har vært de siste dagene. Jeg hadde så mye jeg ville si henne. Men hadde jeg prøvd hadde jeg bare brutt sammen i gråt, og det var noe jeg prøvde å forhindre… Men når vi hadde klemt hverandre for aller siste gang og jeg satt på bussen og ikke lengre så henne så begynte jeg å gråte. Ikke sånn som de to nettene før, da hadde jeg bare felt noen tårer… Men når jeg så satt på bussen og hun var borte så gråt jeg, og det var rett og slett helt forjævlig grusomt… Det faktum at det forhåpentligvis ikke er så veldig lenge til neste gang hjalp egentlig ikke noe der og da. Alt var bare så utrolig trist, og det er første gang jeg har grått slik blant flere mennesker….
Da jeg omsider kom til Åsane igjen så føltes ting heldigvis litt bedre. Der møtte jeg nemlig som avtalt en annen god venninne av meg, Janne. Janne bor faktisk på Åsane og hadde kjempelyst til å møte meg før jeg reiste hjem igjen. Dessverre visste jeg ikke på turen til Voss på fredag at hun bor der, hadde jeg visst det så hadde jeg sluppet å sitte på Åsane terminal i to timer den fredagen og være nervøs for hvor jeg skulle stå og deretter kjede meg en stund når jeg fant ut av det. Men vi fikk heldigvis møttes til slutt jeg og Janne også, og selv om jeg bare var på Åsane en halvtime i går så fikk vi snakket og gjort litt likevel. Janne dro meg rett med til Game Stop-butikken på Åsane storsenter hvor jeg kjøpte PS3-spillet “The Amazing Spider-Man 2”, og deretter ville hun også vise meg en godis-butikk som jeg rett og slett kunne flyttet inn til!!!
Etter en alt for rask halvtime kom den siste bussen som skulle kjøre meg hjem til Oppdal, og etter at jeg tok farvel med Janne så skjedde det egentlig ikke noe mer spennende som er verdt å nevne. Den siste bussturen gikk greit. Jeg satt fremdeles og savnet alle vennene mine der borte en god del, spesielt Hegemor, men nå hadde jeg klart å se mer positivt på det. Jeg satt og så tilbake og tenkte på alt det fine som har blitt gjort og kunne endelig begynne å glede meg til neste gang uten å lengre være alt for trist for at det var over for denne gang.
Helt til slutt vil jeg avslutte dette innlegget med et aldri så lite bildedryss fra den aller beste helgen jeg har hatt på lenge. Kanskje den beste helgen jeg har hatt i mitt liv.
Av en eller annen grunn så ser jeg at bildene er blitt lastet opp i motsatt rekkefølge av hvordan de er tatt, men jeg gidder ikke prøve å laste de opp på nytt bare for det. Vil dere se bildene i den rekkefølgen de er tatt så får dere gå gjennom bildene på nytt og denne gangen bla dere oppover ^^
Hvordan har din helg vært? Har du fått en ny bestevenn i løpet av de siste dagene?
I dag skal jeg jammen ha cred for å ha vært effektiv og flink. Ikke brukt mange minuttene på å ikke gjøre noen ting i dag, nei.
Først og fremst startet jeg med å støvsuge den stasjonære pcen min innvendig. Det trengtes for å si det sånn. Man bør egentlig ikke dryge det så lenge imellom som jeg har gjort nå, men nå er det jammen meg gjort. Når støvsugingen og rengjøringen var ferdig satt jeg selvfølgelig maskina sammen igjen forså å sette den på plass og koblet i alle ledningene.
Deretter gikk jeg for å skifte harddisk i PS4-maskina mi. Bestilte en ny harddisk på 1,5 terrabite fra Gamezone i går som ankom postkassa mi i dag. Før jeg gikk løs på det hele leste jeg nøye gjennom hva jeg skal gjøre flere ganger på Sonys egen hjemmesiden, for å være mest på den sikre siden. Når jeg først satte i gang viste det seg å absolutt ikke være spesielt tidkrevende og heller ikke alt for vanskelig. Det hele gikk nesten helt smertefritt, jeg gjorde en liten feil første gang jeg forsøkte å installere programvaren på den nye harddisken, men det gikk bedre på forsøk nummer to.
Så i dag har jeg altså tredoblet plassen i PS4-maskina mi da jeg syntes 500 GB var noe i minste laget, spesielt med tanke på hvor mye større PS4-spill er enn PS3. 500 GB er veldig bra på en PS3, men på PS4 er det heller latterlig lite. Min mening.
Så ja, jeg har altså både rengjort pcen min innvendig og utvendig i dag, og også byttet harddisk på PS4en. Har OGSÅ vært på postkontoret en snartur for å poste to Lady Gaga-cdeer til ei venninne som kontaktet meg i går etter at hun hadde lest det innlegget hvor jeg skrev at jeg hadde kastet alt Lady Gaga-stashet jeg hadde. Hun var altså interessert i to av de og i og med at jeg ikke hadde kastet søppelposen enda så lot det seg selvfølgelig gjøre å sende de to cdene hun ønsket seg, mens resten har jeg akkurat kastet for godt nå.
Nå har jeg altså akkurat kommet hjem igjen etter å ha kastet alt det andre som jeg hadde av søppel og bør veldig snart få i meg noe mat da jeg faktisk ikke har spist eller drukket noe som helst i dag, og klokka er nå snart 18, og jeg har vært oppe siden… 09-tiden. Prioriteringer er ikke min sterkeste side gitt. Men ja, lover, jeg SKAL veldig snart spise nå, men først “hopper” jeg en tur inn i dusjen!
Har ingen spesielle planer for dagen, annet enn at mamma kommer en tur innom samt at jeg forhåpentligvis får snakket litt med bestevenninnene mine, over Skype og telefon. Hva slags planer har du i dag?
Dette året skal bli det året jeg virkelig får utfordret meg litt, det var vel noe av det første jeg skrev i år. Hittil har det ikke gått så verst. Jeg har klart å spart rundt en tusenlapp i måneden (pengene sparer jeg fordi jeg trolig skal flytte til Voss om en stund), jeg har blitt mer kreativ når det kommer til å lage videoer, har blitt enda litt flinkere til å ikke ta ordet ut av munnen på folk når jeg lurer på om noen har lyst og tid til å finne på noe. Ja, i det hele tatt.
Så har jeg også vært flinkere til å gå på kino når det har vært en film jeg har hatt lyst til å se fremfor å bare la mulighetene gå fra meg på grunn av sosial angst. Sikkert noen som husker at jeg var og så Død Snø 2 hele fire ganger? Attpåtil har jeg også blitt flinkere til å utfordre meg når det kommer til å prøve noe nytt, foreksempel ikke BARE holde meg til horror-sjangeren når jeg skal se film.
I dag har jeg nemlig tatt meg en tur til kulturhuset og kjøpt en billett til en film som kanskje ikke er helt min greie, men jeg vil likevel gi den en sjanse. Filmen jeg skal se er Divergent, visstnok skrevet av samme fyren som har skrevet historien til “The Hunger Games”-filmene….
Har sett traileren til denne filmen (Divergent), og til tross for at det ikke er en skrekkfilm, men mer en science fiction-film så synes jeg den ser grei ut. Filmen går i hele påsken, men jeg har valgt å se den mandag 21. april i stede da jeg håper at den verste folkemengden er borte. Den største utfordringen nå som jeg er forhåpentligvis blir kvitt den verste mengde folk er at filmen er på rundt 2 timer og 19 minutter. 😮
Her kan dere se traileren:
Noen av dere som har rukket å sett Divergent allerede?
For faen i helvete! Sånn, nå har jeg omsider en start på dette innlegget. Det skal ikke være lett å begynne på noe bestandig. Uansett, føler at starten sitter, så nå kan jeg fortsette. Livet er nemlig ganske allright for tiden, noe som har en viss sammenheng med at jeg har begynt å få mer respekt for meg selv igjen.
Har vært så jævla molbo siden steinalderen nå. Det er faen meg ikke måte på hvor selvutslettende og destruktiv jeg har vært i over et halvannet år nå. Før jeg fortsetter å fortelle om det jævla hyggelige livet mitt for tiden vil jeg spørre dere om noe. Er det flere enn meg som har vært så jævlig tilklistret et annet individs kraft at du på et eller annet tidspunkt har klart å sette fast hodet ditt i din egen ræv for deretter å ikke klare å tenke klart i en helsikes lang periode på over minst et år?
Jeg skal være mer konkret og mindre metaforisk… Jeg går utifra at mange av dere ikke helt skjønner hva i helvete jeg mener når jeg skriver sånn som nå. Ok. Er det flere enn meg som har vært veldig betatt av noen som aldri har hatt samme følelser tilbake, og nettopp derfor har du på et eller annet tidspunkt funnet ut at du ikke fortjener å ha det bra? For greia er at jeg har tenkt sånn lenge nå. Jeg har lenge heller holdt det for meg selv hvis jeg har hatt noen gode stunder sånn at ihvertfall ikke hun ikke skal ha visst om det, og heller vært mer opptatt av å fortelle henne og resten av verden om det som er negativt.
Til tross for at jeg har gått rundt og vært jævlig glad i den samme jenta lenge og hun fremdeles aldri har fått de samme følelsene så har jeg likevel fortsatt med en veldig destruktiv holdning ovenfor ting jeg nærmest har nektet meg å gjøre fordi jeg har ikke ville risikert å få det bra så lenge hun ikke er forelsket i meg tilbake… Rett og slett fordi jeg har blitt helt besatt av at hun skal forstå hvor mye hun virkelig betyr for meg. Dersom jeg har hatt det noenlunde ok mens hun fremdeles ikke har likt meg har jeg vært redd for at hun ikke skal tro jeg er så glad i henne likevel ettersom hun eventuelt skulle ha sett jeg likevel har klart å ha det greit selvom…
Sånn. Da var det nok om det. For denne gang. Nå har jeg det altså jævlig bra for tiden. Blant annet fordi vi har ikke like mye kontakt lenger, som igjen har gjort at jeg har fått følelsene litt mer på avstand. Som igjen har resultert i at jeg har blitt mer og mer i stand til å tenke klart igjen og faktisk begynt å bry meg mer om meg selv.
Har bestemt meg for at resten av dette skriveriet skal fortsette i form av en liste. Fordi lister er gøy, og jeg liker endelig ting som er gøy igjen.
Så her kommer den. Her er listen over ting som gjør at jeg endelig så smått har begynt å se vitsen med å stå opp igjen, her er listen over hvorfor livet mitt er ganske så awesome for tiden! Og jeg sverger på at jeg ikke faker, ti kniver ditt hjerte og din mor dingler fra en skyskraper… Jeg har det rimelig bra for tiden 😀
Awesome venner – Det faktumet at jeg har sluttet å lyve for meg selv om at jeg bare har den ene venninna i livet og at uten henne har jeg ingenting å leve for er nok den mest åpenbare årsaken til at ting har blitt lettere. De siste månedene har jeg igjen begynt å snakke med flere av de jeg har der ute, og søren snute så mange flotte, herlige og jævlig kule folk det faktisk finnes når jeg bare gir faen i å være så ignorant. Skal ikke nevne noen, det er selvfølgelig enkelte jeg har mer kontakt med enn andre, men alle jeg snakker enten med daglig eller der og da: Vit innerst inn i hjerterota at jeg er jævlig glad jeg har dere. Alle dere jeg har snakket med den siste tiden er så jævlig gofolk at jeg kan ikke få sagt det! Og jeg gleder meg sånn til å forhåpentligvis møte flere av dere i løpet av nær fremtid <3
Youtube-aktiviteten – Som de mest oppservange og våkne fansa mine har registrert seg så har jeg blitt mye mer aktiv på Youtube de siste to månedene enn jeg noen gang har vært. Kreativiteten min er tilbake som aldri før og det vet jeg at flere av dere har latt merke til. Jeg ser at det jeg har gjort den siste tiden er noe dere liker, noe som igjen gjør at jeg får større lyst til å lage mer. Vil dere gjøre meg enda gladere så bli enda flinkere til å dele og like videoene mine som dere finner interesant eller underholdende.
Drømmer og fremtidsplaner – Hvis du skal se noe mening med å stå opp er det viktig at du har noe å se frem til. Nok et punkt jeg har blitt mye flinkere på. I skrivende stund sparer jeg penger så jeg en dag kan flytte sørover. Om ikke lenge starter jeg også min egen gaming-channel på Youtube. Jeg har et par venner i Trøndelag-området jeg trolig drar for å besøke snart, OG jeg skal mest sannsynlig se opp igjen Død Snø 2 i morgen og på torsdag!!!! Kort fortalt, det er viktig å ha noe å se frem til. Det trenger ikke være så stort som å flytte, men kan likegodt være noe så enkelt som, ja, rett og slett å dra på kino, gjerne samme film flere ganger. Uansett mye bedre enn å sitte hjemme hver kveld. Så er det forresten heller ikke lenge igjen til jeg blir en stolt eier av Play Station 4, og jeg tror også at ei venninne av meg snart er ferdig med et maleri som jeg gleder meg jævlig mye til å se!!!! ^^
110% ærlig – Fra og med 1. nyttårsdag startet jeg med et prosjekt om å være 110%, selv om det gjelder noe som ikke er direkte positivt og populært. Jeg har bestemt meg for å ikke lenger bry meg om å holde igjen, samme hva. Det om at det enkelte ganger er best å bare holde kjeft er faen meg bullshit. Folk som ikke tåler å høre det jeg mener har uansett ikke noe blant mine venner å gjøre. Jeg har igjen blitt en jævlig ærlig og direkte fyr. Jeg sier det jeg tenker, og jeg finnes ikke lenger redd for å gjøre det. Og grunnen til at det er med på denne listen er fordi det naturligvis er med på å gjøre at jeg nå i ettertid er i stand til å føle meg bedre. Tror at problemet hos mange som er nede faktisk ligger i at alt for mange holder for mye igjen. Er så alt for mange som enten holder kjeft hvis det er noe, eller som i verste fall velger å fake og lyve om stort og smått. Sånt er ikke bra, og sånn sett er det etter min mening mange som nærmest fortjener å være nede når man ikke er i stand til å respektere seg selv mer enn som så.
“Fuck it, gjør det likevel” – Har lenge slitt med at jeg ofte bestemmer meg på forhånd for at ting ikke vil gå. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg bare har sittet og hatt lyst til å gjøre noe, men tenkt at det sikkert ikke vil være aktuelt likevel og dermed latt være å gi det en sjanse. De tullfaktene har jeg så greid å gi beng i nå. De gangene jeg har hatt lyst til å ringe noen eller å snakke med noen, så har jeg tatt den sjansen og bare gjort det. “Hun er sikkert opptatt eller så har hun andre hun heller vil snakke med. Nei, vet du, fuck it, jeg skriver til henne likevel”. “Det er nok best jeg blir hjemme og dropper den kinoen. Det vil sikkert komme masse mennesker der hvor flere av de sikkert er kjipe og ikke i stand til å holde kjeft, dessuten har jeg ikke så mye penger nå. Fuck it, jeg går likevel”. Ja, dere skjønner tegninga. Og vet dere, hittil i år kommer jeg ikke på et eneste tilfelle hvor jeg har angret på at jeg har gitt noe eller noen en sjanse! Moralen: Bedre å angre på har hjort enn ikke hjort, kan ikke være rein hele livet uansett!!!
Gaming – Jeg har utvilsomt brukt en del energi på spill i det siste. Særlig etter at jeg for ikke alt for lenge siden laget meg en online-profil på Play Station 3 har det nærmest gått i sport å helst ha flere trophier enn vennene mine. Jeg elsker å være den beste, noe jeg enda ikke er. Poenget er at den evige trophy-jakten har gjort det morsommere å spille. Jeg spiller ikke lengre spill bare for å ha det gøy ved å runde det en gang. Nei nå spiller jeg gjerne det samme spillet lenge etter jeg har rundet det for å finne mest mulig skjulte stuffs og kort sagt låse opp og vinne mest mulig ekstrapoeng og trophies. Gaming er awesome, det er moralen her! ^^
Har jeg ikke lyst så har jeg ikke lyst – Alt for mange bruker tid på å tvinge seg selv til å spise opp noe man egentlig ikke lengre har lyst på. Jeg derimot har lært meg selv å gi mer faen i om jeg må kaste noe mat innimellom. Jeg spiser ikke lengre det jeg har bare fordi jeg kanskje heller burde det før jeg begynner på noe nytt. Nå spiser jeg akkurat det jeg har lyst på. Har jeg noen brødskiver jeg ikke egentlig har så alt for lyst på så spiser jeg ikke de brødskivene og finner meg heller noe annet å kjøpe til foreksempel frokost. Når det er sagt er det ikke sånn at jeg kaster så enormt masse mat hver dag, heller tvert i mot. Men jeg er likevel ikke redd for å la enkelte ting bare råtne og gå ut på dato. Som overskriften i dette punktet sier, har jeg ikke lyst så har jeg ikke lyst. ^^ Og dette gjelder ikke bare mat, men rent generelt, men først og fremst mat i skrivende stund.
Er forresten en ting til. Mesteparten av teksten før denne listen har jeg jo brukt til å skrive lite hyggelig og for det meste fokusere på det negative venneforholdet mellom meg og en spesiell. Jeg vil avslutte denne teksten med å si at det ikke er meningen å virke kjip mot den det gjelder ved å ha skrevet det. Jeg angrer ikke på at jeg har skrevet det siden hvert jævla ord er harde fakta. Når det er sagt så vil jeg legge til at jeg fremdeles er jævlig forpult glad i henne. Det er på ingen måte henne sin skyld at jeg har hatt det jævlig jævlig lenge. Jeg skulle virkelig ønske at jeg fortsatt kunne ha like mye kontakt med henne som før og samtidig ha det like herlig som nå, men sånn funker det dessverre ikke.
Så kommer poenget med at jeg drar opp dette igjen nå. Til tross for at mine følelser for henne enda ikke på noen måte er utslettet (har de bare på avstand) så har jeg troa på at vi kan i hvertfall ha en noenlunde god kontakt igjen der og da, og rett og slett være gode venner igjen uten at det destruerer verken meg eller henne på noen måte. Men den ikke enda. I skrivende stund er vi fortsatt venner i den forstand at vi ikke har kuttet kontakten helt og at vi ikke har kranglet eller vært kjipe mot hverandre på en stund. Dessverre tror jeg at jeg nok må fortsette å ha minimal kontakt med henne i hvertfall 2 år til før følelsene jeg har for henne er blitt såpass små at de ikke lengre plager meg.
Selv om jeg jo har flere venner så er hun likevel ikke en jeg vil miste for alltid. Sagt det før og sier det igjen, har virkelig ALDRI hatt en mer real, forståelsesfull og god venninne som henne. En gang skal jeg bli i stand til å bli den vennen jeg var for henne før disse følelsene kom opp. For nok en gang, til tross for alle de vanskelige stundene jeg har hatt på grunn av følelsene tilknyttet henne, så er det ikke hennes skyld at jeg har hatt det så jævlig vondt. Og selv om de følelsene jeg har hatt er noe jeg fortsatt har og som eksisterer så nekter jeg å gi henne opp. En dag SKAL vi vinne tilbake vennskapet vi en gang hadde. Men før den tid må jeg vinne tilbake meg selv 100%. Har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg faen meg elsker den jenta. Og jeg er ikke lengre en av de som tenker at hvis man virkelig elsker noen så skal man la de gå. Sånt er bullshit, kattepiss og rett og slett bare tull!
Greit, jeg har veldig mye fritid og alt for lite å gjøre på – Likevel, det burde ikke vært lov å stå opp før senest 12 eller 14-tiden.
Mange sier at man får mer ut av dagen om man står opp tidlig, det synes jeg er noe forbanna tull akkurat nå da jeg er alt annet enn noe A-menneske. Det fungerer kanskje for noen, men for meg har det nesten motsatt effekt. I dag har jeg stått opp i 8-tiden (drygt mann) og jeg har låst meg fast i en “kjede seg”-modus og “gidder ikke å gjøre noe selv om det er en del ting jeg kan hvis jeg vil”-modus.
Jeg opplever det oftest sånn at dersom jeg står opp litt senere på dagen, si klokken 14, så får jeg faktisk gjort mer som regel og blir generelt mer effektiv, enn når jeg står opp 7, 8, 9, eller tidligere. Det handler ikke om at jeg ikke har fått nok søvn og derfor er utmotivert og trett. Nei, nei, nei. Det er like enkelt som det er skrevet, jeg får gjort mer de dagene jeg står opp litt senere. Det er bare sånn, for meg, som regel. Ikke alltid, men veldig ofte.
Så sitter jeg her da, i sofaen. Det er en fare for at min kjedsomhet og latskap for øyeblikket utvikler seg til terrorisme hvor de vennene jeg har i skrivende stund på Snap Chat blir offerne. Men skal forsøke å la være xD Gidder rett og slett ikke noe særlig. Kan gå meg en tur, men nei. Millioner av usette filmer der ute, men gidder ikke. Men å bombardere folk på Snap, det er faen noe jeg vurderer, som straff for at folk ikke har holdt meg oppe såpass lenge om natten sånn at jeg klarte å stå opp i dag tidlig xD
Noe som fortsatt suger kukk i Somalia er at jeg har noen venner som er litt i samme bås som meg selv, folk jeg GJERNE skulle sett oftere, men som er litt vanskelig å få møtt likevel av diversje årsaker… Og da er det ikke det økomomiske FOR MIN del jeg tenker på, men andre ting som har mer med at de jeg vil besøke ikke helt har mulighet til å ha noe besøk eller at de ikke har råd til å ta turen hit. Såååå. Ja, legger til noen sexye bilder mot slutten, så kommer det kanskje noe godt ut av dette å.
