La oss snakke sånn kjempekort om impuls-kontroll, og for å si det sånn: HVIS jeg hadde vært toller i den avdelingen der, ja så hadde jeg trolig fått både sparken og slaget rett i fleisen rimelig kvikt. Fordi i går ikke sant, så hadde jeg fremdeles ikke fått nye penger fra NAV. Jeg hadde sånn ca. 100 kroner igjen på brukskontoen, sant, og hva tror dere egentlig skjedde når jeg så oppdaget at Play Station Store har tjuvstartet Black Friday?? Jeg overfører selvfølgelig 2000 kroner (pluss-minus) fra en av sparekontoene, og RETT INN på brukskontoen – og vipps så hadde jeg plutselig kjøpt meg både Assassin′s Creed Odyssey, Marvel′s Spider-Man, Detroit: Become Human, Shadow of the Tomb Raider, The Crew 2, Vampyr, og sist, men deff inne minst: Read Dead Redemption 2. Så, ja.. Nå har jeg selvfølgelig et håp om at dette ikke skjer, men HVIS jeg blir litt inaktiv her inne de neste dagene.. Do NOT call my mom!
Det jeg skal fortelle dere nå tror jeg ikke er så mange som vet, men samtidig anser jeg det ikke som noe som vil overraske særlig mange. Jeg har to dager i året hvert år (Paradise Hotel 2019, here I come!!) som jeg årlig ser frem til (Ex on the Beach Norge, HERE I COME!!). Og for å si det sånn.. Nei, jeg snakker IKKE om bursdagen min, og NEI, jeg snakker ei heller om julaften. For i mitt hode finnes det nemlig to dager i året som er MYE kulere enn som så. Først ut har vi selvfølgelig Halloween. Jeg vet, sjokkerende. Og som nummer to har vi.. *trommevirvel’ BLACK FRIDAY!!
Jeg kan ikke få sagt det nok hvor mye jeg elsker disse to dagene. Okei jo, de har begge utvilsomt noen hakekors som burde ha vært rettet litt på da de begge, ihvertfall FOR NOEN, først og fremst vil være assosiert med hærverk, brukne ribbein og “herregud, hvor ble det av tennene mine??”. Men jeg personlig har ikke et eneste vondt minne i kroppen for noen av de, og jeg kan altså ikke få sagt det nok: JEG ELSKER HALLOWEEN OG BLACK FRIDAY!! Så.. Nå som Halloween allerede har vært, og Black Friday er like rundt hjørnet.. Ja så tenkte jeg å sette opp en, det vil si, TO ønskelister for hva jeg HÅPER å finne av gode deals som jeg kan slå til på når den svarte natten straks senker seg på både skjerm og i butikk.
Fem spill jeg ønsker meg til Black Friday 2018:
1. Red Dead Redemption II
2. Spider-Man
3. Assassin′s Creed Odyssey
4. Shadow of the Tomb Raider
5. Detroit: Become Human
Fem diverse annet jeg ønsker meg til Black Friday 2018:
1. Taklampe til å ha i stua
2. Nye gardiner
3. Microbølgeovn
4. Et par hansker/ votter
5. Årsabonnement på Tv2 Sumo
Akkurat som i fjor, dere vet, da jeg ikke tenkte på å sette opp en offisiell ønskeliste, så kommer jeg neppe til å få råd til alt jeg måtte ønske meg dette året heller. Men for meg er ikke ønskelister først og fremst laget for å.. Okei, nå holdt jeg på å servere meg selv og dere en aldri så liten løyn, og det kan vi godt ha oss frabedt.. Men, ja, jo.. Nå vet dere altså hva JEG kommer til å se etter neste fredag når butikkene omsider har fått slått av lyset! ^^
Blogge.. Ikke blogge.. Blogge.. Ikke blogge.. Okey.. Blogge!.. Jeg har ikke så fryktelig mye å fôre dere med nå, men jeg antar at det ikke er så viktig. Vel, i sittende stund sitter jeg igrunnen bare og venter på at jeg skal gidde å gå utafor huset, forså å handle litt, så blir det vel å steke meg et par veggis-burgere etter det mens jeg hører på et av mine nye favoritt-podcaster “Dustene“. Og så blir det vel ikke SÅ ufattelig lenge før jeg omfatter mørket og stillheten igjen etter det. Det vil si, hvis nabolaget tillater det. Okidoki, det var alt jeg hadde for denne gang, på gjensyn!
Okei greit, nå skal jeg prøve å anstrenge meg litt her for å ikke få det til å fremstå som jeg har det fælere enn hva som er realiteten.. *presser nyrene skånsomt innover – ut igjen!* GURI MALLA JALLAH SOM JEG KJEDER MEG!!.. Jeg vet man ikke skal klage på sånt da det finnes så mye verre ting å bli utsatt for her i verden som facerape (er det fortsatt en ting?) og Ole Ivars (igjen – er det fortsatt en ting?), samt at det gjerne er i kjedsomhetens hjørne man plukker opp nye, kreative ideer som man så kan ta med seg hjem og melke morsmelka ut av, BUTT STILL!! Det føles som jeg er blitt 38 år liksom – og jeg er bare 26 xD – eventuelt 27 om dette innlegget leses i morgen eller noe..
Jeg vurderte å kaste noen ned ei trapp litt tidligere i dag, dere vet, sånn bare for moro skyld, men innså at det kanskje er litt i slemmeste laget så DERFOR ble det ikke noe av det.. Var også innom tanken på å besøke noen, men så kom jeg på at jeg neppe har noen venner i nærheten som har fri eller som ikke ligger i komma akkurat nå, eller som har satt sitt endelige punktum. Så da sitter jeg her da og stiller spørsmålstegn på spørsmålstegn, etterfulgt av en rekke utropstegn, og lurer på hva i Helsinki er det jeg egentlig gjør med dette såkalte livet mitt????!!!!!!!!! Ikke greit..
Tampen brenner, og den brenner – siden forrige blogginnlegg er jeg nå enda et skritt nærmere døden, men hva gjør vel det nå som sommeren omsider har begynt å blotte seg igjen! For ihvertfall så SER DET UT SOM vi går mot lysere, og varmere tider, både når det kommer til mitt sjeleliv, mitt uteliv, mitt inneliv, og vel, kanskje ikke akkurat mitt underliv.. Who nose? Jeg er fortsatt noen lunde ung, og noen lunde singel (hint, hint), så.. Ja, da tenker jeg det er på tide å skifte tema..
Jeg var ute og gikk igjen i dag, som jeg mer eller mindre har gjort i 30-150 minutter hver dag det siste året. Og som regel er det igrunn litt depressivt da jeg nesten aldri møter noen jeg kjenner, eller vet av som jeg tør å si hei til, eller noe sånt. Men i dag, I DAG møtte jeg en jeg ikke kjenner, en som ikke aner hvem jeg er, men som jeg bare MÅTTE gå bort og hilse på (igjen) – for *kremt* vi har faktisk så vidt det er møttes en gang før for 10-11 år siden. Men da hadde jeg ikke kamera..
Kim føkkings Haugen mine bikkjer og rotemus. En mann jeg har en hel del å takke for at særlig barndommen min ble såpass magisk og traumatisk som den til tider ble. Denne mannen hadde nemlig en av de større rollene i den aller siste Olsenbanden-filmen fra 1999, hvor han blant annet forsøkte å knerte Egon Olsen (aka. Arve Opsahl) et par ganger. Og for ikke å glemme: Det superkoselige barne tv-programmet “Dyra på bondegården” som gikk på Nrk1 tidlig, tidlig på 90-tallet. En fyr jeg virkelig ikke hadde forventet at jeg bare skulle “støte borti” i Oppdal sentrum! xD
Joda, joda. Jeg har selvfølgelig klart det igjen jeg, vet dere. I natt gadd jeg simpelthen ikke å gå på badet og pusse tennene, forså å dytte inn noen ørepropper i øra, og deretter legge meg på soverommet. I stede for ble det nok en gang til at jeg veltet meg på sofa-faen, og ble liggende der til den daglige alarmen på mobilen begynte å mase igjen klokken 7. Det første jeg da gjorde var å skru av alarmen, for så å legge et par puter der jeg til da hadde latt hodet ligge en stund, og tenkte at jeg skulle sove i ihvertfall i 2-3 timer til. Men etter bare 2-3 MINUTTER så kjente jeg at jeg måtte på do.. Og når det så var gjort kunne jeg like godt bare “stå opp” igjen.
Så jeg slo på igjen det lille som finnes av lys her i stua, samt pcen, og bestemte meg for at jeg omsider skulle legge igjen en bestilling hos caprino.no på blu ray-utgaven av “Flåklypa Grand Prix”. Men etter at jeg oppdaget at de ikke driver med sånn 14 dagers faktura (får ikke “lønn” igjen for om to uker), at de krever minst 45 kroner for å sende noe, samt at de vil ha 199 kroner for denne filmen, så tenkte jeg.. Næh, skulle jeg ikke heller ta meg en tur inne på Cdon og sikre meg et eksemplar av den siste Saw-filmen, i stede? Jo, det hørtes bedre ut, og slik ble det.
Når den lille morgen-shoppingen så var unnagjort bestemte jeg meg for at det var på tide å gå uten tur, få gjort unna dagens første kalori-brenning. Og det første jeg da merket når jeg så var ute er den faktiske forskjellen det er å gå ut helt skallet, kontra de å gå ut med ihvertfall NOE hår på hodet. Det er nok noen år siden jeg har tenkt over dette nå, siden jeg nesten ALLTID har vært skalla de siste 5-6 årene, men.. DET ER en viss forskjell altså, selv med hette på, og greier. Men nja.. Det ble ikke den lengste turen akkurat nå i dag. For igjen så er det litt i sureste laget nå. Jo, jo, jeg kunne alltids ha ventet til sola hadde fått sin daglige reisning, men igjen, jeg er ikke akkurat han som liker å vente. 3,74 km ble det i dag, ikke mye å skryte av, men det er ihvertfall noe.
Det skal jeg ha. Jeg husker ikke alltid hva jeg har å stå opp for, men jeg står likevel opp – som regel. Og jeg vet ikke alltid hva jeg har å fylle bloggen med, men på en aller annen måte klarer jeg alltids å holde liv i den likevel.. Aller helst skulle jeg sett at dette var et litt mindre seriøst innlegg, noe som attpåtil kunne være litt underholdende, men jeg er “redd” vi får nøye oss med litt 50 shades of hverdagskost igjen – enn så lenge. Ja, så får vi se da om jeg ikke klarer (eventuelt gidder) å feie opp noen gull og diamanter igjen. Om et lite øyeblikk. Men ikke nå, nei.
I skrivende stund er det HELDIGVIS ikke så lenge igjen til den lenge etterlengtede tannlegetimen min er et unnagjort kapittel. Bare to døgn igjen nå og så kan jeg lettere begynne å fokusere mer på helt andre ting igjen. Hehe, i og med at jeg personlig syns jeg har hatt NOK med distraheringer nå i det siste så var det egentlig meningen at denne tannlegetimen skulle bli det siste innbroderte i kalenderen på en god stund nå, men selvfølgelig klarte jeg å snike inn enda en ekstra “avtale” her forleden. Riktignok en noe mindre “viktig” “deal” – noe jeg lettere kan utsette – ja til og med kansellere helt. Men jeg får nok bare ta og gjennomføre det også, først som sist. Alt i alt så er jeg jo ihvertfall STORT SETT en som fullfører det jeg har påbegynt.
Med STOR fare for å gjenta meg selv: Du store lille verden så fort som tiden går. I skrivende stund er det jammen meg blitt tirsdag og det er nesten allerede en uke siden jeg satt på NØYAKTIG samme sted som jeg sitter akkurat nå klar for å reise til Bergen. For det er akkurat DET som har oppholdt meg fra å være aktiv her inne de siste dagene. Jeg har nemlig vært ute i den store, skumle verden og opplevd, sett og hørt ting jeg ikke vanligvis ser så alt for mye av her hjemme i Oppdal.
For på torsdag hadde jeg omsider nok en gang pakket både reisekoffert og sekk, og sånn like ved midnatt stresset jeg som en gal for å rekke bussen som nok ville ha kjørt fra meg ca. klokken 00.32 om jeg hadde kommet to-tre minutter senere. Men jeg rakk det heldigvis i siste liten, og jeg kom meg faktisk gjennom turen rimelig smertefritt. Den første 11 timers bussturen føltes faktisk ikke som 11 timer i det hele tatt denne gangen, for før jeg visste ordet av det var jeg fremme. Jippi!
Men så kom jeg til den ene delen jeg da hadde gått rundt og gruet meg litt til i en ukes tid… Jeg hadde denne gangen ingen å møte med en gang jeg var kommet frem, så jeg måtte da enten ringe og bestille en taxi, ELLER finne frem til hotellet jeg hadde bestilt rom på helt på egenhånd, dvs. med litt (les mye) hjelp fra Google Maps. Vel, det endte med at jeg bestemte meg for å forsøke det siste først, altså å finne frem “selv”, og jeg skal være helt ærlig nå; jeg rotet litt i starten.. Klarte først å gå litt feil siden det var et eller annet jeg tydeligvis hadde misforstått, men jeg greide likevel å hente meg inn igjen rimelig kvikt, og før jeg visste ordene av det var jeg altså fremme ved hotellet.
Når jeg så hadde kommet meg inn ble jeg med en gang møtt av det jeg TROR er hotellets sjef, i tillegg til resepsjonist. Først så ønsket han meg velkommen på engelsk, noe som gjorde meg litt stressa siden MIN engelsk ikke er så god når det kommer til den muntlige delen. Men jeg tok heldigvis sjansen med å bare svare han på norsk, og da viste det seg heldigvis til min lettelse at han også kunne snakke norsk, SELV OM han åpenbart mestret det engelsktalende språket noe bedre. Så ja, vi sto og snakket litt ved resepsjonen i noen minutter. Han fortalte meg det aller meste som var verdt å vite om hvordan man bruker nøkkelkortene, hvor de nærmeste spisestedene er og alt sånn, og etter enda litt mer hyggelig chat oss imellom var det altså bare å ta heisen opp i fjerde etasje hvor jeg hadde et søtt lite rom som bare lå der og ventet på meg.
Og det første jeg gjorde når jeg så hadde ankommet rommet mitt var stort sett å gjøre ingenting annet enn å legge fra meg tingene mine, ta en dusj, filme noen videosnutter, og vente, og vente, og vente. For det gikk fort noen timer før Sara (bestevenninna mi, hun jeg i hovedsak var der før å besøke) også var i Bergen. Og nå er det sikkert noen av dere som lurer på hvorfor jeg ikke bare gikk ut og fant på noe for meg selv? Vel, jeg vurderte det, masse. Men jeg lot være å gå ut en god stund fordi først så ble jeg litt usikker på hvordan jeg skulle låse døra til rommet, og for det andre så hadde jeg greid å fylle hodet mitt med masse “hva om” og “tenk hvis”, som f.eks: hva gjør jeg HVIS og OM jeg roter meg bort og Google Maps av en eller annen grunn skulle svikte? Men ehm, jeg klarte heldigvis å samle mot til meg også der helt til slutt. Jeg gikk til slutt ut, fant lett ut hvordan man skulle låse rommet, og gikk så ut i Bergen sentrum for å handle litt på en av de nærmeste Kiwi-butikkene som var i nærheten. Og når jeg først hadde gjort det satt jeg egentlig bare og var litt fortvilet over at jeg ikke hadde gjort det MYE tidligere.. DAMN YOU ASPERGER!! xD
Når jeg så var kommet tilbake til hotellet og hadde satt meg i den gule stolen foran tven igjen tok det heldigvis ikke så mye lengre tid før Sara også var der. Så da var det bare å gå ut igjen, forså å ta oss en velfortjent og hyggelig “lunsj” på Burger King, og deretter bare gå rundt omkring i Bergen sentrum til vi bli lei (eller kald), og vi så bestemte oss for å returnere til hotellet igjen og deretter tilbringe resten av kvelden med å prate om alt og ingenting mens vi for det meste så og tittet på randome ting vi kom over på Youtube. Alt i alt en ganske allright førstedag som jeg heldigvis ikke har så mye å utsette på, annet enn at jeg HATER å vente, og *kremt* det ble en del venting denne turen her, både på torsdag og de andre dagene, men sånn utenom akkurat det så har ihvertfall jeg hatt en ganske okei Bergen- og bestevennopplevelse! ^^
Forhåpentligvis blir det nok ikke sånn kjempelenge til jeg får møte Sara igjen. Om det blir så hun reiser ned til Oppdal igjen, eller om det blir sånn at jeg reiser ned til Bergen igjen vet ingen av oss helt akkurat nå, men at det ikke blir så lenge til neste gang, vel det er ihvertfall noe jeg verken tror eller håper kommer til å skje. Før vi begge vet ordet av det er vi nok atter en gang gjenforent igjen, og DET er noe jeg virkelig gleder meg til. ^^ Hmm, ja det var vel alt jeg hadde å skrive til dere for nå. Har dessverre ikke så alt for mye å fortelle dere denne gangen da vi stort sett holdt oss på rommet til Sara og så på film eller spilte kort eller noe, ELLER var ute og spiste, ELLER var ute og shoppet. Men sånn utenom det, ja så er det ikke noe nevneverdig mer å nevne for akkurat denne gang. Men det tenker jeg bør og vil gå helt fint – for ikke ALT trenger å være tusen og en nye opplevelser og aktiviteter hele forbanna tiden, gjør det vel?
God kveld alle sammen. Har dere hatt en okey dag i dag? Jeg håper dere har hatt en okey dag i dag, for det har ihvertfall jeg. I hvertfall hvis vi bare totalt tar og glemmer den forbaska natta som jeg mer eller mindre måtte lide meg gjennom for å komme til den. For greia er at jeg har ikke sovet noe spesielt godt natt til i dag i hele tatt. Halsen min har nemlig begynt å klø, noe jeg særlig kjenner på når jeg svelger. Og jeg er jo selvfølgelig en av de som gjerne blir liggende å svelge flere ganger i løpet av en time, sånn selv om jeg egentlig ikke trenger det eller vil det, så, ja… Akkurat i dag har jeg faktisk vært mer kjær i selve dagen enn den berømmelige natten.
Når jeg omsider bestemte meg for å gi opp søvnen helt oppdaget jeg at pappa hadde sendt meg en sms hvor han lurte på om vi skulle møtes for å ta noen bilder i ettermiddag som jeg hadde spurt han om han ville hjelpe meg med like før helgen. Og sånn med tanke på hvor dårlig og hvor lite jeg har sovet i natt så skal jeg ikke lyve.. Jeg VURDERTE å bare droppe det hele en stund før jeg til slutt svarte, men heldigvis klarte jeg å komme på bedre tanker litt etterhvert. Så alt i alt har DAGEN i dag ikke vært så verst. Jeg og pappa har tilbragt en del tid sammen, og han har hjulpet meg med å ta en hel del kule, skumle og mystiske bilder som jeg gleder meg til å vise dere.
Så, god morgen, ettermiddag eller kveld alle sammen, alt etter når dette innlegget faktisk blir publisert, og ikke minst når du måtte finne på å lese det. I skrivende stund er klokken 01.28, det har alt rukket å bli onsdag og ventetiden til det ene og det andre har allerede blitt et helt døgn kortere. Jeg sitter som vanlig i den mørke stua mi, nærmere bestemt på min faste plass i den noe slitte og delvis forfalne sofa-faen.
Jeg har faktisk AKKURAT NÅ bestemt meg for at jeg mest sannsynlig ikke bare skal skrive dette innlegget AKKURAT NÅ som du leser på AKKURAT NÅ, men også publisere det AKKURAT NÅ (dvs. så fort jeg har skrevet det ferdig, tatt noen bilder, redigert de og lagt de inn), så får jeg heller vente med å dele det i alle buer og kanter til flesteparten av dere er oppe og stå igjen. Jeg mener, med tanke på statistikk, besøkstall og visa prompepute.
Vel, så.. Har jeg noe å fortelle dere, eller bare skriver jeg det som måtte falle inn og ut av hodet på meg akkurat nå? Kinda begge deler, men kanskje mest det siste. I skrivendes stund sitter jeg mest og venter på at klokken skal bli to eller noe sånt, da tipper jeg nemlig at mobilen min har ladet seg ferdig, slik at jeg så kan tre på meg en jakke – og et par sko – forså å gå ut og brenne bort et par nye kalorier som min “nye” “favorittapp” for øyeblikket – Samsung Health – skal få lov å telle for meg. For ja, jeg har virkelig fått spikret fast et par sunnere vaner igjen i det siste, noe som virkelig er på tide, for å si det sånn.
Jeg mener, jeg blir jo ikke akkurat yngre med årene, og desto eldre man blir desto lettere er det å gå opp i vekt, har jeg forstått. Og er det noe jeg virkelig ikke er så sabla keen på så er det å bli tykk. Jeg har ikke noe i mot andre individer som har noen kilo ekstra på kroppen, men jeg vil altså bare ikke ha det selv. Jeg liker å være tynn, og skulle jeg gå opp noe særlig i vekt må jeg nok en gang stresse med å finne riktig buksestørrelse også videre. Jeg mener, jeg har “AKKURAT” funnet den perfekte buksestørrelsen min. Nå vet jeg hva jeg skal se etter når jeg er inne på nettet og handler, og jeg vil altså ikke måtte finne de bestemte tallene på nytt igjen.
Men tja, ellers så har jeg ikke så mye mer å tilføye. Eller, det er et par ting som plager meg litt for tiden, men siden dette innlegget begynner å bli langt nok nå og lange innlegg sjeldent pleier å bli kommentert noe særlig – og jeg fortsatt elsker når folk faktisk gidder å kommentere – så får det heller komme senere i et eget innlegg, eventuelt. Vet dere, jeg tror jammen at jeg faktisk skal gjøre som jeg skrev i ste. Publisere innlegget nå, midt på natten, forså å heller vente litt med blogshouts, deling på Facebook også videre. Jeg vet forresten ikke hvorfor jeg nevner akkurat dette for dere i hele tatt nå, men, på en annen side – hva gjør vel det?
*en liten tid senere*: – Ah! Nå har klokken snart rukket å bli halv tre, og jeg har enda ikke kommet meg over dørstokken og ut i nattemørket som jeg skrev for snart en time siden.. Jaja, jeg har jo tatt de berømmelige bildene nå, alt som gjenstår nå er å trykke på “Lagre og publiser”, så er det bare for meg å gå ut og brenne litt kalorier. Folk er vel ikke SÅ nøye på det likevel. Folket elsker meg nok uansett… Eller gjør de de?.. Hmm. Okei, se til å få lagt ut denne innlegget nå, så går vi ut!
