Blodsmak i kjeften av morbid humor (VITSER)

Grusom er verden! Blodig er samfunnet, og morbid er min form for humor!
Jeg har surfet litt på nettet, og plukket opp noen grusomheter av vitser som jeg vil dele med dere.

Lov å merke seg at jeg dessverre ikke har funnet opp disse vitsene selv.


– Hvor mange jøder får man plass til i en Volkswagen? Tre i baksetet, tre forran og fjorten i aksebegeret.

– Hva gjør man etter å ha slikket den mykeste musa man har slikket? Legger den tilbake i barnevogna!

– Hva bråker mer desto mindre den blir? En baby i en avfallskværn!

– Hvor mange emoer skal til for å tenne ei lyspære? Ingen, de sitter alle i mørket og gråter.

(vitsene fortsetter etter bildet)

– Kan du synonymene til pedofili, homofili, og nekrofili? Smågodt, drittgodt, og dødsgodt.

– Vet du hvordan du vekker en død svenske opp fra de døde? Ikke? Bra.

– Hva sa Hitler da han kom på en buss full av jøder? Full gass!

– Har du hørt om svensken som ble tatt for mord? Han hadde kvalt motoren…

– Alle barna så på mikrobølgovnen unntatt Minni, hun lå inni.

– Alle barna lekte med påleggsmaskinen unntatt Iver, han kom ut i skiver.

– Alle barna var friske unntatt Therese, hun hadde cerebral parese.

– Dersom man kombinerer Madcon med Plumbo får man hva? Mokkamenn!

– Hva får man om man kombinerer Jehovas vitne med satanisme? Noen som går fra dør til dør og ber folk dra til helvete!

– Hva er morsommere enn å spikre døde babyer på veggen? Å rive dem ned igjen!

– Hva er rødt, slimete og kryper oppover leggen din? En abort med hjemmlengsel.

– Hva er forskjellen på en trampoline og en død baby? Du tar av deg skoene når du skal hoppe på trampolina.

– Hva har 4 bein og 1 arm? En dobberman på en lekeplass.

– Hva kalles en same som bankes opp? Rislapp.

– “Kelner, det er en død flue i suppen min! “Ja, den har nok ikke overlevd kokingen.

– Hva er brunt og gjemmer seg på loftet? Diaréen til Anne Frank.

– Siste gangen du fekk kuse,var vel i graset bak grisehuset! Du var så lystig du var så kåt, du tok ei purke som stod og åt!

– Hva er det verste med å spise grønnsaker? Å hekte seg inn i rullestolen.


Hva syntes dere om vitsene?
Jeg syns de aller fleste her er dødsmorsomme, og satser på å komme med flere i fremtiden!
Ok, en vits til, denne får dere servert på engelsk:

– There’s a sadist and a masochist locked in a room. The sadist is starting to freak out and says please, please hit me. The masochist just smiles and says “no.”

Vi reblogges!

VÆR I FOKUS – Værmelding for fjernt og nært (VIDEOBLOGG)

Å være eller ikke være, det er ikke det store spørsmålet.
Det store spørsmålet er, hvordan blir været denne helgen?
Hvor vil det bli stiv kuling (også kalt spermvær), hvor vil det komme en tornado, hvor vil sola skinne, og hvor kan man regne med vått undertøy og slitte rumpesår-bølger?

Kjære alle sammen, jeg har i kveld tatt meg friheten å være meterolog.
Hvor skal man helst være i Norge denne helga, du vet det ikke, jeg vet.

Sjekk mitt utradisjonelle og høyst formelle værvarsel her:

Vi reblogges!

SATAN I HELVETE, HVOR JEG ER GLAD!!!!! :-)

Skal forsøke å starte dette innlegget så rolig og skjerpet som jeg kan.
Men skulle jeg sprekke er det bare fordi jeg har en veldig god følse i meg nå.

Dagen i dag har for det meste vært noe tamm. Jeg har sittet og tenkt at jeg skal gjøre det og det, men så har jeg alltid liksom gjort alt så utrolig komplisert i tankegangen, og rett og slett laget problemer i hodet på meg på forhånd.
Likevel har jeg fått meg til å vært på apoteket og kjøpt en 30-pakke med Cetirizin ratiopharm (tabletter mot bl.a pollenallergi), har tatt oppvaska, og attpå til laget enda en form med gelè som blir ferdig til i kveld.

Etter disse handlingene ble det egentlig bare så jeg klikket meg frem og tilbake fra den ene siden etter den andre på nettet. Helt uten mål og mening. Vurderte flere ganger i dag å bare legge meg nedpå sofaen, så gjorde jeg det, men reiste meg opp igjen og bestemte meg for å fortsette å gjøre noe. Foreksempel har jeg minst 4 personligheter jeg har lyst å overaske med en portrett tegning av de, men jeg har bare ikke fått orket meg til å begynne enda, fordi jeg rett og slett er blitt veldig lat det siste året.

Så flyttet tankene seg til bloggen.
«Jeg kan i det minste lage den videobloggen jeg tenkte på i gårkveld da”, tenkte jeg for meg selv. Men igjen kom jeg på et par problemer som kan gjøre at den tanken ikke enda har blitt startet på.
Så da prøvde jeg å finne på noe å blogge om. Jeg bestemte meg etter veldig mye om og men for å flytte meg ut, for det sies at man får lettere nye tanker når man flytter seg fra et sted til et annet.

Jeg fikk egentlig ikke noe ut av det rent inspirasjonsmessig, verken innen blogg, film eller andre hobby-prosjekter.
Ble sittende veldig lenge utenfor Domus og Aunasenteret for det meste, og rett og slett bare glo på de samme vanlige fuglene, de samme vanlige bilene og de samme folkene som jeg stort sett ser hver dag. Ok, så skal dere få høre!
JEG FIKK NOE UT AV Å HA GÅTT UT I DAG!!! Om ikke inspirasjon til noe, så en helvetes god følelse som jeg har savnet og drømt om å få igjen lenge!

Jeg er så jævla glad nå! For det som skjedde, foregikk ikke veldig lenge.. Men fy faen så hærlig det var mens det varte.
Møtte nemlig igjen en sinnsykt god personlighet som jeg har savnet så lenge. Og etter et kjempelangt år siden vi snakket noe særlig sist så fikk jeg i dag møte igjen den personen. Siden det har gått så lang tid siden sist, har jeg jo tenkt kjempemange negative tanker og sånt om nettopp det! Men da jeg møtte denne personen for litt siden nå, så ble det til at jeg satt meg ved henne i noen minutter. Det var så synnsykt hærlig. Vi snakket rett og slett som vi gjorde i fjor, før ting begynte å falle litt ut.
Jeg kan faen i helvete ikke forstå at det har skjedd nesten. Selvsikkerheten min kom veldig mye tilbake i dag.

For NÅ vet jeg at det er først og fremst ikke det at vedkommende har gått lei av meg eller noe, men vedkommende har rett og slett ikke fritid lenger! Uansett, bare å få det uventet, tilfeldige møtet igjen nå, det tror jeg kommer til å gi meg en vesentlig forbedret styrke i fremtiden. Det kan fort gå et halvår til jeg ser henne igjen, men jeg har i alle fall forstått mye mer om hvordan virkeligheten i den saken faktisk er nå! Måten vi oppførte oss på i dag, ga meg virkelig ingen følse av at jeg lenger trenger å tenke noen negative tanker sånn sett. Hadde hun virkelig hatt anledning, så HADDE vi kunne møtes igjen oftere enn 1 gang hvert halvår. Satan i sorteste fittehelvete så hærlig denne kvelden ble til slutt <33333333333

Helt til slutt vil jeg legge igjen noen ord til mine venner Sara, Kiddy/Kirsten, Rebecca, Aud-H., og alle andre som jeg har snakket daglig med eller der og da den siste tiden:
Vet jeg har vært noe nedlatende, selvdestruktiv og til tider kjedelig og veldig repeterende å snakke med, men nå tror jeg virkelig at jeg kan krype mye mer til gode gamle meg igjen!

I DAG ER JEG GLAD I DERE ALLE, OG HATER VIRKELIG INGEN!

Vi reblogges!

Hard Candy (2005)

Daglig har unge mennesker kontakt med noen over nettet som ikke er den han eller hun gir seg ut for å være.
Årlig blir unge sjeler et offer for overgrep, etter å ha gått i den onde internett-fellen.

Verden er ikke helt ukjent sted for pedofile.
Den er heller ikke helt ukjent sted for hevngjerrige tenåringer.


© Bilde tatt fra filmweb.no

Hayley Stark (spilt av Ellen Page, bildet ovenfor) er ingen gjennomsnittlig vanlig 14 år ung jente.
Det er bare 32 år gamle Jeff Kohiver (spilt av Patrik Wilson, bildet under) som er bland de mer vanlige pedofile.
I åpningscenen har de enda ikke møttes, de sitter på hvert sitt rom i verden og chatter.
De har hatt kontakt i 3 ukers tid, og skal nå møtes.


© Bilde tatt fra mediafire4u.com

Hayley gjør inntrykk på Jeff positivt fra første stund. Hun er mer moden for alderen, og de får en veldig god kjemi.
Hun får overtalt seg til å bli med han hjem, noe han går med på, og de ser ut til å ha det hyggelig en god stund.
Saken er bare at Hayley aldri har vært en jente som har tatt noen sjanser. Hun er en nerd på lesing, og hun kan utvilsomt mer om Jeff før de møtes enn hva han hadde trodd hun skulle vite om han.

I det han tilbyr henne et glass med noe drikke, sier hun at hun er lært til å aldri drikke noe som hun ikke har blandet seg. Forøvrig et veldig, veldig godt poeng, som en del sjeler i verden burde lære av viss dere hadde hatt vett til det.

Den leksjonen gjelder ikke bare unge jenter, den gjelder også eldre menn.
Jeff feiler og våkner opp etter en stund, fastbundet.


© Bilde tatt fra popcultureguy-don.blogspot.com

Hayley avslører at hun har rappet noe fra sin far, men at hun ikke har gått så veldig inn i riktig dosering, og beklager for at han ble borte noen minutter for lenge. Det er da spørsmålet kommer: Hvilken syk tenåringsspøk er dette?

Svaret fra Hayley låter som følger (oversetter til norsk).
Tenåring?….. Ja!
Spøk?……. Nei!

Det tar ikke lange stunden før filmen går enda et nivå lengre inn i Hayleys plan for menneskehetens beste.
Hun har bestemt seg for å sterilisere mannen. Fastbundet til et bord blir han liggende mens en stor ispose ligger over “leketøyet” hans for å bedøve han best mulig når hun skal gjøre sine små kutt. Operasjonen går lekende lett, og før han vet ordet av det har hun fått både venste og høyre ball avskåret.

Filmen har en skjebnesvangert avslutning, og Hayley fremstår som en helt for menneskeheten, noe hun også er i mine øyne, synd dette bare er en film. Til tross for voldsomme handlinger i handlingen, så er filmen utrolig sensurert. Man ser så og si ikke en dråpe blod i filmen, nesten. Under steriliseringen holder vi alltid fokus andre steder. Filmen er laget slik at den kan sees av så og si alle.

Selv om filmen i seg selv er en mørk og seriøs ting, så er den laget så skånsomt og sensurert at den nesten blir litt kjedelig for meg som hadde forventet noe annet.
Man møter kun fire personer i denne filmen, i tillegg til to-tre statister i første scene. Det er stort sett Hayley og Jeff hele veien, deres vei mot “kanten av stupet” for en av de, metaforisk og bokstavelig talt.
Man kan etter å sett denne filmen stille seg hvor moralsk riktig denne filmen er? Saken er nemlig at jeg ikke tror et eneste friskt menneske ville kaldt den unge jentas handlinger som umenneskelige, eller overdrevne.


© Bilde tatt fra moviepastry.wordpress.com

Hun har lært seg selv å gjøre noen veldig lure ting som er smart å vite, som foreksempel hvordan man tar hånd om en pedofil uten å bli straffet for det, selv om det hun gjør er offisielt sett lovbrudd.

Jeg skal ikke avsløre stort mer nå. Annet enn at denne filmen er spessiell, og verdt en titt.

Terningkast

Vi reblogges!

Spor i askens sårbarhet


(Bildet var kun for å ha med et bilde, har lite med teksten under å gjøre..)

Spor i askens sårbarhet
Jeg reiser mine tomme skritt gjennom en sort, sort aske.

Livet som var i fjor er nå bare som et nedbrent hus.

Alt er bare minner som stikker der det gjør mest vondt.
Minner som ga meg alt for tidlig vond kunnskap om livet.

Du er den jeg skal savne i den mørkeste tunnelen.
Du er den som ikke lenger tørr å snakke med meg.

Menneskets tid er så alt for kort, ingen lever evig.
Tiden min tørker bort, som klovner uten vann i ørkenen.

Skal jeg aldri få sett smilet ditt igjen?
Skal jeg aldri få sagt de 3 ord til deg igjen?

Hva faen skal jeg gjøre?
Hva er det du vil høre?

En kald vind fra nord tar tak igjen.
Jeg glemmer meg bort, og asken blåser vekk.

Igjen sitter jeg og smiler, med livet jeg har nå.
Men snart vil askens minne komme tilbake.

Gleden i meg er midlertidlig som sne.
Men arrene etter deg, er varig som døden selv.

Suprise: – I’ve set my laser from stun to kill!

I dag kjenner jeg meg mildt sagt lettere irritabel.
Første årsak er den at jeg ikke har sovet i natt.
Andre årsak har påvirket årsak nummer 1; Jeg sliter med gresspollen-allergi, noe som gjør at nesen min klør og jeg nyser en del..

Til tross for søvnløse dager, med mye irritasjon i nese og sinne er det spesielt godt da å bli overasket over at jeg fortsatt har venner.
Sjekk nemlig her:

Igjen, tusen takk min kjære storesøster, bloggforfølger, heltinne og uerstattelige venninne “Vanilje&Pepper” 🙂
Da jeg sto opp i går var jo klokken litt over 16, så da hadde postkontoret stengt. Skal sies jeg hadde lurt veldig på de siste timene hvem denne pakken jeg hadde fått hentelapp på, var fra.

Kunne jo ikke komme på at jeg hadde igjen flere pakker som var bestilt, som jeg enda ikke hadde mottatt også videre.
Alle burde rett og slett ha ei venninne som deg <3

Denne dagen merker jeg allerede nå kommer til å bli utrolig daff, slapp og sløv.
Blir nok brukt til noe PEZ-fråtsing der og da, med eller uten den nokså så store Buzz Lighyear-figuren fra Toy Story-universet!

Alt innholdet i pakken fra Vanilje&Pepper: En stor Buzz Lightyear/Pez-figur, to blader om psykisk helse, 1 Marilyn Manson-kort og en pakke røkelsespinner i tillegg til et brev med hennes favoritt dikt “Våg å være” på baksiden av brevet ^^

Ja, apropo!
Melding til alle unge og gamle som enda ikke har sett Toy Story-trillogien. Jeg vet det fins en del av dere. Riktignok er det en god stund siden jeg så Toy Story selv, da jeg har egentlig vokst litt fra det, men uansett så ambefaler jeg alle å i alle fall se den første filmen en gang i løpet av livet. Tenkte bare å nevne det!

Nok en gang min kjære vanilje og pepper-frelste venninne.. Eller vet egentlig ikke hvor glad du er i de to ingrediensene sånn egentlig, men uansett: Takk skal du ha for dagens oppmuntring ^^

Vi reblogges!

HJERTELØST SVADA!

Det å kunne være en blogger som har som krav til seg selv om å komme med minst to innlegg daglig for at han skal fungere er ingen enkel lek.
Vanskelighetsgraden stiger når du også har et prinsipp om at de innleggene du deler med leserne, ikke skal være for enkelt laget.

Å legge ut et innlegg med et simpelt bilde, blir for lett utvei. Og ikke minst, det er ikke en særlig stor sugen oppmerksomhetskraft i å gjøre det.

Jeg lurer rett og slett på om jeg skal fjerne det kravet om minium to innlegg daglig. Eller om jeg skal la det bestå.
For det er ikke til å legge skjul på at en del innlegg blir gjort noe umotivert. De innleggene jeg har fått best respons på, uten å ty til midler som å blotte meg, er de innleggene jeg har skrevet når jeg har hatt mest følelser kokt inn i meg.

De innleggene jeg har skrevet på en vanlig dag, uten de helt spessielle følsene med meg, har jeg heller ikke fått den samme responsen på. Forskjellene merkes!

Hvilke følelser? Jeg snakker nå om følser generelt man har når man skriver.
Følsen man har etter å nettopp sett en jævlig god film man elsker, når man skriver om den.
Følsen man har etter å sett en jævla DÅRLIG film som man virkelig skal slakte.
Følsene jeg bærer når jeg er stygt forelsket og skriver om det.
Følsene jeg har når jeg har blitt såret og dypt skuffet, og skriver om det.
Følsene jeg har når jeg nettopp har opplevd noe fantastisk

GENERELT!
Det å skrive om noe man verken føler hat eller elsk for, det å skrive om noe som er sånn helt ok, eller bare bra, det fanger ikke like stor troverdighet, respekt og medfølelse fra dere som leser.

Aldri gjør noe halvveis! GJENNOMFØR MED GOD TID, OG HELT HJERTE!
Man skal virkelig hate eller elske det man blogger om for at det skal være håp for at noen andre gidder å bruke tiden sin på å lese/se det. Gjør man noe uten følelser blir man gjennomskuet, og man tjener heller ikke de bedre lesertallene og kommentarene man kanskje skulle ønsket seg.

Hva er det som er populært i verden i dag?
Det burde man egentlig drite i, for det er der mange gjør en feil. Nemlig å blogge om det som er populært for andre, fremfor det som er mest populært for en selv.

Folk flest vil helst ha en god positiv følelse av å lese. Folk vil helst ha idoler som lever så bra som de selv skulle ønsket at de kunne, idoler å se opp til. Folk vil ha SUNNE forbilder som skriver lange saker om de gode tingene i samfunnet. Jeg tror FOLK FLEST vil heller at en blogg i dag skal være mer som et magasin fremfor dagbok.
Et magasin med problemløsninger, med hvordan du kan løse den og den saken.

Hvis jeg skal levere en sunn og positiv blogg, kan jeg likegjerne ta selvmord med en gang, jeg klarer ikke legge hjertet mitt troverdig nok på den slags. Derfor får dere heller aldri en positiv-glad-blogg med bare positive budskap! Derimot får folk det jeg tjener best på, fordi det er det jeg kan best: Skremme, provosere, og fokusere på det mørke!

Når det kommer til magasin Vs. dagbok-blogg så har jeg variert en del.
For det er noen ganger at jeg har de beste følelsene til å skrive et magasin-aktig innlegg (slik som nå), og det er andre ganger at jeg foreksempel heller har en helt sinnsykt god, irritert, deprimert eller vanvittig glad eller vanvittig sur følelse hverdagsmessig, som da gjør at jeg føder et dagbok-innlegg eller personlig dikt bedre.

Poenget mitt er. Det er ikke så farlig om du vil ha en ren magasinblogg, ren hverdagsblogg, eller ren freakshow/tulleblogg!
Det viktigste er å kjenne seg selv godt nok, og finne ut, hva er jeg i dag? Er jeg en dagbok? Er jeg et magasin? Er jeg et freak?

Finn ut av det spørsmålet, og velg sjanger utifra det svaret du finner!
Det er også sånn, i alle fall jeg har hatt størst suksess!

Aldri gjør noe halvhjertet!
Ikke blogg for å blogge!

Ikke gå i den farligste gravfellen av alle: Nemlig frykten for å ikke blogge en dag fordi at leserne forventer at du har noe!
Skriver du på en tom dag, får du også så godt som lav respons.
Da hjelper det ikke om du skriver lange eller korte innlegg, om du lager en eller annen video og legger ut, så lenge du legger null og niks personlig i det!

For at jeg ikke skal risikere å kjede dere ut av dette innlegget, skal jeg nå avslutte.
Dere som har en gjennomsnittelig bra hjerne, har forstått meg. De som ikke gjør det, kan jeg glemme å prøve å forklare det bedre til, uansett.

Èn siste ting:
“Beklager for at jeg ikke har fått blogget så mye i det siste”-innlegg, er utrolig døvt, og et tidsovergrep uten respekt for fansen, rett og slett uintresangt, og det finnes INGEN grunn for å legge ut et slikt innlegg!

Vi reblogges!

Utgående herremann med sin tonic and gin ^^

En eldre herremann i flåsshatt og dress sitter ved sitt gamle piano og sin dose tonic and gin.
Det er noen enkle toner han spiller for oss i natt. Hans liv har virkelig seilet på dalbanens kalver.
Han spiller noen toner for oss i kveld, vet ikke hvordan låta vil ende. Munter og grå, livlig som få.
Som ung var han leder for et bordell, et horehus som protestantene sang ut i kor.
I midtlivskrisen ga djevelen han depressjonskrisen, da hans skjønne Jaenette ble revet vekk.
Kreften tok hans vakre due, traileren i gata tok hans spinkle hund. Nå lever han alene.

Til tross for noen mørke toner i denne mannens livslange melodi, sola har enda ikke gått ned.
For et lys skinner fremdeles i denne mannens sinn. Gleden av å leve, den smeltet aldri.
Til tross for at hans forretninger ble brent ned, og kjærlighen slukket.
Kjærligheten til livet, og troen på en ny dag – Den ble aldri tatt vekk.
Jeg tørr påstå det var det som gjør denne herren så unik <3

Demoner, sjokolade, tattoveringer og marengs!

Satt og bladde i min satanistiske bibel (av Anton LaVey) her om dagen, da jeg kom over en interesang lesning om de fire øverste djevlene Satan, Lucifer, Belial og Leviathan.
I mitt hode står det jævlig lite om disse fire i The Satanic Bible, som den originalt heter. Og jeg søkte etter mer, da fant jeg faktisk et håp, jeg kom over noe om at en norsk, rød bok ved navnet Demoner, skal ha noe om disse fire. Og den boken hadde jeg sett før, nemlig hos Dragens Hule, hvilket som resulterte i at jeg bestilte den i helga, og den kom faktisk i dag! ^^


Den Body Art-tattoveringen til høyre har jeg ikke bestilt, den har jeg fått med som sånn gratisgave…. Upassende gave å gi til meg egentlig som ikke tåler tatoveringer, og sånt..

Ellers har jeg gledelig fråtsehandlet i dag. Skulle egentlig bare ha noen fargeblyanter, og en tusjpenn, men ble også litt mer enn det. Sjokolade og marengs er nesten bedre enn onani.

Vi reblogges!

Sildrevegen barnehage – The Movie

Hva er vel mindre spennende enn å finne tilbake til røttene? Rett og slett, lage en kort video om hvor undertegnende gikk i barnehage. Sildrevegen barnehage, het stedet. Og for dere som har veldig behov for å høre meg snakke i nesten to minutter om det, kan dere glede dere selv ved å trykke på playknappen i videoen under.

Ok, jeg VET, dette går litt over grensen for hva jeg kan legge ut av kjedelige og totalt uintresange ting..

Vi reblogges!