Spill og leker går aldri av moten, i hvertfall ikke i dette galehuset.
I dag kom endelig en pakke jeg har gledet meg til å få en stund. Vel, det tok ikke spesielt lang tid fra den ble bestilt den den kom, for den ble bestilt på mandag og ankom i dag. Men greia er at jeg har tenkt et par uker på å kjøpe et par spill samt en lekefigur nå.
Jeg har fremdeles ikke fått penger på konto igjen, men på mandag valgte jeg likevel å sende en bestilling til Gamezone så får jeg heller betale en faktura når jeg faktisk får penger neste uke ^^
Vel, ja, blablabla. Pakken som til min begeistring endelig ble MIN i dag inneholder tre legendariske Batman-spill en rålekker lekefigur av selveste Harley Quinn! Den dama er så sexy at selv som leketøy ser hun lekende deilig ut.
Kan vel egentlig bare slutte å skrive nå og heller legge ut et par bilder, så tar det kortere tid til jeg kan kaste meg uti spilluniverset igjen også. ^^
Skal innrømme en ting og det er at jeg brukte litt tid på å få satt sammen de delene som skal holde Harley “i rute”. De delene som følger med er utrolig små (fuckings hater sånt xD), så det var en liten utfordring, men når jeg etter litt tid med fortvilelse og forvirring endelig fikk det til så føltes det veldig verdt det!
Kan du huske hvor utrolig ekte alt føltes, for ikke å snakke om at man faktisk var i tvil om det man ble presentert ikke bare var en “vanlig film”, men ekte vare?
Vel.. Om ikke alt man trodde den gang og har tenkt i ettertid av å sett filmen ikke nødvendigvis stemmer 100% så kan man i hvertfall si én ting ganske sikkert. Få filmer har hatt like mange myter rundt seg som nettopp The Texas Chain Saw Massacre.
I dette innlegget skal vi ta for oss noen av de mest kjente mytene rundt den udødelige klassikeren som feiret 40 år den 1. oktober tidligere i høst.
“FILMEN ER BASERT PÅ EN SANN HISTORIE” Allerede før filmen hadde premiere ble det skapt rykter om at filmen var ekte vare. Og det er kanskje ikke så rart at såpass mange faktisk trodde det på blodig alvor.
Personlig tror jeg at jeg aldri hadde vært blant de som ville trodd det da samtlige scener er litt overspilte etter min mening. Men på en annen side kan jeg forstå de som var i tvil, eller til og med var overbevist om det motsatte av det som viser seg å være fakta i dag.
For til tross for litt overspilling innimellom er skuespillet samtidig ganske bra sånn ellers. I tillegg er jo flere av filmens scener filmet med håndholdt kamera, med andre ord, ikke stativ – Noe som også var med å gjøre at det hele føles mer ekte.
Det som derimot skapte disse mytene var vel likevel ikke hvordan filmen ble produsert, men hvordan den ble markedsført. Jepp, filmen ble faktisk markedsført som om det var en sann historie.
Vel, uansett. “Motorsagmassakeren i Texas” (som mange kaller den i Norge) er verken ekte og heller ikke basert på en sann historie. Men INSPIRERT av en sann historie derimot, det er den. Om ikke veldig inspirert så er den i alle fall lettere inspirert av historien til en av tidenes mest beryktede seriemordere, Ed Gein.
Ed Gein var en mentalt forstyrret mann som blant annet gravde opp lik fra graver forså å lage seg møbler, klær og masker. Skurken i The Texas Chain Saw Massacre-filmene “Leatherface” har flere ganske klare likheter med Ed Gein, blant annet at de begge laget masker av menneskehud. Attpåtil er også huset som Leatherface og hans forskrudde familiemedlemmer bodde i i den første filmen nesten identisk med det Ed Gein holdt til i. Bare for å nevne noe.
Det er riktignok ikke “bare” Tobe Hooper som har hentet inspirasjon fra den grufulle historien til Ed Gein da filmer som “Psycho” og “The Silence of the Lambs” også fant denne forstyrrede mannens ugjerninger som ganske fascinerende, hvilket de også er.
“HUSKER DU HVOR BLODIG DEN VAR?” Nesten hver gang videovold-debatten har “poppet opp” i media er det særlig The Texas Chain Saw Massacre som har blitt trukket frem som blant de verste eksemplene.
Joda, den har absolutt et par ubehagelige øyeblikk og særlig hvis man sammenligner filmen med det meste folk flest var vandt til eller ikke vandt til å se da den kom ut i 1974 så er TTCSM utvilsomt en av de mer brutale filmene man den gang kunne se.
Filmen ble bannlyst i flere land deriblant vårt eget lille Norge. Ok, volden i filmen er en ting, men hva med alt blodet for ikke å snakke om gørret filmen har å by på? Jeg mener.. Hvilket blod, hvilket gørr?
For det er jo mange som mener å huske at filmen hadde en del av nettopp disse ingrediensene, mens faktumet er at filmen har ganske minimalt av begge delene. Det er faktisk overraskende lite blod og gørr i The Texas Chain Saw Massacre. Så hvorfor er det så mange som mener å huske det motsatte?
Jeg tror at svaret på dette er ganske enkelt. Vi mennesker er utrolig flinke til å skape våre egne bilder oppi hodet som igjen gjør at vi sitter igjen med et litt annet etterinntrykk om ting som ikke nødvendigvis stemmer med hvordan ting faktisk var.
De aller verste bildene og minnene folk flest har fra The Texas Chain Saw Massacre er ikke de man så på lerretet/ skjermen, men de vi skapte i vårt eget hode.
Hvilke minner har du fra The Texas Chain Saw Massacre? Hva synes du er den mest interessante myten rundt klassikeren?
Ok, da var det igjen på tide å få skvist ut et aldri så lite innlegg. Bekymrer du deg for tiden? Litt vanskelig å bare ta livet hakuna matata? Mhm, samme her… Hva det er som bekymrer meg? Hmm, jeg vet ikke helt om jeg vil bruke det ordet, “bekymring”. Jeg vil heller si at det er visse ting jeg går rundt og sitter og ligger (ganske sjeldent jeg gjør alt det samtidig) å tenker på. Men, joda, jeg bekymrer meg.
Ja, ok… Men HVA DA? Hva er det jeg tenker på for tiden? Ha, det er mye rart det, og slettes ikke alt er egnet for selv denne bloggen. Men ehm, ja nå skal jeg ikke skifte spor her. Eller skifte noe annet for den saks skyld. Jeg har akkurat dusjet, jeg er delvis fornøyd med å være mann og jeg er fornøyd med Pokemon-kort samlinga mi som jeg ikke har lengre fordi jeg har gitt den bort til den søteste sørlendingen som Satan har skapt!
Sånn. Da tenker jeg at innledningen sitter som en most fugl på en kirkedør.
HER HAR DERE 5 (MINUS 1) TING JEG GÅR RUNDT OG BEKYMRER MEG FOR FOR ØYEBLIKKET:
I. UFØRE-PENGENE MINE Før jeg skriver noe mer, resten av denne lista kan ende opp med å bli ganske tilfeldig, men det er IKKE tilfeldig at uføre-pengene mine kommer først. For det er utvilsomt det jeg har tenkt mest på den siste tiden.
Per dags dato vet jeg nada om hvor mye skatt jeg skal betale til neste år, og hvor mye cash jeg får rennende inn per måned. Det eneste jeg har skjønt er at det vil bli endringer. Typen til søstra mi er tidligere leder i Fpu (Fremskrittspartiets Ungdom), og ifølge han skal det ikke bli så aller dramatiske endringer for min del siden jeg verken har barn, gjeld eller noe særlig annet som ville vært negativt for pengene mine.
Jeg har skjønt at det er en del som vil bli rammet av en del ganske dramatiske forandringer, og at det er noen som ikke vil få noe særlig til forandringer i hele tatt. Jeg er mest sannsynlig blant de siste, etter det jeg har fått høre, men sikker… Det er jeg ikke… Enda…
II. Spill-trofeene mine Nevnt det før, og jeg nevner det igjen – Jeg er en trophy-hore. I hvertfall ifølge en kompis. Jeg vil fra tid til annen (mao. det varierer) ikke bruke uttrykket “trophy-hore” da det høres noe negativt ut. Men la gå.. Eventuelt løpe, eller bare sitt stille og fortsett å LES!
Jeg bruker en god del tid for tiden (haha, “tid for tiden” ^^) på å spille, spille, spille for å oppnå flest mulig trophies. Vel, når det er sagt, jeg er ikke en av de som kjøper barnespill bare fordi de fleste trophiene der er lette å få tak i. Nå for tiden går jeg foreksempel for en litt vrien en, nemlig den man får av å fullføre den vanskeligste vanskelighetsgraden i “Hitman: Blood Money”. Jeg SKAL vinne den tropyen, jeg skal, jeg skal, jeg EGGESKALL!
Hvis det en gang skjer at jeg mister samtlige av de trophyene jeg har vunnet, eller i verste fall HVIS ALLE en dag skulle forsvinne av en eller annen ugrunn… Da vet jeg ikke hva jeg gjør. Tror det ville føles litt som om leiligheta mi hadde brent ned eller noe….
En annen ting jeg tenker litt på er om det en gang vil skje at PlayStation Network på Playstation 3 vil bli lagt ned. Hvis Når det skjer vil jeg ikke kunne fortsette å synkronisere nye (PS3-)trophies med PSN-kontoen min. Mest sannsynlig vil det bli lenge til det skjer siden mange ikke har fått seg PS4 enda, og når det en dag kommer til å skje er jeg mest sannsynlig ganske ferdig med PS3 likevel, men man vet aldri. Her kan dere forresten se hvor mange trophyes jeg har foreløpig ↑
III. Spare-pengene mine Hmm… Det ser visst ut til at det er en rød tråd som går gjennom de berømte bekymRINGENE mine. For hittil er det blitt ganske tydelig at jeg er redd for at noe skal forsvinne…
Med mindre du er en helt ny leser så har du sannsynligvis fått med deg at jeg har flytteplaner. Jeg trives ikke spesielt godt i Oppdal, og jeg håper på å få flyttet til Voss innen sommeren 2016. Siden januar har jeg prøvd å overføre litt penger hver måned til en egen flyttekonto jeg har opprettet. Målet var at jeg skulle klare å spare 15 000 kroner til den kontoen innen desember. Det kan jeg dessverre glemme nå siden jeg hittil bare har klart å spare 6444 kroner.
Det går fortsatt veldig tregt med andre ord. Jeg har vært flink med å IKKE bruke noe av pengene som er der inne, men jeg har samtidig også vært dårlig med å tilføye kontoen noe.
Ok, egentlig er jeg ikke så redd for at jeg en gang skal bruke noe fra den kontoen og at alle pengene i verste fall skal “forsvinne”. Jeg er mer redd for at jeg av andre grunner aldri skal klare å få til å flytte. Har fremdeles ikke vært på Nav og hørt om de kommer til å hjelpe til, så jeg vet altså ikke en gang om jeg trenger å spare noe til flyttebil i hele tatt. Men siden jeg er 100% ung ufør og faktisk får såpass godt med penger fra før fra den kanten har jeg ikke så aller stor tro på at jeg er blant de som får ekstra hjelp i tillegg til det jeg alt mottar.
IV. At jeg aldri får sett vennene mine igjen Ah, “endelig” et punkt som ikke direkte går ut på at noe skal forsvinne.
Det siste jeg går rundt og tenker på er at jeg aldri skal få sett vennene mine igjen. Det er nå ganske lenge siden jeg hadde noe fysisk med andre å gjøre. Utenom en kompis jeg har i Oppdal som jeg ikke har alt for mye felles-interesser med (som jeg derfor heller ikke gidder å treffe noe særlig) så har jeg ikke hatt noe fysisk kontakt med noen andre… Og med “fysisk” mener jeg ikke kyss, klapp og klem, men at alle de andre har jeg kun hatt skriftlige samtaler med siden august.
Dag etter dag sitter jeg og bare venter og håper at noen snart skal ha anledning til å ta i mot et overnattingsbesøk igjen et eller annet sted i Norge, eller får mulighet og lyst til å ta buss, tog eller fly for å besøke meg. Jeg skal ikke nekte for at jeg nå igjen går rundt og er redd for at det aldri vil komme til å skje…
Det føles så blodig lenge siden sist nå, at jeg rett og slett ikke tørr å ha for store forhåpninger om at jeg noen sinne vil få sett noen av de beste vennene mine igjen….
Hva går du rundt og bekymrer deg for for øyeblikket?
Vi reblogges!
PS: Det ser visst ut til at listen ikke ble så tilfeldig likevel da jeg nå har klart å nevne de forskjellige tingene i den rekkefølgen de blir tenkt på med tanke på hvor mye tid jeg bruker på de. Bare sånn hvis noen lurte.
Laget en aldri så liten video i natt som jeg er veldig spent på å høre dere tolke. Det er ikke nødvendigvis noen fasit på hva som skjer i denne filmen og hvorfor. Jeg hadde selvfølgelig en tanke da den ble laget, men det er altså ingen endelig fasit på rett og galt.
Naturligvis har det kommet et par spørsmål om hva jeg skal til Halloween dette året. Skal jeg ha et filmmaraton og se enda flere skrekkfilmer en vanlig? Skal jeg kle meg ut og gå fra dør til dør og tigge “Knask eller knep!”? Skal jeg på fest?
Jeg kan svare på alle spørsmålene med et ord; Nei! Så hva skal jeg? Svaret er: Jeg er ikke 100% sikker, enda.
Mest sannsynlig kommer jeg til å gjøre det samme som jeg gjorde i fjor. Jeg kommer trolig til å late som jeg ikke er hjemme og bare vente til dagen er over. Om jeg ikke kommer til å deaktivere Facebook-kontoen min så kommer jeg ihvertfall til å holde meg minst mulig unna det som finnes av sosiale medier fordi jeg rett og slett ikke orker å se hva en del andre skal gjøre…
Jeg kunne avsluttet dette innlegget med et spørsmål i tykk skrift, men som dere med en viss hjernekapasitet nå har forstått: Jeg vil ikke vite hva dere skal den dagen!
En siste ting. Det er ikke noe vits i å prøve å legge igjen en kommentar på dette innlegget siden jeg vet det fortsatt finnes enkelte der ute som er såpass hensynsløs og ond at de ønsker å skrive et eller annet dritt bare på pur faen for å plage meg… Det gidder jeg bare ikke nå.
Tidenes misforståtte fe Det dere nå skal få lese er et ganske historisk innlegg for denne bloggen. For aller første gang skal jeg nå gi dere en anmeldelse på en Disney-film, og ikke en hvilken som helst en. Vi har alle hørt historien om Tornerose som sov i 100 år etter at hun stakk seg på en forgiftet rokk, men som til slutt ble vekket av et kyss fra en prins. Helt til nå nylig har vi også blitt fortalt at Maleficent, “heksa” bak forbannelsen er pur ond og at hun til slutt blir beseiret og drept.
Når jeg i dag startet på Disneys nye film “Maleficent” var det ikke sånn at jeg akkurat gledet meg til avslutningen. Filmen starter med å gi oss et innblikk i den nydelige Maleficents barndom. Hun møter en menneskegutt som heter Stefan, en gutt hun ganske raskt forelsker seg i, og som på sekstenårsdagen hennes kysser henne og lover henne ekte kjærlighet til evig tid.
Dessverre varer dette forholdet som de fleste ungdomsforelskelser heller ikke evig, og ja, også denne forelskelsen viser seg å ha en bitter, stikkende ettersmak. En dag velger Stefan å bedra Maleficent på det groveste. Ah.. Kanskje det nå er på tide jeg nevner at Maleficent er en mektig fe av et idyllisk sted kalt Heilandet?
Vel, kongen over menneskenes land viser seg å være en ynkelig, grådig og patetisk gammel mann som har fått det for seg at han skal styrte den mektige feen og ta over Heilandet. Han lover at den som klarer å ta knekken på Maleficent skal få ta over kronen etter at han har gått bort.
Stefan er en av de som sikler etter kronen, men i stede for å drepe ungdomskjæresten velger han heller å ta vingene fra henne mens hun sover forså å gi de til kongen som et “bevis” på at han har klart å beseire henne. Når kongen dør tar så Stefan over tronen. Maleficent er naturligvis dypt såret og da hun finner ut hvorfor hun ble bedratt gjør det absolutt ikke saken bedre.
Maleficents varme og gode hjerte er nå blitt omgjort til stein. Hun føler et brennende hat og har ganske så forståelig et behov for hevn. En dag finner hun ut at Stefan har blitt far til et lita jente kalt Aurora. Når den lille jenta skal døpes dukker hun så uventet opp og kaster den kjente og skjebnesvangerte forbannelsen over henne. Nesten helt lik den vi kjenner fra før, bare ikke helt.
Ettersom Aurora stadig nærmer seg sin 16-årsdag kommer Maleficent sakte, men sikkert over på bedre tanker. Hun har gjennom de siste årene blitt knyttet til Aurora og angrer en dag på forbannelsen hun ga henne. Hun gjør et forsøk på å trekke den tilbake, men uten hell. Det eneste som kan redde Aurora fra evig søvn er et kyss av ekte kjærlighet. Da Maleficent kastet forbannelsen over henne var det i tro om at noe sånt ikke fantes, så da spørs det. Finnes ekte kjærlighet?
Maleficent – En herlig skikkelse, men en svakere film Først og fremst vil jeg bare få sagt at jeg liker denne filmen langt bedre enn Disneys tegnefilm om “Tornerose” fra 1959. Som dere forhåpentligvis har forstått så har denne versjonen en helt annen vinkling på historien, og jeg kan også røpe at slutten (HELDIGVIS) ikke er helt den samme som vi er vandt til.
Det er en del positivt man kan si om denne filmen. Angelina Jolie gjør en fantastisk jobb i rollen som Maleficent, omgivelsene vi får se er fantastisk vakre og filmens soundtrack er en nytelse. Likevel er ikke alt perfekt. Enkelte deler av denne filmen er dessverre litt kjedelige og det er et par ting man godt kunne gjort litt mer ut av.
De svakeste øyeblikkene i denne filmen for min del er scenene med Auroras fe-“tanter” Flittle, Knotgrass og Thistletwit. Disse tre skikkelsene er en noen lunde viktig del av filmens historie, men dessverre er de fleste scenene deres bare fjollete, fordummende og uinspirerende.
Likevel, alt i alt syns jeg at “Maleficent” er en av de bedre Disney-filmene som er blitt laget i nyere tid. Maleficent er herved min nye favorittkarakter innen Disney-universet og filmen er nesten blitt min nye Disney-favoritt – Men den slår fortsatt ikke Toy Story 😉
Vi var så nære vi to, frem til du plutselig forlot meg. Sammen hadde vi hele verden i vår hule hånd. Vi trengte ingen andre, for meg var du the only one.
Det vi hadde den gang var helt unikt. Folk hyllet oss, hatet oss, elsket oss. For oss var det nesten samme hva folk mente, så lenge de hadde en mening. Vi hadde det gøy i hverandres selskap, og det var det viktigste.
Men nå er du så langt, langt borte. Jeg savner deg hver eneste dag. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg, tenker du på meg? Ting er ikke det samme uten deg.
Kanskje ble det for mye da jeg begynte å henge sammen med selvmedlidenhet og depresjon, kanskje følte du deg erstattet og tenkte det var like greit å finne en annen?
Jeg var ikke så flink til å gi deg oppmerksomhet den siste tiden. Jeg vet jeg har vært en utrolig dårlig venn. Mest sannsynlig var det derfor du ikke orket mer, og bare vek unna… Og ikke kan jeg dømme deg for det.
Jeg har selv følt meg tilsidesatt, erstattelig og ikke-viktig, jeg vet hvordan det føles. Men vit en ting. Uansett hvor dårlig venn jeg har vært, jeg har alltid elsket deg. Det gjør jeg fortsatt.
Hvis du aldri kommer tilbake så forstår jeg det. Jeg aksepterer ditt valg. Men det er en ting jeg vil du skal vite. Hvis du noen sinne vil komme tilbake tar jeg deg i mot med åpne armer.
Min dør vil alltid stå åpen for deg. Hvis du noen sinne kan tilgi meg lover jeg å bli bedre på å prissette deg heretter. Men hvis ikke så ønsker jeg deg alt godt videre på ferden, hvor du enn måtte være.
Dersom du er stor fan av Ozzy Osbourne og samtidig har lett for å bli misunnelig kan det være en ide å krysse ut dette innlegget NÅ…
Jeg har akkurat vært på posten og hentet to pakker. Den ene pakka inneholder bare en ny bukse jeg har bestilt, ikke så veldig spennende, derfor går vi rett over til den andre pakka i stede.
For noen uker siden kunne jeg lese noe på Ozzy sin offisielle Facebook-side om et eksklusivt og begrenset box set jeg bare måtte ha. Et box set som inneholder den splitter nye samleplata “Memoirs Of A Madman” på både cd og vinyl, en to-discers dvd med blant annet ALLE musikkvideoene han har laget, og… EN SVÆR JÆVLA POSTER PERSONLIG SIGNERT AV PRINCE OF DARKNESS HIMSELF!!!
Har som dere kan se ikke fått rammet den inn enda. Derfor har jeg bare for øyeblikket lagt noe over kantene slik at posteren ikke skulle rulle seg sammen igjen mens jeg tok bildet. I tilfelle dere skulle lure.
ER DEN IKKE BARE JÆVLIG AWESOME!?!?!!!!! Gleder meg sånn til jeg får tak i en kul ramme så jeg får hengt den opp sånn at alle som kommer på besøk kan se den og bare krympe av sjalusi ^^
