Bloody new year alle sammen – noen som har savnet meg?

I skrivende stund har undertegnende akkurat spist årets første frokost og bestemt seg for å returnere i diverse sosiale media en dag tidligere enn han (altså meg) hadde planlagt. Har siden lille julaften latt Facebook-kontoen min være deaktivert og da bestemte meg like gjerne å ta en pause fra bloggen i tillegg, vel, i ihvertfall offisielt. For selv om jeg ikke har publisert noe den siste uken så har jeg likevel skrevet to innlegg som jeg trolig kommer til å publisere i morgen og på lørdag.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Men nå skal ikke dette innlegget handle så veldig mye om verken den siste uken, eller fremtiden. Det er på tide at jeg ser meg litt tilbake, rett og slett åpne minnebanken litt. For 2014 ble absolutt et år som er verdt å skrive litt om før vi tar ordentlig fatt på det nye.

Venner kommer…
Det er kanskje ikke så veldig originalt, men jeg velger likevel å starte med noe som skjedde for akkurat et år siden i dag – altså jeg velger å starte med starten. Den 1. januar 2014 skrev og postet jeg et noe klagete blogginnlegg om hvor mye forakt og hat jeg hadde for nyttårsaften generelt og andre menneskers bråk.

Etter at innlegget var ute tok det ikke lang tid før jeg fikk en og annen pekefinger med en moral om at jeg ikke burde ta livet så jævla seriøst. Før jeg fortsetter kan jeg i dag avsløre at jeg egentlig ikke tok den kommentaren spesielt seriøst, men jeg hadde likevel bestemt meg for at dette året skulle jeg ikke finne meg i at andre skal fortelle meg hva jeg skal tenke, føle og gjøre.

Jeg valgte å svare tilbake, og samtidig sørge for å gjøre det tydelig at den slags tanketomme kommentarer finner jeg meg ikke i. Det som er litt morsomt å tenke tilbake på i dag er at en av de kom med denne pekefingeren 1. januar 2014 var noen jeg absolutt ikke visste noe om der og da, men som i dag er blitt min beste venn.

Men den dagen visste jeg null og niks hvordan vedkommende så ut, visste ikke hvordan vedkommende var som person og jeg kunne heller ikke være 100% sikker på om vedkommende var gutt, jente eller kjøleskap (kjøleskap= noe man kaller noen som ikke har et spesifikt kjønnsorgan).

Ikke bare fikk jeg en ny bestevenn dette året, jeg fikk to, og man kan trygt si at den andre fulgte med den første. Så… Jeg antar at jeg kind off ble belønnet med et Kinder Egg da jeg skrev det spesifikke innlegget den dagen. Kjære dere to som jeg nå skriver om, hvis dere leser dette innlegget – Vit at jeg gleder meg MASSE til å se dere begge igjen om ikke så skrekkelig lenge og jeg er pretty much glad i dere begge to! ^^

…. venner går!
Men.. Når det er skrevet skal det også skrives at 2014 ikke bare har valgt å legge til nye medlemmer i venne”gjengen”, det har også trekt fra en og annen. Nå skal jeg være hakket mer forsiktig å skrive om akkurat disse hendelsene da særlig to av de ikke er helt vel bevart (og det først og fremst på den mer negative måten) og særlig en av de tror jeg er i stand til å gjøre ganske drøye ting for å gjøre ting pretty much jævlig for meg om jeg forteller om noe som helst, samme hvor lite jeg skulle skrive som kan hinte om hvem vedkommende er.

For å gjøre et par historier ganske kort. Jeg har måtte kutte ut en og annen også i 2014. Og de fleste (ikke at det var så mange av dem) av veldig god grunn. Men når det er sagt, selv om det altså har blitt trekt fra en og annen “venn” i gjengen i løpet av året som gikk… Er det egentlig et minus? Jeg mener, er det ikke noe om at minus til tider også kan gi pluss? ^^

Familiedrama!
Vel, nå er det ikke akkurat bare på vennefronten det har skjedd pluss og minus de siste 365 dagene. Det har også skjedd minst like mye i familien. I løpet av bare en drøy måned i sommer dukket det opp ikke bare et dødsfall, ikke to, men tre.. Først døde to av pappas eldre brødre med bare 4-5 dager mellomrom, deretter døde farmor omtrent en måned senere.

Man skulle kanskje tro at dette var nok, men nei. Ikke veldig lenge etter farmors død skjedde det enda en tragisk ting innenfor nærmeste familie, men av forskjellige årsaker kommer jeg ikke til å skrive noe spesifikt om akkurat det i sosiale media med tanke på at jeg ikke tror at den det gjelder og at andre som er mer følelsesmessig berørt enn det jeg er kommer til å like det noe særlig.

Men. Hvordan har JEG hatt det med tanke på alt som har skjedd? Det var en periode i høst hvor jeg nesten var redd for å bli stilt akkurat det spørsmålet, særlig etter at jeg fikk en viss pekefinger fra ei viss venninne om hva hun mente jeg burde gjøre, føle og tenke oppi det hele.

Faktumet er at jeg følte meg ikke berørt i hele tatt. Ingen av de tragiske hendelsene har gjort meg verken lei meg, sint, frustrert, deprimert eller noe som helst annet på noen som helst måte. Jeg har verken da eller siden følt noe som helst og jeg har heller ikke tenkt noe særlig på noe av det, eller vært nevneverdig preget på noen som helst andre vis.

Det eneste som plaget meg var altså at hun ene venninna mi hadde “skjelt meg ut” litt fordi det i hennes verden var feil at jeg var såpass uberørt og ikke en gang brydde meg om å gjøre noe særlig for å vise enkelte i familien min støtte også videre. Men akkurat den frustrasjonen jeg har hatt der har jo altså ikke noe med hendelsene i familien i gjøre, men at jeg altså er heller dårlig på å motta kritikk som jeg ofte tolker som personlige angrep mot meg.

2014 – Det beste året hittil, takket være… MEG!
Til tross for et og annet drama så har også 2014 vært en eventyrlig fornøyelse. Faktisk er 2014 blitt det beste året for min del på veldig mange år.. Eller jeg skal være 100% ærlig med dere. 2014 er ikke bare blitt et av de beste årene i livet mitt så langt, det ER det beste året i mitt liv! Så langt.

For selv om det også har vært en del mildt sagt ensomme og depressive perioder og at jeg også i år jevnlig har slitt med blant annet selvmordstanker og vrangforestillinger så og si hver eneste måned så har det også vært mye bra.

Jeg kan nå være beskjeden forså å skrive at det er takket være andre, men det ville vært verken riktig eller 100% sant. Selvfølgelig, uten et par gode venner hadde jeg neppe kunne kalt 2014 for det beste året i livet mitt hittil, men først og fremst er dette MIN fortjeneste!

For man er selv ansvarlig for sin egen lykke og sitt eget liv, hadde det ikke vært for MEG, min VILJE, min DØMMEKRAFT, min evne til å bestemme over mitt eget liv og endelig begynne å ta litt mer ansvar enn jeg har gjort tidligere år så hadde ting vært veldig annerledes, og til det bedre.

Jadda, jadda. Jeg skal snart komme inn på forskjellige opplevelser som har vært med på å gjøre dette året såpass awesome som det har blitt, men jeg skal først gi meg selv litt mer skryt. Det er ingen hemmelighet at jeg lenge har slitt med tunge, vonde og destruerende følelser som har vært knyttet til noen andre.

Til tross for at jeg fremdeles har visse følelser for noen der ute har jeg likevel klart å innse nå at det å ha for mye å gjøre med folk jeg har ugjensidige følelser til er mer ødeleggende og destruerende enn oppbyggende.

I løpet av det siste året har jeg klart gi disse følelsene minst mulig oppmerksomhet, og det at jeg nå har blitt mer selvbevist og blitt flinkere til å holde visse mennesker som på en og annen måte ikke er veldig bra for meg tror jeg kanskje er hovedgrunnen til at jeg har fått et såpass mye bedre år nå enn på veldig lenge.

Lykkepillene mine!
Sånn, da skal vi omsider se litt tilbake på et par spesifikke hendelser som var med på å gjøre 2014 til det fantastiske året det altså ble. Da året startet hadde jeg som et litt uoffisielt nyttårsforsett å bli bedre på å lage videoer på Youtube, et mål jeg klarte å nå med glans!

Faktisk tror jeg ikke at jeg har vært så produktiv, effektiv og kreativ på Youtube noen gang som det siste året. Klassikerne har vært mange, responsen har vært over all forventning og jeg kan ikke si annet enn at jeg igjen er fornøyd med meg selv. Det er vanskelig å si hvilken video jeg personlig er mest fornøyd med, men skal jeg likevel nevne noen må det være “Mannen som bare tenkte på…”, “Black, White and Blue” og “So happy togeater”. Hmm, og kanskje også “Kjære leverposteiboks 2014”, hvis den telles.

Av andre ting som absolutt også er verdt å nevne så skaffet jeg meg en Play Station 4 i mars og selv om det fremdeles ikke akkurat kryr av spill til denne konsollen enda er det likevel en maskin jeg allerede har fått mye, mye glede av. På spillfronten tror jeg The Evil Within og inFAMOUS: Second Son er de to spillene jeg har likt best og hatt mest glede av av de spillene som da var helt nye.

Det har også blitt noe film i løpet av året som gikk, ikke så veldig mye som før, men noe. Jeg kan ganske raskt nevne at jeg for første gang var på Ramaskrik i høst, Oppdals egen skrekkfilm-festival. Sånn, da har jeg nevnt det og trenger egentlig ikke skrive mer om det siden det bare var helt ok og jeg egentlig syntes det var en skuffelse og en nedtur at jeg ikke ble kjent med noen…

Ehm, ja, også må jeg ikke glemme å nevne at Tommy Wirkolas “Død Snø 2” kom ut på kino i februar, en film jeg “bare” gikk for å se fire ganger på det store lerretet. Om noen lurer har jeg per dags dato sett filmen totalt 6 ganger nå ^^

Men, de absolutt beste minnene for 2014 fikk jeg likevel ikke takket være noe spill eller film, Youtube eller blogg. De absolutt beste minnene for 2014 har jeg fra da jeg var og besøkte mine to bestevenner Helge og Ari på Voss i sommer. Tror ikke det har gått en dag uten at jeg har tenkt på den helga i ettertid og kjent på hvor mye jeg savner det stedet og ikke minst de to lykkepillene mine. Heldigvis er det mest sannsynlig ikke lenge igjen nå før jeg får tatt de igjen ^^

Hmm… Dere… Hva sier dere til at jeg nå avslutter dette innlegget med et par lister? Det er på tide å kåre årets skuffelser, årets nykommere og årets høydepunkter!

Topp 5 skuffelser:
1. Problemene jeg hadde med PS4 i starten
2. Ramaskrik
3. Da Voss-turen for 8. januar 2015 (neste uke) ble flyttet på
4. De gangene jeg har bestilt klær i feil størrelse
5. Little Big Planet 3

Topp 5 nykommere:
1. Helge og Ari
2. Play Station 4
3. Netflix
4. Buffy the Vampire Slayer
5. Mobilen min (Samsung Galaxy S5)

Ok, jeg vet at utenom det siste punktet så er det ingen av de andre tingene som verken ble publisert, skapt, gitt ut eller født i 2014, men det var likevel dette året disse tingene dukket opp i mitt liv!

Topp 5 høydepunkter:
1. Voss-turen
2. Gaming!!!
3. Youtube-videoene mine
4. Død Snø 2
5. Diskusjonen jeg hadde med ei som mente at flere unge i dag heller vet hvem Marilyn Manson er enn Pewdiepie – en diskusjon det ikke akkurat kom som noen overraskelse hvem folk flest mente hadde rett i ^^

Helt til slutt vil jeg bare få takke samtlige av mine disipler for å ha medvirket til å gjøre 2014 til det fantastiske året det har vært, til tross for også et par ganske seriøse depresjoner, selvmordstanker og nedturer.

Sånn, NÅ skal jeg omsider begynne å leve ut 2015! ^^

Hvordan har ditt 2014 vært? 

Vi reblogges!