En liten gutt på Orkdal fødeavdeling så liten og skjør, liten og skjør så lenge trygt gjemt i mammas favn, gjemt litt for lenge utenfor venter verden så stor, så alt for stor så alt for lenge
Årene går og gutten han vokser interessene kommer og består, vennene de går, de går interessene fortsetter å bli, vennene fortsetter å gå gutten vokser ja, men han vokser ikke med dem
Første skoledag, han står sårbar og spent syv år som kommer, med lærdom og lekser syv år som kommer, med lek og med sang syv år som kommer, med tåke, lyn og torden
På slaget elleve kapteinen kaster sitt anker guttens besteste venn har dratt sin los hans besteste venn er som sunket i havet “god seilas kaptein, ser deg aldri igjen”
På rommet han sitter der helt alene fordypet i sin egen fantasi fordypet i sine egne farver og kontraster på dypet av sitt, men mest seg selv
Slik skal han sitte lenge og utenfor leker klassekameratene utenfor festes, flørtes og drikkes det men ingen kommer inn der inne
På slaget femten han leser en skrift “du er ikke som de andre”, står det “dine mørke farver har alle et navn” “ja, de lyse farvene også – hilsen bup”
Årene går, men vennene de kommer noen fortsetter å gå, mens andre forblir noen forblir lenge, andre bare over natten noen misforstår og går, andre ikke misser, de står
Rundt slaget tyve han skaper en maskin en maskin som skal gi han så mye en maskin som fra han så mye skal ta han omprogrammerer seg selv, dott no
Via maskinen han sender ut mye forskjellig pøser ut både informasjon og tanker informasjon omkring den lappen tanker rundt sin fullstendighet og kaos
Rundt slaget tjuefem han begynner å forstå forstå alle de sosiale kodene akseptere de usosiale tegnene en ny verden åpner seg opp, og han mer med den
En liten gutt på Orkdal fødeavdeling slettes ikke klar for verden der ute store deler av den så klar til å slette han en liten gutt bak aspergers friheter og slå
“Nei faktisk ikke, våre dager er nå over, slutt med dette tullet, se – fansen din sover!”
Kan være at “fansen” er litt lei, men hva så? Skal jeg etter såre tomler bare bukke og gå?
“Gjør som du vil, men min tid er omme. Fortiden er lagt vekk, har glemt alt dumme!”
Det skal vi bli to om min gamle venn. Men ta deg en ferie, til vi sees igjen.
“Du e framleis ung og naiv, og det kan eg like Men om eg ei vendar tilbakje, slutt så å freake!”
Hva i huleste leverposteiboks skal det bety? Boksen er tom? Jeg går nå, vil′ke være til bry..
R.I.P kjære leverpostei-boks? :`-(
Jaaa, da var “bomben” omsider sluppet. Håper dere likte mitt nye dikt og min nye video. Dette har vært et lite prosjekt jeg har sett frem til å vise dere i et par uker nå, og NÅ er altså babyen min endelig ute!! 😮
Og sånn helt til slutt vil jeg utrede en STOR takk til min gode venn og partner in crime Håkon Høyland Rekvik aka. “the leverpostei-lokk”. Uten han hadde særlig denne nye videoen bare ikke blitt det samme. Og sånn apropos det vil jeg herved anbefale dere alle å ta turen innom Håkons egen Youtube-kanal og da særlig videoen “Min hverdag” hvor Håkon forteller åpent om sin oppvekst med celebral parese ♥
