Livet, en fortelling så kort og så skjør
før man vet det lukkes dens dør.
Men før den tid er det fint å ha en venn,
en som er der når alt havner i klem.
En som tror deg og støtter, samme hva,
enten like i nærheten, eller langt i fra.
En som står igjen der andre går,
ja en som varmer der kulda rår.
En å lene seg på når håpet ikke virker,
en du kan stole på når alt annet knirker.
10 kommentarer
så pent dikt <3
Elise Jørgensen: Takk for det! <3
Fint dikt
Anonym: Takk for det!! ^^
Du som har skrevet? Dypt. 🙂
by charlotte: Det er det, publiserer aldri noe av noen andre uten at den opprinnelige forfatteren/ skriventen er tydelig kreditert et eller annet sted 🙂 Takk!
Menneskerelasjoner er noe av det viktigste. Et fint dikt som uttrykker det. Fikk meg til å tenke på min bestevenn som døde. Han er ikke lenger en å lene seg på, og han står ikke igjen selv om alle andre går 🙁 nå er han bare luft og minner og aske xD..
Liker starten på diktet. “Før man vet det lukkes dens dør.” Liker at du gir ordet “dør” to betydninger; en dør å gå igjennom, og “dør” som i at alle dæææææver 🙂 du er flink til å skrive dikt! Har selv skrevet en god del poesi
Celina Noir: Ja, det er sant det 🙂 Ihvertfall på denne planeten kalt jorden, si ^^ Okei, jeg vet det kan være irriterende med all den “si”ingen min, men, kan NESTEN ikke noe for det lengre, si xD
Igjen, trist å høre om bestevennen din som gikk bort :/ Og takk: Jeg liker å kunne lage ting som generelt gir litt mer enn “bare” en tanke i hodet på mine “ofre” samtidig. Kan jeg forvirre folk f.eks litt på et passende sted, så gjør jeg gjerne det. Og takk igjen 🙂
Det var virkelig fint. Akkurat sånn venner skal være!
Ei_heks: Så hyggelig at du også likte det, takk hyggelig kommentar! 🙂