God morgen, god mandag og god 2. påskedag! – Ah, jeg kan forsåvidt også gratulere med dagen til dere som eventuelt har bursdag, navnedag og/ eller som feirer et eller annet jubileum – Gratulerer, hei og morn!
Ah, det er jammen meg ikke bare-bare å handle hele tiden. I skrivende stund har jeg akkurat kommet hjem igjen fra Kiwi, en handletur som skulle belønnet meg med minst en trophy om det hele hadde vært et spill.
Før jeg startet shoppingen sånn ordentlig tenkte jeg å pante noen flasker. Hadde en halvfull pose med helfulle tomflasker liggende i gangen, så var like greit å bli kvitt den med det samme. Når jeg var ved pantemaskinen tok ikke lang tid før den stoppet opp og mente at den var forsynt.
Jeg gikk herved og hentet en “betjent”, også sto jeg der da og ventet på at fordøyelsessystemet til denne grønne roboten skulle tømme seg, sånn at jeg kunne fôre den ferdig. For å snu ventetiden til noe positivt fikk jeg i hvertfall tatt et lite bilde til My Storyen min på Snapchat.
© Bildet er tatt fra aftenposten.no
Ellers gikk handlingen mer eller mindre smertefritt. Jeg surret litt frem og tilbake som jeg alltid gjør mens jeg prøvde å være helt sikker på at jeg ikke skulle glemme noen ting. Etter å ha sjekket den virtuelle handlelappen min for tredje eller fjerde gang følte jeg meg trygg på at jeg kunne gå og betale.
Jeg hadde handlet en del og var knapt i gang med å legge på varene mine på det berømte rullebåndet da jeg plutselig oppdaget at ei dame bak meg hadde begynt å gjøre det samme. Plutselig ble det en slags kamp om plassen og jeg (+ hun i kassa, yes vi var et team) måtte flere ganger dytte varene til hun bak litt lengre bak. Men jeg skal ikke klandre henne, klokka var såvidt ni om morgenen. Folk flest har akkurat stått opp og alt sånn. Jepp, jeg har blitt mildere med årene. Saklig.
Alle gode opplevelser er som kjent tre, så da må jeg legge ved en historie til før jeg runder av dette innlegget. Og da passer det fint å nevne at jeg selvfølgelig måtte kjøre VISA-kortet mitt inn i den kort-maskinen et par ganger før jeg faktisk fikk til å betale. Det skal ikke alltid være så lett. Selv på Rema 1000 (“Det enkleste er ofte det beste”) er det ikke alltid at de enkleste sjelene der borte vet det beste for kundene sine. Øh, ehm, whaat?
© Bildet er tatt fra wikimedia.org
Sånn. Med et “rykende”, ferskt blogginnlegg såpass tidlig på morgenkvisten kan jeg herved gå i dusjen forså å legge meg med god samvittighet. Jeg har vært oppe hele natta og trenger litt kjønnshårssøvn. Nemlig.
Åh – en absolutt siste ting!
Dersom jeg klarer å stå opp tidlig nok i kveld (altså ikke ved midnatt…) så kommer jeg til å publisere intet mer enn TO videoer som jeg og Rune gjorde i gårkveld ^^ Gled dere, gled dere.
Har du noen planer for i dag?
Vi reblogges!
