Hallo på deg fremmede, ukjente medskapning. Hvordan står det til med DIN tilværelse for tiden? Har du det bare bra, eller har du det simpelthen helt fantastisk? Rom for sure miner må det jo selvfølgelig være. Men du, vet du hva jeg akkurat har kommet på? Det begynner visst igjen å bli en stund siden jeg i all beskjedenhet ropte og kauket for å minne folket på mine insta-kunster. Siden sist har jeg faktisk vært sånn passe aktiv på knipsefronten, ihvertfall hvis man sammenligner med ellers denne våren. Så i dag er det altså på tide med en liten oppdatering igjen, siden jeg ikke har bestemt meg for å slutte med disse innleggene heeeelt enda.
Ah, de minner. De kjære, kjære minner. Ser det ikke ut som jeg lever et fantastisk spennende liv kanskje? Og du, kunne du tenkt deg å se flere slike bilder i ENDA bedre oppløsning, og full bredde/ høyde-justis (aner ikke hva det betyr, men det høres tøft ut) så er det fremdeles ikke straffbart å følge meg inne på denne derre Instagrammen: @aylarkuklinski
God morgen vakre og stygge mennesker, samt alle dere som nøyer dere med å stå sånn midt i det. GUD BEDRE som jeg kjeder meg nå. Og det som liksom bare gjør saken enda teitere er at jeg på mange måter har valgt det selv. Fordi jeg har en indre stemme som sier at jeg MÅ gjøre noe produktivt: “Jeg SKAL blogge noe, enten det, eller så SKAL jeg lage en ny video”. Men ja, det er bare den ene halvparten av meg, for den andre halvparten, den står og holder igjen med bakbeina og det som er, og bare skriker: NOPE!! NOPE!! NOPE!! IKKE MOTIVERT!!
Ja, også er det en del av meg som stadig minner meg på alle spillene, tv-seriene, og filmene jeg godt kan sette meg ned med, og slå ihjel tid med. Foreksempel så ble det omsider til at jeg så de to første episodene av SKAM litt tidligere i natt, og for å si det sånn – jeg likte det!! Men til tross for det så har det ikke blitt noe mer enn det, enn så lenge. For selv om jeg godt bare kunne ha binget Skam, eller kost meg masse med et eller annet spill nå så er det deler av meg som ikke helt lar meg få lov til å gjøre det, siden jeg ikke har vært så veldig aktiv her inne og på Youtube den siste tiden.
Og sånn bare fortsetter det. Jeg har lyst til å blogge, og/ eller lage nye videoer, men jeg sliter veldig med å skrape sammen nok motivasjon og sånn. Jeg har også lyst til å bare forsvinne inn i et eller annet serie-maraton, se en eller annen film, spille et eller annet spill, men der holder altså “samvittigheten” min meg igjen pga at jeg altså ikke er fornøyd med min egen innsats inne på de forskjellige sosiale mediene just nu. Jeg river og sliter meg selv i alle bauer og kanter. Sånn har det vært i store deler av natt til i dag, og sånn var det i så og si i hele går. Jeg kommer rett og slett ingen steder, jeg har kjørt meg dønn fast..
Jeg vet ikke helt hva som skjer med meg for tiden, men fakta faen er.. Jeg har ikke helt de samme tankene til livet og døden nå som jeg hadde for bare noen måneder tilbake. Jeg vet ikke helt hvor lenge dette har pågått nå, og jeg vet heller ikke helt hvorfor – men greia er at jeg særlig de siste timene før jeg får sovnet inn har ligget og vridd meg, mens jeg har tenkt på hvor kjedelig jeg syns at livet mitt stort sett har vært – og fremdeles er. Og jeg har blitt enda mer bevist på det faktumet at jeg ikke kommer til å leve evig. Før var døden noe jeg ikke brydde meg noe særlig om, men nå så plager det meg faktisk en del. Eller, mer enn det strengt talt “burde” siden det ikke akkurat er noe jeg får gjort noe med uansett.
Jeg vil så veldig gjerne tilbake til den samme mentaliteten jeg stort sett hadde i fjor. For da hadde jeg nærmest en pervers takknemlighet rundt det med at jeg lever alene, jeg ELSKET det. Mens nå i det siste er det blitt mer til en ting som gjør meg litt nedfor når jeg tenker over det. Og som ikke det er nok har jeg også begynt å hakke en del på meg selv igjen. Flere ganger om dagen blar jeg gjennom de eksakt samme bildene på Instagram og diverse. Og jeg fokuserer helt sykt på alt jeg ikke liker så veldig. Og det er ikke “bare” utseendet mitt det går i, mest det, men jeg kaster også bort en del energi på å irritere meg over de forskjellige valgene jeg har gjort med tanke på redigering, (mangel på) lys, vinkel, posering, også videre.
Og dette er ikke bra. Jeg er 26 år, og allerede nå har jeg begynt å deppe over det faktum at jeg ikke er udødelig, at jeg i teorien kan dø når som helst, OG at jeg nå føler meg stygg og ekkel, noe som igjen ikke akkurat er med på å gjøre det lettere for meg å finne noen i nærheten som jeg kan stifte et godt og intimt bekjentskap med. Og vel, mens jeg nå er så godt i gang kan jeg forsåvidt også legge til at disse tingene har litt med å gjøre at jeg ikke har vært så flink til å fylle bloggen og YT-kanalen min med stuff de siste par ukene.. Men, tja, nei, jo.. Det går vel over dette også. Jeg vet bare ikke helt hva jeg må gjøre for at det skal skje, da fint lite her i verden går helt over av seg selv.
God kveld alle sammen! Eventuelt natt. Eventuelt morgen. I dont give a D. Vet dere hva? Jeg har vært bitte litt slækk på Youtube-fronten den siste tiden. Jeg har rett og slett ikke hatt så mye motivasjon. Så til de av dere som måtte lure på om jeg har tenkt til å gi opp denne såkalte “karrieren” min. Svaret er JA!! Jeg har vært innom tanken. Men enn så lenge velger jeg vel å fortsette, så får vi bare håpe at denne såkalte “perioden” jeg har nå går over snart.
Enywayz, I DAG tenkte jeg at jeg ihvertfall skulle gi produksjonen et lite forsøk igjen. Jeg har en stund tenkt å lage en video hvor jeg prater løst og fast (DET er forresten et meget godt hint om hva dere nå har i vente!!!!) om merkelige ting jeg gjorde da jeg var barn. For JA, jeg har faktisk vært barn en gang jeg også, tenk. Og nå i kveld ble det altså til at jeg gjorde det. Og nå er resultatet ute i verden, så får jeg bare håpe dere ikke synes at det er så alt for ille… xD
Tampen brenner, og den brenner – siden forrige blogginnlegg er jeg nå enda et skritt nærmere døden, men hva gjør vel det nå som sommeren omsider har begynt å blotte seg igjen! For ihvertfall så SER DET UT SOM vi går mot lysere, og varmere tider, både når det kommer til mitt sjeleliv, mitt uteliv, mitt inneliv, og vel, kanskje ikke akkurat mitt underliv.. Who nose? Jeg er fortsatt noen lunde ung, og noen lunde singel (hint, hint), så.. Ja, da tenker jeg det er på tide å skifte tema..
Jeg var ute og gikk igjen i dag, som jeg mer eller mindre har gjort i 30-150 minutter hver dag det siste året. Og som regel er det igrunn litt depressivt da jeg nesten aldri møter noen jeg kjenner, eller vet av som jeg tør å si hei til, eller noe sånt. Men i dag, I DAG møtte jeg en jeg ikke kjenner, en som ikke aner hvem jeg er, men som jeg bare MÅTTE gå bort og hilse på (igjen) – for *kremt* vi har faktisk så vidt det er møttes en gang før for 10-11 år siden. Men da hadde jeg ikke kamera..
Kim føkkings Haugen mine bikkjer og rotemus. En mann jeg har en hel del å takke for at særlig barndommen min ble såpass magisk og traumatisk som den til tider ble. Denne mannen hadde nemlig en av de større rollene i den aller siste Olsenbanden-filmen fra 1999, hvor han blant annet forsøkte å knerte Egon Olsen (aka. Arve Opsahl) et par ganger. Og for ikke å glemme: Det superkoselige barne tv-programmet “Dyra på bondegården” som gikk på Nrk1 tidlig, tidlig på 90-tallet. En fyr jeg virkelig ikke hadde forventet at jeg bare skulle “støte borti” i Oppdal sentrum! xD
