Kjære sommerfugl i natten, du som nå sover på din lille pute.
Mitt hjerte har du skåret et evig merke i da du fløy mot meg første gang.
Du smeltet min verdighet, og du reduserte min hardhet.
Et lys tente du, i en svært, svært bakgate.
I en tid hvor jeg helst ville stikke meg ut av denne verden.
Jeg var så helvetes lei av forfalskelighetens vampyrer.
Orket ikke lenger å leve blant hjernedøde basiller.
Alt jeg ønsket og ville, var å dø – Men, så kom du.
Du fløy inn i den sorte tunnelen, med ditt lys og dine vinger.
Millioner av farger bar du med deg på veien, fine farger.
På dine vinger løftet du meg opp fra helvete, opp til lysets gate.
Du kom til meg fordi du luktet mitt blod renne, du ville redde meg.
Takket være deg har jeg fått det bedre enn noen gang.
Måtte alle demonene brenne i evig fortapelse av rettferdighet.
Måtte du for alltid være hos meg, måtte du aldri fly vekk igjen.
Jeg trenger deg, og nå vet jeg også, at jeg også elsker deg!
(Dedikert til min beste venninne Sara Helene <3
Den beste vennen jeg har hatt, og noen gang kan få)
fine diktet 🙂