Det er påske, det er turister, og det er også en økt sannsynlighet for å bli frastjålet et og annet. Egentlig hadde jeg ikke tenkt at jeg skulle til sentrum denne uken da jeg tok meg noen skikkelige handlerunder i helgen. Fortsatt ganske lite begeistret for store folkemengder, og i hele tatt.
Men i dag fikk jeg likevel en god nok grunn til å gå ut. Tannbørste-koppen som jeg bestilte forrige uke hadde omsider ankommet. På vei til Domus (som er det stedet jeg vanligvis henter pakker fra) tenkte jeg at jeg kanskje skulle benytte meg av de lave prisene på snop mens jeg først skulle dit likevel. Så da ble det til at jeg også gikk inn til selve butikken etterhvert.
Etter at jeg hadde fylt opp en pose smågodt, funnet et blad jeg ville ha, samt en cola og noe Dent var det på tide å betale. Når jeg neesten var ferdig med å taste pinkoden min oppdaget jeg noe på høyre side. Noen ungjenter sto og pakket ned MINE varer.
Det første som slo meg var at jeg der og da hadde fått øye på et utrolig frekt og ganske amatøraktig forsøk på tyveri. Før jeg egentlig rakk å tenke stort over det skjøt jeg opp den ene hånden, pekte på de og sa med en noe streng og mulig stresset stemme: “Hey, den der er min!!”.
Heldigvis skulle jeg fort finne ut at det hele var langt mindre dramatisk enn først antatt. “Ja, men de bare hjelper til med å pakke det ned”, kom det raskt fra han som satt i kassen. Ah, jeg burde ha skjønt det. Jentene satt der tross alt med noen trøyer hvor det sto Coop Mega på, og etter at jeg gikk ut igjen så jeg at det var tilfelle ved de andre kassene også.
Men der og da, da jeg enda ikke var klar over dette føltes det hele litt ubehagelig, og jeg skal ikke nekte for at jeg ble bittelitt provosert de første sekundene. Men det hele endte altså heldigvis bra. Jeg ble ikke SÅ skrekkelig stresset, og jeg sa også takk til de søte jentene etter at jeg tok i mot posen og gikk. Uten ironi, og kanskje til og med med et smil, akkurat det husker jeg ikke.
På veien hjem igjen ble det til at jeg analyserte det hele noen ti-talls ganger. Og kort fortalt har jeg kommet frem til at jeg først og fremst er glad for at Coop nå har egne folk som hjelper kundene med å pakke ned varene.
Jeg er som nevnt tidligere ikke veldig glad i å omgi meg alt for mange folk om gangen, og det faktum at denne butikkskjeden har egne folk som gjør det de kan for at påskehandelen skal gå enklest og fortest mulig unna er jeg glad for.
Men.. Så er det heller ikke til å komme bort fra at jeg også har tenkt litt på at den jobben disse menneskene har nok er en litt utakknemlig en. Nå er det helt sikkert en del som har klart å tenke ut på egenhånd at de faktisk er ansatte for Coop og ikke tyver, men det er garantert flere som meg der ute også som har, og som kommer til å “kjefte litt” på de fremover. Huff.
Helt avslutningsvis vil jeg bare i tilfelle disse jentene på et eller annet tidspunkt skulle komme over dette innlegget få benytte anledningen til å beklage at jeg “kjeftet litt” på dere “i ste”. Og så vil jeg nok en gang få takke for den gode jobben jeg nå syns at dere gjør med å redusere det verste påskerushet best mulig. Takk.
Vi reblogges!
