Det begynner nå å bli en liten stund siden jeg fortalte dere at jeg hadde fått en invitasjon på Facebook til en såkalt reunions-fest med klassen fra barneskolen. Siden den gang har tankene mine vært en del frem og tilbake. Eggeskall, skall ikke, eggeskall, skall ikke… Men nå har jeg endelig tatt en avgjørelse, og jeg har kommet frem til at jeg IKKE kommer til å gå.
Som jeg allerede har skrevet så tror jeg det hadde gått bra, og det er heller ingen av de jeg gikk i klasse med som jeg har noe særlig i mot per dags dato. Samtidig er det vel en grunn til at jeg ikke har hatt kontakt med noen av de i nyere tid.
Jeg har lenge tenkt og følt at jeg har vært mest positiv innstilt til det hele, men skal jeg være 100% ærlig med meg selv så har det vært mest fordi jeg vil overraske vennene mine med å gjøre noe de ikke helt hadde forventet. Og det mener jeg hadde vært feil grunnlag for å gå. Skulle jeg gått burde det vært ene og alene for min egen del, ikke fordi jeg ville gjøre noe som fikk vennene mine til å bli stolte over meg.
Den gamle klassegjengen tilhører fortiden. Selv om det helt sikkert ville helt greit å være der så er jeg bare ikke gira etter å være med. Dessuten har jeg nok av andre sosiale planer for 2015, så da gjør det enda mindre at jeg bare dropper hele denne festen, tenker jeg.
Hva ville du gjort om du var invitert til klassefest nå?
Heisann, hoppsann og fallerallera! Sola skinner og jeg er faktisk gla(d). Det er i bunn og grunn ingen spesiell grunn til det, annet enn at jeg ikke har noen særlig gode årsaker til å være deppa.
Okei. Det skal faktisk sies.. Jeg har fått min aller første match på Tinder i ettermiddag. Flott jente, absolutt, men dersom jeg en eller annen gang skulle få lov til å besøke henne så tar det fort åtte timer en vei med kollektivtransport. To timer og et kvarter om jeg bare hadde hatt lappen.
Men, det er i hvertfall koselig med en match likevel. Selv om jeg ikke har alt for store forhåpninger her og nå så, ja, det at jeg i hele tatt har fått en match er i hvertfall noe. Da kan jeg ikke se så gæern ut likevel. Eller? ^^
Fikk i dag en aldri så liten invitasjon til en såkalt reunions-fest på Facebook. Det er visst nå 11 år siden jeg gikk ut av barneskolen og nå ser det ut som om noen prøver å samle sammen klassen igjen til et opplegg i løpet av mai/ juni. Festen skal isåfall foregå på Vollan, altså barneskolen vi holdt ut sammen i 7 år, og jeg sitter i skrivende stund å lurer på hva jeg egentlig føler rundt det hele.
For dere som har fulgt med på bloggen i lengre perioder kommer det neppe som noen overraskelse at jeg er noe skeptisk. De syv årene er for min del sterkt forbundet med mobbing og ensomhet, sinne, angst og frustrasjon. Men på en annen side er det ingen av de jeg gikk i klasse med som har “skylden” for noen av disse tingene.
Klart, det finnes episoder mellom meg og enkelte i klassen også. Men de hendelsene har jeg heller et mer avslappet forhold til sammenlignet med hva andre elever i andre klassetrinn utsatte meg for. Den verste mobbingen var det andre som sto for, og at jeg var såpass mye alene var jo noe jeg for det meste tok initiativet til selv..
Det jeg er mest redd for er at jeg skal bli sittende eller stående i et eller annet “hjørne” på sidelinjen og bare observere alle de andre. Det er jo faktisk ingen av de jeg gikk i klasse med som jeg har hatt kontakt med i senere tid. Det har bare blitt til et og annet “hei” når vi har passert hverandre i butikkene.
Jeg mener… Hva har jeg egentlig til felles med de jeg gikk i klasse med på den tiden? På en annen side, hva vi har til felles i dag trenger ikke nødvendigvis bety noe særlig, for det er jo utvilsomt en del ting jeg og samtlige har å snakke om fra de årene vi gikk på skole sammen. Og.. Det er vel også først og fremst det en reunions-fest er for – snakke om det som var den gang?
Dessuten, hva er det absolutt verste som kan skje? Jeg tenker at jeg allerede har vært inne på det. Ja, det kan hende jeg igjen stort sett blir sittende på sidelinjen og observere de andre sosialisere seg, men hva så? Jeg kan jo bare dra igjen DERSOM det skulle bli slik.
Dette bildet ble tatt første dagen i 1. klasse.
Dette bildet tror jeg ble tatt en eller annen gang i 6. klasse. Noen som klarer å se hvor jeg står plassert?
Faktisk, og dette hadde jeg ikke trodd at jeg skulle skrive eller si noe sted… Men akkurat nå virker det som mesteparten av innvollene mine er mest for å gi det hele en sjansen. For igjen… Det er ingen av disse folka jeg egentlig har noe i mot.. Lengre. Og blir det for kjipt er det altså bare å dra hjem igjen. Eventuelt bite hode av dem alle sammen, legge likene i en liten dynge og avslutte det hele med et koselig, lite bål.
Eggeskall, skall ikke, eggeskall, skall ikke… Jeg antar at dere ikke har lest det siste rundt denne saken med det første.
Hva slags forhold har/ hadde du til klassen på barneskolen?
Nope, nope, tja, nope, nope, nope! Tinder as. Det er ikke så ofte jeg blir syk, men i det siste har jeg vært det. Jepp, jeg har fått Tinderfeber. For et par dager siden fikk jeg rett og slett nok av å være den eneste i vennegjengen som aldri har hatt kjæreste, som ikke en gang har noen spesielt nær-nære venner i nærheten, så jeg har bestemt nå meg for å gjøre mitt beste for å gjøre noe med det.
NEI – profilbildet mitt ser ikke så mørkt ut. Det er bare ikke så lett å ta bilde av mobilen sin uten at noe blir feil..
Jeg har for lenge siden mistet tellingen på hvor mange jenter jeg har krysset vekk, men jeg nærmer meg tusen om ikke mer. De aller fleste der inne føler jeg at jeg ikke trenger betenkningstid på engang. De aller fleste trenger jeg ikke å undersøke nærmere i hele tatt, det holder med det første profilbildet jeg får. Som regel.
For det er så utrolig mange der inne med et profilbilde jeg føler sier ganske mye. Vi har foreksempel de som har valgt å ha et profilbilde hvor de er omringet av en del venner på fest eller en bar. Jeg bare… Nope! Så har vi de som tydeligvis er over gjennomsnittet opptatt av å utseendet sitt. Jeg bare… Nope! Så har vi de som etter min mening ikke ser bra ut i hele tatt… Og jeg bare nok en gang… Nope!
Nå er det ikke så mange der inne jeg ikke syns ser spesielt tiltrekkende eller pen ut i hele tatt, for de aller fleste har heldigvis for menneskeheten utseendet med seg, men uten at det hjelper spesielt for min del da man helst skal ha noen felles interesser og visjoner i livet også.
Jeg vil heller være kompis med ei passe stygg venninne som jeg i hvertfall har 30-40% felles interesser med fremfor å være kjæreste med verdens peneste og mest sexy jente som jeg ikke har en smurf til overs med, for å si det sånn.
Apropos smurfene… Er det flere enn meg som syns det er noe rart at de visstnok er tre epler høy og to epler bred og likevel kommer seg gjennom både en sykkelpumpe og et nøkkelhull? Geir Børresen har mye å svare for!
Så lenge det er Tinder fins det håp. I løpet av de siste døgnene har jeg nå klart å finne et par som virker interessant nok. Men natt til i går fant jeg ei som jeg virkelig håper finnes i virkeligheten, som ikke akkurat har dødd og som så snart som mulig ser at jeg har trykket Liker på profilen hennes, og som tar en titt på min og forhåpentligvis ser at vi kan være en bra match.
Natt til i går fant jeg nemlig ei jente som blant annet har skrevet i profilbeskrivelsen at hun er på jakt etter noen å game med. Etter bildene hennes å dømme er hun også ei som liker å kle seg litt mørkt, og i tillegg til at vi ser ut til å ha et par ting til felles så ser hun også bra ut, UTEN å se sånn urealistisk modell-perfekt ut! 😀 Og ja, så bor hun ikke like superlangt unna som alle andre minus Rune. Men det burde si seg selv siden det fremdeles er Tinder vi “snakker om”.
Jeg følte jeg fikk litt tenning (ikke seksuelt) da jeg kom over henne i går, og har siden da sjekket innom Tinder jevnlig i håp om at hun også skal ha trykket Like på meg.. I skrivende stund har verken hun eller noen andre gjort det. Men, jeg er rimelig ferskvare der inne, og man kan ikke forlange at alle skal være innom like ofte hver dag som jeg har de siste dagene… *kremt*
Sånn, da har jeg ikke mer å fortelle dere for denne gang, i hvertfall ikke om “kjærlighetslivet” og Tinder. Får heller komme tilbake med en oppdatering litt senere. Kan forresten hende jeg ganske snart kommer ut med en ny “Ting som irriterer meg”-video, en aldri så liten “Tinder-spesial”, men… Vi får se.
O store positivitet, så mye det er å se frem til for tiden!
For en liten stund siden var jeg så vidt innpå dette i et tidligere innlegg (lurer på om det var i det jeg postet i går) og lovet der og da at jeg skulle komme nærmere innpå hva jeg har å glede meg til bittelitt senere.
I dag føler jeg er en nydelig anledning til å holde det løftet, og jeg antar det er greit å være tidligst mulig ute med dette innlegget mens det enda er såpass mye å nevne. Altså, det hadde vært litt dumt om jeg hadde ventet til f.eks 50% av de tingene jeg ser frem til i dag allerede har skjedd, liksom.
På Vossevangen der vil eg bu – Del 100 Jeg kan vel egentlig starte med noe av det siste jeg nevnte i går, nemlig at jeg snart vender nesa vestover igjen. Nærmere bestemt Voss. Med mindre den turen skulle bli flyttet på igjen (noe jeg er 95% sikker på ikke skjer) vil det akkurat være 178 døgn siden sist når jeg omsider går av bussen. Gleder meg kjempe, kjempemasse til å se igjen Helge og Ari, det var så utrolig vellykket sist og det vil komme til å bli minst like awesome denne gangen også!
Du store multimedia! – SPILL Ellers så er det meste andre jeg ser frem til ting som kan omtales som hobbyrelaterte ting. Det er utrolig mye lovende som kommer ut i løpet av 2015, SÆRLIG på spillfronten. Vel, noen av spillene har jeg en viss anelse om kan bli utsatt til 2016, men dersom de datoene som jeg har fått oppgitt til nå ikke blir flyttet lengre frem i tid så har jeg i hvertfall åtte spill å se frem til dette året.
Disse spillene gleder jeg meg til å forhåpentligvis få spille i 2015: – Batman: Arkham Knight – Dead Island 2 – Dying Light – Resident Evil: Revelations 2 – Saints Row IV – Re-Elected – Silent Hills – Star Wars Battlefront – Until Dawn
Du store multimedia! – MUSIKK Og det er ikke bare på spillfronten det ser meget lovende ut i år da det også er et og annet å glede seg til fra musikkbransjen. Allerede i løpet av slutten av denne måneden slipper Marilyn Manson ut sitt nyeste album “The Pale Emperor”, nesten tre år etter hans forrige album “Born Villain”.
Foto er hentet fra: loudersound.com
Når vi først er inne på en og annen rockegud så har jeg også hørt noen rykter om at også Ozzy Osbourne planlegger å komme med ei ny plate, men akkurat det har jeg ikke fått bekreftet 100%, enda. Men HVIS det stemmer så tror jeg også at den plata vil komme til å bli helvetes bra. Det er tross alt the prince of darkness!
Noe jeg derimot har fått bekreftet er at One-Eyed Doll har ei ny skive på gang, det er ikke lenge siden de slapp ut sin siste singel “Crush” på blant annet Itunes Store, og utifra den ser det ut som om også det nyeste albumet vil rocke helt ut til verdensrommet.
Du store multimedia! – FILM Helt til slutt kan jeg nevne at det også er et par filmer jeg gleder meg til å få se, og i år er det spesielt en film jeg er minst 10 ganger så spent på sammenlignet med alt det andre, jeg snakker selvfølgelig om “Star Wars – The Force Awakens”. Jeg skal innrømme jeg ble bittelitt skuffet da de slapp den første traileren, jeg hadde håpet på litt mer nytt, noe mer vågalt og spektakulært..
Etter min mening ser det litt ut som man har vært mest opptatt med å tilfredsstille den noe eldre garden av tilhengere, men jeg kan ta feil. Uansett, det å dømme en hel film utifra en trailer blir som å dømme en bok utifra første side.
Se traileren til Star Wars – The Force Awakens her:
Uansett, jeg har troen på at også de tre nye filmene vil bli bra, men det er først og fremst på hvilke måter jeg enda er litt usikker på. Ellers er det ikke så skrekkelig mye annet på filmfronten jeg ser så veldig frem til dette året, med mindre det er riktig at “The Human Centipede III” kommer ut i år. ELSKET de to første filmene, og dersom det tredje kapitlet faktisk kommer ut i år… Ja, da har jeg i hvertfall to filmer jeg ser meget frem til i 2015.
Men utenom det skal jeg være ærlig å innrømme at jeg ikke har engasjert meg så veldig mye i filmens verden det siste året, har først og fremst prioritert meg gaming. Så akkurat der får jeg heller satse på å bli positivt mer overrasket i år over en og annen film jeg ikke har umiddelbare planer om å nevne her og nå, men som jeg likevel kan finne på å gi en sjanse mer eller mindre noe spontant en eller annen gang før jul xD
Foto: Six Entertainment Company
Oooog, nå vet jeg at dette ikke telles som noe film, men jeg vil likevel nevne at årets to sesonger av Hotel Cæsar ser veldig lovende ut. I og med at det faktisk ikke er mer jeg har å trekke frem på tv-serie fronten dette året så tok jeg meg altså friheten å nevne Cæsar under samme overskrift som de to filmene her og nå.
Teaseren for vårens Hotel Cæsar-sesong kan man se her:
Ny aktivitetskontakt! Sånn, da tror jeg at jeg har nevnt alt som generelt er verdt å nevne hittil… Åh, nei, vent. Det er en ting til. Jeg fikk for et par uker siden vite at jeg har fått meg aktivitetskontakt igjen, og vedkommende vet jeg faktisk litt av fra før, så det kan også hende det blir en og annen herlige stunder der. Vi får se ^^
I hvertfall per dags dato har jeg som dere kan se en del ting å se frem til som gjør smilebåndet verdt å trekke på. Jeg tror virkelig at 2015 kan bli mer eller mindre fantastisk, fra en tid til en annen, og jeg ser også frem til å dele et og annet med dere, som alltid!
I skrivende stund er det ikke veldig lenge siden jeg kom hjem igjen etter tredje dag på Ramaskrik. I dag valgte jeg å ikke se like mange filmer som jeg gjorde i går og på torsdag. I går var jeg der fra klokken 15-23, altså åtte timer, og det kjente jeg ble litt i det meste laget for min del. Jeg elsker å se skrekkfilmer, men jeg har også som kjent ADD som gjør at jeg blant annet sliter noe med en viss rastløshet og konsentrasjonsvansker. Selv om jeg som mange av de andre på denne festivalen ELSKER horror over det meste annet i denne verden så må jeg likevel si jeg beundrer de som har vært der enda mer enn hva jeg har.
Vel, nok om det. Det dette innlegget egentlig skulle handle om er ikke hvilke filmer jeg har sett de siste døgnene og sånt, men det faktum at jeg akkurat har fått møte selveste Reinert Kiil, mannen bak rape/ revenge-filmene Hora og Inside The Whore. Han har også har vært med i produksjonen til filmer som “Død Snø 2” (som jeg har sett til sammen seks ganger xD) og”Tina & Bettina – The Movie“, bare for å nevne noe.
Filmen han kom for å presentere i kveld heter Huset og er en skrekkfilm hvor handlingen foregår under andre verdenskrig, en film som trolig blir å se til sommeren/ høsten neste år.
I går postet jeg et innlegg hvor jeg fortalte litt om den mer negative hverdagen min nå for tiden. I det samme innlegget lovet jeg også at jeg snart skulle komme med et annet innlegg som tok for seg det mer positive som er å nevne. Vel, jeg er en fisk for mine blobb, så her kommer det lystige innlegget.
Jeg kan starte med å fortelle at jeg har sikret meg en del billetter til Oppdal Kulturhus denne uken. Allerede i kveld skal jeg på kino å se actionfilmen Lucy med blant annet Scarlett Johansson og Morgan Freeman i hovedrollene. Trailerne jeg har sett ser veldig kule ut og utifra de anmeldelsene jeg har lest så er det lite som tyder på at jeg ikke vil like den.
Den andre billetten jeg har sikret meg er billetten til det nyeste stand up-showet til Bård Tufte Johansen, “Mann (44)”. Helt siden jeg så Team Antonsen for første gang tidlig på 2000-tallet har jeg alltid syntes at Bård er en veldig morsom mann. Faktisk har jeg hatt gleden av å oppleve han live en gang før, nemlig i desember da han sammen med Johan Golden og Nils Ingar Aadne (Nilsi) var i bygda i forbindelse med Lattergalla 2013. Han skuffet ikke da for å si det sånn, og jeg tviler også på at han vil gjøre det nå i oktober.
Og sist, men absolutt ikke minst så har jeg skaffet meg et all access-pass til årets Ramaskrik. Ramaskrik er for dere som ikke vet det Oppdals egen skrekkfilm-festival. I fire dager blir det vist den ene skrekkfilmen etter den andre. Jeg er ganske spent på å få se den fullstendige lista over årets filmet. I år er det det fjerde året for Ramaskrik, men for meg blir det første gang siden jeg ikke har giddet å gå tidligere.
Det jeg gleder meg mest til foreløpig med tanke på denne festivalen er årets klassiker som de skal vise, nemlig The Texas Chain Saw Massacre som feirer 40 års-jubileum i år. Jeg har lenge vært litt misunnelig på de som faktisk fikk sett den på kino den gangen den kom ut, og skal jeg være ærlig hadde jeg aldri trodd at jeg skulle være så heldig å få sett den på det store lerretet selv. Med andre ord ble jeg meget positivt begeistret da jeg fant ut at det faktisk er TCSM som er årets klassiker!
Kort fortalt har jeg altså et og annet å se frem til nå. I tillegg venter jeg også som vanlig på et par “nye” og nye spill og filmer i posten, hehe… Overrasket? Helt avslutningsvis så kan jeg også nevne at fotokameraet mitt endelig kom tilbake fra reparasjon i går. Av en eller annen grunn sluttet blitsen å virke så, så derfor har jeg vært uten fotokamera de siste ukene. Men nå er det altså fikset. Jeg vet ikke hva som var galt, alt jeg vet er at de har byttet blits, og det er godt nok for meg.
Ah, åh! En ting til – Jeg har ENDELIG fått meg en ny bukse som ser ut til å passe! Juhuuu!!
Sosialt så er det dessverre lite å heise kuken for. Jeg sitter, som vanlig, bare og venter på å bli invitert hos noen – eller at noen skal spørre om de kan ta turen hit. Men foreløpig ser det ut som jeg skal takle ensomheten en liten stund til da jeg altså har litt å distrahere meg med en stund 🙂
Er det noe som virkelig flyr brutalt fort selv uten en eneste vinge så er det tiden. Nå er det snart en hel uke siden Camilla ankom Oppdal for å besøke meg i ca. fire døgn, fire døgn som har gått utrolig raskt. Camilla kom med bussen sin natt til onsdag, og til tross for at jeg kom litt før tiden klarte bussen likevel å komme før meg… Da jeg var på vei til stasjonen så jeg bussen hennes kjøre forbi meg i sentrum noe som resulterte i at jeg begynte å løpe som en tulling slik at hun skulle slippe å stå på stasjonen i 1-2 minutter og vente på meg. Husker jeg ikke feil så klarte jeg å komme til stasjonen omtrent samtidig som jeg så henne stige av bussen. Uten stige. Hø-hø. xD
Da vi møttes var det første vi gjorde å gi hverandre en god klem før vi gikk hjem til meg. På veien pekte jeg på forskjellige ting i sentrum og fortalte hva de forskjellige tingene er, vel og merke ikke på den aller mest seriøse måten. Når vi så kom hjem til meg spilte vi litt kort, blant annet fisk (om jeg ikke husker feil), før vi bestemte oss for å legge oss. Tipper klokken var omtrent 6 eller 7 da vi la oss (klokken var ca. 04.40 da hun kom), og den var sikkert rundt 11 eller 12 da vi sto opp igjen.
Til tross for at hun ikke ble her mange dagene så føler jeg likevel at vi fikk brukt i hvertfall mesteparten av tiden veldig godt. Vi fikk nemlig gjort en del forskjellige ting. Som dere kanskje allerede har fått med dere laget vi hele fire videoblogger sammen:
Det var meningen at vi skulle lage en video til hvor hun intervjuet meg samtidig som hun vokset diverse kroppshår på kroppen min, men det ble ikke noe av fordi jeg feiget ut. Det vil si, vi var på Cubus hvor jeg kjøpte det som skal til, men så trakk jeg meg da vi kom hjem. Ikke fordi jeg var redd for selve rivingen, men fordi jeg kjente jeg ble svimmel pga tanken på den den smørja som skal klistres utover kroppen først. Altså litt av det samme som når jeg blir svimmel av diverse andre kroppskunst-relaterte ting jeg ikke takler så bra… Så ja, derfor ble det ikke noe av.
Saw-maraton Ellers har vi også sett en del film sammen. Det jeg er mest stolt over på den fronten er at jeg fikk henne til å se ALLE syv Saw-filmene. Vi så den første filmen på torsdag, vi så film nummer 2 og 3 på fredag, også så vi film nummer 4, 5, 6 og 7 på lørdag. Sistnevnte så vi faktisk i 3D, noe som hun bestemte at vi skulle gjøre etter at hun fant ut hvor awesome 3D faktisk kan være i forhold til hvordan hun egentlig trodde 3D er.
På forhånd hadde hun ikke sett noen av de og var noe skeptisk i starten fordi hun trodde det skulle være sånne filmer hvor noen sitter i en eller annen kjeller og blir torturert uten særlig mål og mening av en eller annen sadist, sånn som i Hostel-filmene. Men ja, alle som har sett en av disse filmene vet godt at Saw ikke er helt sånn, og det skjønte hun ganske fort da vi begynte på den første.
Jeg skulle gitt litt for å reise tilbake i tid for å igjen få oppleve de forskjellige reaksjonene hun hadde mens vi så de filmene, spesielt under den siste filmen hvor hun ble nokså så engasjert og til tider noe frustrert over diverse hendelser hun ikke helt så komme. Ah, før jeg glemmer det, Camilla er forresten den første og eneste jeg vet om som har felt et par tårer pga en Saw-film, noe hun gjorde under film 3 da vi fikk vite litt om hvorfor John “Jigsaw” Kramer hadde blitt som han hadde blitt. Hun er bra søt innimellom ^^.
Katten i mørket Det bør også nevnes at vi tok oss en aldri så liten spasertur en natt etter at det hadde blitt helt mørkt ute. Vi hadde på forhånd snakket litt om at jeg skulle ta henne med ut et sted hvor det pleier å være litt flaggermus på denne tiden av året, så det var først og fremst derfor vi gikk ut midt på svarte natta. Jeg skal være ærlig å innrømme at hun nok kom litt bedre ut av den turen enn hva jeg gjorde siden jeg ganske tidlig skvatt ganske bra da vi passerte en katt i mørket som brått freste av gårde da vi gikk forbi.
Jeg så ingen katt før den plutselig løp av gårde så jeg skvatt ganske bra, men i motsetning til katten så stakk i hvertfall ikke jeg min vei med halen mellom beina. Resten av turen var jeg litt skjelven og noe nervøs for om flere uventete ting skulle skje. Det var helt, helt mørkt der vi gikk, ikke noe gatelys eller noe, det eneste vi såvidt så var veien vi gikk på. Og lommelykt og mobil-lys er for bleieunger.
Når vi omsider var ferdig med flaggermus-runden vår bestemte meg jeg for å vise henne ungdomskolen og videregående, samt hybelen hvor jeg bodde før. Når det var gjort gikk vi hjem til meg igjen hvor vi begynte å se litt på en av de filmene jeg har laget med et par venner og bekjente en gang i tiden, men jeg slo raskt av da jeg merket at Camilla begynte å bli ganske sløv og trett, med andre ord, vi la oss.
Ikke bare fryd og gammen, men likevel ganske kos Alt i alt føler jeg at vi fikk fire ganske gode døgn sammen. Det ville vært løgn å si at ALT var bare fryd og gammen hele tiden, men for det meste har vi begge kost oss ganske greit. Det som nok har vært mest utfordrende er nok det faktum at humøret mitt ikke har vært helt på topp hele tiden, men bare så det er sagt, ingen av de grunnene til at jeg har vært noe irritabel og til tider litt deprimert mens hun har vært her har vært noe hun har kunnet noe for.
Det er ikke noe hemmelighet at jeg har slitt med ganske tunge depresjoner nesten hele livet, så sånn sett var det vel heller ingen stor overraskelse for noen av oss at det dessverre ble noen uheldige stunder. Likevel, mine depresjoner til tross, det virket i hvertfall som Camilla tok det ganske fint og jeg håper og tror hun vet at det ikke er hun som har gjort noe galt. Eller noen andre for den saks skyld.
Helt til slutt kan jeg også nevne at jeg bestilte en pizza fra Grillkroa en av de dagene hun var her. Det var faktisk første gang noen sinne at jeg hadde bestilt mat, så det var ganske nytt for meg, og litt skummelt da jeg måtte forklare over telefon hvor jeg bor siden jeg er ekstremt dårlig på å forklare geografi…
Det ble også til at vi jeg ringte Rune en av de dagene hun var her og spurte om han ville være med oss en på tur til Elgtjønna, noe han ble med på, noe som også var gøy. Hmm… Er det noe mer å nevne da tro? Hmmm… Nei, nå ser det ut som jeg har fortalt det som er verdt å nevne! ^^
Til tross for at psyken min ikke har vært helt på topp hele tiden har det likevel for det meste vært ganske hyggelig. Jeg er veldig glad for at hun ville komme, og jeg håper det ikke er siste gangen hun har vært i Oppdal for å besøke meg. Altså, hun er jo bestevenninna mi ^^
På torsdag la jeg, Camilla og Rune ut på en liten skogstur til blant annet Elgsjønna og Kåsen i Oppdal. Lyst til å se noen bilder fra turen? Ikke?… Neivel, her er de allikevel! ^^
Kom i natt hjem igjen etter det som mildt sagt har vært en helt fantastisk helg sammen med blant annet min Gode venninne Hege som jeg har overnattet hos. Og jepp, god med stor G!
Jeg tok bussen fra Oppdal i halv ett-tiden natt til fredag. Var egentlig ikke så veldig nervøs eller noe på forhånd. Men dessverre.. Etter jeg hadde satt meg på forsto jeg raskt at turen ikke bare ville bli et lykkelig eventyr. Like bak meg, på andre siden av bussen satt det nemlig en ond, ond drage. Eller, ja, flodhest… Nei, SNORKfrøken er vel mer det rette ordet. I alle fall. Det var ei eldre kjerring som snorket noe så inni hampen jævlig at det skulle ikke vært lov. Etterhvert orket jeg ikke å sitte fremst lengre, så jeg flyttet meg et stykke lengre bak. Det hjalp noe, men absolutt ikke nok. For hun hørtes godt i hele bussen. Og ja, så hadde jeg jo så flaks at hun satt på hele jævla veien frem til jeg skulle gå av i Åsane og bytte buss. Det var mildt sagt en lang, og tøff tur på rundt 12-13 timer.
Da jeg var på Åsane måtte jeg sitte der i to timer før det kom en ny buss. Først ble jeg veldig stresset da jeg oppdaget at det var flere forskjellige terminaler der, jeg hadde ikke peiling overhode (eller under hodet for den saks skyld) på hvor jeg skulle stå slik at neste buss skulle stoppe. Men, heldigvis fikk jeg hjelp via Facebook av noen som hadde en del mer peiling, så det gikk jo bra til slutt.
Men ja. Turen til Voss var noe i lengste laget, særlig for meg som aldri har reist så langt og lenge på egenhånd før. Men når jeg først var fremme så var alt rett og slett helt fantastisk. Hege og hennes awesome søster Mari sto og ventet på meg da jeg kom og Hege ga meg en veldig, veldig god klem så fort jeg hadde kommet meg av bussen.
Det første vi gjorde var å dra rett hjem til Mari hvor vi blant annet satt oss ned i sola og koste oss med pizza. Jeg hadde egentlig tenkt at det første jeg skulle gjøre når jeg var fremme var å ta en dusj.. Og å bytte bukse for den buksen jeg hadde på meg der og da er det et større hull i på en noe upassende plass, heldigvis bruker jeg boxer xD Uansett.. Det gikk helt fint å utsette det litt, særlig siden de sverget på at de ikke kjente noe ekkel lukt eller noe, så da stoler jeg bare på at ingen gjorde det xD
Vel, nå skal jeg prøve å ikke skrive om absolutt alt jeg har opplevd denne helgen. For daaaa blir det et grådig langt innlegg. Men jeg kan kort nevne at vi har sett en og annen film, noen av de har vært mer psyk enn andre (remember the eyes, Hege?) ^^ Det har også blitt noe gaming på PS3 og Nintendo Wii da både jeg, Hege og Mari er VELDIG glad i spill! Så har Hege og Maris far tatt med meg og Hege på omvisning rundt om kring. Og det må jeg bare få sagt, ikke noe vondt ment mot min egen far, men jeg hadde ikke hatt noe imot å hatt en slik pappa selv da Hege og Maris far virkelig er en av de kuleste fedrene jeg har vært borti. Vel, om ikke faren min kunne han ihvertfall godt vært onkelen min!!! ^^
Som dere sikkert skjønner har jeg hatt en veldig, veldig bra helg. Før jeg reiste var Hege en god venninne som jeg bare hadde skrevet med over Facebook. Hadde aldri snakket i telefon eller noe på forhånd, så jeg var foreksempel ikke sikker på hvordan hun egentlig er, hvordan hun snakker og denslags. Så det var sånn sett ingen garanti at denne helgen ville bli vellykket. Men det ble den, og så til de grader. Jeg vet ikke om jeg noen gang har vært borti et annet menneske som er så åpen, ikke-dømmende, god og snill som Hege. Vi har hatt noen utrolig flotte samtaler sammen. Vi har ledd mye og rett og slett hatt det veldig bra. Faktisk har vi funket så bra i lag at hun i løpet av denne helgen har blitt bestevenninna mi <3
Helgen har gått så brutalt fort. Det å måtte forlate Voss i går var helt grusomt. Allerede natta før, etter at Hege hadde lagt seg kom det noen tårer mens jeg sto på badet og pusset tennene. Jeg var uten å overdrive noe lei meg en stund på forhånd, og hadde virkelig ikke så veldig lyst til å reise hjem igjen i hele tatt. Jeg har blitt så innmari glad i denne gojenta, at jeg får ikke beskrevet det godt nok. Det er ikke noe tvil om hvor hun havner når hun en gang forlater denne verdenen (som forhåpentligvis er DØDSLENGE TIL!), for hun er allerede en engel. Min engel.
Når vi sto og ventet på at bussen fra Voss til Åsane skulle komme i går var jeg noe roligere enn jeg ellers har vært de siste dagene. Jeg hadde så mye jeg ville si henne. Men hadde jeg prøvd hadde jeg bare brutt sammen i gråt, og det var noe jeg prøvde å forhindre… Men når vi hadde klemt hverandre for aller siste gang og jeg satt på bussen og ikke lengre så henne så begynte jeg å gråte. Ikke sånn som de to nettene før, da hadde jeg bare felt noen tårer… Men når jeg så satt på bussen og hun var borte så gråt jeg, og det var rett og slett helt forjævlig grusomt… Det faktum at det forhåpentligvis ikke er så veldig lenge til neste gang hjalp egentlig ikke noe der og da. Alt var bare så utrolig trist, og det er første gang jeg har grått slik blant flere mennesker….
Da jeg omsider kom til Åsane igjen så føltes ting heldigvis litt bedre. Der møtte jeg nemlig som avtalt en annen god venninne av meg, Janne. Janne bor faktisk på Åsane og hadde kjempelyst til å møte meg før jeg reiste hjem igjen. Dessverre visste jeg ikke på turen til Voss på fredag at hun bor der, hadde jeg visst det så hadde jeg sluppet å sitte på Åsane terminal i to timer den fredagen og være nervøs for hvor jeg skulle stå og deretter kjede meg en stund når jeg fant ut av det. Men vi fikk heldigvis møttes til slutt jeg og Janne også, og selv om jeg bare var på Åsane en halvtime i går så fikk vi snakket og gjort litt likevel. Janne dro meg rett med til Game Stop-butikken på Åsane storsenter hvor jeg kjøpte PS3-spillet “The Amazing Spider-Man 2”, og deretter ville hun også vise meg en godis-butikk som jeg rett og slett kunne flyttet inn til!!!
Etter en alt for rask halvtime kom den siste bussen som skulle kjøre meg hjem til Oppdal, og etter at jeg tok farvel med Janne så skjedde det egentlig ikke noe mer spennende som er verdt å nevne. Den siste bussturen gikk greit. Jeg satt fremdeles og savnet alle vennene mine der borte en god del, spesielt Hegemor, men nå hadde jeg klart å se mer positivt på det. Jeg satt og så tilbake og tenkte på alt det fine som har blitt gjort og kunne endelig begynne å glede meg til neste gang uten å lengre være alt for trist for at det var over for denne gang.
Helt til slutt vil jeg avslutte dette innlegget med et aldri så lite bildedryss fra den aller beste helgen jeg har hatt på lenge. Kanskje den beste helgen jeg har hatt i mitt liv.
Av en eller annen grunn så ser jeg at bildene er blitt lastet opp i motsatt rekkefølge av hvordan de er tatt, men jeg gidder ikke prøve å laste de opp på nytt bare for det. Vil dere se bildene i den rekkefølgen de er tatt så får dere gå gjennom bildene på nytt og denne gangen bla dere oppover ^^
Hvordan har din helg vært? Har du fått en ny bestevenn i løpet av de siste dagene?
