Foto: Sara Helene.
Nå har det gått et døgn og vel så det siden Sara måtte dra hjem igjen etter det som viste seg å bli tidenes hyggeligste besøk. Først kan jeg starte litt med å skrive om døgnrytmen min akkurat NÅ, sånn i kontrast til da hun var her. De siste dagene har jeg stått opp sånn omtrent i 10-tiden på dagen, for liksom.. Hallo, jeg har jo hatt besøk!! 😀 Men.. Nå som jeg ikke har noen å ta hensyn til lengre og sånn.. I dag sto jeg opp litt etter at klokken var passert 19. Hehe..
Noe av det første jeg kjente litt på når jeg var kommet meg opp av sengen forså å komme meg inn i stua hvor sofaen min står var at.. I dag lå det ingen der.. For greia er at av forskjellige årsaker så har Sara valgt sove på sofaen denne gangen, men i dag.. I dag var det ingen superuerstattelig, awesome og überfantastisk bestevenn å finne der.. Og det hadde jeg faktisk såvidt glemt litt når jeg gikk inn i stua i dag, så akkurat da kjente jeg at jeg ble litt trist igjen, før jeg like etterpå tenkte på noe av de morsomme vi har gjort på i helgen, så da ble jeg heldigvis litt glad igjen.
Ja, jo.. Jeg kan forsåvidt dra opp flere eksempler og ting jeg har tenkt på og reflektert over det siste døgnet. Men jeg antar at vi heller kan hoppe rett til poenget slik at dere som fortsatt er ute og sånn nå heller kan gå tilbake til å nyte finværet og det dere eventuelt bedrev med før dere begynte å lese på dette innlegget – Jeg savner bestevenninna mi!!!! Jeg vet at hun bare er et par lynraske tastetrykk eller en telefon unna, men det blir liksom ikke helt det samme likevel som å faktisk ha henne fysisk til stede under samme tak, samme himmel er liksom ikke helt godt nok når avstanden er delt opp i flere mil xD
Så verdens beste og totalt uerstattelige Sara: Du er en forbaska god person, og jeg savner deg god damn masse, og ehm, ja. You know the rest!
Savner du noen akkurat nå?
Stay goregeous!