Det er helt sikker bare meg altså, men jeg syns ihvertfall innimellom, sånn ganske ofte at det er lettere sagt enn gjort å faktisk gjøre det man sier og det man tenker at man skal gjøre. Mens jeg forstår det slik at mange har en tendens til å la ikke-planlagt kos “komme i veien” for planlagt utrydding av kaos, så har jeg gjerne en tendens til å gjøre akkurat det samme. Men OGSÅ i veldig mange tilfeller det stikk motsatte. Det har skjedd, mange, MANGE ganger at jeg har sagt til meg selv at “I morgen skal jeg gi helt faen, og rett og slett bare kose meg”. Men så har jeg i stede endt opp med å gjøre HEEELT andre ting som mange (inkludert meg selv, til tider) heller vil kalle for “jobb”. Altså som å plutselig bare gå løs på storrengjøringen. Bare for å nevne noe.
Men i kveld har jeg et håp om å lykkes med utføre planlagt kos. Oppvasken fra i går er unnagjort, jeg har tatt alt som har med barbering å gjøre for denne uken, og støvsuging, samt gulvvask skjedde for tre-fire dager siden. Og som om ikke det er nok så er det ikke så helvetes varmt lengre nå, OG himmelen er ENDELIG blitt GRÅ igjen!! <3 <3 Så.. Så fort jeg nå har publisert dette innlegget (og delt det) skal jeg prøve så godt jeg kan, og rett og slett bare fråtse bort resten av kvelden, slik som jeg opprinnelig hadde tenkt.
Altså. Det sier vel litt om hvor ekstreeeeemt impulsiv jeg til tider kan være når jeg til og med helt spontant kan sette i gang med å rydde og sånn en dag når jeg egeeentlig har bestemt for at at jeg f.eks skal ha serie-maraton på Netflix den dagen.. Men på en annen måte gjør det meg kanskje til en hakket mer spennende person. Just saying.
Hurra for meg som fyller mitt år, ja for meg vil jeg gratulere!! – Ja-ja!!, og nei-nei… Da var dagen her da. I dag er det på dagen 26 år siden jeg så mine aller første lysstråler, kvinner i hvite frakker, og mine aller første dråper blod. Og siden den gang har det bare gått mer og mer nedover med verden. Djevelens nye yndling hadde omsider slått sine aller første røtter. Norges desidert kuleste og mest fryktede blogger var endelig kommet til jord. Aylar hadde fått sin kuk(linski), samfunnets fullstendighet hadde fått sitt kaos.
Kjære alle sammen, om det skulle være noe som helst tvil – i dag har jeg altså bursdag!! Og det er ikke sånn at jeg forventer en drøss med gratulasjoner eller noe, jeg VET jo at en del av dere ikke liker meg så godt, men hvis noen vil gratulere meg likevel så kan det tenkes at jeg kommer til å trekke litt i smile-gardina igjen, enten jeg vil det eller ikke. Helt ærlig så vet jeg faktisk ikke helt hva det er å gratulere for da det egentlig bare er nok en påminnelse om at jeg har blitt enda litt mer gammelfis, og nok et skritt nærmere døden, men, men..
Men, enyway – siden jeg innser at det sikkert er litt mye å be om så vil jeg ihvertfall benytte anledningen til å gratulere meg selv, så har jeg ihvertfall mottatt EN gratulasjon i løpet av dagen. Kjære Aylar Von Kuklinski, min fantastiske favoritt-blogger gjennom alle tider – GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN!! Jeg er utrolig, utrolig glad i deg! Takk, takk, det var da så alt for meget.
Kjære alle vakre mennesker, kjære alle ikke fult så vakre mennesker. Jeg er tilbake. Tilbake fra rammemadrassen, tilbake til den beinharde virkeligheten så mange unødig klamrer seg fast til og kaller for livet. Til nå har jeg såvidt det er klart å holde på en noen lunde ok døgnrytme, og det er med et noe fårete smil om munnen jeg nå må rekke opp min høyre hand og skrike “SKYLDIG!”. For etter et par episoder med Orange Is The New Black igjen i natt, ja, mine kvinner, menn og alt ettersom, etter nok en aldri så liten (grise-)binge så er jeg nå ute på skråplanet igjen.
Spenningen er herved til å ta, og vet dere hva?.. Den er også til å føle på!! Kommer den kjæreste Kaylar Luklinski til å hente seg inn igjen til torsdag? For hva om han forsover seg på denne storslåtte dagen? Kommer han da til å overleve den ekstremt nedbrytende undertonen som vil fengsle hans unge sinn? For ikke å snakke om… Hva vil moren hans si? Jeg vet ikke. Og helt ærlig, jeg tør faktisk ikke tenke tanken heller akkurat nå. Vi får bare inderlig håpe at han klarer å snu seg tilbake innen den tid.
Åh, forresten.. Vet dere hva Kaylar er i ferd med å gjøre nå? Dvs. vet dere hva han skal gjøre ETTER å ha publisert dette fantastiske blogg-innlegget, forså å ha delt det i alle de 40 gruppene på Fitteboka som han så stolt og **** (finn på deres eget adjektiv, kan da ikke gjøre alt for dere alltid heller!!) er medlem av? Jo, da skal han og Alice Cooper nemlig rusle hand i hand til den etterhvert så etterlengta Coopen, forså å kvitte seg med et par filler de sendte han i posten for et par dager siden. Tenk det! Å han Kaylar lever et spennende og fantastisk live dere, eller hva?
Sånn, nå gidder ikke Kaylar bruke mer tid på dere for denne gang. Nå er det like før han legger fra seg tastaturet, og dere nok en gang må finne dere i å bli ditchet for et par timer. Men frykt ikke dødelige tåper. Favoritt-bloggeren deres vender tilbake før dere ha-ha-ha-aner det. Eller, det kan faktisk hende dette blir det siste innlegget.. Er visstnok fryktelig gøy for han-hunne-dærre gud med liten g å kalle inn sine oh store kjendiser for tiden, men vi satser på at det ikke skjer. Okey? Okey?? Fint! Ha fortsatt en god helg da! Av det som er igjen…
Denne tirsdagen hadde jeg tidlig bestemt meg for å prøve meg på noe jeg ihvertfall ikke TROR at jeg har gjort tidligere. For i dag formiddag kom jeg over et innlegg på bloggen din den svært så nydelige og skjønne skapningen Vilde Unnli, som i går kveld hadde postet et lite glainnlegg med en liste over ti ting som gjorde nettopp dagen i går til en god og fin dag for henne. Så etter å ha lest det ferdig tenkte jeg; hvorfor ikke prøve meg på det samme?
Nå skal det sies at jeg må nok likevel nøye meg med fem ting akkurat i dag. For denne tirsdagen har nok blitt en av de mer roligere dagene hvor det rett og slett ikke har skjedd så ekstremt masse som jeg anser som positivt ihvertfall. MEN noe har det altså blitt på meg i dag også (høh-høh), og NÅ akter jeg omsider å fortelle dere hva de fem tingene faktisk er for noe:
1. Kommentarer på gårdagens dikt
I går ettermiddag skrev og postet jeg diktet “Når livet slår sprekker” her inne på bloggen. Det viste seg å bli et dikt som skulle leses av ganske mange på nokså kort tid. Faktisk hadde innlegget blitt sett av intet mindre enn 189 personer innen dagen var over, men uten at noen hadde lagt igjen noen ord og tanker om hva de faktisk mente om det.
MEN når jeg så våknet i dag oppdaget jeg at det ihvertfall var ei som hadde kommentert diktet litt over midnatt, og DET syntes jeg var både litt koselig og faktisk også en lettelse. Fordi.. Jeg blir kort fortalt litt smådeppa når folk ikke gidder å kommentere noe som helst xD Så tusen takk til både Elise Jørgensen, Sisselgu, by charlotte, og Celina som har tatt dere tid til å kommentere det siste diktet mitt i dag – dere er awesome! 😀
2. Jeg har barbert meg
Sagt det før og jeg kan så gjerne si det, eller i dette tilfellet, skrive det igjen: Jeg kan like langt hår og skjegg på andre, men IKKE på meg selv. For mitt eget vedkommende er det som støv. Det må bort etter et par dager, hvis ikke så blir jeg gæern. Altså, ja, jeg kan faktisk bli et par hakk verre enn det jeg virker å være til “vanlig”. Så, i dag fant jeg ut at det var på tide med et lite ansikts-oppgjør igjen, og det føltes helt ærlig bare godt!
3. Pakke fra Cdon
Ikke så veldig spennende, men jeg har igjen fått ei pakke fra Cdon i dag. Eller “fått” og “fått”.. Jeg har jo betalt for den, men, argh.. Dere skjønner hva jeg mener!! xD Men HVA var det som var i den berømmelige pakka, lurer du kanskje på? Jo, det kan jeg godt fortelle deg. Hele første sesong av Tv2-serien “Nattskiftet” (Otto Jespersen, yeah-yeah <3), samt den ganske så nye skrekk-filmen “The Autopsy of Jane Doe”. Førstnevnte så jeg da den var rykende fersk for et par år tilbake, sistnevnte har jeg dog enda til gode.
4. Polarbrød til frokost
Her er det nok ikke så veldig mye mer å legge til annet enn det den tykke skriften over allerede har fortalt dere. Jeg er egentlig ganske glad i polarbrød, men av forskjellige årsaker så er det ikke noe jeg slafser og tafser i meg så alt for ofte. Men i dag derimot syntes jeg det var på tide å unne meg hele fire stykk deilige, fristende “skiver” med gulost. Ja, jo, det var i grunn en ganske allright start på dagen det. Er vel derfor den er nevnt her og nå, si.
5. The end of Little Nightmares
Dette her vet dere kanskje allerede hvis dere har vært innom bloggen tidligere i dag, men jeg kan si det igjen jeg sånn likevel: I dag rundet jeg omsider det lille, korte, rare og forunderlige skrekk-spillet “Little Nightmares” på Ps4. Et spill jeg ikke hadde sånn kjempegod tone med når jeg først startet på det for noen dager siden, men som jeg klarte å bli litt mer kompis med i ettermiddag. Alt i alt et helt okei spill SOM dere kan lese pitte litt mer om hvis dere gidder å klikke her!
Jah! – Det var dagen i dag det. Har ikke vært en av de absolutt beste dagene i mitt liv, men det har på ingen måte vært en av mine desidert verste heller, heldigvis. Men.. Apropos ikke fult så hyggelige og positive ting.. Som dere nok har lest eller hørt et eller annet annet sted i dag så er det nå blitt kjent at Roger Moore ikke lengre er blant oss.. Og når jeg kom over den nyheten i dag må jeg faktisk innrømme at det føltes som et lite sjokk..
Det burde nok ikke ha gjort det, for hallo, mannen rakk jo nesten å runde 90 år.. Men det er liksom noe med den mannen som likevel lenge har fått meg til å tenke på han som en nærmest udødelig person. For jeg mener – det er jo selveste 007 vi snakker om her. The one and, well.. Not only, i og med at det har blitt et par til de siste 60 åra, men, blæh.. xD
Okei.. Mulig dette kanskje er en litt “upassende” eller “feil” måte å avslutte dette innlegget på, men jeg vil likevel på tampen her nå bare få lov til å dedikere noen ord til dette fantastiske vesenet som faktisk har betydd en del for meg gjennom oppveksten: – Kjære Moore, Roger Moore. Tusen takk for alle den uforglemmelige humoren du ga oss. Du er og blir en uslåelig legende som jeg tviler sterkt på vil bli glemt med det aller første. En mann med så mange talenter, en mann med så mye kunnskap og mot, og ikke minst, en mann med et vannvittig stort, og varmt hjerte. Må du hvile i fred.. <3
Så var det det evige kapitlet i livet mitt relatert til den berømmelige døgnrytmen igjen da. Tro det eller ei, men jeg har faktisk ikke ligget i senga mi siden mandag 15. mai, 19-tiden en gang. Det var egentlig meningen at jeg skulle gå og legge meg i 10/ 11-tiden i går (16. mai), etter å ha fått i meg noen fiskepinner og litt ris, men det ble da ikke helt sånn.
For etter at jeg hadde skrudd av pcen, bøyet jeg meg litt ned mot sofaen og tenkte at jeg bare skulle ligge der i 3-5 minutter, og SÅ skulle jeg gå på badet, pusse tennene, forså å legge meg i senga.. Men for å si det sånn, jeg kom meg ikke opp fra sofafaen igjen før klokken var nærmere 21. Jepp, en 11 timer-ish lang “powernap”.
Tenkte for en stund siden at jeg skulle prøve å faktisk legge meg i senga nå, da jeg ikke sover sånn kjempegodt på sofafaen, men jeg kjenner meg selv så alt for godt; jeg VET at det ikke kommer til å skje. Jeg er ikke trett heller, så derfor har jeg rett og slett forandret litt på planene, og de ser nå slike ut:
Nå har det gått et døgn og vel så det siden Sara måtte dra hjem igjen etter det som viste seg å bli tidenes hyggeligste besøk. Først kan jeg starte litt med å skrive om døgnrytmen min akkurat NÅ, sånn i kontrast til da hun var her. De siste dagene har jeg stått opp sånn omtrent i 10-tiden på dagen, for liksom.. Hallo, jeg har jo hatt besøk!! 😀 Men.. Nå som jeg ikke har noen å ta hensyn til lengre og sånn.. I dag sto jeg opp litt etter at klokken var passert 19. Hehe..
Noe av det første jeg kjente litt på når jeg var kommet meg opp av sengen forså å komme meg inn i stua hvor sofaen min står var at.. I dag lå det ingen der.. For greia er at av forskjellige årsaker så har Sara valgt sove på sofaen denne gangen, men i dag.. I dag var det ingen superuerstattelig, awesome og überfantastisk bestevenn å finne der.. Og det hadde jeg faktisk såvidt glemt litt når jeg gikk inn i stua i dag, så akkurat da kjente jeg at jeg ble litt trist igjen, før jeg like etterpå tenkte på noe av de morsomme vi har gjort på i helgen, så da ble jeg heldigvis litt glad igjen.
Ja, jo.. Jeg kan forsåvidt dra opp flere eksempler og ting jeg har tenkt på og reflektert over det siste døgnet. Men jeg antar at vi heller kan hoppe rett til poenget slik at dere som fortsatt er ute og sånn nå heller kan gå tilbake til å nyte finværet og det dere eventuelt bedrev med før dere begynte å lese på dette innlegget – Jeg savner bestevenninna mi!!!! Jeg vet at hun bare er et par lynraske tastetrykk eller en telefon unna, men det blir liksom ikke helt det samme likevel som å faktisk ha henne fysisk til stede under samme tak, samme himmel er liksom ikke helt godt nok når avstanden er delt opp i flere mil xD
Så verdens beste og totalt uerstattelige Sara: Du er en forbaska god person, og jeg savner deg god damn masse, og ehm, ja. You know the rest!
Har vært litt stille fra meg i noen dager nå, og for dere som måtte være inne på tanken kan jeg bare dytte den til side med en gang, først som sist – Nei, jeg har altså ikke lagt opp.. xD Grunnen til mitt lille fravær er langt mer hyggeligere, og mindre dramatisk enn som så – jeg har hatt besøk! 😀
Og ikke av noen hvem som helst, nope-nope-nope. Jeg har nemlig hatt gleden av å ha bestevenninna mi på besøk igjen, for første gang på veldig, veldig lenge. Er ikke helt sikker, men tror det er 3-4 år siden sist. Og FOR en hyggelig helg det har vært!! Vi har ikke bedrevet med noen superspesielle ting, men JEG føler ihverfall likevel at vi begge har kost oss masse, hatt det gøy, og veldig trivelig uansett. Ja faktisk kan jeg trygt si at dette har vært den beste helga på veldig, veldig lenge, sånn for min egen del.
Jeg kan ikke nesten ikke beskrive hvor mye jeg har savnet henne. For for meg er nemlig Sara det beste og kuleste og greieste og flotteste individet som noen sinne har satt sine bein på denne såkalte jordkloden, ihvertfall av alle de skapningene jeg har hatt gleden av å møte in persona. Denne skapningen betyr så sykt mye for meg, og det faktum at vi nå endelig har fått møtes igjen, har gjort meg så utrolig, utrolig glad!!
Jeg har spurt dere før, og jeg spør dere så gjerne igjen. Hva faen er tålmodighet for noe? Når denne setningen blir skrevet er klokken 07.08, og det er litt under to timer til jeg kan stikke ut for å hente en pakke på Spar. Nei, to pakker faktisk. Noen filmer (“Olsenbanden”-filmene, samt “Jakten på nyresteinen”), samt to stykk minnekort til pcen. Ja, altså – saken er at maskina mi har hatt noen utrolige leie tendenser til å krasje den siste tiden mens jeg har forsøkt å rendre diverse videoer. Bare den ene “Hviskelek”-videoen som jeg publiserte forrige uke tok meg ihvertfall 6 nervepirrende forsøk før det faktisk gikk. Og med tanke på at nesten hvert forsøk brukte omtrent en hel time før plutselig alt gikk til helvete så kan dere bare tenke dere at jeg satt der og var rimelig frustrert til slutt, særlig med tanke på at for hver gang maskina krasjer under en slik prosess så må man starte helt på 0 igjen ved neste forsøk. Forbanna drittopplegg! xD
Enyway.. På fredag fikk jeg melding om at de nye minnebrikkene hadde kommet, så forhåpentligvis får jeg nok byttet ut de som står i maskina mi nå om ikke alt for lenge (noe jeg dessverre må ha litt hjelp til, så derfor ikke helt sikker på når det faktisk blir gjort). Og jeg HÅPER virkelig at det er minnet mitt som faktisk er problemet. For jeg har scannet maskina for virus og dritt og lort flere ganger, til det kjedsommelige, uten å funnet noe som helst. Og det er ikke akkurat sånn at jeg har dårlig med plass på noen av harddiskene mine heller. Huff! – hvis det viser seg at pcen min fortsatt sliter med å rendre videoer etter at minnebrikkene er skiftet ut… Da tror jeg nesten at jeg kommer opp til å ende opp som en drapsmann i løpet av en fremtid ikke så himla langt unna… Be aware!
Ah, se det. Nå har klokka rukket å bli 07.19. Altså er det litt over 10 minutter siden sist jeg tenkte tanken på å fortelle dere hva klokka er når jeg nå sitter å skriver på dette innlegget som jeg ikke aner når nettopp du som nå sitter og leser har valgt å, vel, lese det. Uansett… I skrivende stund er det FOR MEG fortsatt en stund til før klokka blir 09. Hmm, hva i pokker pokkersen skal jeg gjøre på til da… Hmm, kanskje jeg skal ta et par bilder til dette blogginnlegget.. Kanskje handle litt et eller annet sted som allerede har valgt å åpne dørene sine, eventuelt invitere den ene søppelposen som står i gangen med ut på en date, kanskje, kanskje, kanskje.
Som jeg har vært inne på et par ganger før, kanskje til det kjedsommelige – jeg er ikke så alt for god på å lage mat. Men til tross for det så har jeg fortsatt ikke gitt helt opp. Slik jeg ser det så er jeg ikke en som gir meg. Det hender en gang i blant at jeg både tenker og føler at jeg har gjort det, men heldigvis er det aldri permanent. Jeg er og blir en mann i forandring, en som aldri helt gir meg til jeg har nådd mine mål.
Og i dag tidlig var det på tide å utfordre meg selv igjen, denne gangen ved å fikse meg hjemmelaget pizza. Vel, hjemmelaget og hjemmelaget. Jeg har ikke laget deigen selv (eller noen av ingrediensene for den saks skyld), da jeg i stede gikk for en sånn flat, ferdigfikset pizzadeig fra Peppes. Men hvis vi ser bort fra det, så har jeg “laget” min aller første “hjemmelagde” pizza i dag.
Og det skal sies. Det aller første jeg begynte å tenke på etter at jeg hadde fått ut pizzadeigen fra pakningen var – “skulle jeg hatt noe mel likevel?”. For dette er noe jeg har lurt på i et par dager nå, men jeg har likevel latt være å kjøpe noe fordi ei veldig god venninne av meg mente det ikke trengtes i dette tilfellet. Men etter at jeg hadde rullet den ut ble jeg plutselig litt usikker likevel siden jeg syntes deigen var så godt fastklistret til det bakepapiret som fulgte med. Men heldigvis så skulle det vise seg at det stemte som min gode venninne hadde sagt, mel ikke nødvendig. For selv om deigen var noe klistret til papiret så var heldigvis ikke den ferdige pizzaen det etter at jeg tok den ut fra ovnen.
Dessverre var det noe annet som skulle irritere meg litt når det kom til selve pizza-faen. Først og fremst liker jeg ikke helt fargen på den, noe som kan tyde på at jeg burde tatt den ut litt tidligere. Og dessverre så syns jeg ikke at den ble så alt for god heller, og en tredje ting, ikke spesielt mettende. Var fortsatt sulten etter at den var ferdig oppspist. Så, note til meg selv: Litt større deig til neste gang, og kanskje litt mildere dosering av pizzakrydder. Men hey, jeg spiste den ihvertfall opp, så totalt mislykket var det vel ikke?..
Ah, dere vet det gamle ordtaket om at “en ulykke kommer sjeldent alene”, eller “et halvveis mislykket prosjekt har gjerne en bror”? Enyway, poenget er – pizzamekkingen skulle fort vise seg å ikke bli det eneste prosjektet jeg skulle ha gående på kjøkkenet i dag tidlig. For etter at jeg hadde satt pizzaen inn i ovnen bestemte jeg meg like så godt å gi popping av popcorn et ærlig forsøk også.
Og tja.. I første omgang trenger jeg vel ikke å påpeke at jeg nok skulle gjort det med en litt større kjele.. Men sånn utenom det så ble heldigvis ikke det prosjektet så mislykket, sett bortifra at den ene brannalarmen begynte å skrike så fort jeg hadde hatt i to spiseskje smør…
Men joda. Når alle ender er gode er det meste heldigvis godt. Dessverre gjaldt det altså ikke pizzaen denne omgang. Men hey – jeg prøvde ihvertfall, og hey – jeg orket faktisk å spise den opp selv om det føltes som jeg spiste et noe seigt knekkebrød med ost, pølse, pizzasaus og krydder på, og he-he-hey – jeg har fortsatt ikke gitt opp håpet om å få til noe hakket mer vellykket i litt senere.
Alt i alt vil jeg gi det hele terningkast tre. Men pizzaen i seg selv klarer jeg dessverre ikke å gi mer enn en toer. For eh, ja… Jeg likte den som sagt ikke sånn kjempemasse. Og jeg gjorde det ikke akkurat bedre for meg selv ved å utsette spisingen litt fordi jeg prioriterte Instagram og diverse hashtags før jeg gadd å feste tenna mine. Så den ble på toppen av det hele også litt kald etter en stund… xD
Helt til slutt vil jeg gjerne invitere så mange som mulig av dere som er en bedre kokk enn meg selv til å komme med både råd og tips til hvordan jeg kan lykkes litt bedre i neste utgave av “Aylars kjøkkenhjørne” som jeg føler ikke ligger mer enn en liten magesekk unna. Eventuelt om du er en hyggelig og søt jente så kommer jeg neppe til å si nei takk hvis du vil ta turen til Oppdal forså å gi meg et aldri så lite kurs eller fem.
Sånn, da har jeg akkurat satt middagen i ovnen, herved har jeg sånn omtrent tre kvarter til å skrive et lite blogginnlegg på. Et aldri så lite hverdagsinnlegg, rett og slett. Så, hva har jeg gjort for awesome i dag da? Ikke noe spesielt, sånn egentlig. Men når det igjen er sagt syns jeg at jeg har vært ganske flink til å gjøre unna forskjellige stuffs i dag. Samtidig som jeg også har tatt meg tid til å gjøre litt mer “morsomme” ting i tillegg.
Det er nå litt over et døgn siden jeg sto opp fra sengekanten. Men det betyr derimot ikke at det er over et døgn siden sist jeg sov, for det skal sies at det ble noen timer på sofaen i ettermiddag sånn fra 12ish til 17ish. Men nå tenkte jeg likevel at dette innlegget skulle fokusere på det som har blitt gjort siden sist jeg berørte sengen, for ellers ville dette blitt et veldig kort innlegg da jeg ikke har gjort så alt for mye etter at jeg “powernappet” “litt” i dag.
For meg startet dette døgnet med et aldri så lite oppgjør med bakterier, skitt og lort på kjøkkenet. Det vil si at sånn i går kveld bestemte jeg meg for å ta oppvasken, vaske stålvasken, samt kjøkkenbenken, samtlige av hyllene i kjøleskapet har fått seg en dask, og helt til slutt avsluttet jeg det hele med å gi gulvet en real omgang med moppen. Ikke så veldig lenge siden sist, men det er heller ikke noe om å gjøre. Uansett, godt var det å få det unnagjort igjen, ihvertfall.
Når jeg så var ferdig med “oppdrag kjøkken” tok jeg meg en velfortjent dusj, og husker jeg ikke helt feil så rundet jeg The Last Of Us Remastered etter det igjen. Har ikke spilt det spillet siden det kom ut på PS3 i 2013, så denne uken syntes jeg det var på tide med et aldri så lite gjensyn med Joel og Ellie igjen. Og et hyggelig gjensyn har det så absolutt vært.
Ellers kan jeg også kort nevne at jeg har omsider har fått somlet meg til å se skrekkfilmen Babadook (2014) for aller første gang. Kort fortalt så likte jeg den, personlig syns jeg den var litt teit og rett og slett mer komisk enn skummel, også brukte jeg minst halve filmen på å irritere meg på den jævla ungen som jeg nesten helt fra begynnelsen bare håpet at mora skulle gi en real deng.. For makan til plagsom drittunge har jeg ikke sett på en stund.. Men absolutt en allright film sånn bortsett fra det.
Helt til slutt kan jeg ogsååå fortelle at jeg har tatt meg en lengre gåtur i kveld etter at jeg omsider klarte å karre meg opp fra sofaen igjen, så mens jeg da først var over og forbi dørstokken tok jeg like gjerne å kvittet meg med et par poser søppel som har stått og tatt plass i yttergangen de siste 3-4 dagene.
Da har jeg ikke noe særlig mer å legge til for denne gang. Eller okei, en ting til, hehe.. Har fått sånn skikkelig dilla på Alice Cooper i de siste 2-3 ukene. Så i dag har jeg kjøpt og lastet ned intet mer enn hele seks album fra den mannen som har fått stått på litt i bakgrunnen mens jeg blant annet har sittet noe avslappet i sofaen og velget og vraket det jeg har kommet over av dagens Tinder-tits.
Sånn, NÅ er det omsider på tide å avslutte, for nå er det vel blant annet ikke lenge til jeg må ta ut den paien som står i kjøkkenovnen. Mulig rekkefølgen på hva jeg nå har valgt å skrive om ikke er 100% riktig, men det skal ihvertfall være sånn omtrent. Uansett, jeg er jo fremdeles Mr. Kaos, og dessuten er jo ikke akkurat disse hverdagsinnleggene blant det aller viktigste som produseres i denne fine, syke verdenen heller xD
