Da er det omsider på tide å klekke ut et nytt blogginnlegg igjen, og i dag har jeg tenkt å fortelle litt om hvordan jeg har hatt det i helgen.
Torsdag kveld fikk jeg besøk av ei god venninne av meg som jeg har blitt litt kjent med de siste månedene gjennom Facebook. Jeg må innrømme at jeg på forhånd var noe spent siden vi blant annet ikke har helt de samme særinteressene, så det var jeg litt redd for kunne resultere i at vi fort skulle ende opp med å kjede oss, men det viste seg å gå veldig fint.
For selv om vi ikke har den samme forkjærligheten for blant annet horror, splatterfilmer, diverse voldspill, diverse tegneserier, artister, band også videre så har det likevel vært et veldig vellykket besøk. Vi brukte ikke lang tid på å finne en veldig fin og god kjemi for å si det sånn.
Kort fortalt føler jeg at jeg har fått en langt bedre kommunikasjon med denne flotte jenta enn jeg har opplevd med noen andre på en god stund, noe som blant annet kan ha noe med å gjøre at vi begge har en og annen samme diagnose.
Vi er begge veldig enige om at det har vært en veldig god helg, og for å si det sånn så virker det som om det er gjensidig at vi begge allerede ser veldig frem til å møtes igjen. Forhåpentligvis ikke om alt for lenge.
Det som bare for en liten uke siden var en allright nettvenninne av meg har nå blitt forvandlet til et av de få menneskene jeg er aller mest glad i i hele verden. Cecilie er ei utrolig herlig jente som jeg er enormt takknemlig for å ha møtt, ei jente jeg har stor tro på at jeg skal få oppleve mye flott i lag med i fremtiden. 🙂
Er det noe Bergen er kjent for bortsett fra å skarre på bokstaven R så er det regnværet deres. Men helt seriøst, regnet i Bergen verken føles, luktes eller smakes annerledes enn f.eks det gjør i Oppdal. Har du sett en dråpe så har du sett de aller fleste, samme hvor i verden du bor.
Neimen, det var da en random måte å starte et innlegg på, var det ikke? Nei, njo, egentlig ikke. Dere skjønner, jeg har nemlig akkurat ganske nylig (flere synonymer kommer senere!) vært i det som i følge Bare Egil-band er Norges fitte-by. Jepp, jeg snakker fortsatt om Bergen.
Men fitta er som kjent fjong så det burde gått bra, og det har det også gjort. I tre dager har jeg kost meg (ikke seksuelt) med to gode venner av meg, og jeg har også fått hilst på et par dyr hvor noen av de har labbet rundt på fire føtter, noen på åtte, noen har kunnet fly, mens andre har trivdes best i vann.
Dessverre har jeg ikke så skrekkelig mange bilder å blottlegge for allmennheten denne gangen da tankene som regel lå spredt rundt på andre områder enn fotografering, og de fleste bildene som er blitt tatt er såpass mørke at jeg egentlig bare burde ha slettet de øyeblikkelig.
Men, jeg har likevel tenkt å gi dere en liten håndfull med hint om hva jeg har opplevd, sett og hørt mens jeg har vært “vekke”. Jo, bare hyggelig ^^
Sånn, da har jeg ikke mer å komme med for denne gang. Men det er slettes ikke utenkelig at det kommer et nytt Bergen-relatert innlegg om ikke kjempelenge. Jeg kommer alltid tilbake, ja jeg er som kjent på evig jakt!
Åh, ja, jo. En ting til – Tusen fillioner takk til Vilde og Simen for et kjempehyggelig opphold. Jeg har trivdes veldig hos dere og er veldig glad for at dere turte å ta sjansen på å la meg komme. Jeg kunne jo drept dere i søvne. Vel, kanskje neste gang 😉
God morgen, god mandag og god 2. påskedag! – Ah, jeg kan forsåvidt også gratulere med dagen til dere som eventuelt har bursdag, navnedag og/ eller som feirer et eller annet jubileum – Gratulerer, hei og morn!
Ah, det er jammen meg ikke bare-bare å handle hele tiden. I skrivende stund har jeg akkurat kommet hjem igjen fra Kiwi, en handletur som skulle belønnet meg med minst en trophy om det hele hadde vært et spill.
Før jeg startet shoppingen sånn ordentlig tenkte jeg å pante noen flasker. Hadde en halvfull pose med helfulle tomflasker liggende i gangen, så var like greit å bli kvitt den med det samme. Når jeg var ved pantemaskinen tok ikke lang tid før den stoppet opp og mente at den var forsynt.
Jeg gikk herved og hentet en “betjent”, også sto jeg der da og ventet på at fordøyelsessystemet til denne grønne roboten skulle tømme seg, sånn at jeg kunne fôre den ferdig. For å snu ventetiden til noe positivt fikk jeg i hvertfall tatt et lite bilde til My Storyen min på Snapchat.
Ellers gikk handlingen mer eller mindre smertefritt. Jeg surret litt frem og tilbake som jeg alltid gjør mens jeg prøvde å være helt sikker på at jeg ikke skulle glemme noen ting. Etter å ha sjekket den virtuelle handlelappen min for tredje eller fjerde gang følte jeg meg trygg på at jeg kunne gå og betale.
Jeg hadde handlet en del og var knapt i gang med å legge på varene mine på det berømte rullebåndet da jeg plutselig oppdaget at ei dame bak meg hadde begynt å gjøre det samme. Plutselig ble det en slags kamp om plassen og jeg (+ hun i kassa, yes vi var et team) måtte flere ganger dytte varene til hun bak litt lengre bak. Men jeg skal ikke klandre henne, klokka var såvidt ni om morgenen. Folk flest har akkurat stått opp og alt sånn. Jepp, jeg har blitt mildere med årene. Saklig.
Alle gode opplevelser er som kjent tre, så da må jeg legge ved en historie til før jeg runder av dette innlegget. Og da passer det fint å nevne at jeg selvfølgelig måtte kjøre VISA-kortet mitt inn i den kort-maskinen et par ganger før jeg faktisk fikk til å betale. Det skal ikke alltid være så lett. Selv på Rema 1000 (“Det enkleste er ofte det beste”) er det ikke alltid at de enkleste sjelene der borte vet det beste for kundene sine. Øh, ehm, whaat?
Sånn. Med et “rykende”, ferskt blogginnlegg såpass tidlig på morgenkvisten kan jeg herved gå i dusjen forså å legge meg med god samvittighet. Jeg har vært oppe hele natta og trenger litt kjønnshårssøvn. Nemlig.
Åh – en absolutt siste ting! Dersom jeg klarer å stå opp tidlig nok i kveld (altså ikke ved midnatt…) så kommer jeg til å publisere intet mer enn TO videoer som jeg og Rune gjorde i gårkveld ^^ Gled dere, gled dere.
Det begynner nå å bli en liten stund siden jeg fortalte dere at jeg hadde fått en invitasjon på Facebook til en såkalt reunions-fest med klassen fra barneskolen. Siden den gang har tankene mine vært en del frem og tilbake. Eggeskall, skall ikke, eggeskall, skall ikke… Men nå har jeg endelig tatt en avgjørelse, og jeg har kommet frem til at jeg IKKE kommer til å gå.
Som jeg allerede har skrevet så tror jeg det hadde gått bra, og det er heller ingen av de jeg gikk i klasse med som jeg har noe særlig i mot per dags dato. Samtidig er det vel en grunn til at jeg ikke har hatt kontakt med noen av de i nyere tid.
Jeg har lenge tenkt og følt at jeg har vært mest positiv innstilt til det hele, men skal jeg være 100% ærlig med meg selv så har det vært mest fordi jeg vil overraske vennene mine med å gjøre noe de ikke helt hadde forventet. Og det mener jeg hadde vært feil grunnlag for å gå. Skulle jeg gått burde det vært ene og alene for min egen del, ikke fordi jeg ville gjøre noe som fikk vennene mine til å bli stolte over meg.
Den gamle klassegjengen tilhører fortiden. Selv om det helt sikkert ville helt greit å være der så er jeg bare ikke gira etter å være med. Dessuten har jeg nok av andre sosiale planer for 2015, så da gjør det enda mindre at jeg bare dropper hele denne festen, tenker jeg.
Hva ville du gjort om du var invitert til klassefest nå?
Heisann, hoppsann og fallerallera! Sola skinner og jeg er faktisk gla(d). Det er i bunn og grunn ingen spesiell grunn til det, annet enn at jeg ikke har noen særlig gode årsaker til å være deppa.
Okei. Det skal faktisk sies.. Jeg har fått min aller første match på Tinder i ettermiddag. Flott jente, absolutt, men dersom jeg en eller annen gang skulle få lov til å besøke henne så tar det fort åtte timer en vei med kollektivtransport. To timer og et kvarter om jeg bare hadde hatt lappen.
Men, det er i hvertfall koselig med en match likevel. Selv om jeg ikke har alt for store forhåpninger her og nå så, ja, det at jeg i hele tatt har fått en match er i hvertfall noe. Da kan jeg ikke se så gæern ut likevel. Eller? ^^
Sånn, da har dere fått de mest spennende nyhetene som er å fortelle foreløpig. 😉
Følte for å spandere på dere en aldri så liten sunfie i dag ^^
Fikk i dag en aldri så liten invitasjon til en såkalt reunions-fest på Facebook. Det er visst nå 11 år siden jeg gikk ut av barneskolen og nå ser det ut som om noen prøver å samle sammen klassen igjen til et opplegg i løpet av mai/ juni. Festen skal isåfall foregå på Vollan, altså barneskolen vi holdt ut sammen i 7 år, og jeg sitter i skrivende stund å lurer på hva jeg egentlig føler rundt det hele.
For dere som har fulgt med på bloggen i lengre perioder kommer det neppe som noen overraskelse at jeg er noe skeptisk. De syv årene er for min del sterkt forbundet med mobbing og ensomhet, sinne, angst og frustrasjon. Men på en annen side er det ingen av de jeg gikk i klasse med som har “skylden” for noen av disse tingene.
Klart, det finnes episoder mellom meg og enkelte i klassen også. Men de hendelsene har jeg heller et mer avslappet forhold til sammenlignet med hva andre elever i andre klassetrinn utsatte meg for. Den verste mobbingen var det andre som sto for, og at jeg var såpass mye alene var jo noe jeg for det meste tok initiativet til selv..
Det jeg er mest redd for er at jeg skal bli sittende eller stående i et eller annet “hjørne” på sidelinjen og bare observere alle de andre. Det er jo faktisk ingen av de jeg gikk i klasse med som jeg har hatt kontakt med i senere tid. Det har bare blitt til et og annet “hei” når vi har passert hverandre i butikkene.
Jeg mener… Hva har jeg egentlig til felles med de jeg gikk i klasse med på den tiden? På en annen side, hva vi har til felles i dag trenger ikke nødvendigvis bety noe særlig, for det er jo utvilsomt en del ting jeg og samtlige har å snakke om fra de årene vi gikk på skole sammen. Og.. Det er vel også først og fremst det en reunions-fest er for – snakke om det som var den gang?
Dessuten, hva er det absolutt verste som kan skje? Jeg tenker at jeg allerede har vært inne på det. Ja, det kan hende jeg igjen stort sett blir sittende på sidelinjen og observere de andre sosialisere seg, men hva så? Jeg kan jo bare dra igjen DERSOM det skulle bli slik.
Dette bildet ble tatt første dagen i 1. klasse.
Dette bildet tror jeg ble tatt en eller annen gang i 6. klasse. Noen som klarer å se hvor jeg står plassert?
Faktisk, og dette hadde jeg ikke trodd at jeg skulle skrive eller si noe sted… Men akkurat nå virker det som mesteparten av innvollene mine er mest for å gi det hele en sjansen. For igjen… Det er ingen av disse folka jeg egentlig har noe i mot.. Lengre. Og blir det for kjipt er det altså bare å dra hjem igjen. Eventuelt bite hode av dem alle sammen, legge likene i en liten dynge og avslutte det hele med et koselig, lite bål.
Eggeskall, skall ikke, eggeskall, skall ikke… Jeg antar at dere ikke har lest det siste rundt denne saken med det første.
Hva slags forhold har/ hadde du til klassen på barneskolen?
Nope, nope, tja, nope, nope, nope! Tinder as. Det er ikke så ofte jeg blir syk, men i det siste har jeg vært det. Jepp, jeg har fått Tinderfeber. For et par dager siden fikk jeg rett og slett nok av å være den eneste i vennegjengen som aldri har hatt kjæreste, som ikke en gang har noen spesielt nær-nære venner i nærheten, så jeg har bestemt nå meg for å gjøre mitt beste for å gjøre noe med det.
NEI – profilbildet mitt ser ikke så mørkt ut. Det er bare ikke så lett å ta bilde av mobilen sin uten at noe blir feil..
Jeg har for lenge siden mistet tellingen på hvor mange jenter jeg har krysset vekk, men jeg nærmer meg tusen om ikke mer. De aller fleste der inne føler jeg at jeg ikke trenger betenkningstid på engang. De aller fleste trenger jeg ikke å undersøke nærmere i hele tatt, det holder med det første profilbildet jeg får. Som regel.
For det er så utrolig mange der inne med et profilbilde jeg føler sier ganske mye. Vi har foreksempel de som har valgt å ha et profilbilde hvor de er omringet av en del venner på fest eller en bar. Jeg bare… Nope! Så har vi de som tydeligvis er over gjennomsnittet opptatt av å utseendet sitt. Jeg bare… Nope! Så har vi de som etter min mening ikke ser bra ut i hele tatt… Og jeg bare nok en gang… Nope!
Nå er det ikke så mange der inne jeg ikke syns ser spesielt tiltrekkende eller pen ut i hele tatt, for de aller fleste har heldigvis for menneskeheten utseendet med seg, men uten at det hjelper spesielt for min del da man helst skal ha noen felles interesser og visjoner i livet også.
Jeg vil heller være kompis med ei passe stygg venninne som jeg i hvertfall har 30-40% felles interesser med fremfor å være kjæreste med verdens peneste og mest sexy jente som jeg ikke har en smurf til overs med, for å si det sånn.
Apropos smurfene… Er det flere enn meg som syns det er noe rart at de visstnok er tre epler høy og to epler bred og likevel kommer seg gjennom både en sykkelpumpe og et nøkkelhull? Geir Børresen har mye å svare for!
Så lenge det er Tinder fins det håp. I løpet av de siste døgnene har jeg nå klart å finne et par som virker interessant nok. Men natt til i går fant jeg ei som jeg virkelig håper finnes i virkeligheten, som ikke akkurat har dødd og som så snart som mulig ser at jeg har trykket Liker på profilen hennes, og som tar en titt på min og forhåpentligvis ser at vi kan være en bra match.
Natt til i går fant jeg nemlig ei jente som blant annet har skrevet i profilbeskrivelsen at hun er på jakt etter noen å game med. Etter bildene hennes å dømme er hun også ei som liker å kle seg litt mørkt, og i tillegg til at vi ser ut til å ha et par ting til felles så ser hun også bra ut, UTEN å se sånn urealistisk modell-perfekt ut! 😀 Og ja, så bor hun ikke like superlangt unna som alle andre minus Rune. Men det burde si seg selv siden det fremdeles er Tinder vi “snakker om”.
Jeg følte jeg fikk litt tenning (ikke seksuelt) da jeg kom over henne i går, og har siden da sjekket innom Tinder jevnlig i håp om at hun også skal ha trykket Like på meg.. I skrivende stund har verken hun eller noen andre gjort det. Men, jeg er rimelig ferskvare der inne, og man kan ikke forlange at alle skal være innom like ofte hver dag som jeg har de siste dagene… *kremt*
Sånn, da har jeg ikke mer å fortelle dere for denne gang, i hvertfall ikke om “kjærlighetslivet” og Tinder. Får heller komme tilbake med en oppdatering litt senere. Kan forresten hende jeg ganske snart kommer ut med en ny “Ting som irriterer meg”-video, en aldri så liten “Tinder-spesial”, men… Vi får se.
O store positivitet, så mye det er å se frem til for tiden!
For en liten stund siden var jeg så vidt innpå dette i et tidligere innlegg (lurer på om det var i det jeg postet i går) og lovet der og da at jeg skulle komme nærmere innpå hva jeg har å glede meg til bittelitt senere.
I dag føler jeg er en nydelig anledning til å holde det løftet, og jeg antar det er greit å være tidligst mulig ute med dette innlegget mens det enda er såpass mye å nevne. Altså, det hadde vært litt dumt om jeg hadde ventet til f.eks 50% av de tingene jeg ser frem til i dag allerede har skjedd, liksom.
På Vossevangen der vil eg bu – Del 100 Jeg kan vel egentlig starte med noe av det siste jeg nevnte i går, nemlig at jeg snart vender nesa vestover igjen. Nærmere bestemt Voss. Med mindre den turen skulle bli flyttet på igjen (noe jeg er 95% sikker på ikke skjer) vil det akkurat være 178 døgn siden sist når jeg omsider går av bussen. Gleder meg kjempe, kjempemasse til å se igjen Helge og Ari, det var så utrolig vellykket sist og det vil komme til å bli minst like awesome denne gangen også!
Du store multimedia! – SPILL Ellers så er det meste andre jeg ser frem til ting som kan omtales som hobbyrelaterte ting. Det er utrolig mye lovende som kommer ut i løpet av 2015, SÆRLIG på spillfronten. Vel, noen av spillene har jeg en viss anelse om kan bli utsatt til 2016, men dersom de datoene som jeg har fått oppgitt til nå ikke blir flyttet lengre frem i tid så har jeg i hvertfall åtte spill å se frem til dette året.
Disse spillene gleder jeg meg til å forhåpentligvis få spille i 2015: – Batman: Arkham Knight – Dead Island 2 – Dying Light – Resident Evil: Revelations 2 – Saints Row IV – Re-Elected – Silent Hills – Star Wars Battlefront – Until Dawn
Du store multimedia! – MUSIKK Og det er ikke bare på spillfronten det ser meget lovende ut i år da det også er et og annet å glede seg til fra musikkbransjen. Allerede i løpet av slutten av denne måneden slipper Marilyn Manson ut sitt nyeste album “The Pale Emperor”, nesten tre år etter hans forrige album “Born Villain”.
Foto er hentet fra: loudersound.com
Når vi først er inne på en og annen rockegud så har jeg også hørt noen rykter om at også Ozzy Osbourne planlegger å komme med ei ny plate, men akkurat det har jeg ikke fått bekreftet 100%, enda. Men HVIS det stemmer så tror jeg også at den plata vil komme til å bli helvetes bra. Det er tross alt the prince of darkness!
Noe jeg derimot har fått bekreftet er at One-Eyed Doll har ei ny skive på gang, det er ikke lenge siden de slapp ut sin siste singel “Crush” på blant annet Itunes Store, og utifra den ser det ut som om også det nyeste albumet vil rocke helt ut til verdensrommet.
Du store multimedia! – FILM Helt til slutt kan jeg nevne at det også er et par filmer jeg gleder meg til å få se, og i år er det spesielt en film jeg er minst 10 ganger så spent på sammenlignet med alt det andre, jeg snakker selvfølgelig om “Star Wars – The Force Awakens”. Jeg skal innrømme jeg ble bittelitt skuffet da de slapp den første traileren, jeg hadde håpet på litt mer nytt, noe mer vågalt og spektakulært..
Etter min mening ser det litt ut som man har vært mest opptatt med å tilfredsstille den noe eldre garden av tilhengere, men jeg kan ta feil. Uansett, det å dømme en hel film utifra en trailer blir som å dømme en bok utifra første side.
Se traileren til Star Wars – The Force Awakens her:
Uansett, jeg har troen på at også de tre nye filmene vil bli bra, men det er først og fremst på hvilke måter jeg enda er litt usikker på. Ellers er det ikke så skrekkelig mye annet på filmfronten jeg ser så veldig frem til dette året, med mindre det er riktig at “The Human Centipede III” kommer ut i år. ELSKET de to første filmene, og dersom det tredje kapitlet faktisk kommer ut i år… Ja, da har jeg i hvertfall to filmer jeg ser meget frem til i 2015.
Men utenom det skal jeg være ærlig å innrømme at jeg ikke har engasjert meg så veldig mye i filmens verden det siste året, har først og fremst prioritert meg gaming. Så akkurat der får jeg heller satse på å bli positivt mer overrasket i år over en og annen film jeg ikke har umiddelbare planer om å nevne her og nå, men som jeg likevel kan finne på å gi en sjanse mer eller mindre noe spontant en eller annen gang før jul xD
Foto: Six Entertainment Company
Oooog, nå vet jeg at dette ikke telles som noe film, men jeg vil likevel nevne at årets to sesonger av Hotel Cæsar ser veldig lovende ut. I og med at det faktisk ikke er mer jeg har å trekke frem på tv-serie fronten dette året så tok jeg meg altså friheten å nevne Cæsar under samme overskrift som de to filmene her og nå.
Teaseren for vårens Hotel Cæsar-sesong kan man se her:
Ny aktivitetskontakt! Sånn, da tror jeg at jeg har nevnt alt som generelt er verdt å nevne hittil… Åh, nei, vent. Det er en ting til. Jeg fikk for et par uker siden vite at jeg har fått meg aktivitetskontakt igjen, og vedkommende vet jeg faktisk litt av fra før, så det kan også hende det blir en og annen herlige stunder der. Vi får se ^^
I hvertfall per dags dato har jeg som dere kan se en del ting å se frem til som gjør smilebåndet verdt å trekke på. Jeg tror virkelig at 2015 kan bli mer eller mindre fantastisk, fra en tid til en annen, og jeg ser også frem til å dele et og annet med dere, som alltid!
I skrivende stund er det ikke veldig lenge siden jeg kom hjem igjen etter tredje dag på Ramaskrik. I dag valgte jeg å ikke se like mange filmer som jeg gjorde i går og på torsdag. I går var jeg der fra klokken 15-23, altså åtte timer, og det kjente jeg ble litt i det meste laget for min del. Jeg elsker å se skrekkfilmer, men jeg har også som kjent ADD som gjør at jeg blant annet sliter noe med en viss rastløshet og konsentrasjonsvansker. Selv om jeg som mange av de andre på denne festivalen ELSKER horror over det meste annet i denne verden så må jeg likevel si jeg beundrer de som har vært der enda mer enn hva jeg har.
Vel, nok om det. Det dette innlegget egentlig skulle handle om er ikke hvilke filmer jeg har sett de siste døgnene og sånt, men det faktum at jeg akkurat har fått møte selveste Reinert Kiil, mannen bak rape/ revenge-filmene Hora og Inside The Whore. Han har også har vært med i produksjonen til filmer som “Død Snø 2” (som jeg har sett til sammen seks ganger xD) og”Tina & Bettina – The Movie“, bare for å nevne noe.
Filmen han kom for å presentere i kveld heter Huset og er en skrekkfilm hvor handlingen foregår under andre verdenskrig, en film som trolig blir å se til sommeren/ høsten neste år.
I går postet jeg et innlegg hvor jeg fortalte litt om den mer negative hverdagen min nå for tiden. I det samme innlegget lovet jeg også at jeg snart skulle komme med et annet innlegg som tok for seg det mer positive som er å nevne. Vel, jeg er en fisk for mine blobb, så her kommer det lystige innlegget.
Jeg kan starte med å fortelle at jeg har sikret meg en del billetter til Oppdal Kulturhus denne uken. Allerede i kveld skal jeg på kino å se actionfilmen Lucy med blant annet Scarlett Johansson og Morgan Freeman i hovedrollene. Trailerne jeg har sett ser veldig kule ut og utifra de anmeldelsene jeg har lest så er det lite som tyder på at jeg ikke vil like den.
Den andre billetten jeg har sikret meg er billetten til det nyeste stand up-showet til Bård Tufte Johansen, “Mann (44)”. Helt siden jeg så Team Antonsen for første gang tidlig på 2000-tallet har jeg alltid syntes at Bård er en veldig morsom mann. Faktisk har jeg hatt gleden av å oppleve han live en gang før, nemlig i desember da han sammen med Johan Golden og Nils Ingar Aadne (Nilsi) var i bygda i forbindelse med Lattergalla 2013. Han skuffet ikke da for å si det sånn, og jeg tviler også på at han vil gjøre det nå i oktober.
Og sist, men absolutt ikke minst så har jeg skaffet meg et all access-pass til årets Ramaskrik. Ramaskrik er for dere som ikke vet det Oppdals egen skrekkfilm-festival. I fire dager blir det vist den ene skrekkfilmen etter den andre. Jeg er ganske spent på å få se den fullstendige lista over årets filmet. I år er det det fjerde året for Ramaskrik, men for meg blir det første gang siden jeg ikke har giddet å gå tidligere.
Det jeg gleder meg mest til foreløpig med tanke på denne festivalen er årets klassiker som de skal vise, nemlig The Texas Chain Saw Massacre som feirer 40 års-jubileum i år. Jeg har lenge vært litt misunnelig på de som faktisk fikk sett den på kino den gangen den kom ut, og skal jeg være ærlig hadde jeg aldri trodd at jeg skulle være så heldig å få sett den på det store lerretet selv. Med andre ord ble jeg meget positivt begeistret da jeg fant ut at det faktisk er TCSM som er årets klassiker!
Kort fortalt har jeg altså et og annet å se frem til nå. I tillegg venter jeg også som vanlig på et par “nye” og nye spill og filmer i posten, hehe… Overrasket? Helt avslutningsvis så kan jeg også nevne at fotokameraet mitt endelig kom tilbake fra reparasjon i går. Av en eller annen grunn sluttet blitsen å virke så, så derfor har jeg vært uten fotokamera de siste ukene. Men nå er det altså fikset. Jeg vet ikke hva som var galt, alt jeg vet er at de har byttet blits, og det er godt nok for meg.
Ah, åh! En ting til – Jeg har ENDELIG fått meg en ny bukse som ser ut til å passe! Juhuuu!!
Sosialt så er det dessverre lite å heise kuken for. Jeg sitter, som vanlig, bare og venter på å bli invitert hos noen – eller at noen skal spørre om de kan ta turen hit. Men foreløpig ser det ut som jeg skal takle ensomheten en liten stund til da jeg altså har litt å distrahere meg med en stund 🙂
