Da har jeg nettopp opprettet medlemskap på GothCity, et norsk gothforum. Hvor aktiv jeg kommer til å være der inne eller ikke, får fremtiden vise, er egentlig ikke noen forumperson lenger, var det før på caesarforum.com faktisk, men lei.
Mye friere og morsommere med blogging 😀
Nå blir det snart pizza her i huset, og jeg skal enten se “Machete”-på Blu Ray, eller flere episoder av sesong 3 av “True Blood”:
Har nettopp bestemt meg for å starte noe jeg skal kalle “Månedenes blogg”, hver måned fremover vil jeg skrive noe om en blogg jeg har likt veldig godt å lese og være innom den måneden.
Er litt sent ute, men bedre sent enn aldri, første “Månedens blogg”, for juni-måneden, går til min absolutt, desidert, beste blogg-venn her inne, Mira bak “Mira`s gotiske verden”
(Bildet er tatt av, og eies av mihrah.blogg.no) Først og fremst har Mira alltid vært veldig aktiv de månedene hun har blogget hittil, i tillegg til en stor aktivitet så skriver hun også utrolig mange gode innlegg som jeg har latt meg inspirere og facinere av.
På slutten av juni måneden tok hun opp temaet om leserne her inne som har fortjenesten for at toppbloggerne på blogg.no ligger der, et innlegg jeg likte kjempegodt og lot meg inspirere av, forså å skrive noe selv:. For å lese Miras innlegg om toppbloggere, les her!
Dessverre er det alt for mange ungjenter her inne som har missforstått og trodd at innlegget var rettet i mot toppbloggerne, og da spessielt Voe og Tcmn, mens det innlegget faktisk handlet om er leserne av bloggene, hvorfor så mange gidder å lese om andres hverdager, noe som minner om hvor kjedelig en hverdag de leserne, som er alt for mange av, må ha selv.
I tillegg til dette innlegget blogger Mira mye om ting hun interesserer for, katter, musikk og fantastiske, gothiske klær som et eksempel. Et av mine favoritter av Miras innlegg om gothisk mote er dette innlegget, samt dette!
I tillegg til at Mira skriver etter min mening veldig godt om alt hun tar for seg å skrive om, så synes jeg også at hun har et fantastisk godt, gothisk design, sort og brunt, fine farger etter min smak! 🙂
Og sist, men absolutt ikke minst så er Mira en utrolig modig, veldig veldig original, viljesterk og klok blogger som jeg er ufattelig glad for å “blitt kjent med”, ønsker henne alt godt i hele verden, unner henne all lykke, for det fortjener hun virkelig! En så unik og spessiell personlighet som henne, vil jeg si man skal være SYKT god for å finne 🙂
Til sist vil jeg legge til at hun faktisk har vært så utrolig hærlig, og har skrevet et gjesteinnlegg på min blogg for en liten stund siden. Nok en en veldig original, oppsiktsvekkende og sterk tekst, som jeg vil på det sterkeste ambefale dere å lese. Klikk her for å lese “Evig liv – Ikke bare en drøm”, som Mira skrev for og til min blogg for en liten stund siden!
Ønsker alle sammen en veldig fin og god kveld videre! VI BLOGGES! 🙂
Tanker om døden og livet Døden er noe absolutt ingen har sluppet unna, du skal dø, alle vennene dine skal dø, kjæledyrene dine skal dø, sjefen din skal dø, naboen din skal dø, svigermora di skal dø, søsknene dine skal dø, barna dine skal dø. Alle skal dø.
Alle du er så ufattelig glad i, elsker så høyt, og prissetter skal en dag i fremtiden forlate denne verden, så også jeg. For jeg er et menneske jeg også, selv om det kanskje ikke virker slik, hehe.
Det kan være mange, mange år til, det kan skje i kveld, det kan skje i morgen, om noen dager, om en uke, om noen måneder, ingen vet helt sikkert når man skal dø, med mindre man har bestemt seg selv, og jeg vet heller ikke når min tid kommer, noe jeg virkelig håper er lenge til.
Selv om jeg går rundt å føler meg veldig ensom og litt deprimert og slik nå, så vil jeg IKKE dø, jeg er for ung, jeg har så mye liv og gode opplevelser fremfor meg, sammen med flere depresjonstider, nedturer, sviktelser og vonde tider.
Jeg gleder meg jeg, til alt jeg har igjen å oppleve av vondt og godt! Jeg gleder meg ikke til de vonde tingene i livet for de vonde tingenes skyld, men hvordan kan vi mennesker virkelig sette pris på de gode tingene hadde det ikke vært for alt det vonde?
Når jeg dør– Så har jeg noen ønsker
Men nok om livet, dette innlegget skal være noe av det svarteste jeg har skrevet hittil, jeg skal blogge om noe ikke alt for mange snakker og skriver om, jeg skal skrive om døden, min død!
Når jeg en gang ikke har et hjerte som banker, puls som slår, flere tårer å felle, flere gleder å gi, så vil jeg først og fremst ikke ha en kristen begravelse, som folk flest. Jeg har ikke noe i mot kristendommen, men jeg har ikke min tro på Gud, jeg er ikke enig i alt kristendommen står for, og jeg er ikke en kristen person, jeg er medlem av kirken perr dags dato fordi jeg er døpt, men om ikke så lenge kommer jeg nok til å melde meg ut av kirken.
Jeg innser at mine ønsker for min død nok ikke blir gjort noe med, på grunn av regler og sånne ting jeg vet lite om, men dette innlegget handler likevel om mine ønsker, VIST de hadde latt seg gjennomføre.
Først og fremst ville jeg gjort noe jeg vet er lovlig, nemlig å gi bort diversje kroppsdeler til folk som eventuelt måtte trenge de mer enn meg når jeg faller fra. Om det på den tiden finnes noe igjen av meg som jeg ikke har ødelagt eller råtnet ihjel så ønsker jeg at mest mulig av min kropp skal gis bort til syke og andre mennesker som trenger en kroppsdel eller flere som jeg eventuelt da kan få gitt.
Det som eventuelt måtte bli igjen av meg etter at diversje kroppsdeler, mengder blod og lignende er fjernet, ønsker jeg skal legges i en kiste eller boks eller noe, forså å graves langt ned under jorden så jeg kan gi noe tilbake til naturen, for alt det naturen har gitt meg!
Av musikk under min begravele ønsker jeg som mange sikkert er inneforstått med, ingen vanlige kristne sanger. Hadde gjerne ønsket at en kvinnelig artist med virkelig spessielt sangstemme kunne fremføre en Ozzy Osbourne-låta “Goodbye to romance” blant annet.
Og sist men ikke minst hadde jeg ønsket at mine absolutt nærmeste bestevenner hadde tatt seg bryet å dukke opp, noe jeg aldri vil forlange, fordi jeg forstår godt om ikke. Noe som hadde vært veldig fint. Trenger ikke for mange av familien, men hadde vært veldig fint om mine venner, de menneskene jeg generelt har mest med å gjøre perr dags dato foreksempel, om de hadde ville vært der.
Jeg ønsker heller ingen form for prest eller noe til å tale, om noen ønsker å tale så er det kun de få som jeg har en del med å gjøre i dag, noen av de få som virkelig forstår meg, og aksepterer meg for alt jeg står for og er, både med og uten sminke, hehe 😛
Nå så er jeg jo dø når jeg først er dø, så da er de jo egentlig ett fett uansett hva mine etterkommere måtte finne på å gjøre, men dette er likevel noen tanker og drømmer jeg har.
Håper ingen tenker noen bekymringsfylte tanker på grunn av dette, jeg vil ikke dø, er utrolig glad i de få, nærme vennene jeg har på jorden, og selv om jeg er inne i en litt mørk periode nå så håper jeg at også det vil ordne seg. <3 🙂
Lov meg å ta godt vare på dere selv, og kos dere masse, ta godt vare på deres egne og det som er ditt og deres! Dere er alle utrolig spessielle, og jeg er glad for at dere som leser bloggen min, gjør det, alle mine faste lesere, og nye lesere betyr mye for meg!
Til slutt; Lisa Loeb fremføre Ozzy Osbournes låt “Goodbye to romance”:
På tide med en personlig uttømming… Har nettopp kommet hjem nå etter en sykkeltur på 5 timer, i sola med en mange oppover bakker på hjemveien. Syklet cirka 4 mil, i håp om å komme vekk en viss negativ energi, også kalt depresjon som er på vei.
Jeg har en tanke om hva som er verst med depresjonen, jeg er riktignok mye ute blant andre folk, men føler meg likevel ensom veldig mye likevel, har flere gode venner her i Oppdal, men så er det nesten ingen her jeg har mye til felles med, ved tanke på interesse, meninger og lignende. Og det gjør at jeg veldig ofte kan føle meg mer ensom ved en del folk i Oppdal enn om jeg faktisk er alene, og dere skal vite at jeg er glad i alle vennene mine her i Oppdal og at det ikke er noe galt med de, på noen måte! Er bare jeg som er så alt for sær… På godt og vondt.
I tillegg til ensomhet så sliter jeg også med noe som ligger i slekt med det ordet, nemlig kjedsomhet. Jeg har lite å ta for meg, jeg kan alltid skaffe meg en del oppdrag som tegneoppdrag, filmprosjekter og slik… Jeg har flere uleste bøker liggende og noen timer med film som jeg enda ikke har sett. Men de tingene frister ikke mye her og nå… Vet ikke hvorfor… Så jeg har faktisk en god del ting jeg KUNNE gjort, både av interessemessige hobby-ting, og viktigere ting som å rydde rommet… Men jeg sliter med det at jeg ikke gidder, og da har jeg igjen meg selv å takke….
Verste av alt er noe jeg er veldig lite stolt av, som jeg har nevnt såvidt før; sjalusi. Jeg er ikke en person som er sjalu vist noen får en større tv enn meg eller slike ting, men jeg kan fort slite med sjalusitanker som at jeg tror at venner av meg ikke syns jeg er god nok for dem, og heller innerst inne liker å være sammen med andre enn meg plutselig… Jeg er en tragedie, og det innrømmer jeg først som sist. Jo nærmere jeg blir ett menneske, og jo gladere jeg kan bli i det og, jo mer morsomt jeg har det med vedkommende når vi er i lag… Dessto verre kan det til tider bli når jeg og en av de vennene ikke er i nærheten. Er veldig, veldig få jeg har så tett tilknytting til, men, likevel…
Og det er tragisk, for ingen av de nærmeste har noen gang gitt meg noen grunn til å tvile på noe som helst, og det er det nesten så jeg skulle ønske, for da hadde jeg hatt en grunn til å gå rundt og tenke tanker som sliter i meg…
Jeg innrømmer at jeg også er en veldig intens og pågående person, og det er også noe jeg skammer meg litt over, har nok med at jeg ikke er så mye i lag med andre mennesker, men vist jeg virkelig føler jeg har en del til felles med noen så føler jeg at jeg kan bli nokså intens og tett… Ikke sexuelt eller noe slik, men at jeg tenker veldig mye på de få det gjelder, være veldig rask med å si fra om at jeg også er pålogget på foreksempel msn eller skype om en av de vennene jeg føler jeg har mye til felles med, logger på, mens jeg er online.
Og det som er, er at ingen av de vennene sier at de syns jeg er for pågående, men at jeg er som en venn skal være. Er nok bare enda en gang at hjernen min er unødvendig vanskelig å ha noe med å gjøre, jeg sliter en del med nervene for tiden, intense tanker jeg sltier med å legge fra meg, ikke-hyggelige ting, som har med selvtillitten min først og fremst å gjøre, vil jeg tro…
Er en del ting jeg kunne snakket ut om (ting selv velger å ikke skrive offentlig, så det så), men jeg hater å snakke om meg selv, jeg liker egentlig ikke å skrive om meg selv som jeg gjør nå heller, vil ikke fremstå slik egentlig, ønsker så gjerne å være en person folk kan være stolt av, og egoismen min er også blitt en byrde…
Ville bare få skrevet dette, og klemt det ut av meg – som enkelte mener at jeg gjør alt for ofte, generelt!…
Vil så gjerne ønske alle sammen en riktig fin og god kveld videre, ta godt vare på dere selv og deres egne! VI BLOGGES!
Kjære alle folk og mennesker, fredsmeklere og sadister, kveldsrunkere og rundbrennere, cd-brennere og pyromaner, jenter og gutter, kvinnfolk og karer, emoer og ikke-emoer, Ali Baba og alle røverne!
Jeg har lyst til å skrive noe for dere, og det er faktisk det jeg gjør nå om det ikke er merket enda. Jeg er en alenevandrer, en fotsråner, ja, jeg går mye rundt i Oppdal sentrum, hører på musikk og enten tenker jeg, eller tenker jeg ikke.
I dag tenkte jeg: Hva om jeg var født som en jente?
(ta meg gjerne hardt og lenge for å være useriøst og random, men jeg søkte på google under “menstrasjon” og blant et av bildene fant jeg rødvin 😛 Mange som fikk lyst på RØD vin nå ja! 🙂 )
Da ville jeg blant annet hatt menstrasjon innimellom, gammelt blod! 😀 Trust me, jeg er en forvirret stakkars jævel i en liten sauebygd, og jeg får tid til å tenke på mye rart!
Men nok om det, tilbake til temaet. Ja, jeg ville blant annet hatt mensen om jeg var jente og IKKE gutt. Jeg liker blod, jeg blør neseblod veldig random 2 ganger i året, og da blør jeg mye, men dessverre ser det alt for sjelden, for jeg liker blod, så lenge det ikke er snakk om at jeg har slått meg eller kuttet meg eller noe på den måten.
Men mensblod, tilfeldigneseblod og syns jeg bare er en utrolig vakke og SKJØNN TING!
Og når vi er inne i underlivet til kvinnen (perverse jævel, jeg mente ikke sånn, mer metaforisk…), så syns jeg vi kan nevne fødsel også. Ok, nå så vil ikke jeg ha barn, men om jeg hadde hatt lyst på barn ville jeg helt klart vært kvinnen fremfor mannen.
Ok, en mann skyter spermen sin inn i underlivet på kvinnen, *aplaus*! Men det er jo bare som å bestille en vase som noen skal lage for deg, gjelder å skrive riktig kontonummer også videre.
Mens kvinnen gjør så mye mer enn mannen i den prosessen, hun bærer på barnen, kroppen hennes tar i mot sædcellen fra mannen og på 8-9 måneder klarer kvinnens kropp å skape et helt menneske. Det eneste mannen har gjort er å produsere sæd forså å gi det til en kvinne som 9 måneder senere skyter ut et levende individ som kommer “tiit teii” ut gjennom moren.
(og dette fant jeg blant mange andre kjedeligere bilder under “fødsel” på google… :-P)
Ok, to ting hittil som kvinner gjør som menn ikke gjør. Ha mensen, og lage barn. Respekt begge delene på hver sin sære måte.
Fantastisk, jeg kom nettopp på enda en ting. Ikke nok med superevnene som å lage et levende individ på kort tid, men jeg kunne også hatt superevnen “fjærnstyring”! Kom gjerne med noen fancy håndjern, og arrester meg nå, men er det ikke nesten alltid slik at dere jenter som regel får meningene deres til slutt (overse ordene “nesten” og som regel”!)
Oh, kjære Gud, så fantastisk. Jeg begynner faktisk å forelske meg i dere kvinner GENERELT! Jepp, det finnes mange fæle kvinnfolk, som menn! Men Gud så færre kriger det hadde vært! “Jeg heter George W. Bush, jeg er mann og….” – greit, Bush er kanskje litt usakelig å nevne. Men poenget skal jeg få frem. Gutter i barnehagen og på skolene: Slåss, og blir venner igjen etter nok vold. Mens jentene: Baksnakker, og slåss psykisk mot hverandre! Riktignok er jentenes type konflikter mer smertefyllende og laaaaaangdryg enn guttenes form for konflikter, i lengden.
Gutter slåss, og blir venner igjen fort. Jenter slåss psykisk, rakker ned på hverandre, baksnakker og tråkker ned hverandres selvbilder, noe som kan føre til, i hverste fall, selvmord….
Men poenget mitt er. Gutt vs. jente SOM PRESIDENT foreksempel – Hvor hærligere hadde det ikke vært om presidenter og psykopater flest i verden heller var jenter, for da hadde det vel i hvertfall vært mindre bombing, drap og sånt? Ser heller for meg at to presidentkvinner fra to forskjellige land hadde valgt å ta tak i den terroren som å spre mest mulig dårlig rykter og lignende om hverandres land, FREMFOR å sende soldater til hverandre, forså å lemleste, bombe, massakrere og drepe fysisk!
Skjønner dere tankegangen, joda, vet den er litt på kanten, men det er jo meg selv i et speilbilde, ehm, nøtteskall var det jeg mente!
Så du store Satan dere kvinner kan ødelegge mye mer følsesmessig enn vi gutter, men fy faen så likere det likevel kunne vært I EKSTREME situasjoner som feks landskonflikter?
Jo, den jenteløsingen er med på å skape flere fordommer og råtne menneskelige hat-ting i verden. Men tro meg, to land som kriger mot hverandre får også fordommer, av den fysiske krigen!
Men det er… For å løse litt på stemningen etter et litt mørkt kapittell… Det er en ting dere kvinner tror dere har som vi menn ikke har! PUPPER! For det har i hvertfall jeg! 😀 SÅ DET SÅÅÅÅÅ! 😀
Har til syvende å sist, en ting å innrømme. Jeg har noe dere kvinner har. Kvinnelige hormoner, på den måten at jeg har VELDIG ubalansert humør til tider!
VI blogges!
PS: Dette innlegget er ment for å være noe satire-aktig, og håper ikke noen her er skrevet for å såre eller støte noen. Meningene er mine, men jeg har med vilje dratt noen av poengene litt på kanten (av stupen) for å gjøre det mer levende!
Fant nettopp ut at det kunne være seg en ide å kanskje ta med et parr bæreposer ut på tur. Nei, altså… Jeg har ikke til vane å lufte bæreposene mine som om det var en hund, men nå er det sånn at jeg har en del brus, og energidrikker på boks og flasker. 63 bokser og flasker til sammen har jeg, hvor 39 av dem er Redbull, 5 store Redd Bull-bokser og 34 små.
Tenkte EGENTLIG å samle til jeg fikk 100 bokser/flasker, men det tar bare for mye plass på rommet, får ikke lov å ha det på andre steder når jeg enda ikke bor alene heller, hehehe…
(Alt sett fra venstre-siden :-P)
(Alt sett fra høyre-siden :-p)
(Alt sammen sett ovenifra)
Jaja, vet 63 ikke er så mye, og alt det der, er bare at jeg gidder ikke å samle på sånt i oventrevelt tall. Hehe. Er en utålmodig fyr jeg uansett, så.. Hehe.
JAVE EVERETT – BAD THINGS (THEME-LÅTEN TIL “TRUE BLOOD) When you came in the air went out And every shadow filled up with doubt I don’t know who you think you are But before the night is through I wanna do bad things with you
I’m the kind to sit up in his room Heart sick an’ eyes filled up with blue I don’t know what you’ve done to me But I know this much is true I wanna do bad things with you, okay
When you came in the air went out And all those shadows there filled up with doubt I don’t know who you think you are But before the night is through I wanna do bad things with you I wanna do real bad things with you
Kjeder meg, og fikk plutselig lyst til å kle meg litt naken for dere, metaforisk sett. Siden enkelte alerede tror at jeg bare mååå klemme ut alt om meg selv, noe jeg forsåvidt gir faen i, så er det i hvertfall ikke noe grunn til å ikke dele litt mer med dere, selv om jeg vet ingen bryr seg, men jeg blogger ikke for dere, jeg blogger for meg selv, fordi jeg liker å blogge, og dele ting med folk, for min egen del, gjør livet lettere for meg 🙂 På en uvanlig måte som jeg tviler på at de fleste der ute er i stand til å skjønne.
Kjønn:Gutt Legning:Bifil, men heterosexuell Musikk:Marilyn Manson og Lady Gaga (sammen, og hver for seg, hehe) Stjernetegn:Tvillingene Favorittfilm:Saw 1-7 Favoritt tv-serie:True Blood Klesstil:Rocka, gothisk, emo. Drikke:Sprite eller Red Bull Mat:Pizza eller Taco Liker ikke:Fordommer, mobbing, manipulering, falske mennesker, vold, ufrivillig tvang og trakkasering. Liker:Folk som står for den de er, vennskap, rettferdighet, musikk, klær og film. Det mest dyrebare jeg har i livet:Bestevenninna mi. 🙂 Hobby:Filmproduksjon, blogging og tegning. + sider:Original, selvsikker, vet hvem jeg er og hva jeg står for og tror på, – sider: Litt små-dobbeltmoralsk, til tider veldig bitter, og veldig utålmodig. Jobb:Lokalavisen “Opp” i Oppdal. Typisk meg å si:“Men nok om det…”, “Liksom”, og i det siste: “Faktisk!” 🙂 Generelt:Er født med diagnosen asperger syndrom, en form for autisme.Og jeg bruker innimellom sminke, for morro skyld, helst sort øyenskygge og sort leppestift, og driter i hva andre mener og tror om meg da 🙂 Topp 5 blogger: 1. http://mihrah.blogg.no/ 2. http://happypain.blogg.no/ 3. http://mybabygirl.blogg.no/ 4. http://itotheg.blogg.no/ 5. http://elinslaaen.blogg.no/
Og til dere som fortsatt tror at jeg bare måååå skrive alt og dele alt med alle, hehe, ja jøss, for dere kjenner jo meg så godt at dere er kvalifisert til å si det bare fordi jeg skriver veldig personlige ting om meg selv her på bloggen, så er det jo en selvfølge at jeg skriver ALT ja, riktig det. Hehe, tro meg, det er masse jeg aldri kommer til å skrive om meg selv, men ting som penislengden min driter jeg i om andre får vite eller ikke. 🙂
Da har jeg omsider sett heeeele sesong 1 av True Blood, begynte å se serien for første gang fredagskvelden, og nå er altså alle episodene i sesong 1, som altså er 12 episoder på 52 minutter, sett ferdig.
Litt tidlig for meg å spørre om som fortsatt har 2 sesonger til på Blu Ray liggende å se på, men noen som vet når sesong 4 kommer på norske kanaler, og når den kommer på dvd og Blu Ray? 🙂
Er så og si blodfan av serien, har ikke sett noe så bra siden jeg så Lost på dvd i flere dager, fra sesong 1-5, forså måtte vente leeeenge til sesong 6 også kom ut til slutt, hehe.
Men nok om Lost, når kommer sesong 4 av True Blood til Norge, vet den alt har startet på amerikanske kanaler… Men…
Da hiver jeg meg på sesong 2 jeg, vi blogges! 🙂 Avslutter dette innlegget med kortversionen av theme-låten, langversionen finner dere nok i innlegget før dette :):
I går skrev jeg på en historie som jeg kalte “Ole elsker Kari Beate”, og nå har jeg omsider skrevet del 2, beklager enkelte skrivefeil og gramatikkfeil som sikkert finnes. For å lese del 1, trykk her!
Nå var klokken snart så mye at Ole begynte å lure på om det kanskje ville bli litt upassende at han buste inn til Kari nå, men det skulle likevel ikke stoppe han.
Der ja, omsider var han fremme. Han sto rett ved porten til borettslaget hvor Kari holder til. Han trykte nervøst på knappen som tilhørte Kari Beate.
Etter noen sekunder hørte han “Hallo? Det er Kari Beate” fra høytaleren.
Helt på refleks gjorde Ole til både stemmen og dialekten sin “Ja hallo, det er Ole Bull Red Nor her fra Dagens Næringsliv, jeg lurer på om du har tid til en spørreundersøkelse?”.
“Æehm, nei. Hva dreier den seg om”, svarer Kari. “Neeeeiii, du vet da.. Litt om næringsliv, og litt om dagens…”, Ole følte seg dum, plutselig hørte han henne le. “Nei, jeg har ikke tid, men det har jeg jo aldri så du får komme inn da”, sa hun.
Nå kjente han at han i hvertfall var nervøs. Ikke bare hadde han vært slem mot henne sist de snakket sammen, men nå hadde han også løyet i tillegg, hvordan i all verdens land og rike skulle dette gå…
Han steg inn i heisen og og trykken på knappen som førte han til syvende etasje. Det var svært varmt inn i heisen, Ole begynte å svette, og nervene var i ferd med å sprekke, hele han føltes som et nervevrak. Omsider var han i rett etasje, han kom seg sakte, men sikkert ut av heisen, dritredd.
Han stirret mot døren til Kari Beate. Han sto helt stille i tre minutter, og bare stirret mot døren, dette var skummelt, selv for han.
Omsider fikk han psyket seg opp til å banke på døren, han var så nervøs at bankingen ble noe hardere og raskere enn han følte han burde gjøre.
Døren braste opp og der sto hun!
“Hva i himmelens navn gjør du her? Var det DU jeg snakket med i ste?” sa en forskrekket Kari? “Beklager, jeg var redd for at vist..” “Vist jeg visste at det var deg så ville jeg aldri sluppet deg inn. Det har du rett i…” sa hun.. “Men siden du først er her, så…” fortsatte hun, og ga han et tegn til at han skulle komme inn.
“Du får sette deg da…” sa hun og pekte på sofaen, i det hun gikk inn på kjøkkenet.
Ole satt alene i sofaen i et minutt, før hun kom tilbake med en mugge iste og to glass.
“Nå? Hva vil du med en teit fittekjærring som meg?” spurte hun brått. “Æehm…” Ole fikk ikke frem et ord.
“Ole, har det skjedd noe? Har…” plutselig la hun merke til noe Ole ikke hadde latt merke til selv, det rant en dråpe blod fra Oles høyre øre… “Du blør” la hun til!.
“Hæ? Åja, det er sikkert etter ørefiken som jeg fikk av Kenneth i dag…” fortalte han. “Stopp opp, trå på bremsen og spøl litt tilbake! Var ikke dere venner?” sa hun forvirret. “Joo. Frem til jeg i dag fortalte han hva jeg egentlig mener om han, at han er en drittsekk jeg ikke vil være en del av lenger… Jeg har bestemt meg for å gjøre opp i dag, generelt. Og da ble det så jeg ufrivillig startet med han…”.
Kari var overasket! “At du tørr! Spesielt etter det som skjedde i går kveld!” sa hun, og ga han dagens VG.
Ole tok tak i avisen og ble plutselig veldig forskrekket, kontaktlæreren hans fra ungdomskolen var blitt drept! Det sto ingen navn, men Ole skjønte fort at det var han. Alderen, og all informasjon stemte så godt. Det måtte være kontaktlærer Ingar Wiltersen som det sto skrevet om, og gutten som sto beskrevet som misstenkt MÅTTE være Kenneth.
Jo, det måtte være sånn. Han var i lag med Kenneth så vidt i går ettermiddag og da måtte de to på Ingar på Domus-senteret. Ingar hadde kommet med en spøk på Kenneth sine vegne, noe Kenneth tålte veldig dårlig, jo det måtte være han.
Ole kjente at han ble veldig omtåket, han hørte en pipelyd, og omsider var alt helt svart, hodet hans traff gulvet og der ble han liggende.
12 minutter senere våknet han, nå lå han i sofaen til Kari, med en våt og kald klut på pannen. “Unnskyld, jeg trodde du visste om det?” sa en veldig bekymret Kari som satt like ved siden av han. “Kari, det er noe jeg må fortelle deg”, sa Ole helt av seg selv. “Ja, jeg har skjønt det, og jeg tror jeg vet hva du vil si. Jeg har skjønt det på oppførselen din, og jeg vet det ikke sikkert, men jeg tror jeg vet hva du vil fortelle meg, si det du” sa hun, og så han inn i øynene.
Hadde hun skjønt om følsene hans for henne? Har han virkelig vært så dårlig på å skjule ting, eller er det slik med folk som leser mye bøker, at til slutt blir alle mennesker som en åpen bok for dem? Jaja, nok om de tankene, nå skulle hna fullføre det han kom for!
“Jeg elsker deg jeg…” sa han.
Hvafornoe, sa han virkelig det han trodde han sa, han måtte forsikre seg.
“Jeg elsker deg, jeg” sa han, igjen!
Jo, hadde han ikke sagt det for tre sekunder siden, så hadde han i hvertfall sagt det nå.
“Joda, jeg skjønte det nok… Det unnskylder ikke oppførselen din, men… Jeg tilgir deg, og skal jeg fortelle deg hvorfor?” smilte hun.
Å herre Gud, hva skjer nå, tenkte Ole! “Jeg har følser for deg, jeg også… Og i dag har du bevist at du er noe å samle på. Du har stått ansikt til ansikt med forskjellige redsler, du har tatt oppgjør med en tett venn av deg, og i tillegg åpnet deg for noen du elsker. En slik gutt vil jeg ha. Det har alltid vært deg, og til tross for alt jeg har måtte finne meg i, så har jeg alltid likt deg, uansett. Har tenkt på deg hver eneste dag…” sa hun, og var noe skjelven omsider.
Og hva som måtte skje videre med Ole, Kari og Kenneth, får være opp til deres fantasi, for nå er denne historien slutt! 🙂
