Trå varsomt i gartnerens hage

Jeg er han de kaller for en særing.
Jeg er han de kaller for lat og daff.
Jeg er han de lo av som barn.
Jeg er han de ler av nå.

Mine planer er svært klare.
Mitt budskap er veldig lett.

Jeg vender ikke kinnet til, jeg hevner.
Jeg ignorer ikke dumskap, jeg knuser.
Jeg lar ikke noe gå tvers gjennom, jeg er som stein.

Du kan prøve å knuse meg.
Du kan prøve å ruinere meg.
Du kan prøve å ta fra meg alt.

Men til syvende og sist sitter jeg med djevelens joker.
Jeg har en kraft dine kryp bare kan misunne.
Jeg har en evne dere aldri kan få.

Min herre skaper sine evige flammer.
Jeg vil sette ild på alt du hadde nært.
Jeg vil spre smerte i alt du hadde kjært.

Til syvende og sist er det djevelens barn som vinner.
Du dømte meg, og det var jeg helt ok med.
Men da du tråkket på mine sorte tær, sparket jeg tilbake.

Jeg er hevnerens blomst.
Jeg representerer sinne, hat og frykt.

Kun noen utplukkede røtter skal jeg gro til en blomst.
Dere som vil hindre meg, vil bli revet opp som rottent gress.
Verden er min hage, jeg er den dominante gartner.

Hor deg ikke i livet mitt uten at jeg får noe tilbake!
Ta ikke min tid som din, forgitt.

Redd er jeg ikke for skitt på mine fingre.
Redd er jeg ikke for blod på mine hender.

Trå varsomt.
Hvis ikke, du vil angre du i hele tatt åpnet porten.
Så du ikke skiltet jeg hang opp?
Hvis ikke, jeg advarer dere nå.
Bli min venn, eller la vær.
Du vil ikke være min fiende!

TYDELIGHETENS SKURR GIR UTYDELIG MENING

Hvordan kan du kreve jeg skal ta det i mot med klart sinn når ditt budskap er så uklart?
Du står der og taler i hint, jeg sitter og forsøker lytte.
Utålmodigheten min begynner å fordufte, hva er det du vil?
Trodde du min tid var uendelig så trodde du feil.
Er alt bare en lek for deg, eller har du noe mer konkret?

Hver så snill, kom til poenget.
Er det så vanskelig får du heller la være.
Jeg er ingen farlig mann, men jeg har begynt å kjenne min egen begrensning.

Du setter min grense på prøve.
Jeg råder deg til å unngå det, for nå har du endt opp med det jeg ante meg fra starten.

Tidevannet rant ut, og ingen av oss har fått noe utav det.
Jeg antar at jeg aldri vil forstå deg.
Og du vil aldri la meg forstå..

Min tid er ikke uendelig.
Slutt å sløs den.

Jenta som mistet alt, av kjærlighetens hugg..


© Bildet tatt fra myspace.com

Kjærligetens hugg!
En vakker kvinne leter etter sitt avkapne hode,
det hun mistet ved henrettelsen, forrige høst.
Hennes far var politimester, ikke av den gode,
at hun også mistet barnet, er heller ingen trøst.

Hun brakte skam og synd mot sine kjære,
da hun med han ble gravid etter 2 års forelskelse.
Hennes far advarte, men hun ville ikke lære,
heller ikke tok hun i mot prestens frelse.

Døden ble løsningen, for hennes familie,
en blodig affære som foregikk på gata.
Hun kunne høre folket skrike og hoie,
da hennes hode ble hugget på plata.

Hun skulle bli den siste drepte i Norges land,
Norge, 1877 tiltalt for skampåførelse.
Hennes blod tørket vekk i tørr, gammel sand,
og nå står hun på gravkammeret, uten noe helse.

Line Ingvardotter, hun falt for kjærligheten,
følgende ble et ufødt barn, samt døden.
Hun måtte bøte for dyrkbarheten,
barn utenfor ektespak tok hele gløden.

En dag vil hun seg selv og barnet hevne,
så fort hun finner sin topp.
Familiens forfengelighet skal snart revne,
og da er det de som skal skrike stopp!

Gi meg opp, gi meg ned – Hail Satan!

Gi meg opp – Gi meg ned!
Gi meg din åker,
jeg skal høste ondskap.

Gi meg din bibel,
jeg skal skape litt aske.

Gi meg din vagina,
og jeg skal gi deg en djevel.

Gi meg ditt lys,
og jeg skal gi deg mørke.

Gi meg ditt liv,
og jeg skal felle det ned.

Hail Satan!

Ulvens rede falt i vrede

Ulvens rede falt i vrede
En ensom ulv legger av sted,
han jakter på hønsene fra nabofarmen.
Han er krigersk og gir ingen fred,
og sørger for at bonden ikke slår alarmen.

Ti døde høner han fikk i går,
alle ble gitt til hans søte små.
For han har det vært littav et år,
og han er god, ja helt rå.

Tyve uskyldige høner sover søtt,
drømmer om haner og nyklekkede egg.
Synd for dem at ulven ikke er trøtt,
ja han er verre enn en morbid klegg.

Nå nærmer han seg hønsehuset,
to, tre meter så er han fremme.
Se der, inn i huset han suset,
igjen er hønsene i en vond klemme.

Men bonden har vært lur,
han ligger på vakt.
Vips, ulven ble fanget i sitt bur,
ja, den ligger nå i siste akt.

For i hønsehuset var slett ingen høne,
men en feit bonde, klar for sin hevn.
Ja, i natt var ulven litt av en kløne,
nå lukter den døden som ligger svært jevn.

Stakkars lille ulven, nå er han død,
og bonden kan igjen sove søtt.
Mens ulven ligger der svært rød,
mens hønsene i kveld ble ikke støtt.

Speil, speil på veggen der – Video, part II!

For snart en måned siden laget jeg videoen “Speil, speil på veggen der”, den 11. august 2012.
Nå i kveld fant jeg det for godt å lage en kreativ oppfølger, altså en part II.

Mens den første “episoden” hadde sin handling forran bade-speilet, har jeg nå flyttet kursen til speilet på soveromværelset.
I første film var det veldig mye fokus på det indre, det ytre, verdier og den slags, vel.. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg prøver å formidle helt i denne nye som dere nå skal få se.

Jo, ikke alt trenger ha noe støtt budskap. Men man kan jo våge å lytte og se om man finner noe likevel.
Uansett er dette nok ikke den dødeste videoen jeg har laget, hehe.

Død eller ei, her har dere den!

Speil, speil på veggen der – Part II:

Hva syns dere?
Vi reblogges!

I helvete kom du og lyste evig opp

Kjære sommerfugl i natten, du som nå sover på din lille pute.
Mitt hjerte har du skåret et evig merke i da du fløy mot meg første gang.
Du smeltet min verdighet, og du reduserte min hardhet.
Et lys tente du, i en svært, svært bakgate.

I en tid hvor jeg helst ville stikke meg ut av denne verden.
Jeg var så helvetes lei av forfalskelighetens vampyrer.
Orket ikke lenger å leve blant hjernedøde basiller.
Alt jeg ønsket og ville, var å dø – Men, så kom du.

Du fløy inn i den sorte tunnelen, med ditt lys og dine vinger.
Millioner av farger bar du med deg på veien, fine farger.
På dine vinger løftet du meg opp fra helvete, opp til lysets gate.
Du kom til meg fordi du luktet mitt blod renne, du ville redde meg.

Takket være deg har jeg fått det bedre enn noen gang.
Måtte alle demonene brenne i evig fortapelse av rettferdighet.
Måtte du for alltid være hos meg, måtte du aldri fly vekk igjen.
Jeg trenger deg, og nå vet jeg også, at jeg også elsker deg!


(Dedikert til min beste venninne Sara Helene <3
Den beste vennen jeg har hatt, og noen gang kan få)

Mortalitet i svelget

Vennligst gå noen meter unna meg.
Helst så langt du kommer, bare vik vekk.
Forakter ditt nærvær, akkurat nå.
Din ignoranse kveler din holdbarhet.
Du er en idiot, intet mer enn det.
Tok meg ikke på alvor den gang.
Nå skal jeg komme meg opp.
Jeg skal rive av deg nakkeskinnet.
Jeg skal ta fra deg alt du har.
Gleden, selvrespekten, livsflammen, alt.
Du skal ikke eie et snev av glede, til slutt.
Du gikk over min grense, og det koster.
Det kostet meg da, koster deg nå.

Det du tok forgitt skal snart forsvinne.
For jeg er ikke din kjøter, din bikkje.
Jeg er ikke din slave i bånd.
Men du pisket meg likevel, husker du?
Nå skal du kjenne på mine sår.
Min frykt, skal du kjenne så mye sterkere.
Mitt tap, skal slå tilbake på deg.

Din mor skal gråte over deg.
Din far skal skjemmes over deg.
Og du skal frykte frykten som aldri før.
Du ante ikke hva du gjorde den gang, gjorde du?

I guess, I`m all alone in the dark..

En redd liten gutt sitter ensom i et lite kott.
I kottet er det intet lys. Bare en stor dose hat og redsel.
På armene han har så mange sår, ett for hver dag som har passert.

I hodet har han desto flere. Ett for hver lille tanke, og minne.
Problemgutten, gutten som ikke lenger makter spise.
Inn og ut av psykatrien har han vært siden han var 11.
Alle blikkene på gata svir, desto mer alle ordene.
På skolen har han ingen venner, bare folk som ikke vet hvordan de skal forholde seg.
Folk som er vennlige for vennlighetens skyld.
De sier at de føler med han, men de vet ingen ting. Ikke egentlig.
Det skal gå bra, en gang skal alt gå bra – det er det folk sier…

Eneste lyden han kan høre er magens romling.
Han eier ikke apetitt, og han nekter å spise.
Til helvete med verden utenfor, til helvete med alt.
Det er ingen som forstår, INGEN!
Det finnes absolutt intet håp, det blir bare verre med årene.

Nå kan han høre en lyd til også.
Foreldrene leter etter han.
Han orker ikke de nå.
Han orker bare ikke.

Alt er bare en belastning.
Det å stå opp er den verste av alle, etter det å måtte leve.
Hvorfor er han er? Hvorfor ikke bare få fred?
Å være født synes å være den verste straffen han kunne få.
Hadde det ikke vært for fødselen hadde han sluppet de tingene etterpå.
De tingene han så sårt vil glemme, men som ikke forsvinner.

Legene har ikke peiling, psykologen forstår han ikke.
De har før han snakket med så mange andre.
De driter egentlig i han, de bare følger en vane.
Slik er det med de andre også, stort sett.
Ingen har kommet særlig innpå han, på årevis.
Og slik skal det fortsette.

Uansett hvor hardt han ønsker en forandring, alt han får er bare forverrelser av situasjonen.

For lengst stoppet han å ha høye forventninger.
Folk sier det hjelper, likevel, han blir stadig nedtrykt.
Så igjen, folk flest vet virkelig ikke hva de snakker om.
Å leve skulle vært forbudt, han er så trett nå.
Den eneste, absolutt eneste vennen han har, er musikken.
Den er den eneste som aldri kjefter på han, eneste som virkelig forstår.

Igjen; Alt det andre sluttet å funke for lenge siden.
Han er alene, alene med musikken, hans eneste venn.
Han er alene, med smertene.. Og hatet, hans eneste fiende.

Og han vet en ting til, selv om det ikke hjelper stort;
Han er helt, helt alene i verden, sammen med mange andre.
Men å vite at det finnes andre som han selv nå, det hjelper ikke stort.
Men han vet det.

Engangskaka, alltid mettelig!

Kjære baker Lake, kan du bake en kake?
En kake med så mye proteiner at jeg aldri mer trenger spise?

En kake så magisk at jeg aldri trenger sulte mer.
Tenk så glad jeg ville blitt, velg ingrediensene selv.

Sukker, melis, vann, mel, bland inn hva du vil,
bare du gjør den så magisk.

En 100 000 000 000 000 000 måltid i 1-kake!
En kake som er god og brilliant, en kake som stopper min sult.

Ta den tiden du trenger, jeg kan godt vente.
Bare jeg får den til uken.

Tenk på alle pengene jeg kan spare i fremtiden.
Aldri mer ut å handle mat.

Kjære baker Lake, får du til en nettopp slik kake?
Det ville gjort meg umettelig glad!