Hjemmemekka pizza og popcorn

Som jeg har vært inne på et par ganger før, kanskje til det kjedsommelige – jeg er ikke så alt for god på å lage mat. Men til tross for det så har jeg fortsatt ikke gitt helt opp. Slik jeg ser det så er jeg ikke en som gir meg. Det hender en gang i blant at jeg både tenker og føler at jeg har gjort det, men heldigvis er det aldri permanent. Jeg er og blir en mann i forandring, en som aldri helt gir meg til jeg har nådd mine mål.

Og i dag tidlig var det på tide å utfordre meg selv igjen, denne gangen ved å fikse meg hjemmelaget pizza. Vel, hjemmelaget og hjemmelaget. Jeg har ikke laget deigen selv (eller noen av ingrediensene for den saks skyld), da jeg i stede gikk for en sånn flat, ferdigfikset pizzadeig fra Peppes. Men hvis vi ser bort fra det, så har jeg “laget” min aller første “hjemmelagde” pizza i dag.

BPmAWgCDC5t

Og det skal sies. Det aller første jeg begynte å tenke på etter at jeg hadde fått ut pizzadeigen fra pakningen var – “skulle jeg hatt noe mel likevel?”. For dette er noe jeg har lurt på i et par dager nå, men jeg har likevel latt være å kjøpe noe fordi ei veldig god venninne av meg mente det ikke trengtes i dette tilfellet. Men etter at jeg hadde rullet den ut ble jeg plutselig litt usikker likevel siden jeg syntes deigen var så godt fastklistret til det bakepapiret som fulgte med. Men heldigvis så skulle det vise seg at det stemte som min gode venninne hadde sagt, mel ikke nødvendig. For selv om deigen var noe klistret til papiret så var heldigvis ikke den ferdige pizzaen det etter at jeg tok den ut fra ovnen.

Dessverre var det noe annet som skulle irritere meg litt når det kom til selve pizza-faen. Først og fremst liker jeg ikke helt fargen på den, noe som kan tyde på at jeg burde tatt den ut litt tidligere. Og dessverre så syns jeg ikke at den ble så alt for god heller, og en tredje ting, ikke spesielt mettende. Var fortsatt sulten etter at den var ferdig oppspist. Så, note til meg selv: Litt større deig til neste gang, og kanskje litt mildere dosering av pizzakrydder. Men hey, jeg spiste den ihvertfall opp, så totalt mislykket var det vel ikke?..

Ah, dere vet det gamle ordtaket om at “en ulykke kommer sjeldent alene”, eller “et halvveis mislykket prosjekt har gjerne en bror”? Enyway, poenget er – pizzamekkingen skulle fort vise seg å ikke bli det eneste prosjektet jeg skulle ha gående på kjøkkenet i dag tidlig. For etter at jeg hadde satt pizzaen inn i ovnen bestemte jeg meg like så godt å gi popping av popcorn et ærlig forsøk også.
 

BPmE5qQDT6A

Og tja.. I første omgang trenger jeg vel ikke å påpeke at jeg nok skulle gjort det med en litt større kjele.. Men sånn utenom det så ble heldigvis ikke det prosjektet så mislykket, sett bortifra at den ene brannalarmen begynte å skrike så fort jeg hadde hatt i to spiseskje smør…

Men joda. Når alle ender er gode er det meste heldigvis godt. Dessverre gjaldt det altså ikke pizzaen denne omgang. Men hey – jeg prøvde ihvertfall, og hey – jeg orket faktisk å spise den opp selv om det føltes som jeg spiste et noe seigt knekkebrød med ost, pølse, pizzasaus og krydder på, og he-he-hey – jeg har fortsatt ikke gitt opp håpet om å få til noe hakket mer vellykket i litt senere.
 

BPmHCB3D2DK

Alt i alt vil jeg gi det hele terningkast tre. Men pizzaen i seg selv klarer jeg dessverre ikke å gi mer enn en toer. For eh, ja… Jeg likte den som sagt ikke sånn kjempemasse. Og jeg gjorde det ikke akkurat bedre for meg selv ved å utsette spisingen litt fordi jeg prioriterte Instagram og diverse hashtags før jeg gadd å feste tenna mine. Så den ble på toppen av det hele også litt kald etter en stund… xD

Helt til slutt vil jeg gjerne invitere så mange som mulig av dere som er en bedre kokk enn meg selv til å komme med både råd og tips til hvordan jeg kan lykkes litt bedre i neste utgave av “Aylars kjøkkenhjørne” som jeg føler ikke ligger mer enn en liten magesekk unna. Eventuelt om du er en hyggelig og søt jente så kommer jeg neppe til å si nei takk hvis du vil ta turen til Oppdal forså å gi meg et aldri så lite kurs eller fem.

Hvordan er du på å lage mat?

Stay goregeous!

Thursday never looking back

Sånn, da har jeg akkurat satt middagen i ovnen, herved har jeg sånn omtrent tre kvarter til å skrive et lite blogginnlegg på. Et aldri så lite hverdagsinnlegg, rett og slett. Så, hva har jeg gjort for awesome i dag da? Ikke noe spesielt, sånn egentlig. Men når det igjen er sagt syns jeg at jeg har vært ganske flink til å gjøre unna forskjellige stuffs i dag. Samtidig som jeg også har tatt meg tid til å gjøre litt mer “morsomme” ting i tillegg.

Det er nå litt over et døgn siden jeg sto opp fra sengekanten. Men det betyr derimot ikke at det er over et døgn siden sist jeg sov, for det skal sies at det ble noen timer på sofaen i ettermiddag sånn fra 12ish til 17ish. Men nå tenkte jeg likevel at dette innlegget skulle fokusere på det som har blitt gjort siden sist jeg berørte sengen, for ellers ville dette blitt et veldig kort innlegg da jeg ikke har gjort så alt for mye etter at jeg “powernappet” “litt” i dag.

For meg startet dette døgnet med et aldri så lite oppgjør med bakterier, skitt og lort på kjøkkenet. Det vil si at sånn i går kveld bestemte jeg meg for å ta oppvasken, vaske stålvasken, samt kjøkkenbenken, samtlige av hyllene i kjøleskapet har fått seg en dask, og helt til slutt avsluttet jeg det hele med å gi gulvet en real omgang med moppen. Ikke så veldig lenge siden sist, men det er heller ikke noe om å gjøre. Uansett, godt var det å få det unnagjort igjen, ihvertfall.

Når jeg så var ferdig med “oppdrag kjøkken” tok jeg meg en velfortjent dusj, og husker jeg ikke helt feil så rundet jeg The Last Of Us Remastered etter det igjen. Har ikke spilt det spillet siden det kom ut på PS3 i 2013, så denne uken syntes jeg det var på tide med et aldri så lite gjensyn med Joel og Ellie igjen. Og et hyggelig gjensyn har det så absolutt vært.

Ellers kan jeg også kort nevne at jeg har omsider har fått somlet meg til å se skrekkfilmen Babadook (2014) for aller første gang. Kort fortalt så likte jeg den, personlig syns jeg den var litt teit og rett og slett mer komisk enn skummel, også brukte jeg minst halve filmen på å irritere meg på den jævla ungen som jeg nesten helt fra begynnelsen bare håpet at mora skulle gi en real deng.. For makan til plagsom drittunge har jeg ikke sett på en stund.. Men absolutt en allright film sånn bortsett fra det.

Helt til slutt kan jeg ogsååå fortelle at jeg har tatt meg en lengre gåtur i kveld etter at jeg omsider klarte å karre meg opp fra sofaen igjen, så mens jeg da først var over og forbi dørstokken tok jeg like gjerne å kvittet meg med et par poser søppel som har stått og tatt plass i yttergangen de siste 3-4 dagene.

Da har jeg ikke noe særlig mer å legge til for denne gang. Eller okei, en ting til, hehe.. Har fått sånn skikkelig dilla på Alice Cooper i de siste 2-3 ukene. Så i dag har jeg kjøpt og lastet ned intet mer enn hele seks album fra den mannen som har fått stått på litt i bakgrunnen mens jeg blant annet har sittet noe avslappet i sofaen og velget og vraket det jeg har kommet over av dagens Tinder-tits.

Sånn, NÅ er det omsider på tide å avslutte, for nå er det vel blant annet ikke lenge til jeg må ta ut den paien som står i kjøkkenovnen. Mulig rekkefølgen på hva jeg nå har valgt å skrive om ikke er 100% riktig, men det skal ihvertfall være sånn omtrent. Uansett, jeg er jo fremdeles Mr. Kaos, og dessuten er jo ikke akkurat disse hverdagsinnleggene blant det aller viktigste som produseres i denne fine, syke verdenen heller xD

Hvordan har dagen din vært i dag?

Vi reblogges!

Freddy tok meg som gissel!!

Jeg har talenter!!! Et av dem er å ligge i sengen skikkelig lenge bare jeg enten:

A: Ikke føler jeg har noen grunn til å stå opp i hele verden, what so fucking ever.
B: Føler jeg har en veldig god grunn til å snu døgnrytmen fordi jeg om et par dager skal noe jeg gleder meg en del til.

Heldigvis skulle det vise seg å være B som står og trekker i trådene denne gangen. For neste uke skal jeg ihvertfall forhåpentligvis møte noen. En person jeg aldri har møtt face2face tidligere, men som jeg utifra de inntrykkene jeg har foreløpig syns virker veldig kul og allright. Og så er det jo blitt sånn igjen nå at jeg har faktisk ikke møtt noen jeg har gledet meg sånn til siden sarping-besøket i september. Altså er det åtte måneder siden sist jeg møtte noen nå som jeg har gledet meg en god del til å møte, med mindre man trekker brodern inn i regnestykket, da blir det isåfall bare noen uker siden sist. Men utenom broren min/ nærmeste familie, så er det altså 8 måneder siden nå at jeg har fått møte noen überawesome folk utenom altså min bror.

Såeh, ja, førstkommende uke skal jeg altså møte noen jeg foreløpig bare har skrevet litt med over nett, en person jeg ser ganske så frem til å finne ut hvordan hun er i det virkelige liv også. For Facebook er jo som kjent bare en illusjon, right? Litt sånn Jesus og Galtvort, sant? En ting er jeg ihvertfall sikker på allerede, hun jeg skal møte snart er faktisk noen vinkorker kulere enn Jesus! 😀

Ah, jeg tenker forresten at det nå er på tide å fortelle dere litt om de siste timene fra mitt liv. Jeg har som sagt akkurat sovet, og jeg har også som sagt ligget i sengen veldig lenge (vet ikke hvor lenge jeg har ligget der våken, men blitt noen timer det også, tror jeg). Nærmere bestemt fra 10-tiden i går (på dagtid, hvis ikke hadde det nemlig stått 22.) til klokken 04.05 nå i dag tidlig. Med andre ord, jeg var “bare” seks timer unna å ha ligget der et helt døgn når jeg omsider fant det for godt å forlate soverommet. Så, det er bare å beklage til dere som har prøvd å fått kontakt med meg de siste timene, Eline og Gnoomy. Håper dere kan tilgi en stakkars synder.


Ekstremt klar over at jeg på dette bildet er litt i ufokus, men slapp av, kunst kalles det da dette bildet var ment til å gjenspeile virkeligheten xD

Hva er det forresten som har snudd sånn på rytmen denne gangen? Vel, like etter midnatt i går (06.05.16) så klarte jeg endelig å runde gode gamle Resident Evil 4. Et spill jeg særlig mot slutten ikke trodde jeg skulle klare siden det spillet ikke er blant verstingene i serien når det kommer til å skjemme bort spillerne med ammo, og jeg hadde kort fortalt ikke så mye krutt igjen når jeg nærmet meg de to siste bossene. Likevel, for å gjøre en litt lengre historie kort: Jeg greide det!! PS: Sistebossen i RE 4 viste seg å være sjokkerende lett, det er særlig to litt tidligere i spillet som var minst to trailere med brunost verre.. -_- Og da tenker jeg særlig på Salazar (jævla inngrodde drittunge!!!) siden Verdugo kan man i teorien “bare” stikke av fra.

UANSETT. Da jeg omsider hadde rundet dette spillet vurderte jeg å legge meg, men jeg visste at det ville ikke gå likevel. Liksom, jeg hadde akkurat rundet et spill jeg totalt hadde brukt litt over 22 timer på de siste 3-4 dagene. Jeg vet ikke med andre, men jeg sliter litt med å få sove rett etter noe sånt. Så jeg bestemte meg plutselig for å kaste meg over et annet spill i stede xD Nærmere bestemt indie-spillet The Park (som er delvis “norsk”), som jeg også klarte å runde den natten. Men når det er sagt, The Park er et veeeldig kort spill, hvis man virkelig går inn for det kan man fint fullføre det på en liten time. Jeg brukte litt i underkant av to, da det var en del småting jeg fant en del glede av å undersøke og sånn.

Okei, nå begynner dette å bli et litt smålangt innlegg igjen. Beklager det (ikke så veldig). Når jeg omsider hadde rundet The Park så var vel klokken omtrent det den er i skrivende stund nå (04.52), så jeg kunne ha lagt meg da også, men neida, for da skulle jeg ordne meg med ostesmørbrød, forså å se på det ene etter det andre jeg fant av spill-trailere og visa versa på Youtube. Sååå, med andre ord ble klokken altså 10-etellerannet når jeg endelig hadde lagt meg i sengen, og snipp snapp snute så tok det plutselig 18 timer før jeg av sengen igjen var ute.. xD

Hva har du bedrevet den siste tiden?

Vi reblogges!

Ny støvsuger!

Forandringer fryder sies det, vel, ikke alltid.. I dag har jeg sett meg nødt til å skaffe meg ny støvsuger. Ikke fordi den gamle støvsugeren egentlig er ødelagt, men fordi ledningen til den er blitt skadet (ok, SÅNN SETT kan man vel si at støvsugeren er skadet også da ledningen er en vesentlig del av den..).

Det var blitt et bittelite hakk på den helt nederst, nærmest usynlig, men likevel et hakk. Så derfor følte jeg i dag at det var best å kvitte meg med hele den gamle støvsugeren med tanke på brannfaren den skadde ledningen fører med seg, forså å skaffe meg en ny.

Normalt hadde jeg sett på dette med et smil. Jeg har jo hatt den gamle støvsugeren i noen år. Ikke veldig lenge, men som sagt, noen år. Tror jeg kjøpte den august 2012, på samme tidspunkt som jeg flyttet inn i den leiligheten jeg bor i en dag i dag. Og etter 4 år er det normalt sett helt greit for meg å bytte ut tekniske ting da jeg vanligvis nærmest elsker å skaffe meg nye ting, forså å kvitte meg med det gamle.

Det er bare et liten hake denne gangen her. Økonomien min er ikke akkurat så veldig rabarbra her og nå. Det er ikke noe hemmelighet at jeg er glad i å bruke en del penger, og jeg har egentlig brukt opp det jeg har til “ekstra-stuff”-denne måneden. Med andre ord, – jeg har nå måtte tappe noen tusenlapper fra flytte-spare-kontoen, for å få tak i ny støvsuger.

Ikke en veldig big deal, det vil ikke ta meg alt for lenge å tilbakebetale disse pengene, men det er likevel noe surt da jeg har hatt som prinsipp i nesten to år nå å så og si ALDRI røre flytte-spare-kontoen. Vel, med mindre det skulle dukke opp noe spesielt da, sånn som nå. Det er bare at jeg egentlig ikke hadde regnet for mye med at det ville skje, litt naivt, jeg vet.

Uansett.. Vil dere se den nye støvsugeren min? Vel, her er den:

Håper denne varer minst like lenge som den forrige. At ledningen, eller andre ting ihvertfall ikke blir skadet/ ødelagt under en litt pengeskrapet periode sånn at jeg må stikke litt hull i diverse sparekontoer igjen, for det liker jeg altså dårlig xD

Vi reblogges!

!rut åp tU

I dag tror jeg jammen at jeg endelig klarte å få på plass det som nå har blitt årets første ordentlige gåtur, HVIS vi ser bort i fra alle de gangene jeg går til et viss sted 45 minutter unna for å skille meg fra den mengde søppel jeg har klart å samle på i en ukes tid. Ikke sikker, men jeg tror ihvertfall at turen jeg har tatt nå er den aller første “ordentlige” gåturen for 2016.

Eller, ordentlig og ordentlig. Jeg hadde jo opprinnelig en annen hensikt enn å “bare” komme meg ut litt. Jeg har nemlig BLANT ANNET fått tatt noen bilder som kommer til å bli brukt i fremtidige innlegg her på bloggen. Men dagens vandring føltes ihvertfall mer hyggelig og “frivillig” enn de 45 minuttene jeg vanligvis bruker en vei hver uke for å kaste søppel.

Såeh, ja. Jeg har vært ute og tatt noen bilder. Like etter at jeg hadde kommet meg ut av leiligheten slo det meg at det er noen uker siden jeg har vært alt for hyggelig og sosialisert meg med Rune. Det har nemlig vært et par tilfeller nå hvor jeg ikke har hatt alt for mye “tid” da jeg heller har prioritert andre ting, så når jeg likevel først var på vei ut og ikke skulle gjøre noe som krevde en for mye konsentrasjon så bestemte jeg meg like gjerne for å invitere han med.

Ooog SLIK så han sånn omtrentlig ut da han åpnet døra for meg rett før vi begynte å gå i lag:

Da har jeg intet mer å melde for denne gang. Hva de nevnte bildene som har blitt tatt i dag skal brukes til har jeg ikke lyst til å avsløre enda. Men jeg kan si såpass som at det ikke vil ta veldig lang tid før dere i hvertfall får sett snurten av samtlige av de 😉

Har du unnet deg en spasertur i dag?

Vi reblogges!

“Hey, den der er min!!”

– Bildet er tatt av Arvid Storli.

Det er påske, det er turister, og det er også en økt sannsynlighet for å bli frastjålet et og annet. Egentlig hadde jeg ikke tenkt at jeg skulle til sentrum denne uken da jeg tok meg noen skikkelige handlerunder i helgen. Fortsatt ganske lite begeistret for store folkemengder, og i hele tatt.

Men i dag fikk jeg likevel en god nok grunn til å gå ut. Tannbørste-koppen som jeg bestilte forrige uke hadde omsider ankommet. På vei til Domus (som er det stedet jeg vanligvis henter pakker fra) tenkte jeg at jeg kanskje skulle benytte meg av de lave prisene på snop mens jeg først skulle dit likevel. Så da ble det til at jeg også gikk inn til selve butikken etterhvert.

Etter at jeg hadde fylt opp en pose smågodt, funnet et blad jeg ville ha, samt en cola og noe Dent var det på tide å betale. Når jeg neesten var ferdig med å taste pinkoden min oppdaget jeg noe på høyre side. Noen ungjenter sto og pakket ned MINE varer.

Det første som slo meg var at jeg der og da hadde fått øye på et utrolig frekt og ganske amatøraktig forsøk på tyveri. Før jeg egentlig rakk å tenke stort over det skjøt jeg opp den ene hånden, pekte på de og sa med en noe streng og mulig stresset stemme: “Hey, den der er min!!”.

– Bildet er tatt av Arvid Storli.

Heldigvis skulle jeg fort finne ut at det hele var langt mindre dramatisk enn først antatt. “Ja, men de bare hjelper til med å pakke det ned”, kom det raskt fra han som satt i kassen. Ah, jeg burde ha skjønt det. Jentene satt der tross alt med noen trøyer hvor det sto Coop Mega på, og etter at jeg gikk ut igjen så jeg at det var tilfelle ved de andre kassene også.

Men der og da, da jeg enda ikke var klar over dette føltes det hele litt ubehagelig, og jeg skal ikke nekte for at jeg ble bittelitt provosert de første sekundene. Men det hele endte altså heldigvis bra. Jeg ble ikke SÅ skrekkelig stresset, og jeg sa også takk til de søte jentene etter at jeg tok i mot posen og gikk. Uten ironi, og kanskje til og med med et smil, akkurat det husker jeg ikke.

På veien hjem igjen ble det til at jeg analyserte det hele noen ti-talls ganger. Og kort fortalt har jeg kommet frem til at jeg først og fremst er glad for at Coop nå har egne folk som hjelper kundene med å pakke ned varene.

Jeg er som nevnt tidligere ikke veldig glad i å omgi meg alt for mange folk om gangen, og det faktum at denne butikkskjeden har egne folk som gjør det de kan for at påskehandelen skal gå enklest og fortest mulig unna er jeg glad for.

Men.. Så er det heller ikke til å komme bort fra at jeg også har tenkt litt på at den jobben disse menneskene har nok er en litt utakknemlig en. Nå er det helt sikkert en del som har klart å tenke ut på egenhånd at de faktisk er ansatte for Coop og ikke tyver, men det er garantert flere som meg der ute også som har, og som kommer til å “kjefte litt” på de fremover. Huff.

Helt avslutningsvis vil jeg bare i tilfelle disse jentene på et eller annet tidspunkt skulle komme over dette innlegget få benytte anledningen til å beklage at jeg “kjeftet litt” på dere “i ste”. Og så vil jeg nok en gang få takke for den gode jobben jeg nå syns at dere gjør med å redusere det verste påskerushet best mulig. Takk.

Vi reblogges!

Sim, Sim, Simmalim!

Herlighet altså. Klokken er akkurat nå når jeg skriver denne setningen 06.31. Det er onsdag morgen/ natt (alt ettersom man ser det), og jeg sitter nok en gang og tenker at jeg burde ha lagt meg for flere timer siden.. Men jeg har ikke gjort det. Hvem er så den store synderen denne gang? The Sims 3.

Jeg har eid denne snodigheten av et spill i noen år nå (2-3), men jeg har aldri før den siste uken helt giddet å sette meg ordentlig inn i det. Da jeg først kjøpte det fant jeg fort ut at jeg ikke helt likte måten man styrte og gjorde ting i den utgaven jeg hadde valgt meg, altså PS3-varianten.

Men NÅ derimot har jeg tatt spillet frem igjen og omsider klart å sette meg mer inn i det. Nå er jeg nesten helt pro. Jeg har vendt meg til kameraene, jeg har vendt meg til hvordan man gir simmene ordre, jeg har blitt godt kjent med innstillingene i spillet, i hele tatt. Og nå har det nærmest blitt en avhengighet.

På en måte er det litt deilig. Jeg har en stund savnet å være såpass “inne” i et spesifikt spill, og nå er jeg absolutt blitt det. På en annen side, dette fucker altså til døgnrytmen min. Okei, The Sims 3 skal ikke ta all skyld for det alene, men jeg vil likevel påstå at det er den største synderen her og nå xD

Uansett. Nå har jeg latt en kjele med vann stå å koke en stund (en ikke-fiksjonell kjele). Det er herved på tide at jeg går til kjøkkenet og heller i litt spagetti, sånn at jeg om litt kan få i meg noe mat, og deretter legge meg. Forså å antageligvis stå opp til nok et maratonkjør med dette snodige spillet.

Eventuelt forsøke å døgne sånn at jeg for kjørt døgnrytmen tilbake der den hører mest “hjemme”. Ikke bestemt meg for om jeg skal orke å prøve på det enda xD

Hva slags forhold har du til The Sims 3?

Vi reblogges!

Helgen som løp avgårde

Hepp hepp!

Da er det omsider på tide å klekke ut et nytt blogginnlegg igjen, og i dag har jeg tenkt å fortelle litt om hvordan jeg har hatt det i helgen.

Torsdag kveld fikk jeg besøk av ei god venninne av meg som jeg har blitt litt kjent med de siste månedene gjennom Facebook. Jeg må innrømme at jeg på forhånd var noe spent siden vi blant annet ikke har helt de samme særinteressene, så det var jeg litt redd for kunne resultere i at vi fort skulle ende opp med å kjede oss, men det viste seg å gå veldig fint.

For selv om vi ikke har den samme forkjærligheten for blant annet horror, splatterfilmer, diverse voldspill, diverse tegneserier, artister, band også videre så har det likevel vært et veldig vellykket besøk. Vi brukte ikke lang tid på å finne en veldig fin og god kjemi for å si det sånn.

Kort fortalt føler jeg at jeg har fått en langt bedre kommunikasjon med denne flotte jenta enn jeg har opplevd med noen andre på en god stund, noe som blant annet kan ha noe med å gjøre at vi begge har en og annen samme diagnose.

Vi er begge veldig enige om at det har vært en veldig god helg, og for å si det sånn så virker det som om det er gjensidig at vi begge allerede ser veldig frem til å møtes igjen. Forhåpentligvis ikke om alt for lenge.

Det som bare for en liten uke siden var en allright nettvenninne av meg har nå blitt forvandlet til et av de få menneskene jeg er aller mest glad i i hele verden. Cecilie er ei utrolig herlig jente som jeg er enormt takknemlig for å ha møtt, ei jente jeg har stor tro på at jeg skal få oppleve mye flott i lag med i fremtiden. 🙂

Hvordan har din helg vært?

Vi reblogges!

Jeg har besøkt Norges fitteby!

Er det noe Bergen er kjent for bortsett fra å skarre på bokstaven R så er det regnværet deres. Men helt seriøst, regnet i Bergen verken føles, luktes eller smakes annerledes enn f.eks det gjør i Oppdal. Har du sett en dråpe så har du sett de aller fleste, samme hvor i verden du bor.

Neimen, det var da en random måte å starte et innlegg på, var det ikke? Nei, njo, egentlig ikke. Dere skjønner, jeg har nemlig akkurat ganske nylig (flere synonymer kommer senere!) vært i det som i følge Bare Egil-band er Norges fitte-by. Jepp, jeg snakker fortsatt om Bergen.

Men fitta er som kjent fjong så det burde gått bra, og det har det også gjort. I tre dager har jeg kost meg (ikke seksuelt) med to gode venner av meg, og jeg har også fått hilst på et par dyr hvor noen av de har labbet rundt på fire føtter, noen på åtte, noen har kunnet fly, mens andre har trivdes best i vann.

Dessverre har jeg ikke så skrekkelig mange bilder å blottlegge for allmennheten denne gangen da tankene som regel lå spredt rundt på andre områder enn fotografering, og de fleste bildene som er blitt tatt er såpass mørke at jeg egentlig bare burde ha slettet de øyeblikkelig.

Men, jeg har likevel tenkt å gi dere en liten håndfull med hint om hva jeg har opplevd, sett og hørt mens jeg har vært “vekke”. Jo, bare hyggelig ^^

Sånn, da har jeg ikke mer å komme med for denne gang. Men det er slettes ikke utenkelig at det kommer et nytt Bergen-relatert innlegg om ikke kjempelenge. Jeg kommer alltid tilbake, ja jeg er som kjent på evig jakt!

Åh, ja, jo. En ting til – Tusen fillioner takk til Vilde og Simen for et kjempehyggelig opphold. Jeg har trivdes veldig hos dere og er veldig glad for at dere turte å ta sjansen på å la meg komme. Jeg kunne jo drept dere i søvne. Vel, kanskje neste gang 😉

Har du vært i Bergen før?

Vi reblogges!

Kampen om rullebåndet!

God morgen, god mandag og god 2. påskedag! – Ah, jeg kan forsåvidt også gratulere med dagen til dere som eventuelt har bursdag, navnedag og/ eller som feirer et eller annet jubileum – Gratulerer, hei og morn!

Ah, det er jammen meg ikke bare-bare å handle hele tiden. I skrivende stund har jeg akkurat kommet hjem igjen fra Kiwi, en handletur som skulle belønnet meg med minst en trophy om det hele hadde vært et spill.

Før jeg startet shoppingen sånn ordentlig tenkte jeg å pante noen flasker. Hadde en halvfull pose med helfulle tomflasker liggende i gangen, så var like greit å bli kvitt den med det samme. Når jeg var ved pantemaskinen tok ikke lang tid før den stoppet opp og mente at den var forsynt.

Jeg gikk herved og hentet en “betjent”, også sto jeg der da og ventet på at fordøyelsessystemet til denne grønne roboten skulle tømme seg, sånn at jeg kunne fôre den ferdig. For å snu ventetiden til noe positivt fikk jeg i hvertfall tatt et lite bilde til My Storyen min på Snapchat.


© Bildet er tatt fra aftenposten.no

Ellers gikk handlingen mer eller mindre smertefritt. Jeg surret litt frem og tilbake som jeg alltid gjør mens jeg prøvde å være helt sikker på at jeg ikke skulle glemme noen ting. Etter å ha sjekket den virtuelle handlelappen min for tredje eller fjerde gang følte jeg meg trygg på at jeg kunne gå og betale.

Jeg hadde handlet en del og var knapt i gang med å legge på varene mine på det berømte rullebåndet da jeg plutselig oppdaget at ei dame bak meg hadde begynt å gjøre det samme. Plutselig ble det en slags kamp om plassen og jeg (+ hun i kassa, yes vi var et team) måtte flere ganger dytte varene til hun bak litt lengre bak. Men jeg skal ikke klandre henne, klokka var såvidt ni om morgenen. Folk flest har akkurat stått opp og alt sånn. Jepp, jeg har blitt mildere med årene. Saklig.

Alle gode opplevelser er som kjent tre, så da må jeg legge ved en historie til før jeg runder av dette innlegget. Og da passer det fint å nevne at jeg selvfølgelig måtte kjøre VISA-kortet mitt inn i den kort-maskinen et par ganger før jeg faktisk fikk til å betale. Det skal ikke alltid være så lett. Selv på Rema 1000 (“Det enkleste er ofte det beste”) er det ikke alltid at de enkleste sjelene der borte vet det beste for kundene sine. Øh, ehm, whaat?


© Bildet er tatt fra wikimedia.org

Sånn. Med et “rykende”, ferskt blogginnlegg såpass tidlig på morgenkvisten kan jeg herved gå i dusjen forså å legge meg med god samvittighet. Jeg har vært oppe hele natta og trenger litt kjønnshårssøvn. Nemlig.

Åh – en absolutt siste ting!
Dersom jeg klarer å stå opp tidlig nok i kveld (altså ikke ved midnatt…) så kommer jeg til å publisere intet mer enn TO videoer som jeg og Rune gjorde i gårkveld ^^ Gled dere, gled dere.

Har du noen planer for i dag?

Vi reblogges!