ADVARSEL: DENNE FILMANMELDELSEN INNEHOLDER EN REKKE AVSLØRINGER, SÅKALTE SPOILERS! DU LESER HERVED RESTEN AV TEKSTEN PÅ EGET ANSVAR!

Tenk deg at du hele livet har levd på en løgn. De du har kalt mamma og pappa viser seg å være noen som har adoptert deg bort fra din virkelige familie. Din virkelige familie er en gjeng som ikke er helt som alle andre familier. Du bestemmer deg for å reise fra de som har løyet for deg i et helt liv, og når du så er fremme får du oppleve mer dramatikk enn du har vært gjennom noen gang. Nei, det er ikke “Hotel Cæsar” dette innlegget skal handle om.

I går var jeg nemlig på kino. Da så jeg samme film som jeg også så på onsdag i forrige uke. Det er intet mer enn “Texas Chainsaw 3D” jeg snakker om, som da er film nummer sju i rekken.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

© Bildet tatt fra rashmanly.com

Filmen starter med tilbakeblikk fra den opprinnelige “The Texas Chain Saw Massacre” fra 1974. Etter tilbakeblikkene får vi se hva som skjedde med Letherface og resten av Sawyer-familien etter at Sally Hardesty (hovedrollen i film 1) så vidt klarte å rømme fra den gale, mentalt tilbakestående mannen med motorsag. En liten flokk politifolk har ankommet stedet. Sheriff Hooper (spilt av Thom Barry) forsøker så godt han kan å overtale Sawyer-slekta til å komme ut. Dessverre er det ikke alle som er like fornuftige og tålmodige, Burt Hartman (spilt av Paul Rae) beordrer at Sawyer-familien skal utryddes en gang for alle og det ender med at huset blir satt fyr på, og den kannibalske familien blir samtidlig skutt ned en etter en.

Til tross for brannen og skytingen klarer en av kvinnene i familien å komme seg ut med sin lille baby. En av de mer tvilsomme politifolkene finner henne, tar fra henne babyen og dreper henne med et effektivt spark mot hodet. Etterpå bestemmer politifolka og “de andre sivile” menneskene at de skal ta et skrytebilde til avisen.

Etter denne scenen fortsetter filmen til vår egen tid.
Heather Miller (spilt av Alexandra Daddario) er hovedsakelig som folk flest. Hun har en jobb hun trives helt greit med. Hun har noen gode venner og hun har en kjæreste. Når hun en dag får vite at hun har arvet et hus etter en bestemor hun ikke visste at hun hadde, og i tillegg får vite av “foreldrene” at hun er adoptert bestemmer hun seg for å reise avgårde til Texas for å sjekke ut stedet hun har arvet. Til tross for at adoptivforeldrene forteller at hun kommer fra en skrapplass og at hun blir advart mot å reise, så setter det ingen stopper.

Hun får med seg vennene Nikki (spilt av Tania Raymonde) og Kenny (spilt av Keram Malicki-Sánchez), og selvfølgelig kjæresten Ryan (spilt av Trey Songz). På veien klarer de såvidt å kjøre på den litt tvilsomme Darryl (spilt av Shaun Sipos) som de så bestemmer seg for å gi haik et lite stykke.

Da vennegjengen har ankommet det som skal vise seg å bli Heathers nye hjem reageres det med positivitet. Det viser seg at det er et ganske stort og fint hus. Men idyllen skal ikke bli langvarig. Nede i kjelleren gjemmer det seg nemmelig en mørk og morbid hemmelighet. Mens de hygger og koser seg er de totalt uvitende at under dem befinner ingen andre enn nettopp Letherface seg. Og for de som lurer på om han har blitt roligere siden sist, tro om igjen! Når han finner ut at han ikke lengre er alene i huset går han amok og slakter ungdommene en etter en.

© Bildet tatt fra wegotthiscovered.com


© Bildet tatt fra p3.no

Mot slutten av filmen får Heather vite at Letherface er hennes fetter. Når Letherface selv finner ut det ved å oppdage hennes sjeldne fødselsmerke på brystet bestemmer han seg for å bli noe vennligere med henne. Mot slutten er det nemlig den tvilsomme politimannen Burt og hans sønn Carl (spilt av sønnen til Clint Eastwood, Scott Eastwood) som jakter på henne etter at hun har funnet ut hvordan politiet i 1974 valgte å avslutte tragedien som da var et faktum. Burt og Carl har bestemt seg for at hun må dø, men når Letherface og Heather nå faktisk sammerbeider så er det lov å spørre seg hvem som vinner til slutt? Det er ingen tvil om at blod er tykkere enn vann, men hvilket blod er tykkest?

Alt i alt synes jeg dette er en veldig bra film. Ikke den beste i serien, men dog god. Den er riktignok ganske forutsigbar, noen karakterer er litt stereotypiske og det at Heather og Letherface ender opp som både samboere og venner mot slutten er rimelig skrudd i hode, da med tanke på at han har slaktet både vennene og kjæresten hennes.

Uansett, filmen er morbid og brutal så det holder, og det er mye av greia når det kommer til denne sjangeren. Den er til tider litt spennende, og det er noen punkter hvor det går ann å skvette. Dette er dessuten en 3D-film, og når det gjelder 3D-effektene så var ikke de så gode og mange som jeg hadde håpet på, så det trekker dessverre litt ned sammen med det andre jeg nevnte i ste.

Terningkast

Vi reblogges!

Å måtte skrive en filmanmeldelse på en film ved navn Inside The Whore er som å villede en turist til et sted som ikke eksisterer.
For hva er egentlig Inside The Whore? Jo, det er en falsk “bak om”-film som ikke eksisterer.

Vi snakker om en film som utgir seg for å være en bakomfilm til en film som ikke eksisterer, og bakomfilmen er falsk.
La oss i hvertfall håpe at denne filmen er falsk, for ellers har jeg kontakt med en død Caroline Andersen på facebook, og en kaldblodig seriemorder ved navn Reinert Kiil.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne filmen er også kjent under navnet Hora 2, kort sagt oppfølger til en film som jeg syntes var så dårlig at den ikke engang var verdt en blogganmeldelse. Hora var rett og slett så dårlig at den var ikke verdt å slakte.

Så, hvorfor skriver jeg nå om denne filmen?
Når sant skal sies er denne filmen noen hakk bedre enn Hora.
Konseptet er ikke originalt, men i motsetning til Hora så er ikke dette en dårlig blåkopi av en annen film (I Spit On Your Grave).
Sammenlignet med filmer som Cannibal Holocaust prøver denne å gi inntrykk av at dette er en ekte film, der også skuespillerne ble drept i virkeligheten, og ikke bare i fiksjonen.

Men sammenlignet med CH så er denne filmen ikke en fremtidlig klassiker, den er ikke nyskapende, og den kommer ALDRI til å bli noen stor hit! At Reinert i hele tatt har baller til å lage noe for et så syltynt marked er for meg en underlig sak. Hvorfor lager man filmer som dette? Når det så kommer til ballene, så får han brukt de. For det er ikke måte på hva jentene skal gå gjennom. Ikke bare skal de drepes “in the real life”, de blir også voldtatt på settet i tillegg.

© Bildet tatt fra nordicfantasy.wordpress.com

© Bildet tatt fra dagbladet.no

Det er også lov å spørre seg hva slags rusmidler Reinert har gitt til skuespilleren Jørgen Langhelle for at han skulle si ja til å medvirke i denne filmen. Langhelle er riktignok ikke Aksel Hennie-stor, men han er likevel en anerkjent skuespiller fra blant annet Olsenbanden Junior (julekalenderen på Tv2), Torpedo og The Thing. Hvorfor voldta sitt eget rykte med å stappe hodet sitt inn i denne skitne, skitne tingen?

JEG kunne lett vært med i denne filmen om jeg ble spurt. Jeg har ingen fremtid i sammenligning, men hvorfor JØRGEN LANGHELLE, eller den koselig Gråtass-jenta Dagrun Anholt stikker kroppshårene sine inn i denne “tingen” (det kan ikke kalles for en film), forstår jeg ikke. Jeg begynner nesten å tenke mer på hva som har skjedd i privatlivene til disse nevnte skuespillerne, fremfor det som har med “filmen” å gjøre.

Og det er ikke bare det som forstyrrer meg i konsentrasjonen her.
Filmen.. Den har også en en undertekst som lyver. Det er ikke alltid at det står det som blir sagt i undertekstingen.
For ofte kan undertekstingen være som “Ja, stikk den kniven inn i meg. Jeg er din lille hore, og jeg fortjener å bli behandlet deretter”, mens det jenta egentlig sier er; “Nei, hver så snill. Jeg vil ikke være med på dette lengre, du er sinnsyk!!”.

© Bildet tatt fra insidethewhore.com

Så hva er det som nettopp har sugd 86 minutter ut av livet mitt?
Jeg aner ikke! La oss håpe at de falske skuespillerne som ble drept på fake, kommer tilbake fra den fake døden, til det fake livet, og avliver den fake, fake Reinert Kiil!

Ikke mer filmer fra den fronten nå!

Ja, en siste ting skal skrives. På noen merkelige punkter kom det noen merkelige, uvirkelige øyeblikk som ikke var så ille.
For på en måte virker det som om noe har tilfredstilt meg? Kan det være det innbilte soundtracket? Eller den volden jeg har trodd jeg har sett? I dont know. Å være vitne til “dette” er som å få lurt i seg et narkotisk stoff, du TROR du ser på en eller annen film der og da, men det er tydelig bare en av flere hallusinasjoner!

Terningkast…
Ja, denne gangen kaster jeg terning bare for morro skyld, siden det ikke er noe å kaste terning for..

“Terningkast”

Og Reinert.. Du er en kuk med alt for stort ego. Sånn sett er vi litt like 🙂

Vi reblogges!

Craig (spilt av Jesse Metcalfe) og Elise Landry (spilt av Erika Christensen) opplever alle foreldres absolutte verste mareritt.
Sammen har de en ung sønn på 6 år, Ben (spilt av Thomas Greenwood). Når Ben en dag blir kidnappet av en syk, syk mann blir foreldrene naturligvis veldig opprørt, redd, sint og deprimerte.

Etter kort tid blir kidnapperen funnet av politiet. De finner også Ben, men ikke i den tilstanden man hadde håpet på, heller den man hadde fryktet. Den onde gjerningsmannen John Kozlowski (spilt av Bill Moseley) har i sinne og raseri torturert og drept den 6 år unge gutten til døde, da gutten ropte på sin mor og ikke ville tie stille.

I Kozlowskis hjem finner politiet også en rekke dyr i kjelleren som har vært plaget. Det med dyrene har vel og merke ikke noe mer med historien å gjøre, men er mer med på å gi et viss bilde av hvor utrolig mentalt skadd denne mannen er.

Rettsaken mot han ender ikke helt som foreldrene hadde håpet på. I stede for å gi mannen som brutalt og nådeløst tok fra dem sønnen livsvarig fengsel, får han en strafferabatt, og må sone 25 år.

Foreldrene er sjokkert, og for alt de vet kan han komme ut om allerede 10 år. Mor Elise sliter, og hun trenger en syndebukk, noen å legge skylden på. I og med at det var Craig som skulle se til sønnen da han ble kidnappet er det lett å legge skylden på han. Enda hun innerst inne vet det like gjerne kunne skjedd henne.

© Bildet tatt fra filmaffinity.com

I tillegg til at hun delvis klandrer Craig har hun også et voldsomt behov for hevn mot John.
Er det rettferdig at en godt voksen, høy mann som nødeløst drepte en liten, uskyldig seksåring, skal få 25 år fengsel? Hva er 25 år mot det han gjorde mot Craig og Elise som må leve med smertene resten av livet? Hva er 25 år mot de grusomme, siste timene han utsatte lille Ben for?

Etter noen diskusjoner bestemmer foreldrene seg for å gi han det helvete han fortjener. De klarer så vidt å kapre en politibil hvor Kozlowski sitter bak. Dessverre klarer Craig som kjører politibilen å kjøre utfor en bro, og bilen ruller noen meter.
Elise som til da har fulgt etter bilen i deres egen bil frykter det verste.

Heldigvis klarer Craig å krabbe ut av bilen i god behold. Kozlowski derimot har falt ut av bilen og ligger noe hardere skadd litt lengre unna. Likevel er det ikke verre enn at han klarer seg.

De frakter han til en kjeller i et hus som har stått tomt en stund. Craig som er godt utdannet lege har på forhånd sørget for at de har det som skal til for å holde jævelen i live lengst mulig, samtidlig som han skal lide på verst tenkelig måte. Med sprøyter, legemidler, verktøy og andre uhyggelige utstyr setter de i gang rettferdigheten mot han som tok fra dem deres alt for unge sønn.

Ettersom dagene går vaier de litt frem og tilbake om hvor rett det er det de nå har begynt med. Samtidlig som de torturer mannen i kjelleren er politiet på jakt etter Kozlowski etter at de da ikke fant han i den knuste bilen…

Filmen har en overraskende slutt som virkelig fører filmen opp et ekstra nivå.
Ikke bare har denne filmen hærlige horrorsekvenser som jeg har lært å elske, men den tar også opp en rekke moralske spørsmål. Filmen er aldri kjedelig, da handlingen stadig tar nye retninger. Dette er altså ikke bare en torturfilm, men også en spenningsfilm med flere varierte høydepunkter som gjør at hvert minutt føles verdt tiden!

© Bildet tatt fra planetofterror.com

© Bildet tatt fra coveringmedia.com

Denne filmen er vel og merke ikke den eneste horrible filmen med Bill Moseley. Det skal nevnes at han har medvirket i filmer som “The Evil Dead 3 – Army Of Darkness”, “The Texas Chainsaw Massacre 2” (1986), “Halloween” (2007), “Night Of The Living Dead” og Quantin Tarantinos “Grindhouse”.

Verdt å nevne er det også at en betydelig del av filmens produsenter har jobbet tett med “Saw”-filmene.

“The Tortured” er en film som leverer på både skuespillerprestasjoner, spenning, overraskelser, blod og gørr, musikk og stemning. Det som derimot trekker litt ned er at filmen føles litt for kort. Den er på knappe en og halv time, og kunne godt vært på to timer, uten at det har vært for lenge.

Til tross over at vi som publikum allerede i starten blir gjort oppmerksom på hvor utrolig fæle handlinger psykopaten har begått, klarer den ikke å få oss til å hate han nok.

Fra filmen starter tar det kort tid til rettsaken er ferdig, til foreldrene reagerer på dommen, og dermed kidnapper han. Det er for få klipp som provoserer oss nok til å hate han hardt nok, og det gjør også at vi ikke får den samme begeistringen av hevnen som vi kunne ha hatt, dersom filmen hadde brukt mer tid på å provosere oss før vi kommer til punktet hvor hevnens dager er et faktum. Likevel er dette noe som kan sees mellom fingrene når vi blir gjort obs på twisten som kommer helt på slutten.

Alt i alt kommer “The Tortured” ut som en god horrorfilm innenfor den sjangeren den er! Helt originalt er riktignok ikke dette hevn-konseptet, men det er også en grunn til!

Terningkast

Vi reblogges!

Beach partys are to dies for!
Til alle som før hadde angst for vann, med tanke på frykten for å bli haimat – Nå kan haiene ta deg til lands også!
Sand Sharks er en snål horrorfilm for spesielt interesserte.

Den egoistiske ordførersønnen Jimmy Green (spilt av Corin Nemec) har tre ting oppi hodet; Sandparty, sandparty.. Og sandparty.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Da det ble holdt sandparty for en stund tilbake, døde flere mennesker av haiangrep.
Jimmy Green er derimot fanatisk når det kommer til at the show must go on.
Folk blir spist av haier, hva så?

Han får selvsagt motgang da ikke alle på White Sands er like begeistret for opplegget, med tanke på forrige gang.
Det blir bestemt at så lenge haiene ikke er tatt, så er det uansvarlig og uaktuelt å arrangere noe som helst på stede.

Jimmy vet råd, og ringer noen kompiser som har erfaring med å produsere noen døve haifilmer.
Etter litt blir det kjent at en hai er fanget. Befolkningen kommer for å se på den døde haien, som Jimmy forteller er fanget og drept nå nettopp. Det han ikke hadde regnet med er at en av blondinene på øya har nok vett i skallen til å avsløre at haien har allerede vært død i en ukes tid. Dermed forfaller også troverdigheten i hans historie.

Vel, jeg skal ikke gå gjennom hele historien..
Til sist blir det så han får holde den festen han har lovet sin far, ordføreren, som skal redde øyas rykte. Og dermed vil befolkningen igjen begynne å øke og det at folk flytter vekk, skal ta slutt. Eller ikke?

Festen starter, og med politiet som barnevakt ser det ut til å virke “trygt”, enn så lenge.

© Bildet tatt fra comoyo.com

Når Jimmys lille flørt Amanda Gore (spilt av Gina Holden) blir slukt levende rett forran øynene på han, bestemmer han seg for å late som ingen ting. Ingen må få vite noe, ingen må få panikk, og the show must go on! Uansett hva!
Nei, det faktum at både Amanda, ordføreren (hans far) og en rekke ungdommer på kort tid har blitt spist av haier som har kommet opp fra sanden får altså ikke denne syrehjernen til å avblåse noe som helst.

Selvfølgelig går ikke festen like knirkefritt som han håper på da haiene omsider dukker opp blant de partyglade ungdommene, og eter de en etter en. Folk får panikk, og løper avgårde. Og resten av historen får dere egentlig finne ut av selv.

Så, hvorfor se Sand Sharks?
Jeg vil først og fremst starte med at skuespillerprestasjonene i denne filmen har lavere troverdighet enn en rekke pornofilmer jeg har sett. Og når den forsøker å være morsom, så feiler den, igjen. Humoren minner mer om en litt stakkarslig foreldre som prøver det de kan for å få ungene sine til å le. Det hele blir mer pinlig, og filmen finnes ikke morsom – Med mindre man enten er noe beruset eller temmelig overtrett.

© Bildet tatt fra imcdb.org

Jeg hadde også på forhånd sett for meg noe sadistiske scener, men også her skuffes vi så det holder etter.
De scenene som inneholder horror er såpass sensurerte, raske og uskyldige at det absolutt ikke tilfredstiller horrorelskeren i deg. Verken haiene eller fansen blir mett eller tilfredstilt denne runden..

Så har vi effektene.. Det er ikke bare noen billige skuespillere som er castet til denne filmen, men også effektene faller en god del under det vi håper på.

Det som er synd med denne filmen er at den har et ganske alright cover, et cover som ikke fortjener resten av filmen.
I hvertfall fikk coveret meg til å bli nysjerrig på denne, og det skapte også noen forventninger som falt ganske tidlig. Men jeg skal ikke være bare negativ. For selv om filmen er overtydelig dataanimert, så kunne det vært verre. Ja, det var egentlig det jeg hadde å si om det.

Det som utvilsomt scorer høyest for mitt vedkommende er og blir konseptet med haier som lever og svømmer i tørr sand, metervis unna havet. Dette er et konsept som hadde fortjent så mye bedre. For jeg skal ikke nekte det et sekund, JEG LIKER KONSEPTET! Bare så synd at det har blitt tatt såpass useriøst av crewet som laget nettopp denne filmen.

Terningkast

Vi reblogges!

Candyman,
Candyman,
Candyman,
Candyman…
Candyman!

Den blonde, unge studenten Helen Lyle (spilt av Virginia Madsen) er tydelig fascinert av fenomenet rundt Candyman. Men er det bare et fenomen? Originalt skal Candyman ha vært en mann som var sønn av en slave. Han var en mørk mann, en god kunstner. Da han en dag fikk barn med en hvit kvinne ble han forfulgt, fanget. Hånden hans ble kappet av, han ble smurt inn i honning og deretter stukket ihjel av veps.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Helen får også høre om en kvinne som ble drept kort tid etter at hun så inn i speilet på badet, mens hun sa hans navn fem ganger, forså å slå av lyset.

Helen blir så fascinert av historien at hun bestemmer seg for å trosse alle advarslene hun får rundt den. Hun etterforsker saken, og trår så langt inn i den at hun ikke kommer ut igjen.
En rekke nye, barbariske mord blir begått. Helen blir pågrepet fordi hun tilfeldigvis ender opp på åstedene idet politiet har kommet frem forså å finne henne i svært uheldige situasjoner som er umulige å forklare seg ut av.

Utenom bestevenninnen Bernie (spilt av Kasi Lemmons) er det bare mannen hennes Trevor (spilt av Xander Berkeley) som tror henne når hun påstår sin uskyld.

Candyman kommer stadig tettere og oftere innpå, og samme hva så blir hun ikke trodd. Alle tror hun er blitt gal.

Dette er en av de gode horror-filmene som virkelig har overrasket meg positivt!
Den er grotesk slik jeg forventer at horror-filmer skal være. Men den er langt mer enn bare det. Historien i denne filmen er utrolig fangende. Dette er virkelig en av de bedre horror-fortellingene som er laget.

Den er ikke fæl bare for å være fæl, den er så mye mer. Du blir virkelig grepet hardt av Candymans krok, og han lar deg ikke puste ut før etter rulleteksten!

© Bildet tatt fra thisgirldigshorror.blogspot.com

© Bildet tatt fra thisgirldigshorror.blogspot.com

Slutten på denne filmen er en overraskende twist. Alt i alt har regissøren Bernard Rose gjort en sjelden god jobb med denne. Tony Todd kunne etter min mening spilt rollen som Candyman enda litt mer vemmelig, men det får bare være når filmen ellers er så god.

Til slutt vil jeg også gi et honnør til Philip Glass som har produsert den magiske musikken til dette verket av en stor bølge sort tilfredsstillelse!

Terningkast

Vi reblogges!

Vi befinner oss på en av de mørkeste sidene av 2. verdenskrig. Adolf Hitler herjer i verden og mennesker i naziuniform jakter på mennesker som noen sadistiske udyr.

En gruppe unge kvinner ankommer konsentrasjonsleir nr. 5. Det de har til felles er en fortid som prostituerte.
Kvinnene blir delt opp i to grupper. Den ene gruppen skal underholde og tilfredstille nazistene seksuelt, den andre gruppen skal brukes til forsking. Forsking som går utover kvinnenes liv dersom noe ikke går riktig vei.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I åpningscenen får vi servert ekte sorthvitt bilder som ikke er for de svakeste sjelene. Vi får se bilder fra virkeligheten av utellelige mange kropper. Tynne jøder som er blitt filmet før døden. Kort fortalt er introen til filmen en serie med harde bilder av lik, død og forferdeligheter.

Selve filmen er dog ikke en dokumentarfilm, men introen er da brukt for å forsterke virkelighetsinntrykket av historien. Vi blir minnet om at krigen faktisk har funnet sted, for nå 70 år siden.

En av mine favorittkarakterer i denne filmen er den mørkhudede dama Alina (spilt av Rita Manna). Man skulle kanskje tro at hun er en av de nazistene ville kvitte seg med fortest mulig grunnet hudfargen, men i stede ender hun opp som en av de faste elskerinnene til en av nazistene, som forøvrig driver med et dobbeltspill selv. Alina blir bedt av de andre jentene om å hjelpe de ut. De innser at de trolig vil dø likevel, så spørsmålet er om de vil dø i forsøket på å faktisk komme ut i det fri, eller om de vil bli drept når nazijævlene går lei de, eller når de ikke lengre er atraktive nok.

© Bildet tatt fra mubi.com

Når et rømningsforsøk mislykkes og jentene som prøvde seg på rømmen blir brent ihjel i et kammer, er nazistene snar med å fatte at de har fått hjelp av noen av de andre. Samtlige av jentene blir så lenket fast, og torturert på det mest smertelige. Blant annet har vi en scene hvor en av kvinnene får neglene sine revet av.

Heldigvis er det håp så lenge det enda finnes liv. Jentene er ikke helt alene om å ville komme seg til et bedre sted. En av jentene i leiren har nemlig en far som jobber blant forskerne. Med litt hell og hjelp får de gitt nazistene sin egen medisin med at noen av de blir gasset ihjel, men det er fremdeles nok å ta av før de er trygge og kan komme seg fri.

På slutten av denne filmen kommer det opp en tekst som vil vi skal huske hva som skjedde på den tiden. Til tross for at filmen ikke er en dokumentar er det en historie som godt kunne vært sann. Filmen får virkelig frem for umenneskelig og grotesk mennesker kan bli, og hvordan vi jakter på hverandre som dyr. Til å være såpass gammel som fra 1977 så er dette en film som virkelig overrasker i hvertfall meg positivt. Man kan selvfølgelig finne mange filmer som minner, både før og etter, men det gjør ikke filmen mindre verdt et øyekast for den del.

© Bildet tatt fra cinema-italiano.de

© Bildet tatt fra forum.dead-donkey.com

Jeg likte filmen. Musikken skal heller ikke klages på da den er både melodiøs, stemningsfull og vakker på sin passende måte.
Dette er ikke en av de horrible filmene man nødvendigvis får sånn gladvold-følelse av, da den er forhåndsvis ganske mørk og trist så og si hele veien, men det får så være. Ikke alle filmer skal være sånn heller, selv om det er noe som hadde hjulpet på et høyere terningkast for min del.

Terningkast

Vi reblogges!

Eaten Alive er en av flere kannibalfilmer som setter en sær bismak i kjeften på de fleste.
Da den kom ut ble den straks forbudt i flere land, blant annet her i Norge. For de som har sett Mountain Of The Cannibal God, så er det en god del bilder derifra som er tatt og klippet rett inn i denne, enda denne filmen ikke er en oppfølger på MOTCG, og ikke en gang laget av samme folkene.

I hovedrollene finner vi den svenske skjønnheten Janet Agren i rollen som Sheila Morris, amerikaneren Robert Kerman i rollen som Mark Butler og Ivan Rassimov i rollen som Jonas Melvyn.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Filmen er regissert av Umberto Lenzi, samme mannen som også laget Cannibal Ferox.

I starten av denne filmen vitner vi til at en mann dreper flere mennesker ved å blåse kobragift-piler mot dem på åpen gate. Til slutt blir han avslørt, og i det han skal løpe fra politiet ender han opp med å bli påkjørt, og han dør. Politiet finner ingen id på han, og dermed vet de ingen andre ting enn at han nettopp har blitt påkjørt, og at han drepte et par mennesker før han selv døde.

© Bildet tatt fra videotapeswapshop.co.uk

© Bildet tatt fra monsterhunter.coldfusionvideo.com

Den amerikanske kvinnen Sheila (spilt av Janet Agren) blir etter denne mannens død tilkalt av politiet, og det viser seg han mannen har vært i nærheten av Sheilas forsvunnede søster Diana (spilt av Paola Senatore). Sheila bestemmer seg for å lete etter søsteren sin og får overtalt den noe vålgale mannen Mark Butler til å hjelpe henne, mot et klekkelig beløp. Når han blir lovet alt i kontanter setter de så kurs mot Ny-Guinea-jungelen.

Tidlig skal det vise seg at de har et svært tøft, hardt og grotesk eventyr forran seg. En ting er at de blir vitne til måten dyrene i jungelen dreper og spiser hverandre på, men noe som skal bli verre etterhvert er synet av andre mennesker som begår svært groteske handlinger mot hverandre.
Til slutt blir de tatt til fange av den sadistiske, maktsyke og religiøse fanatikeren Jonas (spilt av Ivan Rassivmov). Det viser seg at Sheilas søster Diana befinner seg der, i live, men noe fjern. Vi finner fort ut at hun har blitt dopet, da dop er noe som går i ett i denne gale, gale religiøse sekten.

Etterhvert lures også Diana til å drikke det samme som søsteren har fått i seg. Stoffet gjør at hun plutselig føler seg veldig tiltrukket av Jonas, og er villig til å gå med på alt han vil. Når stoffet igjen slutter å virke føler de igjen hat og skam ovenfor han.
En hver god eventyr og horror-film har sin matchoe helt, og i denne filmen er det Robert som er helten som skal kjempe med guts og blod for at ting skal gå godt før rulleteksen kommer.

Eaten Alive har sine grunner til at den har vært forbudt, da den er fylt med en rekke scener som inneholder detaljerte, usensurerte og grove voldscener. Den inneholder voldtekt, drap, kannibalisme, narkotika og masseselvmord.
Filmens historien kan også minne en del om den sanne historien om pastoren Jim Jones som i 1978 fikk hele sin hjernevaskede, religiøse sekt til å begå selvmord, samt at han begikk også sitt eget liv selv.

© Bildet tatt fra bt.eutorrents.me

© Bildet tatt fra grotesqueinfestation.blogspot.com

For meg er dette atter en god kannibalfilm, men det trekker noe ned at den har “stjelt” bilder fra andre kannibalfilmer som The Last Cannibal World og Mountain Of The Cannibal World, attpå til har den også tatt noe av den samme bakgrunnsmusikken som ble brukt i sistnevnte..
Likevel er dette heller ingen dårlig film. Igjen er også faktumet at filmen inneholder dyredrap med på å ikke gi full terning.

Av de fire kannibal-filmene jeg har skrevet om denne uke er dette kanskje den som er mest spennende og nervepirrende, i alle fall mot slutten. Vi håper at våre venner skal klare seg og komme seg helskinnet hjem igjen, og spenningen er der absolutt.

Alt i alt en god film, i mine øyne!

Terningkast

Vi reblogges!

Da var stunden omsider kommet til å skrive om kannibal-filmen som selveste Ursula Andress spilte hovedrollen i, i 1978.
Mountain Of The Cannibal God er en italiensk horrorfilm, regissert av Sergio Martino. Dette er en film som også er kjent som Prisoner Of The Cannibal God og Slave Of The Cannibal God.

Ursula Andress er for dere som ikke vet det den kvinnen som er regnet som den aller første James Bond-piken som spilte mot Sean Connery i den første Bond-filmen “Dr. No”.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Susan Stevenson (spilt av Ursula Andress) har ikke hørt fra mannen sin, siden etter han la ut på en reise i Ny-Guinea. Hun bestemmer seg for å lete etter han, og får med seg sin bror Arthur (spilt av Antonio Marsina). De får også med seg et knippe til med hjelp.

Dette er den tredje filmen jeg anmelder denne uken som inneholder dyremisshandling, kannibalisme, grove drap og usensurerte scener, også på det sexuelle da vi blant annet får servert en scene hvor Ursula Andress sin karakter blir forsøkt voldtatt, og en scene hvor en mann har sex med en større gris.

© Bildet tatt fra cultandexploitation.blogspot.com

Til slutt finner blir de funnet og tatt av en gjeng med kannibaler oppe i fjellet. Susan får se igjen sin man, men ikke på den måten hun hadde ønsket seg. Det viser seg at han er død, og grunnet noe han hadde på seg trodde altså disse huleboer-kannibalene at han var en Gud, og grunnet et fotografi de har funnet i lommen til Susans mann av han og henne, tror nå kannibalene at Susan er en Gudinne. Hun blir hengt opp på et slags kors av pinner, og pyntet til hun ser ut som en slags gud.

I tillegg til at hun og venne er vitne til en sexorgie hvor kannibalene har sex med hverandre og også dyr, blir de også vitne til groteske og uprovoserte drap på dyr, og også mennesker. Organer rives ut fra magesekken på de som spises, og de spiser akkurat som de skulle vært noen barn som er veldig glad i kjøttkaker..

Mountain Of The Cannibal God er igjen en noe sterk kannibalfilm, en kult-klassiker som bl.a “Cannibal Holocaust” og “Cannibal Ferox” som jeg altså har anmeldt tidligere. I motsetning til disse filmene er denne filmen bittebitte litt mindre grotesk, og mer en eventyr-film i tillegg til at den også er en grotesk horror-film.

Historien er god, skuespillerne leverer også. Musikken duger, og igjen har jeg slått ihjel halvannen time på en kannibalfilm som var verdt tiden. Også denne filmen har vært forbudt i Norge i en årrekke, noe som ikke er veldig uforståelig for de som tar en titt.

© Bildet tatt fra fromblacktoredfilmreviews.blogspot.com

© Bildet tatt fra b-masters.com

Alt i alt sitter jeg igjen med blandede følelser. Det som igjen trekker ned er nok en gang de scenene som inneholder dyredrap, noe jeg fremdeles ikke liker. I denne filmen er det også en edderkopp som blir spiddet, som er skummelt lik min Belle-tarantell, som i denne filmen kryper seg innpå en fanget Ursula Andress. Apropo Ursula er jeg ganske fornøyd med å endelig ha fått sett hennes helt nakne vagina og pupper i en yngre, usensurert utgave. Sånt setter man pris på (uten at det påvirker terningresultatet).

Så var det klart for terningkast!

Terningkast

Vi reblogges!

Cannibal Ferox er bare en av flere filmer fra 80-tallet som ble forbudt i Norge i sin tid, som har vært forbudt helt til senere tid.
I filmen møter vi tre antrepologer som drar til regnskogen i Amazonas for å bevise for verden, en gang for alle at kannibalisme ikke eksisterer, og at heller er en ondsinnet mye som noen har skapt. Tidlig må de innse at de er nødt til å spasere til fots da bilen deres blir sittende fast i gjørme.
Man skulle kanskje tro at de innfødte i nærheten, samt giftslangene og alle de andre farlige dyrene skulle bli deres største hovedbekymring og fiende, men der tar de feil.

Det som derimot skaper de verste problemene for dem er når de møter på kokainvraket Mike Logan (spilt av Giavanni Lombardo Radice) som har med seg sin skadde venn Joe (spilt av Walter Lucchini). Mike forteller en skekkelig historie om at de har blitt torturert og lidd på det groveste av de såkalt kannibalene, og de blir trodd.
Ettersom tiden går svimer Joe av på grunn av skaden i armen, og mye tyder på at han vil blø ihjel med tiden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det viser seg at Mike er en veldig forstyrret person, noe våre antrepologvenner snart fatter mistanke om, og også får bekreftet av Joe kort tid får han dør. Det viser seg nemlig at Mike har lurt de innfødte på det groveste, han har stjelt fra de og attpå til torturert en av de ved å kjære ut øye og penis, samtidlig som de andre innfødte var stengt inne i trange bur i vann med blodsugende innsekter og dyr.
Det var også Mike som skal ha skadet Joe.. Antopologene forstår nå hvorfor de innfødte reagerte med frykt og hat da de kom, inntil Mike dukket opp i bildet hadde de trodd at hvite mennesker var rettferdige og snille vesener..

De får til slutt en hevn, en hevn som går utover flere enn bare verstingen Mike.
Antropologen Rudy forsøker å flykte, men gjemmer seg på feil sted da han prøver å skjule seg i vannet, noe som resulterer i at han blir spist av fiskene, mens det som dreper han til slutt er når han får en nål inn i kroppen av de innfødte som har hørt han skrike. Den skjønne kvinnen Pat Johnson (spilt av Zora Kerova) er ikke hakket heldigere når hun blir hengt opp etter puppene i noen kroker til hun blør ihjel, samtidlig som hennes venninne Gloria (spilt av Lorraine De Selle) blir tvunget til å se på. Gloria er den eneste som klarer å flykte, forså å komme tilbake til der hun kommer fra.

Til tross for alt hun har sett og opplevd velger hun å lyve for resten av menneskeheten, og gir ut en bok som dokumenterer at kannibalisme ikke vinnes. Faktumet er at kannibalismen i Amazonas kun ble vekket i live igjen etter uhandlingene til Mike. For å sitere Gloria selv; vold avler vold..

© Bildet tatt fra goregirl.wordpress.com

© Bildet tatt fra monsterhunter.coldfusionvideo.com

Filmen er på flere måter noe lik filmen jeg skrev om i natt, “Cannibal Holocaust”. Den har mye av de samme budskapene. I tillegg har også denne filmen enkelte scener hvor dyr lider og slaktes. Blant annet en skillpadde som vi får se slaktes. Ellers er det også en del scener i denne filmen hvor det ikke er mennesker som slakter dyrene, men heller oppgjør mellom dyrene selv. Foreksempel er det en scene hvor en slange tar livet av en mindre ape. Dette er ikke en like bra film som Cannibal Holocaust (som dette forøvrig IKKE er noe oppfølger av), men likevel scorer heller ikke denne filmen lavt hos meg.
Musikken i denne filmen er også god, stemningen er der og igjen har jeg kommet over en film som etter min mening har bedre kvalitet enn mye av det som produseres i dag.

Før jeg ruller terning skal jeg legge til at denne filmen har vært forbudt i Norge helt til filmtilsynet omsider bestemte seg for å tillate den i 2005, mot at den fikk aldersgrense 18 år. For meg var det faktum at den har vært totalforbudt så lenge en god nok grunn til å se den. Og jeg angrer ikke.

Terningkast

Vi reblogges!

Da har jeg nettopp sett ferdig en av de mest makabre, sinnsyke, barbariske og kompromisløse filmene som jeg noen, noen gang har sett. Helt siden filmen kom ut i 1980 har den vært kjent for sin nådeløse, usensurerte og svært provoserende kost.

Etter premieren på denne filmen ble faktisk regissøren Ruggero Deodato arrestert fordi folk trodde skuespillerne på filmen ble drept i virkeligheten. Etter å selv sett denne filmen med egne øyne faller det ikke meg som noe rart over hodet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Filmen er så stygg og heselig, og spesielt med tanke på at filmen nå er såpass gammel så er det for meg nesten et mysterium hvordan de laget de verste scenene til filmen. For ting ser så ekte ut, måten alt er filmet på og laget. Det finnes ikke en eneste scene der man tenker at det kan være animert, at det er dukker eller noe sånt.

Det som derimot er ekte i denne filmen er slakting av diverse dyr. Før vi har sett ferdig filmen vitner vi til virkelige slakt på blant annet en ung ape, en slange, en større edderkopp (på størrelsen av den jeg eier), et villsvin, en skilpadde og en nesebjørn. Alle disse dyrene var dyr de kom over på stedet.. Og heller ikke disse scenene har sine tendenser til å være raske, fort ferdige eller pene. Spesielt scenen hvor en ung apeunge får halve hodet kappet vekk er sterk kost for de fleste.

Vel, så til handlingen.
I begynnelsen av filmen får vi vite at et filmteam er meldt savnet. Etter at fire unge ungdommer reiste til Amazonas for å lage dokumentarfilm om kannibalstammer har verden siden ikke sett eller hørt fra dem. Professoren Harold Monroe (spilt av Robert Kerman) tar med seg et team for å lete etter dem. Når de møter på de såkalt kannibalene/ de innfødte, blir Monroe og teamet mottat med fiendtlig velkomst. Til tross skepsisen de møter, klarer de å bygge opp en tillit til folket rundt, og alt går til forholdene ganske smertefritt. Harold og gjengen klarer omsider å finne det savnede filmteamet, det vil si restene av dem. De finner også filmrullene deres, og tar med de hjem igjen til New York.

Bildet tatt fra merovingien.canalblog.com

Det filmrullene inneholder er altså materialle som man ikke titter på mens mann spiser.
Ettersom rullene ruller og går får man se stadig mer og mer at de fire ungdommene viser seg å være de verste djevlene. I stede for å lage en seriøs og ærlig dokumentarfilm får vi bevist at de plaget de innfødte på det mest utenkelige, grove vis. Selvfølgelig, det som de har filmet som beviser at de har gjort fæle ting for å lage film hadde de vel tenkt å klippe vekk, for å selv fremstå mer som helter…

Det Harold og noen andre får sett er at mens de fire unge filmskaperne enda levde begikk grove, umenneskelige handliner, som strider i mot alt som loven tillater.

En av de sterkeste scenene er når de jager de innfødte i et stråhus, forså å tenne på de. For å skremme de til å holde seg innenfor strøhuset bruker de høye geværlyder siden dette er oppfinnelser som de innfødte ikke har sett og hørt før. Scenen hvor flere av de innfødte blir brent levende er sterk, og det er både menn, kvinner og også barn som blir brent ihjel av de pr-kåte, egoistiske og umenneskelige ungdommene.

© Bildet tatt fra listal.com

© Bildet tatt fra lifefunctionsterminated.blogspot.com

Sterk er også en scene hvor en av jomfruene blant de innfødte blir holdt ned i gjørma av to av gutta, mens tredjemann filmer, og jenta i teamet reagerer på at de kaster bort film på “pornofilm”. Den innfødte jomfruen blir voldtatt, og senere får vi se at hun har blitt drept da kroppen hennes har blitt plassert på et spyd. Etter å ha plassert henne på et spyd spiller de som om de ikke kan forstå hvem som har gjort dette, og hvem som i hele tatt kan gjøre noe så ondt.

Jeg går utifra at jeg ikke trenger å fortelle hvorfor de fire ungdommene ble funnet drept til slutt?
Professor Harold nekter at han vil være med å utgi denne filmen, og at det er helt uakseptabelt og respektløst ovenfor de innfødte på Amazonas, og også ovenfor publikum dersom de hadde valgt å klippet den slik at folk skulle tro noe annet enn hva som egentlig skjedde.

Det blir bestemt at filmen brennes, og etter det er gjort spaserer Harold noe oppgitt, og stiller spørsmålet; hvem er de ekte kannibalene?

Cannibal Holocaust er etter min personlig mening noe av det mest fantastiske jeg har sett.
Det jeg selvfølgelig ikke liker med denne filmen er at dyreslakt-scenene er virkelige. Ser vi bort fra det så er dette en veldig, veldig god film. Den provoserer og setter et sterkt preg, selv på meg. Likevel er det godt å vite at i hvertfall menneskedrapene i filmen er fiksjon, altså skuespill og veldig godt tilgjort juks!

Musikken er også så stemningsfull at det kan ikke beskrives. Cannibal Holocaust har brent seg inn i sinnet mitt, mest sannsynlig for all tid. Dette er en film man ikke glemmer at man har sett, uansett hvor mye jævlig man har sett fra før. For de som klarer horror-sjangeren, og har en sans for grindhouse-sjangeren er denne filmen et must man ikke kan ignorere.

© Bildet tatt fra wagthemovie.net

© Bildet tatt fra sandgent.co.uk

Vi skal forresten ikke glemme å nevne at denne filmen har vært totalforbudt i mange land, blant annet vårt eget land Norge. Den har vært sentral i videovold-diskusjoner helt siden den kom ut. Dette er en sterk kult-klassiker og det som skiller den mest ut fra andre kannibal-filmer på 70- og 80-tallet er filmens realisme og uvanlige vakre stemningsmusikk som er laget av Riz Ortolani.

Terningkast
Skulle sårt likt å gitt denne full pott, men med tanke på at disse dyrene måtte lide, og attpåtil dø for denne filmen så får jeg meg likevel ikke til å gi en sekser. Det skal også sies det er utgitt en annen version da disse scenene er klipt vekk.

Vi reblogges!

#cannibalholocaust #horror #dyremishandling #skrekk #tortur #film #filmanmeldelse #kannibal #rizortolani #80tallet #sex #nakenhet #debatt #forbud #sensur #filmsensur #dvd #italia #amazonas