“Og bare for å gi dere et lite bilde av hvordan ting enn gang så ut: Jenter som opererte seg var dumme. Jenter som brukte sminke var svake. Bloggere som først og fremst brukte bloggen til å skrive om hverdag, outfits og mote hadde ikke noe liv. Og folk som tilhørte en eller annen religion var nærmest uten unntak tilbakestående. Dette var en verden jeg levde i så alt for lenge.”
“For en ting er at man generelt bør være ganske forsiktig med å henge ut spesifikke personer uansett, men når jeg først hadde bestemt meg for å lage slike innlegg så var hensikten så godt som ALDRI for å skape en saklig debatt om et noe viktig tema, som f.eks kroppspress, men fordi jeg så ned på de jeg ønsket å navngi, og hadde et håp om at de det gjaldt skulle få det med seg, og forstå hvor dumme jeg tenkte at de var, og samtidig lese alle kommentarene jeg hadde fått inn fra alle de forskjellige som var enige med MEG..”
“Men det er EN ting som har begynt å plage meg litt nå de siste par årene, som jeg kanskje ikke tenkte over i hele tatt den gangen.. Og det var FØLELSENE til de jeg brukte så mye tid og krefter på å skrive dritt om. Og det er særlig et menneske jeg har ganske dårlig samvittighet for nå og da i dag, som jeg aldri får sagt unnskyld til, samme hvor sterkt jeg enn måtte ønske det. Fordi dette mennesket ikke lengre er blant oss.”
For noen dager siden så hadde jeg den store gleden av å få lov til å skrive et aldri så lite gjesteinnlegg for min gode blogg-kollega og venn “Samfunnet”. Et innlegg om mobbing der jeg i stede for å skrive om min rolle som mobbeoffer nå har valgt å dele min forhistorie som MOBBER. En historie jeg ikke er spesielt stolt av en dag i dag, men som jeg tenker er viktig å få ut, rett og slett for å understreke det faktum at man ikke kommer noen vei i det lengre løp med å hakke ned på og rive ned andre. Og jeg håper at så mange som mulig av dere vil ta dere tid til å klikke dere inn og lese dette innlegget, for dette er uten å overdrive et av de beste og viktigste (og lengste xD) innleggene jeg nå har skrevet på en god, god stund.
La oss snakke sånn kjempekort om impuls-kontroll, og for å si det sånn: HVIS jeg hadde vært toller i den avdelingen der, ja så hadde jeg trolig fått både sparken og slaget rett i fleisen rimelig kvikt. Fordi i går ikke sant, så hadde jeg fremdeles ikke fått nye penger fra NAV. Jeg hadde sånn ca. 100 kroner igjen på brukskontoen, sant, og hva tror dere egentlig skjedde når jeg så oppdaget at Play Station Store har tjuvstartet Black Friday?? Jeg overfører selvfølgelig 2000 kroner (pluss-minus) fra en av sparekontoene, og RETT INN på brukskontoen – og vipps så hadde jeg plutselig kjøpt meg både Assassin′s Creed Odyssey, Marvel′s Spider-Man, Detroit: Become Human, Shadow of the Tomb Raider, The Crew 2, Vampyr, og sist, men deff inne minst: Read Dead Redemption 2. Så, ja.. Nå har jeg selvfølgelig et håp om at dette ikke skjer, men HVIS jeg blir litt inaktiv her inne de neste dagene.. Do NOT call my mom!
Jeg har en viss anelse av at jeg kanskje, men bare KANSKJE kan ha skrevet noe lignende før, men; De fleste av dere har nok nå fått med dere at jeg får en viss rytme i hjertepumpa når det først blir snakk om film, og da særlig filmer av den litt mørke og obskure typen. Helt siden jeg kom over skrekkfilm-fobien min (yes, det var en tid hvor jeg hadde det også) første året på videregående, ja så har jeg simpelthen vært megafrelst. Og jeg har også unektelig vært “sånn passe” glad i Youtube i noen år nå, så sånn sett kommer det nok heller ikke som en saftig ørefik at kveldens intervjuobjekt er en fyr jeg har tenkt på og vurdert om jeg skulle tørre å spørre en god stund nå
Og det HAR tatt tid, men omsider, for en knapp uke siden tok jeg mot til meg og spurte. Og til min store begeistring så ble min nevrotiske forespørsel besvart følgende:
“Hei Aylar. Takk for hyggelig forespørsel. Det blir jeg gjerne med på.”.
Så mine kvinner og herremenn, små og store – i kveld har jeg den STORE glede av å presentere dere for Aleksander U. Serigstad, kanskje best kjent som “han ene” fra den meget episke Youtube-kanalen “Filmjunkiene” som fra 2009, og helt frem til (foreløpig) siste opplasting i 2016 har hatt fokus på å anmelde og snakke om en rekke skumle og merksnodige b-filmer fra (stort sett) en noe svullen tid.
Foto: Lilly Christin Persson
Aller først – VELDIG hyggelig at du ville stille til dette intervjuet!! Hvordan går det med deg for tiden, og HVA går mesteparten av tiden egentlig din til? – Hyggelig å bli spurt! Det går bra. De siste månedene har mye av tiden gått til musikkvideoen Tøyens hemmelighet som jeg laget for Tusmørke. Videoen hadde premiere nå i oktober og gjester flere kjente fjes fra norske filmklassikere, blant annet skuespiller Per Tofte som gjentar rollen sin som doppusheren Zatek fra Himmel og helvete (1969). Ellers holder jeg til i Oslo, jobber som klipper i TV-bransjen og spiller i horror metal bandet The Devils Rejects. Vi har forøvrig konsert på Vaterland i Oslo 22. desember, kom, kom, kom!
Om jeg ikke husker helt feil så begynner det å bli noen år siden at du og Ivar startet opp med Filmjunkiene. Men hvordan startet egentlig dette eventyret? – Filmjunkiene-eventyret startet i 2009. Jeg ble kjent med Ivar i 2008 da vi begge studerte Film- og fjernsynsvitenskap på Høgskolen i Lillehammer. Vi ble raskt gode venner da jeg skjønte at Ivar også var godt over gjennomsnittlig interessert i b-filmer, da spesielt skrekkfilm. Da jeg også skjønte at han var en jeg kunne se de virkelige dårlige slasherfilmene med (bare sånn i tilfelle filmen viste seg til å være en skjult skatt) ble vi skikkelig gode venner. Vi så mildt sagt en god del film sammen og snakket masse om film. På samme tid hadde også YouTube utviklet seg enormt.
Det var kommet til et punkt der jeg hadde gått mer over til å se på uavhengig produserte serier på YouTube enn vanlig lineær TV. Jeg slukte alt av Angry Video Game Nerd, Cinemassacres Monster Madness og The Cinema Snob. Disse viste at det var mulig å lage engasjerende egenproduserte serier som var tilgjengelig for hele verden. De var også våre hovedinspirasjoner da vi i sommeren 2009 bestemte oss for å lage Filmjunkiene, som om jeg ikke tar helt dundrende feil er den første norske webserien på YouTube med fokus på b-film.
I juni 2009 spilte vi inn det som skulle bli de to første episodene: Dont Answer the Phone og Nightmares in a Damaged Brain. Begge ble spilt inn på en dag like etter vi hadde sett filmene, så alt vi sier og gjør er i stor grad improvisert. Noen dager senere spilte vi inn Of Unknown Origin og C. H. U. D, sistnevnte hadde til og med manus! Vi la dem ut som episoder ukentlig i juli, deretter tok det av. I episodene som fulgte ble det mer og mer manus, research og struktur, og derav mer tidkrevende arbeid. Men alt med roten i vår fascinasjon for b-film.
Når du ser deg tilbake i dag, hva er du aller mest stolt av fra denne tiden, og hva vil du trekke frem som det absolutte høydepunktet? – Jeg er stolt av at vi fikk produsert så mange episoder mens vi studerte. Februar/mars 2011 var vel den mest produktive perioden da vi hadde en ny episode i uka, samtidig som jeg skrev på min mastergrad og Ivar på sin bachelor. Vanskelig å kun velge et høydepunkt, men må nok trekke frem episoden om Blodrød jul der vi lurte seerne til å tro at vi hadde kommet over en glemt norsk slasher film fra 1985, men i realiteten hadde vi filmet den selv.
Det var også stas med An American Hippie in Israel episoden som ble plukket opp av Bob Murawski i Grindhouse releasing, og nå følger med som en easter egg på Blu-ray-utgivelsen av filmen. Vi gjorde jo også Filmjunkiene om til et produksjonsselskap i 2011 med Adrian Ophus, og laget dokumentarfilmen Bredo Greve – Filmrebell, som hadde premiere i 2014, og kom ut på DVD i 2016 fra Another World Entertainment. Var faktisk på Kveldsnytt og snakket om filmen. Det var litt absurd.
Ellers har jeg gode minner fra innspillingene av Topp 10 Post-apokalyptiske filmer og Italienske kannibalfilmer. Begge la vi enormt mye arbeid i med både manus, locations, effekter og kostymer. Stor kudos til fotowizard Sean Fulton som hjalp til med foto og lys på disse episodene. Skulle jeg velge en personlig favoritt er det nok VHS-junkier der vi møter VHS-samleren Carl August (som spiller seg selv). Føler vi fikk sagt mye essensielt i den episoden om hvorfor vi er så opptatt av obskur film.
Jeg vet ikke med deg, men når jeg en sjelden gang ser meg tilbake har jeg en viss tendens til å henge meg opp i ting jeg gjerne skulle ønske var gjort annerledes. Hvordan er egentlig du der? Er det noe spesielt fra tiden i Filmjunkiene du gjerne skulle gjort om, om det var mulig? – Det er alltid ting som kunne vært gjort annerledes. Tekniske aspekter som kunne vært bedre. Måten en formulerer seg som kunne vært bedre. Men jeg mener det er best å akseptere ting slik det ble, ta med seg det en har lært og gjøre ting bedre eller annerledes neste gang. Som Ed Wood optimistisk sa: The next one will be better! Man lærer best av å feile. Det er da man soleklart ser hva som gikk galt, og lettere kan se hva som må forbedres. Dessuten har publikum et helt annet syn på det du lager enn det du har selv. De vet ikke hva dine ambisjoner var.
Jeg tror neppe at jeg overdriver noe særlig når jeg nå sier at det er en hel del der ute, inkludert meg selv, som hadde blitt veldig glad om Filmjunkiene en dag gjorde comeback. Men hvordan ligger egentlig landet? Er det noen sjanse for at Filmjunkiene vil vende tilbake? – Nå bor Ivar i Bergen og jeg i Oslo, men jeg vil ikke utelukke flere episoder en gang i fremtiden. Det blir nok neppe like jevnlig som vi en gang hadde det, ved mindre vi får penger kastet etter oss til å lage Filmjunkiene på fulltid. Jeg har utallige idéer som jeg har lyst til å realisere, blant annet en episode som heter Carl August, gjengen og VHS-bandittene, der VHS-junkie Carl August får VHS-samlingen sin stjålet og vi må hjelpe ham med å finne synderne. (Tittelen er en referanse til den norske barnefilmen Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene (1982)).
Selv om vi ikke har hatt ute Filmjunkiene episoder siden 2016, så har jeg og Ivar stadig samarbeidet med kreative prosjekter. Vi lager fremdeles musikk sammen i punkbandet Puke for Breakfast og tidligere i år fremførte vi vårt selvkomponerte soundtrack til stumfilmen Troll-elgen (1927) på Cinema Neuf i Oslo. Ivar er forresten også med som selveste Satan i ovennevnte Tusmørke musikkvideo. Så vi holder stadig vekk det kreative samarbeidet i live.
Foto: Frida Bertine Nygaard
For folk som har fulgt med på deg og dine prosjekter en stund er det neppe noen stor overraskelse at du har en viss forkjærlighet for særlig litt eldre filmer. Men hvilket forhold har du til film og serier som blir laget i dag? – Jeg synes det lages langt mer interessante filmer og TV-serier nå enn det gjorde for f.eks. 10-15 år siden. Mange av den nye generasjonen filmskapere er inspirert av og vokste opp med filmene fra 70/ 80-tallet. Det synes. Av filmer jeg har sett i det siste vil jeg spesielt trekke frem Mandy, nye Suspiria og One Cut of the Dead. Elsker alle tre! Jeg ser nok mindre på TV-serier enn folk flest, men for tiden har jeg sansen for The Haunting of Hill House og Lisenskontrolløren.
En annen ting som neppe er noe nytt for folk flest er det faktum at film stadig kjøpes mindre og mindre i fysisk form. Hvilke tanker og følelser har du rundt denne utviklingen? – Streaming er mer praktisk enn fysisk format, men jeg føler samtidig man mister mye med streaming. Med streaming scroller man gjennom et endeløst, men samtidig svært begrenset utvalg av filmer. Det er mye lettere å sette på en film, for så å skru den av og lete etter noe annet, hvis humøret ikke er riktig. Du gir filmen mer oppmerksomhet med med fysisk format. Man har først gått ut for å få tak i filmen, satt den i hylla, tatt den frem, lest på coveret, bivånet coveret, saumfart ekstramaterialet. Har man først satt på en VHS, BluRay eller for den saks skyld en Laserdisc, er det som regel for å se filmen fra start til slutt. Det er lettere å kikke passivt noen minutter her og der på en film en streamer på Netflix. Kort sagt; jeg ser fordelen med streaming, men det er mye mer sjel i fysisk format.
Hva er ditt favoritt fiktive monster gjennom alle tider, menneskelig eller ei, og hvilket fiktivt uhyre ville du helst blitt myrdet av selv, om du måtte velge? – Har alltid hatt sansen for Leatherface i Tobe Hoopers The Texas Chainsaw Massacre. Han virker like så skremt og forvirret, som han er klin kokko og farlig. Samtidig føles han langt mer realistisk enn slasherkompisene han fikk på 80-tallet. Og hvis jeg virkelig måtte velge å bli myrdet, så tja en klassisk motorsaghalshugging av selveste Leatherface hadde jo vært stas?
Når man tar en titt i nyhetene så skal det ikke så mye til før de fleste av oss gjerne blir litt skremt, og kan begynne å kjenne på den ene etter den andre ikke fult så hyggelige følelsen. Men hva er det som skremmer eller uroer deg mest når det kommer til dagens verdensbilde? – Klimaet. Noe er riv ruskende galt. Bare å forberede seg med Post-apokalyptiske filmer. Lære seg et par triks. Også begynner jo verden å likne mer og mer på Mike Judge-klassikeren Idiocracy. Det er litt skummelt. (Aleksander sammenlikner bare verden med filmer han).
Foto: Sean Fulton
Og mens vi har våre bare føtter så godt plantet inn i fryktens rike – har du noen fobier? – Nei, jeg kan dessverre ikke skryte på meg noen fete fobier.
Hvis du en gang skulle stille til en 4-stjernes middag, og du selv fikk velge hvem dine tre gjester skulle være, død eller levende, hvem hadde du bedt til bords, hva hadde du servert dem, og hva hadde dere skulle snakket om? – Morsomt spørsmål. Siden denne sesongen av 4-stjerners middag faktisk har mulighet til å ha med døde personer må jeg jo gå for en all dead cast, og da hadde jeg gått for Boris Karloff, Bela Lugosi og Lon Chaney Jr., alle iført respektiv Dracula, Frankensteins monster og Wolfman-kostyme. Jeg hadde servert den erkenorske retten fredagstaco og ikke minst hadde jeg fått Boris Karloff til å lage hans beryktede guacamole som tilbehør. (Her er oppskriften sånn forøvrig: https://www.lataco.com/boris-karloffs-guacamole-recipe/) Guacamole-seansen blir nøysommelig dokumentert og klippet sammen i en klønemontasje der Karloff dirigerer meg, Lugosi og Chaney som grapser i sammen oppskriften med hver vårt fyldige cherryglass i hånden. Selvsagt iscenesatt til låta Monster Mash. Samtaleemnene skulle blant annet dreid seg om Mario Bava, Ed Wood, heroin og irriterende, kløende monstersminke.
Du får tidenes mulighet til å lage den mer klassiske splatterfilmen om en vennegjeng på seks som skal ut på tur, forså å bli jaktet på og slaktet ned en etter en. Nok en gang får du velge helt fritt blant både levende og døde – HVEM skal spille de seks, lykkelige uvitende, HVEM skal spille den snåle bygdeoriginalen som advarer dem, men som ikke blir tatt seriøst, og HVEM får gleden av å spille den morderiske? – De lykkelige uvitende er Leatherface, Michael Myers, Jason Voorhees, Freddy Krueger, Cropsy og Madman Martz, ikonene fra 80-tallets videovoldsfilmer, som skal på kollegatur til Roligheden camping i Kristiansand. De skal ha seminarer som What weapon are you?, The challenging part. 5 og How to handle fan backlash. Den snåle bygdeoriginalen som advarer dem er spilt av Bredo Greve og morderen er Kjell Magne Bondevik slik vi kjenner han fra 1980-tallets videovoldsdebatter. Det vil si. Vi tror morderen er Bondevik, men det hele viser seg til å være Pål Bang-Hansen i forkledning. Motivet: Han er lei av at Cannesfestivalen blir invadert av slike ekle, fæle, ikke-vellagede slasherfilmer.
Og helt til slutt: Hvordan tror du at livet ditt ser ut om ti år? – Bor på en tropisk øy, trolig bebrillet med grått hår og skjegg, og med noen flere IMDB credits og en bok eller to ute.
Tusen, tusen takk til Aleksander for en herlig innsats med å stille såpass sporty opp på dette intervjuet . Det har vært en skrekkblandet fryd å få lov til å intervjue deg, og takket være deg føler jeg nå nesten at jeg blant annet sånn neeesten har rundet denne bloggen, det har vært en ære!
Og til alle dere andre: Sjekk så mer enn gjerne ut Filmjunkiene på Youtube, og sist, men ikke minst så vil jeg også varmt anbefale dere å ta en aldri så liten titt på musikkvideoen Tøyens hemmelighet, som ihvertfall fikk frem et og annet ansiktsuttrykk i meg da jeg først så den her for leden ^^
1. Hva var den første tanken som slo deg da du så deg selv i speilet i morges?
At jeg helst bare vil bli ferdig med å vaske meg, pusse tenner og diverse så jeg kan fortsette med livet fortest faen!.. xD
2. Hvem tenker du på akkurat nå?
At jeg er kinda litt hårney.. Please give me a call of duty!
3. Bryr du om hva andre syns om deg?
Det gamle løgnaktige svaret mitt var engang nei, mitt nye, moderne og ÆRLIGE svar er.. Tja.
4. Hva tiltrekker deg ved det motsatte kjønn?
Varm personlighet, en litt gæern, men god attitude, og cardigans <3
5. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop-listen din?
Noen fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.. Er stort sett bare slike telefoner jeg får per dags date. Emneknagg: forevah alone.
sex. Hvem liker du ikke spesielt mye om dagen?
EU-mannen, en mann jeg ikke bør beskrive noe ytterligere her inne, og en til jeg heller ikke bør beskrive noe særlig nærmere her i det offentlige vegg-til-vegg-til-vegg-til-vegg 😮
007. Hva har du på deg?
Jeg er på beklageligvis ganske påkledd – neste spørsmål!
brille-slange. Hvordan hilser du på folk?
“Heeeiii”.. *okei, prøv å ikke vær for klein nå*.. “Så – hva syns du om den nye Grandiosa-julekalenderen egentlig?”
sex opp-ned. Hvilket merke er det på skoene dine?
De er sorte og møkkete og DET er alt dere trenger å vite for i dag!
10. Mye penger og lite venner eller lite penger og mange venner?
Definitivt det første. Foretrekker kvalitetsvenner, mens pengene derimot kan godt være av kvantitet. Det gjør meg noe, for å si det sånn 😉
tvillingene. Hvem digger du aller mest om dagen?
Laken-tufsa!! :`-o
12. Hvis du er alene i et rom med to senger, hvilken velger du å sove i?
Den med minst flekker i, så klart!
13. Hva gjorde du rundt midnatt for to dager siden?
Sikkert det kjedeligste svaret så langt, men da tror jeg facktisk at jeg sov.
fjortiss. Hva står det i den siste sms-en i inboksen din?
Vil ikke gå i de alt for store detaljene om hva som sto ordrett, men kan si såpass som at det var en slags “bekymringsmelding” fra noen i mine næreste relasjoner som lurte litt på om det hadde bekket litt over for meg etter at jeg først hadde klart å sendt en meget klønete sms til denne vedkommende som.. Kanskje helst skulle vært sendt til noen andre, det kan meget godt være xD
15. Hvem er den siste personen du så i dag?
Det var muligens det peneste vesenet som jobber på Remaen her i skrivende stund.
lovlig ung. Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen?
“Faktisk”.. “I”.. “See”.. “Aha”.. “Ikke for å ******* *******, men..”
17. Hvem er den siste som fortalte at han/hun elsker deg og når skjedde det?
Det tror jeg muligens var ei meget manipulerende, halv-psykotisk psycho-klikkings fra Sørlandet for sånn typ.. 7-8 år siden?
myndig.Hva er det første du gjør når du er alene hjemme?
Når jeg først ikke har kjæreste, eller alle de hyppige og stadige overfylte festene mine som ALLTID tar fullstendig av, tenker du på?
19. Hvem var den siste du hadde sex med?
Noen fra Sarpsborg, kanskje? *lurt tenkefjes*
20. Har noen av vennene dine sviktet deg?
Hvert år, hver dag, hele tiden. Neida, joda, kanskje.
21. Din favorittalder i livet så langt?
Det tror jeg vi må komme tilbake til når kabalen er lagt.
22. Hvem er din verste fiende?
Han du trolig har i tankene akkurat nå.
23. Hva har du som skjermbilde på Pc/Mac?
Ei dame som er sånn passe død i blikket etter å ha fått i seg noe rart med noe attåt.
jack bauer. Hva er det siste du sa til noen i dag?
“Hade?”
25. Velg mellom en million kroner og evnen til å fly.
Evnen til å fly – så kan jeg fly etter pengene mine når de er i ferd med å fly fra meg!
26. Liker du noen?
Jeg har noen få utvalgte jeg helst ser ikke ruller inni den gule kinder-ballen forså å lukke den igjen med det aller, aller første, ja.
**. Siste sangen du hørte på?
Åhh!! Nå har jeg kinda litt lyst til å lyve et eller annet sånn at det ihvertfall SER UT SOM jeg har kommet meg litt videre siden 2011, men “The Fight Song” – Marilyn Manson :-p
28. Liker du utseendet ditt?
Omtrent like mye som de fleste der ute liker vann, tenker jeg.
29. Har du en hemmelighet du har tenkt å ta med i graven?
Jeg har noen ting jeg per dags dato aldri har sagt til noen, men om jeg på død og liv (høh-høh) skal holde det slik, er jeg litt usikker på..
halvveis til 60!! Hva kommer du aldri til å gjøre?
Gjøre dette eksakt samme innlegget, med de eksakt samme svarene, og de eksakt samme bildene.
Okei.. Dette trenger dere ikke ta for god fisk, men det KAN hende at jeg svarte på ihvertfall de fleste av disse spørsmålene i går natt mens jeg muligens ikke var HELT edruelig til sinns. Men det er bare kanskje, altså. Enyways: I really pøkkings hope that you really-really liked my new innlegg on this blågg. If you did that please give me a thumbs right in the face and so sjåast vi i eit nytt innlegg in a fremtid nær dåkk aillj!
Det å TENKE smart, og det å GJØRE smart, er ikke alltid en kombinasjon som er like lett å få til. For det siste året har jeg blant annet blitt mer bevisst på en rekke ting jeg bør gjøre, og gjerne slutte å gjøre, sånn med tanke på miljøet. Og EN ting jeg definitivt har blitt flinkere til å kutte ned på er kjøp av film, spill og musikk i fysisk form. Og særlig sånn med tanke på at jeg ihvertfall STORT SETT har ganske greit nett, så.. Ja, det er ikke noen store utfordringer for meg der sånn sett.
Men så er det likevel noen ting jeg har litt noia for.. Hva om foreksempel Youtube ikke overlever de nye EU-reglene som ble stemt ja til nå i høst? Ja hva da med de 4 filmene jeg har kjøpt der inne foreløpig? Eller hva når Play Station Store plutselig mister rettighetene til de forskjellige spillene jeg har kjøpt der digitalt? For det kan så absolutt skje. Det vil nok selvfølgelig ikke skje med det første med de aller største spillene, men når det kommer til litt mindre spill.. *hyyyl!!*
Så ja, nei. Det er ikke alltid bare-bare å gjøre rett valg hele tiden. Og nok en gang er det med en viss vemod at jeg nå sitter her og tenker tilbake på den varme sommerdagen jeg og farfar (hvil i fred <3) satt i solveggen og snakket litt alvorlig om at det er ingenting her i verden som varer evig. Noe jeg er litt glad for, men når det kommer til enkelte ting, ikke så veldig. Men sånn har livet alltid vært, og sånn vil livet alltid være, jeg må vel bare prøve å godta tanken om det, først som sist..
Er du først og fremst en streamer, eller en digital/ fysisk kjøper?
Hepp!! Okei, så jeg vet at det har blitt et par innlegg som først og fremst BARE fokuserer på gammelt oppgulp den siste tiden, og vel, jeg håper dere ikke har så VELDIG mye i mot det for her kommer ihvertfall et innlegg til med et aldri så lite hint av flashbacks, superklein hårfrisyre (som jeg sliter veldig med å forsvare en dag i dag), og ja.. Bon appetitt også videre!..
TUUUUUUUSEN takk til dere som eventuelt nå har sett begge to, og helt avslutningsvis, og HELT, HELT ærlig her nå: Sånn på en skala fra 1-600 – hvor håpløs syns dere egentlig den hårklippen min her var? 😮
Forresten, ikke svar på det.. Eller jo, kanskje!.. xD
Fremtiden er og blir som et fuktig glasshus overfylt med tåke og dugg. Man kan kanskje se et og annet, men det er stort sett nokså vanskelig å kunne se noe som helst alt for klart. Og med tanke på hvor mange erfaringer jeg nå har med å foreksempel grue meg til en ting, som så IKKE har skjedd fordi det i stede har hendt noe HELT ANNET, ja så er det igrunn ganske tullerusk at jeg fremdeles sløser bort så mye energi på å uro meg for en rekke nokså så spesifikke ting.
Det er blant annet ikke ingen hemmelighet at jo eldre man blir, jo mer øker muligheten for at man får et eller annet man rett og slett ikke vil ha. Kreft, demens, hjerteinfarkt, slag, nyrestein, ja hele forbanna morskaka. Slike ting man helst ikke skal sløse bort tiden man har som frisk (og noen lunde ung) på å tenke på, men som jeg har tatt meg selv i å tenke ganske mye på den siste tiden. Og det blir ikke akkurat bedre når først har begynt å ransake familietreet mitt..
Men jo da, selv om ganske mange i familien min, på både mor og far-siden, har vært offer for en del forskjellige ting som uten å overdrive skremmer meg en del, så er det likevel ingen garanti for at JEG får noen av disse tingene. For det første så var jo de aller fleste av de jeg vet om over en viss alder da de forskjellige tingene først kom. For det andre kommer jo heldigvis verden stadig litt nærmere den awesome oppfinnelsen innen medisin og jalla-jalla etter den andre. Og for det tredje, jeg er verken pappa, mamma, søsknene mine, onklene mine, eller tantene mine.
Og for det fjerde.. Ja så er det jo også en mulighet for at neste gang jeg går ut for å pese luft så har det klikket fullstendig for naboen som bestemmer seg for å slå inn skallen min med en ståldildo før jeg i hele tatt rekker å registrere noe som helst, og for å si det sånn.. Døden er jeg ikke så veldig bekymret for. Det er alle de forferdelige tingene man KAN bli utsatt for mens man enda lever jeg virkelig frykter, og så godt jeg kan PRØVER å ikke tenke for mye på..
Akkurat nå så er jeg for første gang på ganske lenge sånn passe sliten og lei i hodet. For som jeg såvidt nevnte i et innlegg som ble publisert i helga så har jeg lovet ei venninne av meg å skrive et gjesteinnlegg som hun kan legge ut på sin blogg mens hun nå er sånn passelig opptatt med eksamensforberedelser. Og for å si det sånn. Det innlegget jeg nå har skrevet ferdig er uten tvil det mest krevende innlegget jeg har skrevet på kanskje to år, om ikke mer.. Jeg kan ihvertfall ikke huske sist jeg følte at jeg måtte konsentrere meg så mye om å bruke riktig ord, og for å generelt ikke skrive noe som rett og slett ikke stemmer med sannheten.
Og gjesteinnlegget jeg nå har skrevet ferdig handler om min forhistorie som mobber.. Og hvordan da særlig et av de jeg ikke bestandig var så veldig grei med en gang i tiden hjemsøker meg litt nå og da i dag. Et innlegg som skulle vise seg å bli en hel del mer krevende å skrive på forskjellige måter enn hva jeg opprinnelig så for meg da jeg først foreslo at jeg godt kunne gjøre dette gjesteinnlegget for noen dager siden, men som jeg er ganske glad for at jeg nå har orket å skrive i kveld. Så ja, det var kveldens lille teaser fra meg. Og for de av dere som nå måtte ha lyst til å lese dette innlegget så er det bare å følge med inne på samfunnet.blogg.no – ja, det syns jeg forsåvidt dere kan gjøre uansett! ^^
Det jeg skal fortelle dere nå tror jeg ikke er så mange som vet, men samtidig anser jeg det ikke som noe som vil overraske særlig mange. Jeg har to dager i året hvert år (Paradise Hotel 2019, here I come!!) som jeg årlig ser frem til (Ex on the Beach Norge, HERE I COME!!). Og for å si det sånn.. Nei, jeg snakker IKKE om bursdagen min, og NEI, jeg snakker ei heller om julaften. For i mitt hode finnes det nemlig to dager i året som er MYE kulere enn som så. Først ut har vi selvfølgelig Halloween. Jeg vet, sjokkerende. Og som nummer to har vi.. *trommevirvel’ BLACK FRIDAY!!
Jeg kan ikke få sagt det nok hvor mye jeg elsker disse to dagene. Okei jo, de har begge utvilsomt noen hakekors som burde ha vært rettet litt på da de begge, ihvertfall FOR NOEN, først og fremst vil være assosiert med hærverk, brukne ribbein og “herregud, hvor ble det av tennene mine??”. Men jeg personlig har ikke et eneste vondt minne i kroppen for noen av de, og jeg kan altså ikke få sagt det nok: JEG ELSKER HALLOWEEN OG BLACK FRIDAY!! Så.. Nå som Halloween allerede har vært, og Black Friday er like rundt hjørnet.. Ja så tenkte jeg å sette opp en, det vil si, TO ønskelister for hva jeg HÅPER å finne av gode deals som jeg kan slå til på når den svarte natten straks senker seg på både skjerm og i butikk.
Fem spill jeg ønsker meg til Black Friday 2018:
1. Red Dead Redemption II
2. Spider-Man
3. Assassin′s Creed Odyssey
4. Shadow of the Tomb Raider
5. Detroit: Become Human
Fem diverse annet jeg ønsker meg til Black Friday 2018:
1. Taklampe til å ha i stua
2. Nye gardiner
3. Microbølgeovn
4. Et par hansker/ votter
5. Årsabonnement på Tv2 Sumo
Akkurat som i fjor, dere vet, da jeg ikke tenkte på å sette opp en offisiell ønskeliste, så kommer jeg neppe til å få råd til alt jeg måtte ønske meg dette året heller. Men for meg er ikke ønskelister først og fremst laget for å.. Okei, nå holdt jeg på å servere meg selv og dere en aldri så liten løyn, og det kan vi godt ha oss frabedt.. Men, ja, jo.. Nå vet dere altså hva JEG kommer til å se etter neste fredag når butikkene omsider har fått slått av lyset! ^^
