Cannibal Ferox er bare en av flere filmer fra 80-tallet som ble forbudt i Norge i sin tid, som har vært forbudt helt til senere tid.
I filmen møter vi tre antrepologer som drar til regnskogen i Amazonas for å bevise for verden, en gang for alle at kannibalisme ikke eksisterer, og at heller er en ondsinnet mye som noen har skapt. Tidlig må de innse at de er nødt til å spasere til fots da bilen deres blir sittende fast i gjørme.
Man skulle kanskje tro at de innfødte i nærheten, samt giftslangene og alle de andre farlige dyrene skulle bli deres største hovedbekymring og fiende, men der tar de feil.

Det som derimot skaper de verste problemene for dem er når de møter på kokainvraket Mike Logan (spilt av Giavanni Lombardo Radice) som har med seg sin skadde venn Joe (spilt av Walter Lucchini). Mike forteller en skekkelig historie om at de har blitt torturert og lidd på det groveste av de såkalt kannibalene, og de blir trodd.
Ettersom tiden går svimer Joe av på grunn av skaden i armen, og mye tyder på at han vil blø ihjel med tiden.

Det viser seg at Mike er en veldig forstyrret person, noe våre antrepologvenner snart fatter mistanke om, og også får bekreftet av Joe kort tid får han dør. Det viser seg nemlig at Mike har lurt de innfødte på det groveste, han har stjelt fra de og attpå til torturert en av de ved å kjære ut øye og penis, samtidlig som de andre innfødte var stengt inne i trange bur i vann med blodsugende innsekter og dyr.
Det var også Mike som skal ha skadet Joe.. Antopologene forstår nå hvorfor de innfødte reagerte med frykt og hat da de kom, inntil Mike dukket opp i bildet hadde de trodd at hvite mennesker var rettferdige og snille vesener..

De får til slutt en hevn, en hevn som går utover flere enn bare verstingen Mike.
Antropologen Rudy forsøker å flykte, men gjemmer seg på feil sted da han prøver å skjule seg i vannet, noe som resulterer i at han blir spist av fiskene, mens det som dreper han til slutt er når han får en nål inn i kroppen av de innfødte som har hørt han skrike. Den skjønne kvinnen Pat Johnson (spilt av Zora Kerova) er ikke hakket heldigere når hun blir hengt opp etter puppene i noen kroker til hun blør ihjel, samtidlig som hennes venninne Gloria (spilt av Lorraine De Selle) blir tvunget til å se på. Gloria er den eneste som klarer å flykte, forså å komme tilbake til der hun kommer fra.

Til tross for alt hun har sett og opplevd velger hun å lyve for resten av menneskeheten, og gir ut en bok som dokumenterer at kannibalisme ikke vinnes. Faktumet er at kannibalismen i Amazonas kun ble vekket i live igjen etter uhandlingene til Mike. For å sitere Gloria selv; vold avler vold..

© Bildet tatt fra goregirl.wordpress.com

© Bildet tatt fra monsterhunter.coldfusionvideo.com

Filmen er på flere måter noe lik filmen jeg skrev om i natt, “Cannibal Holocaust”. Den har mye av de samme budskapene. I tillegg har også denne filmen enkelte scener hvor dyr lider og slaktes. Blant annet en skillpadde som vi får se slaktes. Ellers er det også en del scener i denne filmen hvor det ikke er mennesker som slakter dyrene, men heller oppgjør mellom dyrene selv. Foreksempel er det en scene hvor en slange tar livet av en mindre ape. Dette er ikke en like bra film som Cannibal Holocaust (som dette forøvrig IKKE er noe oppfølger av), men likevel scorer heller ikke denne filmen lavt hos meg.
Musikken i denne filmen er også god, stemningen er der og igjen har jeg kommet over en film som etter min mening har bedre kvalitet enn mye av det som produseres i dag.

Før jeg ruller terning skal jeg legge til at denne filmen har vært forbudt i Norge helt til filmtilsynet omsider bestemte seg for å tillate den i 2005, mot at den fikk aldersgrense 18 år. For meg var det faktum at den har vært totalforbudt så lenge en god nok grunn til å se den. Og jeg angrer ikke.

Terningkast

Vi reblogges!