Det å kunne være en blogger som har som krav til seg selv om å komme med minst to innlegg daglig for at han skal fungere er ingen enkel lek.
Vanskelighetsgraden stiger når du også har et prinsipp om at de innleggene du deler med leserne, ikke skal være for enkelt laget.

Å legge ut et innlegg med et simpelt bilde, blir for lett utvei. Og ikke minst, det er ikke en særlig stor sugen oppmerksomhetskraft i å gjøre det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg lurer rett og slett på om jeg skal fjerne det kravet om minium to innlegg daglig. Eller om jeg skal la det bestå.
For det er ikke til å legge skjul på at en del innlegg blir gjort noe umotivert. De innleggene jeg har fått best respons på, uten å ty til midler som å blotte meg, er de innleggene jeg har skrevet når jeg har hatt mest følelser kokt inn i meg.

De innleggene jeg har skrevet på en vanlig dag, uten de helt spessielle følsene med meg, har jeg heller ikke fått den samme responsen på. Forskjellene merkes!

Hvilke følelser? Jeg snakker nå om følser generelt man har når man skriver.
Følsen man har etter å nettopp sett en jævlig god film man elsker, når man skriver om den.
Følsen man har etter å sett en jævla DÅRLIG film som man virkelig skal slakte.
Følsene jeg bærer når jeg er stygt forelsket og skriver om det.
Følsene jeg har når jeg har blitt såret og dypt skuffet, og skriver om det.
Følsene jeg har når jeg nettopp har opplevd noe fantastisk…

GENERELT!
Det å skrive om noe man verken føler hat eller elsk for, det å skrive om noe som er sånn helt ok, eller bare bra, det fanger ikke like stor troverdighet, respekt og medfølelse fra dere som leser.

Aldri gjør noe halvveis! GJENNOMFØR MED GOD TID, OG HELT HJERTE!
Man skal virkelig hate eller elske det man blogger om for at det skal være håp for at noen andre gidder å bruke tiden sin på å lese/se det. Gjør man noe uten følelser blir man gjennomskuet, og man tjener heller ikke de bedre lesertallene og kommentarene man kanskje skulle ønsket seg.

Hva er det som er populært i verden i dag?
Det burde man egentlig drite i, for det er der mange gjør en feil. Nemlig å blogge om det som er populært for andre, fremfor det som er mest populært for en selv.

Folk flest vil helst ha en god positiv følelse av å lese. Folk vil helst ha idoler som lever så bra som de selv skulle ønsket at de kunne, idoler å se opp til. Folk vil ha SUNNE forbilder som skriver lange saker om de gode tingene i samfunnet. Jeg tror FOLK FLEST vil heller at en blogg i dag skal være mer som et magasin fremfor dagbok.
Et magasin med problemløsninger, med hvordan du kan løse den og den saken.

Hvis jeg skal levere en sunn og positiv blogg, kan jeg likegjerne ta selvmord med en gang, jeg klarer ikke legge hjertet mitt troverdig nok på den slags. Derfor får dere heller aldri en positiv-glad-blogg med bare positive budskap! Derimot får folk det jeg tjener best på, fordi det er det jeg kan best: Skremme, provosere, og fokusere på det mørke!

Når det kommer til magasin Vs. dagbok-blogg så har jeg variert en del.
For det er noen ganger at jeg har de beste følelsene til å skrive et magasin-aktig innlegg (slik som nå), og det er andre ganger at jeg foreksempel heller har en helt sinnsykt god, irritert, deprimert eller vanvittig glad eller vanvittig sur følelse hverdagsmessig, som da gjør at jeg føder et dagbok-innlegg eller personlig dikt bedre.

Poenget mitt er. Det er ikke så farlig om du vil ha en ren magasinblogg, ren hverdagsblogg, eller ren freakshow/tulleblogg!
Det viktigste er å kjenne seg selv godt nok, og finne ut, hva er jeg i dag? Er jeg en dagbok? Er jeg et magasin? Er jeg et freak?

Finn ut av det spørsmålet, og velg sjanger utifra det svaret du finner!
Det er også sånn, i alle fall jeg har hatt størst suksess!

Aldri gjør noe halvhjertet!
Ikke blogg for å blogge!

Ikke gå i den farligste gravfellen av alle: Nemlig frykten for å ikke blogge en dag fordi at leserne forventer at du har noe!
Skriver du på en tom dag, får du også så godt som lav respons.
Da hjelper det ikke om du skriver lange eller korte innlegg, om du lager en eller annen video og legger ut, så lenge du legger null og niks personlig i det!

For at jeg ikke skal risikere å kjede dere ut av dette innlegget, skal jeg nå avslutte.
Dere som har en gjennomsnittelig bra hjerne, har forstått meg. De som ikke gjør det, kan jeg glemme å prøve å forklare det bedre til, uansett.

Èn siste ting:
“Beklager for at jeg ikke har fått blogget så mye i det siste”-innlegg, er utrolig døvt, og et tidsovergrep uten respekt for fansen, rett og slett uintresangt, og det finnes INGEN grunn for å legge ut et slikt innlegg!

Vi reblogges!

La meg skyte et spørsmål i luften, hva definerer en god og dårlig kritikk?
Er det egentlig noe stor forskjell på “Veldig bra innlegg, dette likte jeg” og “Dette innlegget er utrolig dårlig.”?
Ja, forskjellen ligger i at den ene er positivt ladet, mens den andre er det ikke.

Vet dere hva likhetene er? Begge disse eksemplene sier veldig lite om hva som er dårlig, og hva som er bra.
Man vet at det er noe som er bra i et innlegg, dersom noen skriver at man liker innlegget, men hva nøyaktig er det man liker. Og hva nøyaktig er det man eventuelt måtte forakte eller misslike på den andre enden av spekteret?

Jeg er ingen stor forfatter av kommentarer på andre sine innlegg. Skal ærlig innrømme at jeg ikke er den perfekte kommentar-skriventen, selv. Men en ting er sikkert, har du fått en kommentar fra meg, så har du ikke fått det helt grunnløst.
For jeg orker i alle fall ikke kommentere hvilken som helst blogg, i håp om å kanskje få noe tilbake.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vil stille deg som leser dette innlegget et spørsmål!
Hvordan forholder du deg til noe når du kommenterer? Hvis du foreksempel kommer over et innlegg du liker, forteller du da hva det er du faktisk liker? Og hvor god er du på å komme med råd dersom det finnes rom for forbedring?

Du kan finne en blogg som du synes er helt forkastelig. En blogg med masse dårlige bilder, dårlig tekst, dårlig design… Hvis du først skulle kommentere da, kommenterer du bare at du synes bloggen er dårlig, eller gir du vedkommende faktisk en sjanse ved å komme med noen råd om hva h*n kunne gjort anderledes?

Da min gode venninne Kirsten var her forrige uke, satt vi oss ned sammen og så på enkelte bilder jeg har tatt før. Kirsten jobber som freelance-modell og kan en del om hva man i alle fall ikke bør gjøre. Alt utifra hva man ønsker å få frem. En ting er klart, skriver du en hverdagsblogg så gjelder egentlig ikke disse reglene. Men dersom du har en blogg som du heller vil skal fungere mer som f.eks et magasin, eller noe annet med et budskap, da er det greit å kunne noen forhåndsregler.

I stede for å hakke på andres bilder, skal jeg nå ta frem et bilde jeg har lagt ut her før, og fortelle litt om hva jeg har “gjort galt”:

First of all: På dette bildet (tatt 24. desember 2011) så er det en del bakgrunnstøy. Det vil si, det er mye i bakgrunnen som tar veldig fokus fra bildet! Jeg sikter blant annet til alle bildene i bakgrunnen. En annen ting i bakgrunnen som kanskje ikke så veldig mange tenker over er den ene linja på persiennene, altså den tråen til høyre som går oppover/nedover.

The second one: Det er fy fy å delvis kutte hodet. På dette bildet har jeg klipt bort en større del av hodet, noe som aldri ville blitt gjort på foreksempel proffesjonelle modellbilder!

En tredje ting… Skriften. Veldig, veldig stor og, veldig fokusstjelende! Tar veldig mye av oppmerksomheten, men for å se det gode i alt: Man får fullstendigkaos!

En fjerde ting: (Dette var det Kirsten som kom med da hun var på besøk).. Hendene mine, jeg var usikker på hvor jeg skulle ha dem da jeg tok dette bildet. Og det er kanskje ikke noe vanlige folk tenker over, men det er noe gjerne proffe folk ser veldig lett. Så kort sagt; Hvordan du poserer har noe å si. Hver eneste plassering av hver minste kroppsdel sier noe om noe!

Det er mye man kan pirke på. Og jeg vil igjen få sagt det; Dersom man kun har en blogg som funker mer som dagbok, så gjelder ikke disse reglene spessielt mye. For i hverdag-bloggverden så trenger bilder virkelig ikke å se alt for nøye planlagt og redigert ut.
Ja, da går jeg utifra at folk har fått med seg det.
Andre ting som kan gjøre at en blogg ikke er god nok for èn er at bloggeren kanskje ikke har tatt seg god nok tid til å se gjennom skrivefeil. Og før noen henretter meg nå; Ja, jeg vet at jeg har en vei å gå når det gjelder å se over det jeg skriver før jeg publiserer ting!

Man bør aldri være redd for å gi noen kritikk, en dårlig kritikk er ikke nødvendigvis en negativ kritikk, men en dårlig kritikk er en kritikk som ikke begrunner HVORFOR det er bra, eller HVORFOR det er dårlig?

“Bloggen din er dritbra, jeg elsker dette innlegget”, er ikke veldig konkret, heller ikke “Bloggen din suger, dårligste jeg har sett på lenge!” er også veldig lite konkret!
Vil påpeke at budskapet på dette innlegget ikke har noe med bilder å gjøre nødvendigvis, men hva er en god og en dårlig kommentar helt generelt?

Så igjen; Hvor god er du på å begrunne dine tanker om det du leser og ser når du kommenterer hos noen?

Vi reblogges!
(har enda ikke funnet igjen fotokameraet mitt, så kan bli en del innlegg fremover med enten gamle bilder, eller ingen bilder i hele tatt…)

Fremskritt, forandringer og fremgang er ting som holder bloggere i live! Jeg tenkte litt på å kanskje lage meg en signatur. Og det har jeg nå lykkes i. Et png-bilde er laget, som herved er blitt min upersonlige, personlige signatur. Den er personlig i den forstand at det er jeg som har laget den, og den er i mitt hode også litt upersonlig siden det er laget på en enkelt datamåte, med farger og skrifttyper som andre mennesker har laget for meg.

Vel, how to do!
Det finnes flere måter å gjøre det på, også enklere enn min måte! Men slik har jeg gjort.

1, Jeg klikket meg først inn på www.mylivesignature.com
2. Deretter klikket jeg på bannerbilde hvor det står “Click her to start”.
3. Klikket etterpå på “Using the signature creation wizard”
4. Så skrev jeg hva som skal stå, i mitt tilfelle “Aylar Von Kuklinski” 😉
5. Deretter velger man font/skrifttype, størrelse, farge og vinkel.
6. Til slutt får jeg opp ferdig bilde av signaturen, jeg høyreklikker med musa og trykker “Lagre som”
7. Jeg lagrer bildet på pcen min, og laster det deretter opp her på blogg.no.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Er greit å lagre bildet i en kategori der det ikke er veldig mange andre bilder, slik at det går raskt å finne den igjen for hvert innlegg!

Det finnes en annen måte å legge inn signatur på, for den som vil slippe å legge inn bildet hver eneste gang, på nytt. Men siden jeg har en del gjestebloggere innom, så vil jeg ikke bruke kode sånn at signaturen automatisk popper opp hver gang. Siden jeg ikke vil ha min signatur på andres gjesteblogginnlegg.
Resultatet ser dere nedenunder!

Det er noe jeg må få ut av det susete hodet mitt mens jeg enda husker på å skrive om det i kveld.
Dette er noe jeg tror gjelder spessielt noen av de yngre bloggerne, og jeg skal ikke henge meg opp i kjønn. For det finnes både gutter og jenter som har en litt snodig innstilling angående det jeg nå skal ta opp.

Å opprette facebook-sider for bloggene sine blir mer og mer vanlig, jeg er en av de som har en facebook-side.
For alle som måtte være i tvil, jeg liker kun det jeg liker når jeg liker noe, enten det er på facebook eller andre steder.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Saken er nemlig at det virker som om enkelte forventer at siden de leser bloggen min og liker den på facebook så skal jeg gjøre det samme tilbake…
Jeg synes det er hyggelig at folk liker bloggen min på facebook, og at folk leser den. Men jeg kan aldri huske at jeg har lovet å like alle de bloggerne på facebook som liker min sin. Det er ikke slik det fungerer, det burde i alle fall ikke det.

“Men hver så snill da, kan du ikke bare trykke liker?”… Jo, jeg KAN trykke på Liker-knappen – HVIS jeg faktisk leser bloggen din – Og HVIS jeg skal lese bloggen din så MÅ den være interesang for meg!
Og kjære lille søte du som nå leser dette innlegget, bloggen din er ikke nødvendigvis dårlig bare fordi jeg ikke gidder å lese den, kommentere på den eller følge den over Twitter eller Facebook. Men den er bare ikke noe for meg.

Jeg gir nesten alle en sjanse, jeg kan alltids titte innom og se litt. Men dersom jeg ikke finner bloggen din interesang nok, så blir det gjerne bare med at jeg titter innom en gang, og det er det.

Jeg er nok blitt en mer og mer kresen person, og det synes jeg at flere her burde bli. Ikke les alle sine blogger for at de skal lese din tilbake, ikke kommenter bare for at andre skal kommentere tilbake. Jeg vet ikke hva slags fortellinger foreldrene dine fortalte deg som barn, men vi lever faktisk ikke i en eventyrverden hvor du er udødelig. Du skal faktisk dø en gang, og vil du virkelig bruke levetiden din på å kommentere ting du kanskje innerst ikke bryr deg om, kun for å få noe tilbake?
Og det er greit, du elsker kanskje bloggen din akkurat nå… Men tro meg, ALT kan virkelig forandre seg… Plutselig en dag vil du mest sannsynlig gå mer eller mindre lei en gang, og kanskje du til og med bestemmer deg for å slette bloggen en dag også.

Apropo ego: Hva passer vel ikke bedre i et innlegg om egoisme, enn et egoistisk selvportrett? 😛

Jeg mener ikke å være negativ, men jeg vil stille noen spørsmål. Få enkelte individer der ute til å tenke.
Jeg er for at folk skal blogge om det som opptar èn. Omså det er en fanblogg for favorittartisten din, tv-serien din, omså det er om hår og mote, deg selv, familien din, troa di.. Blogg om hva du vil. Skriv om det som opptar deg, uansett hva det måtte være. Men hver så snill, spar deg selv for å kommentere andres blogger kun for å få noe tilbake, dersom du egentlig ikke synes de bloggene du kommenterer egentlig fenger deg.

Kjære alle sammen, kort og enkelt.
Jeg liker ALDRI andres blogger på facebook av det prinsippet at de liker min. Jeg leser IKKE andre sine blogger for at de leser min. Også videre.
Leser jeg en blogg, så er det ene og alene fordi at det som ligger på bloggen er noe jeg liker av personlige årsaker, og de personlige årsakene er altså ikke for å få noe tilbake! Inn med t-skje! Hehe.. En siste ting, omså du er en veldig nær og god venn av meg, eller innbiller deg det: Det får ikke hjelpe. Uansett hvor nære eller fjerne venner vi er, jeg liker KUN bloggen din, og jeg leser den bare om den faktisk faller meg interesang eller god. Alt annet kan dere bare glemme like godt som at paven kommer til å runke i offentligheten!

Ønsker alle sammen en god helg!
Vi reblogges!

God kveld kjære slaver.
Egentlig burde det være potensielt unødvendig å skrive mer enn jeg allerede har sagt i videoen over, men jeg skriver likevel. For det er ikke alle der ute som nødvendigvis alltid sitter med en pc som har lyd.

Jeg driter egentlig i hvor egoistisk dette låter; Jeg trenger rett og slett en blogg her inne å se opp til.
Noe alla Daeva Tollnes. For det var virkelig en blogger jeg så på som over meg selv, og noe jeg fortsatt gjør, men etter en episode i januar har vi ikke hatt noe særlig kontakt lenger, og da har det heller aldri blitt helt det samme å sjekke ut bloggen i ettertid, da det vekte litt minner.

Savnet etter en blogger som jeg anser som bedre enn meg selv er tilstede, og det finnes masse ganske alrighte bloggere der ute. Men ingen som helt matcher det som tilfredsstiller meg nok, slik som Daeva gjorde, inntil det ble litt rart mellom oss i begynnelsen på året.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nok om det. Det finnes ingen bedre bloggere enn Daeva etter min smak, og kan jeg allerede si nå, at blogg som tilfredsstiller meg mer enn hennes, finnes ikke.
Likevel, finnes det et alternativ, jeg søker helst en jenteblogger som er aktiv. Og når jeg skriver aktiv så mener jeg at hun skal blogge flere ganger uken. Hun skal være dønn nådeløs, ærlig, og samtidig smart, igjen sånn som Daeva. Hun skal tenke utenfor skapet som så mange sperrer seg selv inne i, og hun skal også være rock`n roll og hun bør ha en god fot plantet i helvete. Engler og slike søte, snille bloggere har jeg ikke like mye til overs med.

Og helt til slutt, vedkommende kan godt være religiøs, bare bloggen ikke er alt for preget av kristendommen. Skal den være religiøs bør den helst være det innen for satanismen, om den skal være det overhode. Satanismen er så og si den eneste “religionen” som jeg har noe til overs med.

Jeg trenger inspirasjon, og perr dags dato har jeg egentlig ingen så inspirerer meg lenger… Folk er så trøtte i maska, og bloggverdenen bare visner i kjedsomhet, pyseinnlegg og uoriginalitet… Gaaaad.

Vi reblogges!

PSSSSS: Når jeg skriver om tilfredstillelse, menes det ikke nødvendigvis sexuelt, men er det en sexuelt tilfredsstillende bloggerinne, så GIVE IT TO ME!

Hva i helvete skal jeg skrive om nå?
Jeg var såpass asshole mot meg selv i forrige innlegg at jeg skrev at det var innlegg nummer 999, dermed er det sikkert noen som nå har ventet og kanskje forventet ett eller annet i dette innlegget, som altså er…. Innlegg 1000!
Smart som jeg er tenkte jeg: – Hva med å lage ett innlegg om de 1000 beste innleggene jeg har laget?

Til og med den blondeste venninna mi kunne kommet på noe bedre. For hva er vitsen med å lage et innlegg som linker til ALLE innleggene jeg har skrevet?
JA! Så KUNNE JEG lagt ut 1000 nakenbilder i dette innlegget. Men det er en viss grense på min tålmodighet også. Det å ta 1000 bilder samt å faktisk redigere de etterpå tar umenneskelig lang tid, hvis jeg skal si det sånn!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I løpet av tiden jeg har blogget har jeg hisset opp en del. Jeg har gjort folk fortvilet, jeg har også tråkket på folk. Ja, jeg har til og med blitt SLETTET herifra! Men så sto jeg opp igjen fra de døde, akkurat som Jesus Kristus i egen lave person, mot at jeg slettet ett innlegg som ble tolket av enkelte som en forherligse og oppfordring til drap!
Det er ikke uten grunn at bloggen heter for “fullstendigkaos”, joda, det har til tider vært litt dødt her, litt uinspirerende og tamt. Men for det meste har det også vært et sabla spetakel. Folk har begynt å rope etter meg når jeg går forbi Videregående skole. Jeg ser jenter og gutter som glor gjennom gardiner på skolen og spretter unna når jeg ser mot dem. Og jeg tror ikke det er ene og alene mine sko sin skyld. For jeg har venner som kan fortelle at jeg virkelig har vært snakket om i enkelte timer på skolen. Mest på det vonde, og jeg har hørt en rekke eksempler på hva folk har ment, trodd og sagt om meg! Det peneste jeg har hørt var rykter om at jeg har slått hodet bokstavelig talt i veggen, og begynt på… Dop!

Og kjære folk, det stemmer! Jeg HAR dundret det som er igjen av hodet mitt i en vegg, flere ganger! Og jeg har også gått på dop!
For mine venner er mitt dop! Men i motsetning til dop så er ikke venner noe jeg nødvendigvis er avhengig av for å leve. For jeg tror ærlig talt at ingen nødvendigvis må ha noen for å leve. Men når det er sagt, hadde det ikke vært for venner så hadde jeg heller kanskje ikke giddet å blogge. For jeg gir egentlig faen i lesertall og slik. Men hadde det ikke vært for at jeg har folk som gidder å lese den hadde jeg helt sikkert ikke giddet å blogge så bra og ofte heller! Alle som har vært innom min blogg er herved min venn, omså det bare var snakk om engangstilfelle! Hvert lille sekund folk tilbringer på å være på bloggen min er gull verdt!

Haters make me strong, so do the fans!
Men nå var det faktisk ikke meningen at dette innlegget skulle bli et tilbakeblikk-innlegg hvor jeg skriver om tiden jeg har blogget hittil, og det skal det heller ikke bare bli. For jeg har nemlig tenkt å gjøre dette innlegget til noe mer. Det skal ha noe ekstra, noe mer!

Husker dere diktet “Mannen på livets liljer” som jeg skrev den 15. januar i år? I såfall ikke kan du klikke deg tilbake i tid og lese det her!
Grunnen til at jeg nevner dette “gamle” diktet er at i dag har jeg bestemt meg for å filmatisere diktet, og det har jeg brukt de første timene av denne dagen på.
Her har dere resultatet! 🙂

Angående denne såkalte forelskelsen kan jeg si en ting nå som kanskje vil ødelegge feelingen litt, men likevel. Den forelskelsen jeg var preget av da jeg i januar skrev dette, er en forelskelse som har gått litt over. Hm..
Enyway! 1000 takk for at dere har fulgt meg gjennom tusen innlegg hittil!

Håper at jeg får til 1000 til, hvis ikke blogg.no prøver å slette meg mer igjen da..
Vi reblogges!

Denne dagen har vært lang. Sånn, ferdig med den saken.
I 10-tiden i dag stakk jeg på posten, henta cdon-pakke. En bestilling som cdon hadde klart å kanselere noen dager etter bestillingen forrige uke, så jeg måtte sende mail og gjøre de ops på feilen selv. Nå er den i alle fall ankommet. Og her skal jeg brette ut innholdet, hehe…

Sesong 2 av Muppet Show på dvd! OVER 10 FUCKINGS TIMER!!! 😀

Den norske filmen “Rovdyr” på Blu Ray. Har den fra før på dvd. 😛

“Shrooms” på Blu Ray. Denne har jeg ikke fra før, og ikke sett. Men gleder meg til det.

Så kan jeg også nevne at jeg for sendte en mail her forleden angående at bloggen min ble slettet forrige uke, og at også ei venninne av meg har blitt slettet (for godt) fra blogg.no..
Jeg har slettet utkastet, så min som jeg sendte til blogg.no finner jeg ikke igjen, men jeg kan i hvertfall vise hva jeg fikk til svar da jeg kom med forslag til at de kunne opprette en 18+ side, slik at de slapp å slette en del blogger, som de blant annet gjorde med min blogg, fremtil jeg fikk slettet det ene innlegget de reagerte spessielt på…

Vel, her kan dere lese mailen jeg fikk i dag, i sin helhet:

Hei!

For å starte med slutten: Det hadde vært kjempefint hvis du kunne sende
forslaget ditt om aldersdeling til forslagskassen, slik at det havner hos de
som tar slike vurderinger. Du finner den i høyremenyen her:
http://faq.blogg.no/?side=kontakt
Du kan også lese mer om det her:
http://info.blogg.no/132429678 9_forslagskasse.html

Når det gjelder erotikkblogger, så er vi underlagt norsk lov, som blant annet
sier at det ikke er lov til å vise erigerte peniser på norske nettsteder.
Dersom vi hadde tillatt slikt innhold, ville vi altså ha brutt norsk lov.

Angående slettingen av bloggen din, så har du blitt informert om
retningslinjene, og de samme retningslinjene gjelder for alle blogger. Det vil
si at når noen bryter dem, har vi visse reaksjonsmønster. Disse kan du lese mer
om i selve retningslinjene, som jeg sendte link til sist.

Da du henvendte deg til support etter at bloggen din ble slettet, kom vi frem
til enighet om at du skulle få den tilbake mot å slette det aktuelle innlegget,
og holde deg innenfor retningslinjene i fremtiden. Det er ytringsfrihet i
Norge, så det er helt greit å holde seg i grenseland, så lenge man befinner seg
på den riktige siden.

Jeg kan for øvrig si at i de tilfeller blogger eller innhold slettes, har vi
gjennomgått en nøye vurdering, og sett på innlegg/blogg som helhet. Vi sletter
verken blogger eller innlegg bare ut fra en overskrift eller "noen få linjer".
Hvis det bare er et par innlegg som er over streken, kan man i mange tilfeller
finne en løsning, men hvis store deler av bloggen har slikt innhold, sier det
seg selv at situasjonen kan være noe annerledes.

Så lenge bloggere holder seg innenfor norges lover og våre retningslinjer, er
det ingen fare for at de plutselig finner bloggene sine slettet. Og som jeg
skrev da du fikk tilbake bloggen din, så er det bloggers anavar å sette seg inn
i retningslinjene. Når man oppretter bloggen, må man huke av for at man har
lest og forstått vilkårene, og hvis man huker av uten å lese, vil jo
situasjoner kunne oppstå.

Jeg håper dette bidro til å oppklare spørsmålene dine :)

--
Hilsen
Customer Manager, blogg.no

Kort sagt så leter jeg fortsatt etter alternativer til en ny plattform å blogge på…
Og det kan godt tenke seg at jeg skal tenke litt utenlandsk likevel… Fuck norske lover! 😛

Helt til sist, et bilde fra en siriss som klatrer opp pappveggen i buret til Belle.. En siriss som nekter å la seg spise uten kamp:

Vi reblogges!

Da var det søndag igjen, noe det gjerne er en gang for uken. Jeg har nettopp stått opp, det nye filmprosjektet mitt “Ken og Morten – Rikets vekt” er nettopp ferdig på Blu Ray, mangler nå bare å ferdiggjøre dvd-utgaven.

I natt var det noe jeg lå å tenkte på, nemlig denne bloggen. Saken er, jeg har hatt en del tid til å blogge egentlig i den siste uken.
Problemet er, at jeg har mistet en god del motivasjon og lyst til å gidde mer etter at blogg.no slettet denne bloggen søndag, før jeg fikk smisket meg til at de oppretta den igjen.
For jeg synes det innlegget det var snakk om var et innlegg som var veldig smålig av blogg.no å slette bloggen min før – Til og med UTEN at noen gadd å varsle meg før eller etterpå.

Jeg synes rett og slett at de som nå styrer blogg.no fremstår som noen eseltenkende hestekuker, som jeg rett og slett ikke har lyst til å slikke rævva til i all evighet.
Det er tydelig at så lenge du har en rosa blogg, og er veldig søt og sjarmerende så kan du være drøyere i hva du skriver uten at det får noen konsekvenser. Blogg.no er noen jævler på å forskjellsbehandle de søte, rosa sminkedukkene våre som viser hvordan vi skal se ut og ikke se ut hver jævla dag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mens vi som derimot skiller oss mer ut, og kanske er litt mørkere i tillegg, ja de skal de følge med mer på…
Saken er, hadde en mer populær, rosa, søt hverdagsblogger skrevet det innlegget jeg skrev om “å drepe” så hadde de sikkert sett gjennom det bare…
Tidligere denne uken fikk jeg melding fra en venninne av meg som nettopp hadde fått bloggen sin slettet… Også uten at hun fikk advarsel eller noe på forhånd…

Hallo, jeg vet blogg.no per dags dato ikke er forpliktet til å si ifra før de sletter en blogg… Men fy faen så dårlig gjort og idiotisk jeg synes det er likevel.
Jeg synes at folk burde få en sjanse jeg til å slette det/de innleggene det gjelder, før de gjør noe så drastisk som å faktisk FJERNE alt fra nettet!
Det er ganske drastisk å slette en blogg som f.eks min sin. Hadde ikke den blogg gjennopprettet igjen så hadde jævlig mye gått tapt.

Kort til poenget nå…
Jeg vet ikke hvor mye jeg gidder å blogge lenger.
Er ikke godt å vite når de kan finne noe å slette hele bloggen for igjen? Jeg synes igjen at det “Leiemorder”-innlegget mitt var meget, MEGET SMÅLIG å slette hele bloggen min for…
Og i mitt syn så ser jeg heller ikke på det innlegget som en oppfordring til noe som helst…

Jeg sliter med motivasjon. Før så var bloggen noe av det som holdt meg oppe og gjorde at jeg kom gjennom hverdagen. Etter den overaskelsen og sjokket blogg.no ga meg forrige uke så har den energien og følelsen forsvunnet. Blogg.no er tydeligvis ikke for alle lenger, og jeg vet rett og slett ikke hvor lenge jeg gidder å være en del av dette drittstedet lenger!

Finner jeg en annen plattform å blogge på, så kan det fort hende at fullstendigkaos.blogg.no aldri blir oppdatert mer igjen, og at jeg heller går over til noen andre. En annen bloggside som er litt mindre streng på hva man skriver og legger ut – Som i det minste gir deg en sjanse!!! Ikke en gang får jeg lov til å bloggshoute lenger etter at bloggen min ble gjennoppretta, så…

FUCK BLOGG.NO!

Jupp. Jeg er ekstremt smertefult klar over at min kjære bloggbaby har vært lite fylt opp med næring og liv de siste dagene.
Saken er rett og slett såpass udramatisk som at de siste scenene på mitt nye filmprosjekt er spilt inn – Hvilket betyr at jeg kommer til å bruke de neste timene/dagene først og fremst på filmproduksjonen, altså å gjøre den ferdig.

“Ken og Morten – Rikets vekt” er navnet på filmen, og det er for dere som lurer en film jeg har holdt på med i snart 2 måneder, sammen med venner og bekjente, en film som ikke vises offentlig. Kort fortalt, jeg blir fremdeles litt lite på bloggen i morgen og mest sannsynlig i helgen også.

Men til neste uke skal jeg komme sterkt tilbake med mer faenskap, tull, tøys og et fullstendig kaos!

Vi reblogges!

Ja, i dag ble bloggen min stengt/”slettet”.
Det har aldri skjedd før, men en gang må være den første, sa bruda. Hehe.
Nei, nå skal dere få høre litt hva som har skjedd.

I regelmanget til blogg.no står det skrevet at blogger som oppfordrer til foreksempel selvskading, narkotika, rasehat eller kriminalitet kan de slette uten forvarsel. Det var altså det som hadde skjedd med min blogg i dag.
Jeg skulle til å legge ut et innlegg, som jeg ikke fikk lov til da bloggen ikke fantes i offentligheten lenger.
Irritert, forbannet og skuffet over å ikke en gang fått en forvarsel sendte jeg mail, og fikk svar etter en stund.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var innlegget mitt “Drømmen om å drepe – Et liv som leiemorder” som skulle være det konkrete grunnlaget, da det ble tolket som at jeg oppfordret til mord, hadde en ikke-nøytral holdning til temaet, samt at det var en forherligse av kriminalitet. Vel, jeg vil bare få påpeke en ting!
Jeg oppfordrer INGEN til å drepe! Jeg oppfordrer INGEN til å skade noen, verken fysisk eller psykisk. Og det var også litt det som jeg håpet folk flest skulle forstå dersom man leser hele innlegget. Jeg er klar over at mord er en en kriminell handling, og jeg er som sagt heller ingen mordertype selv.

Da jeg skrev det innlegget var det mer fordi det var min, noe klumsete måte å få frem at jeg var i mot nettopp terrorisme, ved å skrive at jeg innimellom drømte om å være en som gjorde noe med det. Men skjønner at det var litt på kanten, måten jeg skrev det på.

Nå skal jeg rette på meg litt: Fremdeles vil jeg utrydde alle terrorister, kvinnemisshandlere og lignende, men på en human måte som ikke innebærer at jeg må skade eller drepe de… Hm..

Ja, så var det den videobloggen jeg tenkte å legge ut i dag, som jeg ikke har fått gjort før nå:

Av dette dilemmaet? Hva ville dere valgt av de alternativene som nevnes i videoen? Hvorfor?

Bloggen min var død, leve lenge fullstendigkaos.blogg.no! Ingen skal noen gang få drepe bloggen min fullstendig!

Vi reblogges! (jeg lover, dere blir ikke kvitt meg enda)