Craig (spilt av Jesse Metcalfe) og Elise Landry (spilt av Erika Christensen) opplever alle foreldres absolutte verste mareritt.
Sammen har de en ung sønn på 6 år, Ben (spilt av Thomas Greenwood). Når Ben en dag blir kidnappet av en syk, syk mann blir foreldrene naturligvis veldig opprørt, redd, sint og deprimerte.
Etter kort tid blir kidnapperen funnet av politiet. De finner også Ben, men ikke i den tilstanden man hadde håpet på, heller den man hadde fryktet. Den onde gjerningsmannen John Kozlowski (spilt av Bill Moseley) har i sinne og raseri torturert og drept den 6 år unge gutten til døde, da gutten ropte på sin mor og ikke ville tie stille.
I Kozlowskis hjem finner politiet også en rekke dyr i kjelleren som har vært plaget. Det med dyrene har vel og merke ikke noe mer med historien å gjøre, men er mer med på å gi et viss bilde av hvor utrolig mentalt skadd denne mannen er.
Rettsaken mot han ender ikke helt som foreldrene hadde håpet på. I stede for å gi mannen som brutalt og nådeløst tok fra dem sønnen livsvarig fengsel, får han en strafferabatt, og må sone 25 år.
Foreldrene er sjokkert, og for alt de vet kan han komme ut om allerede 10 år. Mor Elise sliter, og hun trenger en syndebukk, noen å legge skylden på. I og med at det var Craig som skulle se til sønnen da han ble kidnappet er det lett å legge skylden på han. Enda hun innerst inne vet det like gjerne kunne skjedd henne.
© Bildet tatt fra filmaffinity.com
I tillegg til at hun delvis klandrer Craig har hun også et voldsomt behov for hevn mot John.
Er det rettferdig at en godt voksen, høy mann som nødeløst drepte en liten, uskyldig seksåring, skal få 25 år fengsel? Hva er 25 år mot det han gjorde mot Craig og Elise som må leve med smertene resten av livet? Hva er 25 år mot de grusomme, siste timene han utsatte lille Ben for?
Etter noen diskusjoner bestemmer foreldrene seg for å gi han det helvete han fortjener. De klarer så vidt å kapre en politibil hvor Kozlowski sitter bak. Dessverre klarer Craig som kjører politibilen å kjøre utfor en bro, og bilen ruller noen meter.
Elise som til da har fulgt etter bilen i deres egen bil frykter det verste.
Heldigvis klarer Craig å krabbe ut av bilen i god behold. Kozlowski derimot har falt ut av bilen og ligger noe hardere skadd litt lengre unna. Likevel er det ikke verre enn at han klarer seg.
De frakter han til en kjeller i et hus som har stått tomt en stund. Craig som er godt utdannet lege har på forhånd sørget for at de har det som skal til for å holde jævelen i live lengst mulig, samtidlig som han skal lide på verst tenkelig måte. Med sprøyter, legemidler, verktøy og andre uhyggelige utstyr setter de i gang rettferdigheten mot han som tok fra dem deres alt for unge sønn.
Ettersom dagene går vaier de litt frem og tilbake om hvor rett det er det de nå har begynt med. Samtidlig som de torturer mannen i kjelleren er politiet på jakt etter Kozlowski etter at de da ikke fant han i den knuste bilen…
Filmen har en overraskende slutt som virkelig fører filmen opp et ekstra nivå.
Ikke bare har denne filmen hærlige horrorsekvenser som jeg har lært å elske, men den tar også opp en rekke moralske spørsmål. Filmen er aldri kjedelig, da handlingen stadig tar nye retninger. Dette er altså ikke bare en torturfilm, men også en spenningsfilm med flere varierte høydepunkter som gjør at hvert minutt føles verdt tiden!
© Bildet tatt fra planetofterror.com
© Bildet tatt fra coveringmedia.com
Denne filmen er vel og merke ikke den eneste horrible filmen med Bill Moseley. Det skal nevnes at han har medvirket i filmer som “The Evil Dead 3 – Army Of Darkness”, “The Texas Chainsaw Massacre 2” (1986), “Halloween” (2007), “Night Of The Living Dead” og Quantin Tarantinos “Grindhouse”.
Verdt å nevne er det også at en betydelig del av filmens produsenter har jobbet tett med “Saw”-filmene.
“The Tortured” er en film som leverer på både skuespillerprestasjoner, spenning, overraskelser, blod og gørr, musikk og stemning. Det som derimot trekker litt ned er at filmen føles litt for kort. Den er på knappe en og halv time, og kunne godt vært på to timer, uten at det har vært for lenge.
Til tross over at vi som publikum allerede i starten blir gjort oppmerksom på hvor utrolig fæle handlinger psykopaten har begått, klarer den ikke å få oss til å hate han nok.
Fra filmen starter tar det kort tid til rettsaken er ferdig, til foreldrene reagerer på dommen, og dermed kidnapper han. Det er for få klipp som provoserer oss nok til å hate han hardt nok, og det gjør også at vi ikke får den samme begeistringen av hevnen som vi kunne ha hatt, dersom filmen hadde brukt mer tid på å provosere oss før vi kommer til punktet hvor hevnens dager er et faktum. Likevel er dette noe som kan sees mellom fingrene når vi blir gjort obs på twisten som kommer helt på slutten.
Alt i alt kommer “The Tortured” ut som en god horrorfilm innenfor den sjangeren den er! Helt originalt er riktignok ikke dette hevn-konseptet, men det er også en grunn til!
Terningkast 
Vi reblogges!
